Blokkbok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Speculum humane salvationis, en samling bibeltekster illustrert med tresnitt i «nederlandsk stil» omkring 1470. Rundt 20 av sidene er blokktrykk, ettbladstrykk med tegning og tekst fra ei trykkplate (tretavle), resten er trykt med flyttbare typer. Dette er altså en «delvis» blokkbok. Blokktrykkene er trykt i sepia på ei side av arket, tekstsidene i svart.
Side i en tysk Biblia pauperum fra ca. 1455 i form av en blokkbok der illustrasjonen er trykt som tresnitt og håndkolorert og det meste av teksten er skrevet for hånd. Arkene, som måler 27 x 20 cm og har trykk bare på den ene sida, er limt med de tomme baksidene mot hverandre.
Side med «Døden og paven» fra ei blokkbok fra perioden 14551458 som består av 25 håndkolorerte ettbladstrykk av dødsdansen (Danse Macabre). Boka (Oberdeutscher vierzeiliger Totentanz) skal være den eldste kjente utgaven med dette motivet. Den er for øvrig bundet inn sammen med en annen blokkbok og et håndskrift.[1]
Håndkolorert ettbladstrykk med motiv fra apokalypsen fra en blokkbok fra 1400-tallet. Den trykte teksten er på latin med tysk oversettelse skrevet for hånd på egen ark.

Blokkbok, på tysk kalt Blockbuch og engelsk block-book, er ei bok som er satt sammen av ettbladstrykk lagd ved hjelp av blokktrykk, i motsetning til ei bok trykt med tekstsider bygd opp av løse, flyttbare typer. Blokktrykk bruker utskårne treplater til bildetrykk, altså tresnitt der både illustrasjonene og teksten er skåret inn på én og samme trykkblokk. Blokkbøkene ble lagd i Europa i siste halvdel av 1400-tallet og framover, og noen få titler ble trykt i flere utgaver med nylagde tresnitt. Bøkene bestod av inntil 50 ark med motiv bare trykt på den ene sida. Innholdet var nesten alltid religiøst, ofte lett forståelige bildebibler som et rimeligere alternativ til større, mer forseggjorte bøker med mer tekst.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Frontispisen fra Diamantsutraen trykt som blokktrykk i Xiantong-perioden under Tang-dynastiet i Kina i år 868. Dette er verdens eldste daterte trykte bok. Original i British Library i London.
Side fra en Biblia pauperum, «fattigmannsbibel», i form av en blokkbok fra 1460-1470. Boka er satt sammen av enkeltbladstrykk utført i blokktrykk, det vil bildetrykk der hele boksida er skåret ut i ett stykke.

Den eldste kjente blokktrykket skal være millionopplaget av kinesiske Buddha-tekster som keiserinne Shotoku lot trykke for spredning i Japan i 770 e.kr. Den eldste blokkboka ble trykt i 868 av Wang Chei som et minneskrift over foreldrene hans. Den er trykt på sju ark og limt sammen til en rull som er 7 m lang og 30 cm brei.[2]

Tidligere har det blitt hevdet at de eurpeiske blokkbøkene ble laget før Gutenberg utviklet boktrykkerkunsten med løse typer (bokstavformer) og effektive trykkpresser først på 1450-tallet. Nå er det imidlertid enighet om at de fleste blokkbøkene som er registrert, ble trykt på 1460-tallet og seinere, og at den eldste bevarte stammer fra omkring 1451. De ble trolig lagd som et rimeligere alternativ til bøker som på 1400-tallet fortsatt var svært dyre.

Enkeltbladtrykk lagd med blokktrykk fra de foregående tiåra inneholdt ofte tekster med kristne bønner, helgenbilder og annet. Blokktrykk ble også brukt til trykking av spillkort og avlatsbrev, og ellers trykksaker av mer folkelig karakter der illustrasjonene dominerte (for eksempel seinere tiders kistebrev). Blokkbøkene oppstod som en en videreutvikling av de tidligste formene av denne populære sjangeren med illustrerte enkelttrykk. Trykkene ble klebet eller sydd sammen i bokform. Det var bare trykk på den ene sida fordi trykket ga så dypt preg at den andre sida ikke kunne brukes.

Det skal finnes få bevarte blokkbøker. Enkelte er bare i biter og deler.

«Fattigmannsbibler»[rediger | rediger kilde]

Se hovedartikkelen Biblia pauperum

Biblia pauperum (latin for «de fattiges Bibel») var en boktype som ble utbredt som blokkbøker på 1400- og 1500-tallet.

Biblia pauperum var en type bildebibel som skal stamme fra Sør-Tyskland på 1200-tallet. Det var opprinnelig håndskrevne manuskript illustrert med tegninger. Noen av disse bøkene ble kopiert i samtida, og det oppstod ulike typer. Felles for alle var at bildene og teksten for hvert tema ble samlet på ei side. Fra omkring 1450 begynte en å skjære ut hver side med tekst og bilder i treblokker og trykke bøker ved å bruke disse tresnittene som stempelpapir eller pergament (tynne, preparerte dyreskinn). Enkelte ganger ble bildene håndkolorert, det vil si fargelagt for hand, etterpå. De fleste av tresnittutgavene hadde 40 blad. Enkelte bøker fra rundt 1500 kunne ha 50 blad. Biblia pauperum var også blant de første bøkene som ble trykt med flyttbare typer.

Biblia pauperum, et uttrykk som oppstod i Tyskland på 1930-tallet, var ikke ment å bli kjøpt av de fattige. De tidligste utgavene var overdådig utsmykket og svært kostbare. Blokkbok-utgavene var imidlertid langt billigere og nok overkommelige for sogneprester, i hvert fall sammenliknet med de innholdsrike og praktfullt utstyrte tidebøkene som rikfolk og kirken ellers kunne eie. Presteskapet brukte trolig de enkleste utgavene som pedagogisk hjelpemiddel for de som ikke kunne lese, som den gangen vil si de aller fleste i samfunnet. Før reformasjonen var for øvrig Biblia pauperum et viktig grunnlag for prekentekstene. Boka har også spilt en stor rolle for motivvalget i kirkekunsten i middelalderen.

Xylografiske inkunabler[rediger | rediger kilde]

Inkunabel er en fagbetegnelse for ei bok, et ark eller bilde som er trykt, ikke håndskrevet eller -tegnet, før 1501 i Europa. Inkunabler er svært sjeldne og verdifulle. Det finnes to typer: De som er trykket fra blokker hvor en hel side er skåret inn, ofte kalt xylografiske inkunabler (på latin også xylographica), altså blokkbøker, og de som er laget med løse typer på en presse av den typen Gutenberg fant opp; disse kalles typografiske inkunabler. Mange forskere forbeholder begrepet inkunabel for sistnevnte type.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cod. Pal. germ. 438 Heidelberger Bilderkatechismus' (Handschrift) ; Biblia pauperum (Blockbuch) ; Totentanz (Blockbuch) u.a.
  2. ^ Oppslagsordet «blokkbok» i Stein Davidsens Grafisk håndbok (1995)

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Blokktrykk (ettbladstrykk), enkel metode for å trykke bilder på papir eller tekstil, tilsvarer tresnitt
  • Boktrykkerkunsten
  • Kistebrev, enkelt utførte ettbladstrykk for folk flest, populære på 1700- og 1800-tallet
  • Folkebok, enkelt utførte bøker med popularisert innhold
  • Inkunabel, bokfaglig betegnelse for trykte bøker, bilder eller tekstark før 1501


Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til