Borrestil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bronseobjekt fra Hedeby.
Korsplate på Man med norrøn dekorasjon i Borrestil og runeinskripsjoner.

Borrestilen er en norrøn kunst- og kunsthåndverksstil fra begynnelsen av vikingtiden, fra rundt 850-tallet og var i bruk fram til siste halvdel av 900-tallet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Stilarten er oppkalt etter den norske skipsgraven i Borre i Vestfold hvor det funnet en del mindre seletøy i bronse. Borrestilen etterfulgte Osebergstilen og kan betraktes som en videreføring av denne.[1]

Stilen er i likhet med den eldre Osebergstilen variert, men var mer preget av stilisering. Det finnes mange ulike typer gjenstander, men normalt ikke våpen. Gjenstander utformet i Borrestil er blitt funnet over hele Nord-Europa, fra Island til Russland, fra Dublin i Irland til York i nordlige England[2] og ikke utelukkende i Skandinavia som med de tidligere stilartene.[3] Borrestilen opptrer parallelt med engelskinspirerte platemotiver i insulær kunst.[4] Borrestilen er den eldste kjente norrøne stilen på de britiske øyer og preget blant annet utskjæringer på steinskulpturer på Man, som på korsplaten med runeinskripsjoner fra Kirk Michael og Gosforthkorset i Cumbria.[2]

Borrestilen er dokumentert i mindre metallarbeider som stort sett er gjort som filigranarbeid, det vil forsiring med tråder (fra latin filum) som er bøyd eller vridd fast. Hovedmotivet er ringkjeder, et båndmotiv hvor to båndflettinger er lagt over hverandre, men resultatet er langt mer komplekst enn vanlig båndfletting. De ringformede mønstre består av geometriske figurer i kjeder med knuter og sløyfer av bånd i kraftig relieff. Disse ringkjedemotivene omslutter symmetriske billedflater med figurer som blir sett forfra. Et annet motiv er kringleløkke, brukt enten alene eller parvis.[5]

Dyrefigurene i stilen opptrer i to varianter. Den ene består av gripedyr på fire bein med et hundelignende hode sett forfra og med en forvridd, båndformet kropp. Den andre består av nærmest naturalistisk dyr som er sett i profil og med gripeklør. Hodet er vendt bakover med nakketopp og lårspiral. Disse forvridde gripedyrene er meget plastisk utformet, men i forhold til de forgående stilperioder er de generelt mer stilisert. Ytterligere et motiv er det maskelignende «Borrehodet», preget av et runde øyne og halvrunde ører, og et trekantformet fjes som kan minne om et kattehode. Kroppen som strekker seg etter hodet er formet av bånd.[5] Motivet med de forvridde, plastisk utformet gripedyrene synes å ha et nært slektskap til den delvis samtidige Jellingestilen i Danmark.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skibsted Klæsøe (2002) s. 11- 12
  2. ^ a b Borre style, British Museum
  3. ^ Graham-Campbell (1994) s- 97
  4. ^ Skibsted Klæsøe (1994) s. 150
  5. ^ a b Østmo, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon, Oslo. Side 359.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Graham-Campbell, James (red.) (1994): Cultural Atlas of the Viking World, ISBN 0-8160-3004-9
  • Klæsøe, Iben Skibsted (1994): «Inspirationerne til vikingetidens kunst» i: Niels Lund (red.): Norden og Europa i vikingetid og tidlig middelalder. ISBN 87-7289-240-4
  • Klæsøe, Iben Skibsted (2002): «Den tidlige vikingetids kunst» i: Bertelsen (red.): Vikingetidens kunst; en udstilling om kunsten i vikingernes verden og efterverden ca. 800 – 1250. Kongernes Jelling ISBN 87-989042-0-5
  • Østmo, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon, Oslo ISBN 82-530-2611-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]