Hopp til innhold

Bernt Hagtvet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bernt Hagtvedt»)
Bernt Hagtvet
Født5. mars 1946Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseStatsviter, universitetslærer, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedYale University
Nuffield College
EktefelleGuri Hjeltnes
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserPrisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo (2009)
Humanistprisen (2006)
Fangenes Testamente (2002)
Eilert Sundts forskningspris (2017)[2]
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
FagfeltStatsvitenskap,[3] litterær aktivitet,[3] ekstremisme,[3] demokrati,[3] menneskerettigheter,[3] folkemord[3]
UtdannelseM.Phil. i statsvitenskap

Bernt Hagtvet (født 5. mars 1946 i Oslo) er en norsk statsviter, skribent og debattant. Hagtvet er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II i internasjonale studier ved Oslo Nye Høyskole, og har også vært professor II ved Universitetet i Bergen. Han er spesialist på ekstreme politiske bevegelser, demokrati, menneskerettigheter og folkemord.[4]

Utdanning og virke

[rediger | rediger kilde]

Hagtvet er utdannet ved UiB og UiO og var Fulbright-stipendiat ved Yale University (USA) og University of Oxford (England), hvor han ble M.A. i internasjonale studier i 1972 og M.Phil. i statsvitenskap i 1974. Som student møtte han Hannah Arendt, som ifølge han selv har vært et viktig faglig forbilde.[5] På begynnelsen av 1980-årene arbeidet han ved Oppland distriktshøgskole på Lillehammer. Han var deretter forskningsleder og forskningssjef ved programmet for menneskerettigheter ved Chr. Michelsens Institutt fra 1983 til 1994, og samtidig professor II ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. I 1994 ble han ansatt som professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hagtvet er også styremedlem ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Hagtvet har spesielt beskjeftiget seg med europeisk politikk, ekstrembevegelsers historie og sosiologi, og politisk teori. Innen politisk teori har han særlig konsentrert seg om demokrati- og menneskerettighetsstudier. I den senere tid har han fokusert på folkemord- og totalitarismestudier. Hagtvet ble emeritert (pensjonert) i 2016[6][7] og fikk samme år stilling som professor II i internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole.[8][9]

Offentlig debatt

[rediger | rediger kilde]

Hagtvet har gjennom flere år utmerket seg som kritiker av særlig AKP(m-l), Rød Valgallianse og Sosialistisk Venstreparti. Videre har han vært sentral i stiftelsen Humanistiske sosialdemokrater, en stiftelse med mål om å «bevisstgjøre arbeiderpartipolitikere i spørsmål knyttet til religion og livssyn».[10]

I 2003 kritiserte han AKP for ikke å ha tatt oppgjør med sin fortid, særlig støtten til Pol Pots regime.[11][12] I etterkant av terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 trakk Hagtvet en parallell mellom høyreterrorisme og venstrerrorisme ved å vise til at AKP (ml) angivelig var nær ved å takke ja til terrorbistand fra den tyske terrorgruppen Rote Armee Fraction (RAF).[13]. Tidligere leder i AKP (ml), Pål Steigan hevdet Hagtvets påstander var ren løgn og krevde bevis for påstandene. Hagtvet har også tatt til orde for å granske SVs historie, et parti han har kritisert for «ukritisk begeistring» for bestemte diktaturer, særlig DDR.[4]

I 2010 trakk han seg som foredragsholder under Bjørnsonfestivalen fordi festivalledelsen inviterte den svenske forfatteren Jan Myrdal, som Hagtvet betegnet som «folkemordsforsvarer og diktaturtilhenger».[14] I forbindelse med debatten da Peter Handke mottok Ibsenprisen for 2014 tok Hagtvet avstand fra utdelingen og sa at Handke i sin litteratur ga «legitimitet til en av etterkrigstidens verste regimer og forbrytere, Milosevics, Karadzic? og Mladics etnisk rensende stor-serbiske nasjonalisme».[15] Hagtvet innrømmet at han ikke hadde lest Handke, men henviste til Michael McDonalds artikkel «The Apologist» som han bygde sine anklager på.

Høsten 2016 blusset det opp en debatt omkring miljøet Nettverk for studier av totalitarisme (NEST), som Hagtvet er tilknyttet. Forfatteren Kjartan Fløgstad kritiserte NEST for å opptre som «tankepoliti» og ødelegge for den offentlige debatten med ukontrollerbare begreper som «de totalitære». Særlig demonstrerte den spanske borgerkrigen det problematiske med begrepsbruken, ifølge Fløgstad. Der var det den angivelige «totalitære» Sovjetunionen som støttet den demokratiske republikken, mens demokratiske land som USA, Storbritannia, Norge m.fl. offisielt førte en nøytralitetslinje, men som i praksis ofte endte med avgjørende støtte til Francos fascister.[16] De hjemvendte brigadistene, som hadde kjempet mot Franco, ble derimot ofte straffet. Mange av dem var kommunister. Dette er en av grunnene til at norske historikere i liten grad har beskjeftiget med den spanske borgerkrigen, poengterte Fløgstad.[16] Flere norske norske historikere støttet Fløgstads poeng.[17] Hagtvet avviste Fløgstads kritikk og nektet å gå inn i noen polemikk fordi han betraktet ham som «en ren klovn i politiske og historiske spørsmål».[16]

I 1999 laget han radioserien Humanisme i Norden (produsent Lisa Kristin Strindberg, NRK). Han var blant stifterne av Humanistiske sosialdemokrater i 2006.

Fra 2007 arrangerte Hagtvet, sammen med Anders Ravik Jupskås, jevnlige debattmøter («frokostmøter»), kalt «Frokost med Bernt»,[18] ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO.

Hagtvedt er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.[19]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Utvalgt bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ oslonyehoyskole.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator osd20231183843, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  4. ^ a b Portrettintervju i Dagsavisen 27.11.2010 s.32–33
  5. ^ Bernt Hagtvet, "Bernt Hagtvet møter Hannah Arendt: Et stykke Weimar på Riverside Drive. Hannah Arendt og totalitarianismen. Et personlig erindringsbilde fra 1972", Kvinneforskning, 4, 2002
  6. ^ «- Uverdige lønnsvilkår». Forskerforum. 2. januar 2017. 
  7. ^ «Kva vil koma etter Sanders på amerikansk venstreside?». Dag og Tid. 12. august 2016. 
  8. ^ Bernt Hagtvet
  9. ^ Professor og samfunnsdebattant Bernt Hagtvet til Bjørknes Høyskole
  10. ^ «Danner gudløst AP-lag». [død lenke]
  11. ^ dagbladet.no Det unnvikende oppgjøret 2003-07-17
  12. ^ http://www.dagbladet.no/kultur/2003/07/17/373828.html
  13. ^ Dagbladet
  14. ^ dagbladet.no Avbud til Bjørnsonfestivalen 2-09-2010
  15. ^ dagbladet.no Massemordernes håndlanger 13.10.2013.
  16. ^ a b c «Kjartan Fløgstad rett i strupen på statsviter» (på norsk). Besøkt 9. september 2018. 
  17. ^ «– Både Arbeiderpartiet og Høyre hadde sine svin på skogen» (på norsk). Besøkt 10. september 2018. 
  18. ^ sv.uio.no Frokost med Bernt
  19. ^ 75 års omtale i Aftenposten 5. mars 2021
  20. ^ «Folkemord på timeplanen Internasjonale folkemord-eksperter kommer til Oslo». Dagsavisen. 18. juni 2002. s. 25. 
  21. ^ «Humanistprisen til Bernt Hagtvet». Stavanger Aftenblad. 22. september 2006. 
  22. ^ Bernt Hagtvedt tildeles Eilert Sundts forskningspris Arkivert 5. mai 2021 hos Wayback Machine. - Institutt for statsvitenskap (UiO) 30. mars 2017
  23. ^ Eilert Sundts forskningspris til Bernt Hagtvedt - Bjørknes høyskole 2017

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
første gang 		Vinner av Fangenes Testamente
(2002)
 Neste mottaker:
Hanne Sophie Greve (2003)
Forrige mottaker:
Eva Joly 		Vinner av Humanistprisen
(2006)
 Neste mottaker:
Fjell skole i Drammen (2008)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bernt_Hagtvet&oldid=24724588»