August Lange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Christian August Manthey Lange (født 28. april 1907 i Kristiania, død 6. august 1970) var en norsk skolemann, motstandsmann og forfatter av flere skoleverk.

Lange var sønn av Bertha f. Manthey og vinneren av Nobels fredspris 1921 Christian Lous Lange. Han var yngst av fem barn (bror av bl.a. Halvard Lange og Carl Viggo Lange). Lange tok examen artium i 1923 og meldte seg ut av statskirken i 1924. I 1933 ble han cand.philol. i historie på en avhandling om sin oldefar, riksarkivar Christian C.A. Lange. I 1934-1941 var han lektor ved Vahl skole. I 1941 ble han arrrestert av tyskerne for illegalt arbeid og ble sendt til Grini og senere til Sachsenhausen i Tyskland, hvor han ble befridd med De hvite bussene våren 1945.

I 1946 fikk Lange stillingen som kultur- og presseattaché ved den norske ambassaden i Moskva. I 1948 ble han ansatt ved Oslo offentlige lærerskole. Fra 1950 var han med i kretsen rundt Karl Evang og Sigurd Evensmo som startet avisen Orientering. Lange var i en periode styreleder i avisa. I 1953 ble han rektor ved Hamar lærerskole, etter at særloven «Lex Lange» var vedtatt av Stortinget; Lange var humanetiker, og offentlige skoleledere måtte være medlemmer av Den Norske Kirke. I 1958 ble han rektor ved Statens lærerskoleklasser og i 1962 universitetslektor i historie, også en tid lærer ved Norsk Forsøksgymnas, som han medvirket til å starte i 1967.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

  • Ilja Ehrenburg (1953). Om forfatterens arbeid. Cappelens upopulære skrifter [Oversettelse fra russisk (O rabote pisatelia)].