Ringeriksstil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Runstein i ringerikestil utenfor Vang kirke i Norge.

Ringeriksstil er en kunst- og kunsthåndverksstil som oppsto i Norden i løpet av yngre vikingtid, eller i tiden rundt 1000–1050. Stilen er oppkalt etter dyre- og planteornamentikkrunesteinerRingerike i Norge. Ringeriksstilen er en videreutvikling av vikingtidens foregående stilfase, Jellingstilen.

Værhane i metall fra Söderala.

Karakteristisk for stilen er at motivet, ofte kretsende rundt et stort dyr, kranset av uttrukne vimpler med innrullet spiss eller bladflik og med spiraler med sammenføyde elementer. De vanligste motiver er løver, fugler, snorformede dyr og spiraler. Noen elementer synes å opptre for første gang i nordisk kunst som ulike former for kors, palmetter og stangformede løkker som binder sammen to motiver til ett. De fleste motiver har sine motstykker i angelsaksiske kunst og germansk kunst under Otto den store.

Dyreornamentikken i norrøn tid, eller vikingtiden, blir kategorisert som osebergstil, borrestil, jellingstil, mammenstil, ringeriksstil og urnesstil, .

Ringerikestilen ble først oppdaget på runesteiner brutt på Ringerike, blant annet Alstadsteinen (en runestein som ble funnet på gården Nedre Alstad i Østre Toten, men både Ulvøya i Steinsfjorden og Ringerike nevnes i teksten) og trolig også Dynnasteinen (en runestein som ble funnet på Nordre Dynna i Gran kommuneHadeland og er av samme type rød sandstein, som er typisk for Ringerike). Et kjent eksempel er fra Söderala i Hälsingland i Sverige.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fuglesang, S.H. (1980): Some Aspects of the Ringerike Style.