Jellingstil
Jellingstilen er en norrøn kunst- og kunsthåndverksstil fra tidlig vikingtid. Jellingstilen har vært datert til perioden 925-975, men nyere studier knytter stilen mer direkte til Gorm den gamles regjeringstid (før 936-ca 958), og direkte til de kongelige verkstedene.[2] I begynnerfasen var den samtidig med borrestilen, og i sluttfasen samtidig med mammenstilen. Stilen har navn etter det lille tettstedet Jelling i Danmark hvor de to runesteinene jellingsteinene står.[3]
Opprinnelig ble hele anlegget, inklusiv den store jellingsteinen knyttet til denne stilarten, men senere studier har kategorisert ornamentikken på steinen til mammenstilen. Stilen er karakterisert etter et lite sølvbeger med dekor i niello-teknikk, som ble funnet i 1820 i et tømret gravkammer i nordhaugen ved Jelling. Dendrokronologi tidfester gravanlegget til 958-959. Begeret har en dekor med en frise som går rundt. Motivet er to stiliserte S-formede bånddyr. Dyrenes kropper er like brede og krysser hverandre slik at de danner løkker i lengdeaksen. Haler, lemmer og bladfliker flettes sammen med kroppene.[3]
Gjenstander utsmykket i jellingstilen er også funnet utenfor Skandinavia. Den er samtidig med den senkarolingisk ornamentikk med akantus og planteranker som i mange flere tilfeller opptrer ved siden av jellingmotivet på samme gjenstander.[4] Den dekorative stil har tre temaer:
- Figurer som mennesker og dyrefigurer.
- Representasjoner av planter (ranker, blader).
- Geometriske figurer (sirkler, trekanter, triskele, spiraler).
Jellingstilen er hovedsakelig rendyrket dyreornamentikk. Den er kjennetegnet av sterkt stiliserte og ofte båndformede dyr avbildet i profil, gjerne S-formede slanger eller fuglelignende dyr. Fugler hadde stort sett vært fraværende vikingtidens kunst etter år 800, men kom således tilbake rundt 950. Dette skjer antagelig etter inspirasjon fra vesteuropeisk kristen kunst. I denne inngår fugler ofte i motiver som forestiller Paradis. I det nordiske funnmaterialet finnes det eksempler på fuglemotiver av både på det europeiske fastlandet som på De britiske øyer i angelsaksisk opprinnelse.[5]
S-formede dyr kjennes også fra det angelsaksiske området. Den danske arkeologen Iben Skibsted Klæsøe har på det grunnlag foreslått at jellingstilens snodde dyr i S-formede buer og avbildet i profil er et resultat av en norrøn og angelsaksisk blandingsstil. Hun mener at stilens opphav kan spores til området i og rundt Jorvik (dagens York) i nordlige England. Dette området var i denne perioden sentrum for et maktområde i England dominert og tildels kontrollert av norrøne menn fra hovedsakelig Danmark og Norge.[5]
Sølvbegeret som ble gravd ut i Jellings nordhaug, mener Skibsted Klæsøe er et tegn på at det på 900-tallet ble åpnet et verksted for produksjon av luksusvarer, tilknyttet et internasjonalt handelsnettverk og kongemakten. Hun bygger sin teori på at begeret er formet etter en kontinental vesteuropeisk tradisjon, mens selv utsmykningen er utført i norrøn stil.[6]
Jellingstilen var utbredt utenfor Skandinavia. Beslag i jellingstil forekommer omtrent like tallrikt i Russland, Polen og Ungarn som i Skandinavia.[7] Stilen ble etterlignet andre steder i Europa, særlig i områder som hadde kontakt med norrøne folk, og det samme gjelder de etterfølgende stilene mammenstilen og ringerikestilen.
Gjenstandsfunn[rediger | rediger kilde]
- Danmark
- Sølvpokal fra kongens grav i Jelling, i dag ved Det danske Nationalmuseet, København.
- Norge
- Oval brosje i bronse fra Morberg i Buskerud, i dag ved Universitetets Oldsaksamling, Oslo.
- Runde brosjer, Buskerud.
- Bronsespenne og sverdskaft fra funn i Grytafjorden i Haram på Sunnmøre.[8]
- Sverige
- Sølvbrosje ved Ödeshög i Östergötland.
- Tungeformet nål av bronse, Birka i Uppland.
- Anheng fra Vårbyskatten, forgylt sølv, Vårby i Södermanland, i dag ved Statens Historisk Museum i Stockholm.[9]
- Andre land
- Bronseanheng fra funn i Gnezdovo ved Smolensk i Russland, i dag ved museet Eremitasjen i St. Petersburg, Russland.
- Sverdskaft med kobberlegering, York i England, i dag på Yorkshire-museet.
- Sverdskaft med kobberlegering, Astala i Satakunta i Finland, i dag ved Finlands nasjonale museum.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Wilson, David M.: «The earliest animal styles of the Viking Age» i: Michael Müller-Wille & Lars Olof Larsson: Tiere – Menschen – Götter. Wikingerzeitliche Kunststile und ihre neuzeitliche Rezeption. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2001, Side 151.
- ^ Lars Grundvad v/museet Sønderskov: «Draupnir fundet ved Fæsted», Skalk august 2022 (s. 10)
- ^ a b Østmo, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon, Oslo. Side 359-360
- ^ Klæsøe (1994) s. 150-151
- ^ a b Skibsted Klæsøe (2002), s. 13
- ^ Skibsted Klæsøe (2002), s. 14
- ^ Sindbæk, Søren: «Mammendyret, Græsli-fuglen og den madjariske hest - Øst-Europa i vikingtidens kunst og symboler» i: Spor - fortidsnytt fra midt-norge, nr 1, 1998, side 8
- ^ Årskog, Hanne (2008): «Gravfunn frå Grytastranda»[død lenke], artikkelnummer IKAMRkl-110376
- ^ Bilde av anhenget tilhørende Vårbyskatten
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Graham-Campbell, James (red.) (1994): Cultural Atlas of the Viking World, ISBN 0-8160-3004-9
- Karlsson, L. (1983): Nordisk form: Om djurornamentik.
- Klæsøe, Iben Skibsted (1994): «Inspirationerne til vikingetidens kunst» i: Niels Lund (red.): Norden og Europa i vikingetid og tidlig middelalder. ISBN 87-7289-240-4
- Klæsøe, Iben Skibsted (2002): «Den tidlige vikingetids kunst» i: Bertelsen (red.): Vikingetidens kunst; en udstilling om kunsten i vikingernes verden og efterverden ca. 800 – 1250. Kongernes Jelling ISBN 87-989042-0-5
- Østmo, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon, Oslo ISBN 82-530-2611-0