Bred blålibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bred blålibelle
Hannen har blåpudring på bakkroppen. Foto: James K. Lindsey
Hannen har blåpudring på bakkroppen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Libellula depressa
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: Bred blålibelle
Hører til: libeller,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Mellom-Europa, vestlige Asia.
I sørøstlige Norge

Bred blålibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Bred blålibelle er utbredt i Mellom-Europa og østover i Asia til Det kaspiske hav. Finnes i Danmark, det sørøstlige Sverige, Finland og det sørøstlige Norge rundt «Oslofjorden».

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ulike. Grunnfargen er brun-svart, bakkroppen har gule flekker. Eldre hanner har en lett synlig blåpudring på bakkroppens overside. Hunnens bakkropp er bredere og mer flat enn vanlig.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Basis (nær kroppen) av vingene har mørke, rødorange partier. Vingespennet er mellom 65 og 70 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfen lever på bunnen, delvis nedgravd, langs bredden av grunne vegetasjonsfattige vannhull, med leire eller berg.

Eggene legges i vann. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er mai til ut august.

Bred blålibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller lignende, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjærstad, Andersen, Olsvik og Brittain. 2010. Norsk rødliste for arter 2010.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]