August Heinrich Hermann von Dönhoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

August Heinrich Hermann greve von Dönhoff (født 10. oktober 1797 i Potsdam, død 1. april 1874Schloss Friedrichstein i Østpreussen) var en prøyssisk diplomat og utenriksminister.

Dönhoff deltok som frivillig under felttoget i 1815 ved avslutningen av Napoleonskrigene. fra 1816 til 1819 studerte han i Königsberg, Göttingen og Heidelberg, og gjennomførte så en reise gjennom Italia. I 1821 innledet han sin diplomatiske løpebane ved det prøyssiske utenriksministeriet i Berlin. I 1823 ble han sendt til gesandtskapet i Paris, i 1825 til Madrid og i 1828 til London, hvor han spilte en viktig rolle ved en konferanse om Belgia-spørsmålet. I 1833 ble han gesandt i München og i 1842 Preussens representant i Det tyske forbunds forbundsdag i Frankfurt am Main.

I mai 1848 trådte han tilbake fra stillingen i Frankfurt, og ble etterfulgt i stillingen av Otto von Bismarck. Allerede i september samme år ble han utnevnt til utenriksminister i regjeringen Pfuel, men satt bare kortvarig i denne stillingen. I februar 1849 ble han innvalgt i førstekammeret i Preussen, og av førstekammeret året etter sendt som representant til Staatenhaus (det planlagte overhuset i Det tyske forbund etter Frankfurt-forfatningen) i Erfurt. Han ble igjen innvalgt i førstekammeret i 1850, og sluttet seg til den moderate høyresiden. I 1851 deltok han på landdagen i provinsen Preussen (dvs. Øst- og Vest-Preussen).

Da førstekammeret i Preussen ble omdannet til Preußisches Herrenhaus (Overhuset), ble han av kongen utnevnt til arvelig medlem. I 1861 ble han utnevnt til overkammerherre ved det kongelige hoff. Han døde i april 1874.

Hans tante Sophie von Dönhoff var gift med med kong Fredrik Vilhelm II av Preussen.

Han var farfar til journalisten Marion Dönhoff.