Banneord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Banneord er ord i språket som er brukt til å uttrykke følelser eller for å fornærme andre. Banneord kan også være ord som blir sett på som stygge eller frekke, og de blir derfor brukt for å provosere eller å «fargelegge» en dialog. Banneord oppfattes som upassende å bruke i det offentlige, selv om variasjoner finnes. Ofte tøyes grenser for bruken av slike i underholdningsbransjen der banning kan brukes for å karakterisere mennesketyper eller skape en dramatisk eller humoristik effekt.

Ord kan ofte ha en uskyldig eller tilnærmet betydning når det brukes alene, men i kombinasjoner med andre ord kan det fremkomme som et grovt provoserende uttrykk. Banning har forekommet til alle tider og i alle sammenhenger, men hvor mye som bannes, er svært avhengig av kultur.

Noen hovedtyper banning[rediger | rediger kilde]

Det er svært ulike ord som kan brukes som bannord i ulike språk, men ofte kan de grupperes tre hovedgrupper, knyttet til religion, avføring og sex:

  • Religiøs bannskap: De norske helvete, faen og satan bygger på religiøse forestillinger. I den fransktalende provinsen Québec i Canada er uttrykk som tabernak (tabernakel, skrinet for nattverdsbrød) og calice (alterkalk) svært sterke. i Italia er det ikke pent å si madonna. I Nederland er godverdomme det styggeste. Av De ti bud i Bibelen, som er moralske leveregler for mennesker i en patriarkalsk oldtidskultur, handler alle de fire første utelukkende om menneskers underkastelse under den strenge guddommen, deriblant det tredje budet som lyder: «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.» Dette har gjort den upassende bruken av visse ord til en religiøs synd i jødedommen og kristendommen, og dermed banning svært alvorlig for mange troende.[1]
  • Seksuell bannskap: Den amerikanske favoritten fuck you henspiller på seksuallivet, det samme gjør sucks. Homofil seksuell praksis er også en favoritt i mange sammenhenger: Vaffanculo ønsker hissige italienere – gå og bli pult bakfra. Å rive av seg mindre vitenskapelige, distanserende betegnelser på kjønnsorganene er svært vanlig, fra det folkelige og vulgære cunt på engelsk til cazzo på italiensk.
  • Å fornærme mor: I mange kulturer, spesielt i de latinske, er det å fornærme mor til den man ønsker å forulempe. Da er det mulig å si: Hijo de puta som betyr «sønn av hore». Ordet puta settes kreativt sammen i utallige kombinasjoner når irritasjonen melder seg.
  • Å ha sex med mor: Ett skritt videre i feil retning er seksuelle forhold innen familien: Chinga tu madre («knull mora di») er et mindre fromt meksikansk ønske, mens illsinte amerikanere utbryter you motherfucker.
  • Skatologisk bannskap: Å henvise til ekskrementer er svært vanlig: Shit på engelsk, Scheißetysk, merdefransk og mierda på spansk høres hyppig når noe går i gulvet. Den nødvendige kroppsåpningen, fra ass på engelsk via culo på spansk til bahtaraigisamisk er også hyppig.

Norsk banning[rediger | rediger kilde]

I store deler av landet er trioen faen, helvete og til dels satan og jævla de eneste bannordene man hører. Ikke sjelden blir også folkelige navn på kjønnsorganene, eller sammensatte ord med disse, brukt som banneord, som pikk, kuk (også skrevet kukk) og fitte. Ofte er kreativiteten stor. I Nord-Norge er utbredelsen større, og nærmest et kulturfenomen. En nordlending ble frikjent for å ha kalt en arrestforvarer for hæstkuk, da retten fant at «det foreligger tvil om hvorvidt tiltalte – bedømt som edru – handlet forsettlig. «Det kan ikke ses bort fra at tiltalte reagerte spontant på at arrestforvareren også er nordfra». På Helgeland i 1997 ble en mann frikjent for å ha kalt en UP-betjent for hæstkuk, men en annen mann ble idømt bot for å ha kalt en politimann på Karmøy for tullkuk.[2]

En betegnelse som tøvpeis tyder på enten erting eller bare lett irritasjon, mens slogfetta (av slog, «fiskeslo» og fetta, «fitte») er dypt fornærmende. I nordnorsk bannskap kan en vulgær kombinasjon som involverer det kvinnelige kjønnsorganet kan like gjerne snus på til å involvere det mannlige; tøvfetta og slogpeis går like bra. En som snapper til seg et ligg når sjansen byr seg kalles en fettoter, mens en stilig bil kan få anerkjennelsen fettmagnet (på engelsk pussy magnet).

Det finnes også «dannede» banneord, som søren (omskrivning av «Satan») og pokker (en forvanskning av «(måtte du få) kopper»), med variasjoner som fy søren og det konservative søren klype. I Thorbjørn Egners barnehørespill om Kardemomme by sier trikkeføreren: «Men søren... – pause – ...sen, hvor er trikken?» når han oppdager at trikken er stjålet. Også ordet fader vil av mange oppleves som mildere enn betydningsvarianten herregud. Variantene er mange, nyansene rike og virkningen eller tolkningen av ordene kan skifte stort mellom ulike personer og miljøer.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Typiske norske banneord[rediger | rediger kilde]

Faen. Helvete. Herregud. Din drittsekk. Dra til helvete. Fy faen. For satan. Pokker. Dra faenivold. Jøssenam. Jævlig. Jævla. Føkka. Føkkings. Forbanna. Sinnsykt. Morrapuler. Morraknuller.[3]

Typiske svenske banneord[rediger | rediger kilde]

Fasen också. Jävlar. Jävvlar. Herre jävlar eller Harre jävvlar. Skit. Skit också. Satan. Fan. Fan också. Jävla skit. Helvete. Helvete också. Helvetes jävlar. Förbannat. Förbannade skit. Din jävla idiotjävel.[3]

Typiske danske banneord[rediger | rediger kilde]

For helvede. For satan. Satans også. Sgu. Kraftedeme. Edderperkeme. Eddermame. Skide. Fuck. Shit. Fucking. Fandeme. For satan i hede hule helvede. Edderrødme. For fanden. Pisse. Pik. For pokker. Kraftstejleme.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]