Blåkveite
| Blåkveite | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Reinhardtius hippoglossoides (Walbaum, 1792) | |||
| Populærnavn | |||
| blåkveite[1] (svartkveite) | |||
| Hører til | |||
| kveiter, flyndrefamilien, flyndrefisker | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | bentiske saltvannssystemer | ||
| Utbredelse: | Sirkumpolar | ||
Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) er en flat beinfisk i flyndrefamilien og tilhører gruppen kveiter. Hunnene kan bli opp mot 20 kg[2] tunge (men sjelden over 10 kg i norske farvann), mens hannene veier betydelig mindre. Arten regnes som en god matfisk. Den trives på dypt vann som ikke overstiger 4°C[2], blant annet utenfor norskekysten. Arten står per januar 2013 ikke oppført på IUCNs rødliste.[2]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Blåkveita gjennomgår en tilsvarende metamorfose som kveite, som den ellers ligner svært mye på, men blindsiden er pigmentert og bare litt lysere enn dorsalsiden (øyesiden), noe som indikerer at arten har et mer pelagisk levesett enn kveita. Hunnene blir størst, opp mot 120 cm i lengde.[2] Hannene blir sjelden større enn 65–70 cm.[2]
Arten har et aktivt levesett med både vertikale og horisontale migrasjoner. Arten livnærer seg i hovedsak av annen fisk, blekksprut og krepsdyr. Predasjon på bestanden skjer blant annet fra klappmyss. Blåkveita utvikler seg sent og det er antatt at arten kan leve til den blir mer enn 30 år gammel.[2]
Langs norskekysten, der mange spiste kveite på julaften («julekveite»), spøkte man med at hvis husbonden ikke var mann for å skaffe sin kone kveite til jul, skulle han ri på hustaket julen til ende, til skam for allverden.[3]
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Blåkveite har en sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule. Det eksisterer bestander nord i Atlanterhavet og i det nordlige Stillehavet. Blåkveite i Nord-Atlanteren deles gjerne inn i tre ulike bestander (også kalt forvaltningsenheter). Den nordvestlige bestanden finnes utenfor kysten av Canada og Vest-Grønland. Den vestnordiske bestanden finnes langs kysten av Øst-Grønland og ved Island og Færøyene. Og den nordøstarktiske bestanden finnes i Barentshavet og det østlige Norskehavet. Det er signifikant genetisk variasjon mellom blåkveite fra de forskjellige regionene, men merkeforsøk viser at det er vandringer mellom bestandene. Arten gyter om vinteren.
Den nordøstarktiske bestanden gyter i den øvre delen av kontinentalsokkelskråningen, fra Vesterålen til Bjørnøya. Ungfisken vokser hovedsakelig opp i områdene rundt Svalbard, mens voksen fisk gjerne står på 600–1200 meters dyp langs Eggakanten.[1]
Forbud mot fangst
[rediger | rediger kilde]«I flere år har det vært forbud mot å fiske blåkveite fra Lofoten og sørover, på grunn av for mye dioksin i fisken» skrev NRK i 2012.[4]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. august 2020. Besøkt 4. august 2020.
- ^ a b c d e f Dr. Jan Erik Stiansen. (20??). Blåkveite - Reinhardtius hippoglossoides. FishExChange, Havforskningsinstituttet. Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Besøkt 10. jan. 2013
- ^ Bente Gullveig Alver: Mellem mennesker og magter (s. 206), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2
- ^ Fiskerne vil vite hvor giftstoffene kommer fra
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) blåkveite – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) blåkveite i Global Biodiversity Information Facility
- (no) blåkveite hos Artsdatabanken
- (sv) blåkveite hos Dyntaxa
- (en) blåkveite hos FishBase
- (en) blåkveite hos ITIS
- (en) blåkveite hos NCBI
- (en) Kategori:Reinhardtius hippoglossoides – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Reinhardtius hippoglossoides – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Miljøstatus i Norge: Gytebestand hos blåkveite
- Forskrift om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62°N i 2013
- (en) Reinhardtius hippoglossoides (Walbaum, 1792) Greenland halibut - FishBase
