Blokktrykk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Unge munker i Sera-klosteret i Lhasa i Tibet 1993 trykker buddhistiske skrifter ved hjelp av blokktrykk, og «gni-teknikk».

Blokktrykk eller tretavletrykk er en grafisk teknikk for å trykke tegninger, tekst eller mønstre på ei overflate. Blokktrykk foregår ved at et speilvendt bilde skjæres ut som et lavt, opphøyd relieff i en plan treblokk som deretter påføres trykkfarge og stemples som et rettvendt avtrykk på tekstil eller fuktet papir. Teknikken er vidt utbredt i Øst-Asia der den oppstod som en metode for å trykke på tøy. Trykkteknikken er enkel og passer hvis man ønsker jevne, fargemettede flater.

Blokktrykking tilsvarer tresnitt, linoleumssnitt og andre teknikker i høytrykk (boktrykk). Tretavletrykk fra treplater der bilder og bokstaver er skåret i relieff, ble i Europa brukt til trykking av både spillkort, ettbladstrykk, religiøse bilder og bøker fra 1400-tallet og framover. Bøkene kalles blokkbøker.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Speculum humane salvationis, en samling bibeltekster illustrert med tresnitt i «nederlandsk stil» omkring 1470. Rundt 20 av sidene er blokktrykk, ettbladstrykk med tegning og tekst fra ei trykkplate, resten er trykt med flyttbare bokstaver. Dette er altså en «delvis» blokkbok. Blokktrykkene er trykt i sepia på ei side av arket, tekstsidene i svart.
Trykkplate eller blokk av tre der mønsteret er skåret ut som tresnitt, beregnet for tekstiltrykk.
Trykkstokker av tre for trykking av buddhistiske skrifter. Fra biblioteket i Sera-klosteret i Lhasa i Tibet.
«Den store bølgen ved Kanagawa» (fra serien De 36 Fuji-prospekter) av den japanske blokktrykk- eller tresnittmesteren Katsushika Hokusai (1760–1849). Fargetresnitt i ukiyo-e-sjangeren. Original i Metropolitan Museum of Art, New York
Der Brieffmaler fra Jost Ammans Ständebuch, en «yrkesoversikt» fra 1568. «Brevmaleren» utformet og fargela ulike typer trykksaker, blant annet kalendere, spillkort, kistebrev og andre ettbladstrykk, ofte ved hjelp av trestempler i tresnitt-teknikk.

Blokktrykk, tresnitt, ettbladstrykk og andre betegnelser[rediger | rediger kilde]

Blokktrykk kalles vanligvis tresnitt når det handler om den vanlige bruken i europeisk kunsthistorie og tilsvarende grafikk i dag. Unntaket er trykking av blokkbøker, bøker fra andre halvdel av 1400-tallet der bladene ble trykt fra helsides treplater, altså i nettopp blokktrykk eller tretavletrykk. Betegnelsen blokkbøker brukes i motsetning til bøker der teksten er satt med løse, flyttbare trykktyper (bokstavformer). Blokktrykk kan i blant også kalles ett- eller enkeltbladstrykk på norsk, selv om det vanligvis bare betegner det grafiske bladet og ikke selve teknikken. Ettbladstrykk blir dessuten omtalt som tretavletrykk, xylografia og på latin folio patens. Det er trykk på ett papirark eller blad, vanligvis i stort format, med avtrykk bare på den ene sida av papiret.

Blokktrykk blir på tysk kalt Blockdruck eller Holztafeldruck («tretavletrykk») og på engelsk woodblock printing.

Trykkstokken, trykkplata eller klisjeen, ved blokktrykk kan kalles en blokk eller tretavle.

Blokk, klisje, trykkstokk eller -plate til «Den hellige Sebastians martyrdød» (Martyrium des hl. Sebastian) fra Sør-Tyskland 14701475. Fra British Museum.
Rettvendt trykk fra trykkplata til venstre. Dette blokk- eller tretavletrykket er et ettbladstrykk der både teksten og illustrasjonen er skåret i samme trestykke.

Asiatiske og europeiske blokktrykk[rediger | rediger kilde]

Frontispisen fra Diamantsutraen trykt som blokktrykk i Xiantong-perioden under Tang-dynastiet i Kina i år 868. Dette er verdens eldste daterte trykte bok. Original i British Library i London.

Blokktrykk var den tidligste formen for tekstiltrykk. De eldste bevarte eksemplene er fra det kinesiske Sui-dynastiet fra før år 220 e.Kr, med trykkstempler av stein. Siden fant man opp papir og tok i bruk trykkstokker av tre. Den eldste kjente blokktrykket på papir skal være millionopplaget av kinesiske Buddha-tekster som keiserinne Shotoku lot trykke for spredning i Japan i 770 e.kr. Den eldste kjente blokkboka ble trykt i 868 av Wang Chei som et minneskrift over foreldrene hans. Den består av sju ark limt sammen til en rull som er 7 m lang og 30 cm brei.[1]

Teknikken ble tatt opp i Europa da boktrykkerkunsten kom på midten av 1400-tallet, og er kjent som tresnitt fra blokkbøker og ettbladstrykk. Denne formen ble særlig brukt til avlatsbrev, kalendere, flygeblad, kistebrev og liknende.

Et kuriøst eksempel på tidlig blokktrykk i Europa er det monumentale verket Ehrenpforte («æresport» eller «triumfbue») som den tyske keiseren Maximilian 1. tok initiativ til i 1512. Det bestod opprinnelig av 192 detaljerte tretavletrykk samlet til ett kjempestort motiv med størrelse 2,95 x 3,57 m. Bildet viste en overveldende triumfbue dekorert med figurer og tekster. Verket skulle plasseres i palasser og rådhus som et imponerende propagandaverk for keiseren. Det ble helt ferdig først i 1528, sju år etter keiserens død. Maxmillians Ehrenpforte viser for øvrig for første gang skriftypen fraktur skåret som tresnitt. Skikken med slike enorme veggdekorasjoner satt sammen av flere deltrykk oppstod på 1500-tallet. Svært få av disse er bevart i dag.

Ukiyo-e er den mest kjente sjangeren for japansk grafikk lagd ved blokktrykk. Kunstretningen omfattet også malerier, men særlig billige fargetresnitt av populære sjangermotiv trykt i store opplag for folk flest fra 1600-tallet til inn på 1900-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oppslagsordet «blokkbok» i Stein Davidsens Grafisk håndbok (1995)

Se også[rediger | rediger kilde]