Skatologi
Skatologi er innen medisin og biologi studiet av ekskrementer. Skatologiske studier kan avsløre en lang rekke informasjon om et individ, blant annet hva individet har spist, generell helse, og eventuelle sykdommer og parasitter.
I England på slutten av 1800-tallet kunne begrepet også benyttes om uanstendig litteratur.[1] I samme tidsrom ga ordbøker forklaringen vitenskapen om fossile avføringer.[2]
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Begrepet er sammensatt av skato-, fra det greske σκῶρ, skōr (genitiv σκατός, skatos) som betyr «møkk, avføring, skitt, lort»; avledet fra indoeuropeiske *sker-, «ekskrement», og -logi.[3][1][4] Koprologi stammer fra det greske κόπρος med lignende betydning.[5][6]
Psykologi[rediger | rediger kilde]
I psykologi er skatologi en besettelse av utskillelse eller ekskrementer, eller studiet av slike besettelser. I seksuell fetisjisme refererer skatologi til koprofili, når et vesen blir seksuelt opphisset av fekal materie,[7] enten det er i bruk av avføring i ulike seksuelle handlinger, ser noen gjøre avføring eller bare ser avføringen. Hele subkulturer innen seksualitet er viet til denne fetisjen.[8]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
I litteraturen er «skatologisk» et begrep for å betegne den groteske kroppens litterære (billedlige) uttrykk eller trope. Det brukes til å beskrive verk som særskilt refererer til ekskresjon eller ekskrementer, samt til toaletthumor. Velkjent for sine skatologiske troper er den senmiddelalderske fiktive figuren Till Eulenspiegel og besittelsen av avføring.[9] Et annet vanlig eksempel er John Drydens Mac Flecknoe, et dikt som bruker omfattende skatologiske bilder for å latterliggjøre Drydens samtidige Thomas Shadwell. Dens åpningslinjer, 1 og 2:
- All humane things are subject to decay,
- And, when Fate summons, Monarchs must obey:[10]
Tysk litteratur er spesielt rik på skatologiske tekster og referanser, inkludert bøker som Josef Feinhals’ (Collofino) Non Olet («Det stinker ikke») fra 1939.[11] En sak som har provosert uvanlig mye kommentarer i den akademiske litteraturen er Mozarts skatologiske humor som påvist i en del av hans brev og komposisjoner.[12][13]
Peter J. Smith, i hans gjennomgang av engelsk litteraturs representasjoner av skatologi fra middelalderen til 1700-tallet, bemerker to holdninger til skatologi. En av disse framhever det lystige og det karnevalske. Dette finnes hos Geoffrey Chaucer og William Shakespeare. Den andre holdningen er selvavsky og misantropi. Dette finnes i verkene til jarlen av Rochester og Jonathan Swift.[14]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «scatology (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ «2.700 år gammel avføring inneholder spor av blåmuggost og øl», Fagpressenytt 19. oktober 2021
- ^ σκῶρ, κόπρος. Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project
- ^ «skatologi», NAOB
- ^ «coprology», Wiktionary
- ^ «copro-», Online Etymology Dictionary
- ^ «fekal», NAOB
- ^ Moss, Abby (12. juli 2022): «What Is a Scat Fetish? Inside the Sex Lives of People Turned on by Poop», Men's Health
- ^ «Till Eulenspiegel and the German Obsession with Shit», Torpedo the Ark
- ^ Dryden, John (1913): The Poems of John Dryden. Sargeaunt, John (red.). Oxford University Press. s. 90.
- ^ Dundes, Alan; Carl R. Pagter (1992): Work hard and you shall be rewarded: urban folklore from the paperwork empire. Wayne State University Press. ISBN 978-0-8143-2432-5. s. 75–80.
- ^ «Mozart And His Infamous Letters Of Scatalogical Humour», The Piano
- ^ Simkin, Benjamin (desember 1992): Mozart's scatological disorder, BMJ, 305
- ^ Smith, Peter J. (2012): Between Two Stools: Scatology and its Representation in English Literature, Chaucer to Swift, Manchester University Press
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bakhtin, Mikhail (1984): Rabelais and His World, Indiana University Press
- Lewin, Ralph (1999): Merde: Excursions in Scientific, Cultural and Socio-historical Coprology. Random House. ISBN 0-375-50198-3.
- Gubar, Susan (vinter 1977): «The Female Monster in Augustan Satire», Signs 3.2 : 380–394.
- Lee, Jae Num (1971): Swift and Scatological Satire. University of New Mexico Press. ISBN 0-8263-0196-7.
- Henderson, Jeffrey (1991): The Maculate Muse: Obscene Language in Attic Comedy. Oxford University Press. ISBN 0-19-506685-5.