Barking (England)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Barking
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: Barking and Dagenham
Admin. grevskap: Stor-London
Seremon. grevskap: Stor-London
Status By (town)
Befolkning ? (-)

Barking er en by i Stor-London, England. Den ligger i Londondistriktet Barking and Dagenham, ved elven Roding i den østlige delen av Stor-London. Befolkningstallet i Barking og nabobyen Dagenham var i 2001 tilsammen 163 944.

Vilhelm Erobreren tilbrakte noe tid i Barking rett etter erobringen av England i 1066. Han bodde på stedets kloster, Barking Abbey, mens han ventet på at Tower of London skulle bli ferdig. Barking Abbey ble grunnlagt i 666 av Erkenwald, som senere ble biskop av London. Det ble ødelagt av danene omkring 870, og gjenoppbygget omkring et århundre senere av kong Edgar. St. Margarets kirke er fra normannisk tid. Kaptein James Cook giftet seg med Elizabeth Batt i denne kirken.

Byen oppsto som en fiskerlandsby. Det er usikkert når dette skjedde, men det var senest i tudortiden. Fiskerne forsynte Londons markeder, og en del fisket så langt unna som Island. Sam Hewitt (født 1802) drev Short Blue Fleet, som var Englands største fiskerflåte på den tiden, fra Barking.

Ved munningen av Roding, i Barking Creek, ligger et stort kloakkrenseverk som tar imot kloakken fra en stor del av London.

Fengselsreformatoren Elizabeth Fry er gravlagt på kvekernes kirkegård i Barking.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Barking stasjon betjener både jernbanen og Londons undergrunnsbane.