Påfuglspinnere

Påfuglspinnere
	Nattpåfugløye (Saturnia pavonia), hann
	Nomenklatur
	Saturniidae; Boisduval, 1837
	Populærnavn
	Påfuglspinnere
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Overfamilie	Bombycoidea
	Økologi
Antall arter:	2250, to arter i Norge
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
	Inndelt i
	Agliinae; Arsenurinae; Ceratocampinae; Cercophaninae; Hemileucinae; Ludiinae; Oxyteninae; Salassinae; Saturniinae;

Påfuglspinnere (Saturniidae) er en gruppe av sommerfugler som hører til overfamilien spinnere (Bombycoidea). De er store til meget store sommerfugler med store vinger i forhold til kroppen. Atlasspinneren (Attacus atlas), som kan ha et vingespenn på nærmere 30 cm, har det største vingearealet av alle sommerfuglene. Det norske navnet på familien viser til at mange av artene har øyeflekker på vingene, som tjener til å skremme rovdyr (særlig fugler) fra å angripe dem. De fleste av de rundt 2250 beskrevne artene lever i tropene, bare to arter forekommer i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Mellomstore til meget store (vingespenn 30 – nesten 300 mm) sommerfugler, vingene er store sammenlignet med kroppen. Mange arter har påfallende øyeflekker på vingene. Det er gjerne stor forskjell på kjønnene, hunnene er større, tyngre og ofte mindre fargerike enn hannene. Kroppen er kort og trinn, ofte påfallende liten, tett hårete. Hodet er ganske lite, og munndelene er tilbakedannede hos de voksne sommerfuglene. Antennene er bredt fjærformede hos hannene, smalt fjærformede hos hunnene. Ofte har hvert antenneledd fire utvekster, to på hver side. Forvingene er lange, ofte er spissen trukket ut til en krok og hele vingen mer eller mindre sigdformet. Grunnfargen er vanligvis brunlig, bortsett fra hos de lyse månespinnerne. Vingene har vanligvis påfallende mønster, for eksempel store øyeflekker eller metalliske, kileformede flekker. Bakvingene er nokså store, hos en del arter er bakhjørnet trukket ut til en lang stjert som i ekstreme tilfeller kan være lengre enn resten av dyret. Beina er ganske korte og kraftige, tett hårete. Hunnene har et tagglignende utskudd på fjerde fotledd på frambeina. Larvene er vanligvis grønne, mangler tett hårkledning, men har gjerne mange oppstående, stive børster eller fingeraktige utvekster som gjerne er mer eller mindre kledt med pigger.

Tropiske kjemper[rediger | rediger kilde]

Noen påfuglspinnere er blant de største av alle nålevende insekter. Størst av alle er atlasspinneren (Attacus atlas), som lever i Sørøst-Asia. Den er rødbrun med sigdformede forvinger, vingene har kileformede, metalliske flekker. Sammenlignet med de enorme vingene er kroppen merkelig liten. Den kan oppnå et vingespenn på nærmere 30 cm, og har det største vingearealet av noe nålevende insekt. Siden larven kan fores med blader av selje, osp og liguster er arten forholdsvis lett å avle opp i fangenskap.

Herkulesspinneren (Coscinocera hercules) lever i Ny-Guinea og det nordlige Australia. Den minner om atlasspinneren, men er litt mindre, vingespennet kan komme opp i 25 cm. Bakvingene er trukket ut til lange stjerter, slik at den virker enorm. Larven blir opptil 17 cm lang.
Stor påfuglspinner (Saturnia pyri) er Europas største sommerfugl, med et vingespenn på opptil 15 cm. Den ser ut som en kjempe-utgave av nattpåfugløye (Saturnia pavonia). Larven lever på eple, pære og andre løvtrær og er forholdsvis enkel av avle opp i fangenskap.

Andre meget store arter er blant andre:

Gudetrepåfuglspinner (Samia cynthia), vingspenn 9 – 14 cm, Asia, innført til Nord-Amerika og Europa.
Orizabapåfuglspinner (Rothschildia orizaba), vingespenn 11 – 15 cm, Amerika
Furupåfuglspinner (Nudaurelia cytherea), vingespenn 9 – 13 cm, sørlige Afrika
Eukalyptuspåfuglspinner (Opodiphthera eucalypti), vingespenn 8 – 13 cm, Australia og New Zealand
Cecropiaspinner (Hyalophora cecropia), vingespenn 11 – 15 cm, Nord-Amerika
Keiserspinner (Eacles imperialis), vingespenn 8 – 17,5 cm, Nord-Amerika
Kongespinner (Citheronia regalis), vingespenn 10 – 16 cm, Nord-Amerika

En spesielt vakker gruppe er de såkalte månespinnerne, som omfatter arter fra flere ulike slekter. Disse har vinger med hvit eller gul grunnfarge, med øyeflekker, rødaktig framkant på forvingene, og bakvingene et trukket ut til en lang stjert. Vingespennet er gjerne rundt 10 cm. Denne gruppen omfatter blant andre:

Amerikansk månespinner (Actias luna)
Indisk månespinner (Actias selene)
Afrikansk månespinner (Argema mimosae)
Madagaskar-månespinner (Argema mittrei) – hannen blir opptil 25 cm lang inkludert stjertene
Spansk månespinner (Graellsia isabellae)

Levevis[rediger | rediger kilde]

De store, mer eller mindre piggete larvene lever gjerne på ulike slags busker og trær. Enkelte arter, blant annet den europeiske stor påfuglspinner (Saturnia pyri), kan gjøre skade på frukttrær. Av de norske artene lever larven av nattpåfugløye (Saturnia pavonia) på mange slags busker, særlig lyng, mens naglespinnerens (Aglia tau) larve lever på bøk, lind og eik. Noen larver har neslehår som i enkelte tilfeller kan være meget giftige og forårsake store skader om man kommer i kontakt med dem. De voksne sommerfuglene flyr både om dagen og om natten. Naglespinneren flyr hovedsakelig om dagen, hos nattpåfugløye flyr hannene om dagen og hunnene om natten, mens de fleste av de store, tropiske artene er nattflygende.

Bruker feromoner[rediger | rediger kilde]

Hannene flyr omkring på let etter hunnene, som de finner ved hjelp av sine ekstremt følsomme antenner. Hunnene sitter gjerne i ro, sender ut luktstoffene og venter på at hannene skal dukke opp. Hannens antenne kan reagere på et enkelt molekyl av feromonet, og det antas at en hann kan finne en hunn på opptil 10 km avstand, noe som er viktig for disse vanligvis fåtallige sommerfuglene. Den berømte, franske entomologen Henri Fabre fant en gang en hunn av stor påfuglspinner (Saturnia pyri), en art han ikke hadde sett i området før. Han plasserte hunnen i et bur i laboratoriet sitt om kvelden, og lot vinduene stå åpne. I løpet av noen timer hadde flere titalls hanner kommet til laboratoriet.

Brukt i silkeproduksjon[rediger | rediger kilde]

Når larvene er utvokst, spinner de seg inn i en stor kokong av silke. Noen av de store, tropiske artene har blitt forsøkt i kommersiell silkeproduksjon. Dette foregår fortsatt, men i liten skala. Silken som blir produsert er grovere enn den fra silkeormen, men kan være ettertraktet blant annet fordi den ofte er naturlig farget.

Populære oppdrettsdyr[rediger | rediger kilde]

De store, vakre påfuglspinnerartene er meget ettertraktet mellom samlere, og noen arter kan være truet av overdreven innsamling. Men mange påfuglspinnere er forholdsvis lette å avle opp i fangenskap, og kulturer er etablert av en rekke av de store artene. Man kan få kjøpt egg fra firmaer som spesialiserer seg på dette, og deretter fore opp larvene i et terrarium. Noen arter er også forholdsvis enkle å få til å formere seg i fangenskap, slik at man kan ha dem gjennom flere generasjoner. Siden larvene av påfuglspinnere er såpass store og lette å holde i fangenskap, har de også vært mye brukt i laboratorieforsøk. Særlig har larvene av cecropiaspinneren (Hyalophora cecropia), en av de største sommerfuglene i Nord-Amerika, bidratt mye til kjennskapen til hormonregulering hos insekter.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata
  - Gruppen Coelolepida
    - Gruppen Myoglossata
      - Gruppen Neolepidoptera
        Gruppen Heteroneura
        Gruppen Eulepidoptera
        Gruppen Ditrysia
        Gruppen Apoditrysia
        Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
        Overfamilien spinnere (i vid forstand), Bombycoidea
        Familien påfuglspinnere, Saturniidae
        Underfamilien Oxyteninae
        Slekten Oxytenis Hübner, 1819
        
        Slekten Therinia Hübner, 1823
        
        Underfamilien Cercophaninae
        
        Underfamilien Arsenurinae Jordan, 1922 – 10 slekter, Sør- og Mellom-Amerika
        
        Underfamilien Ceratocampinae Harris, 1841 – 15 slekter, Amerika
        kongespinner, Citheronia regalis (Fabricius)
        
        keiserspinner, Eacles imperialis Drury
        
        Dryocampa rubicunda (Fabricius, 1793)
        
        Underfamilien Hemileucinae – 25 slekter, Amerika
        Automeris io (Fabricius, 1775)
        
        Underfamilien naglespinnere, Agliinae Packard, 1893 – bare én slekt med fire arter
        Slekten Aglia
        naglespinner, Aglia tau (Linnaeus, 1758) – finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge
        
        Aglia homora Jordan, 1911 – Kina
        
        Aglia ingens Naumann, Brosch & Nässig, 2003 – Kina
        
        Aglia japonica Leech, 1889 – Japan
        
        Underfamilien Ludiinae Aurivillius, 1904 – 8 slekter, Afrika
        
        Underfamilien Salassinae Michener, 1949 – bare én slekt, tropisk Asia
        Slekten Salassa Moore, 1859
        
        Underfamilien Saturniinae Boisduval, 1837 – ca. 60 slekter med over 1000 arter. Muligens en parafyletisk gruppering.
        amerikansk månespinner, Actias luna (Linnaeus)
        
        indisk månespinner, Actias selene Hübner
        
        afrikansk månespinner, Argema mimosae Boisduval
        
        Madagaskar-månespinner, Argema mittrei
        
        spansk månespinner, Graellsia isabellae (Graëlls) – bare i Spania og Sør-Frankrike, truet
        
        kinesisk påfuglspinner, Antheraea pernyi Guérin-Ménévile, 1855 – en asiatisk art som har etablert seg i Europa
        
        Antheraea polyphemus Cramer – Nord-Amerika
        
        Eukalyptuspåfuglspinner (Opodiphthera eucalypti), vingespenn 8 – 13 cm, Australia og New Zealand
        
        atlasspinner, Attacus atlas (Linnaeus)
        
        herkulesspinner, Coscinocera hercules Miskin
        
        cecropiaspinner, Hyalophora cecropia (Linnaeus)
        
        furupåfuglspinner, Nudaurelia cytherea (Fabricius)
        
        orizabapåfuglspinner, Rothschildia orizaba Westwood
        
        prometeusspinner, Callosamia promethea – Nord-Amerika
        
        gudetrepåfuglspinner, Samia cynthia Drury
        
        nattpåfugløye (vanlig påfuglspinner), Saturnia pavonia (Linnaeus, 1758) – finnes over det meste av Norge
        
        stor påfuglspinner (stort nattpåfugløye), Saturnia pyri (Denis & Schiffermüller, 1775)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Carter, D. (1994) Sommerfugler fra hele verden. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0438-0
Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-toftsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) påfuglspinnere – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) påfuglspinnere i Encyclopedia of Life
(en) påfuglspinnere i Global Biodiversity Information Facility
(no) påfuglspinnere hos Artsdatabanken
(sv) påfuglspinnere hos Dyntaxa
(en) påfuglspinnere hos Fauna Europaea
(en) påfuglspinnere hos Fossilworks
(en) påfuglspinnere hos ITIS
(en) påfuglspinnere hos NCBI
(en) Kategori:Saturniidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Saturniidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Svenska Fjärilar, med bildegalleri
Brosch, U., Brosch, A. og Naumann, S. Saturniidae mundi. Nettside om påfuglspinnere
Markku Savela's Lepidoptera and some other life forms: Sjekkliste over artene. Hentet 9.11. 2012.
Saturniidae World - nettside om denne familien med bilder og biologisk informasjon om svært mange arter [1]