Botulinumtoksin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Botox)
Gå til: navigasjon, søk
Botulinumtoksin

Botulinumtoksin er en nervegiftig protein som blir produsert av bakterien Clostridium botulinum. Toksinet er et av verdens giftigste som blir produsert naturlig. Selv om det er svært giftig, blir det benyttet til å behandle muskelspasmer og i kosmetikk.[1] Det blir solgt kommersielt under navnet Botox og Dysport. Merkene Botox og Dysport er handelsnavn og blir ikke brukt generelt til å beskrive nervegiften produsert av Clostridium-arter.

Botulismetoksinet er en kraftig nervegift som også har blitt produsert som biologisk våpen av flere nasjoner. Det er anslått at 1 gram av krystallisert botulinium toksin er nok til å ta livet av mer enn en million mennester [2].

Den dødelige dosen for et 70 kg menneske er ved inhalasjon 0.80 til 0.90 mcg, ved oralt inntak 70 mcg, og ved injeksjon 0,09 til 0,15 mcg, mens dosen som anvendes til medisinsk bruk ved injeksjon ligger rundt 0,00073 mcg og den medisinske bruken av botulinum er trygg og det forekommer svært lite bivirkninger knyttet til injeksjonsbehandling med botulinum.

Botox er et nevrotoksin (nervegiftig protein) som produseres av den anaerobe sporedannende stavbakterien Clostridium botulinum. Dette giftstoffet er svært giftig og kan forårsake tilstanden botulisme som kan gi omfattende og livstruende lammelser ved inntak av mat forurenset av denne bakterien eller ved sårinfeksjoner med denne bakterien. Giftstoffet virker ved å blokkere overføringen av nervesignaler, slik at blant annet viljestyrt muskulatur lammes og overføringen av nerveimpulser til de indre organer blokkeres. I dagens samfunn er dette heldigvis en meget sjelden tilstand som det finnes god behandling så fremt den blir oppdaget i tid.

Benyttelse av botulinum som medisinsk behandling ble først gjennomført av dr. Alan B. Scott i 1960 årene for behandling av skjeling. Han injiserte Botox i øyemuskulaturen for å korrigere skjeling eller behandle spasmer i øyelokksmuskulaturen. Senere i 1989 begynte man å benytte Botox injeksjoner i behandlingen av rynker. Botox er nå godkjent til bruk for en rekke forskjellig tilstander.

Botulinumtoksin er også prøvd ut med lovende effekt på klasehodepine.[3] Ved NTNU skal de også undersøke effekt av Botox på magekreft. [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.