Atlasspinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Atlasspinner
atlasspinner, hann
atlasspinner, hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Attacus atlas
(Linnaeus)
Norsk(e) navn: atlasspinner
Hører til: Saturniinae,
påfuglspinnere,
sommerfugler
Habitat: i skog
Utbredelse: Sørøst-Asia

Atlasspinner (Attacus atlas) er en sommerfugl som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den har en forholdsvis liten kropp, men svære vinger og et vingespenn på opptil 30 cm. Den har det største vingearealet blant de kjente sommerfuglartene. Atlasspinneren forekommer i skog i Sørøst-Asia. Den formerer seg forholdsvis greit i fangenskap og det foregår en del oppdrett av den. I India foregår det også noe silkeproduksjon basert på denne arten.

Atlasspinner, hunn
Atlasspinner, larve

Utseende[rediger | rediger kilde]

En stor spinner med enormt store vinger, kroppen er forholdsvis liten. Vingespennet kan være opptil 28 cm, men er vanligvis 20-23 cm. Kroppen og vingene er lyst rødbrune, hver vinge har en stor, kileformet, delvis gjennomsiktig, sølvfarget flekk i midten, rundt denne et trekantet, mørkere rødbrunt felt. Fremvingene har sterkt uttrukne, krokformede vingespisser, særlig hos hannen. Forvingespissen har en viss likhet med et slangehode, det kan muligens gi arten en viss beskyttelse mot rovdyr. Som vanlig hos påfuglspinnere er hunnen betydlig kraftigere enn hannen, med bredere vinger, men vingespennet er ikke vesentlig større. Larven er grønn med et hvitt vokslag, naken men med fingeraktige, kjøttfulle pigger, den virker svært tykk og trinn.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Atlasspinneren lever i tropisk skog. Den flyr om natten og kommer gjerne til lys. Hunnene sitter mest i ro og skiller ut feromoner, som hannene med sine fjærformede antenner kan merke på lang avstand. Larvene kan trolig leve på mange ulike busker og trær, i oppdrett er det vanlig å fore dem med syrin eller liguster.

De voksne spinnernes munndeler og fordøyelsesorganer er tilbakedannet, og de kan derfor ikke oppta næring. Den overlever på de næringsreservene (i form av fett) den bygger opp som larve, før den forpupper. Den lever kun et par uker som voksen, og denne tiden brukes til å formere seg.[1]


Oppdrett[rediger | rediger kilde]

I likhet med mange andre påfuglspinnere er larvene til denne arten forholdsvis lette å holde i fangenskap, siden de ikke er kresne på føden. Eggene er også hardføre slik at de for eksempel kan sendes i posten. Denne arten er derfor populær å holde som husdyr, og finnes gjerne i sommerfuglhus. Før larven forvandler seg til puppe spinner den seg inn i en stor kokong av silke. Denne silken er grovere enn den fra silkeormen, men kan brukes til å lage tekstiler, og det foregår noe silkeproduksjon basert på denne arten i India.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Atlasspinneren forekommer fra India i vest gjennom det sørøstre Kina, Thailand, Laos, Malaysia, Singapore og store deler av Indonesia østover til Ny-Guinea. Den er den eneste arten i slekten Attacus som er vidt utbredt, de øvrige artene er begrenset til én eller noen få øyer, også den eneste arten i slekten på det asiatiske fastlandet.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Illustrert Vitenskap nr. 7/2009 – Sommerfuglen lever på energi fra larvestadiet, s. 6.


Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]