Aragonitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aragonitt
Aragonitt
Aragonitt
Generelt
Formel CaCO3
Identifikasjon
Farge Gul Brun Hvit
Krystallsystem Orthorombisk
Kløv Dårlig
Hardhet (Mohs) 3,5-4,0
Strekfarge Hvit
Tetthet 2,947 g/cm³.
Andre mineraler
Liste over mineraler

Aragonitt er et kalsiumkarbonat med samme kjemiske sammensetningen som Kalsitt, men er likevel forskjellig. Kalsiumkarbonat forekommer i to krystallformer og navnet er oppkalt i 1797 etter lokalitet, Molina de Aragón, i Spania.

Kalsitt har trigonalt krystallsystem mens aragonitt har orthorombisk krystallsystem. Den er tavleformet, prismatisk eller nålformet, ofte med spisse, pyramideformete eller meiselaktige endeflater, og kan danne søyler eller stråleformete aggregater. Det er vanlig med multiple tvillingkrystaller, som har en heksagonal form.

Aragonitt er de kalkaktige delene av skallet til ulike mollusker, inklusive koraller. Det er ikke perlemoret som er dannet av dette mineralet. Organisk dannet aragonitt er strukturelt forskjellig fra inorganisk.

Det opptrer i evaporitter, i avsetninger fra varme kilder og i grotter, der det kan danne korallaktige aggregater. Disse er kjent som jernblomster. Det finnes også i noen metamorfe og magmatiske bergarter.

Aragonitt er vanlig i moderne sedimenter, men pleier bare å opptre i yngre bergarter. Det er fordi mineralet er relativt ustabilt. og over tid omdannes aragonitt til kalsitt. Den ytre formen kan fortsatt være den til aragonitt, men en romboedrisk spalting avslører den nye identiteten.

Fargen er gjennomsiktig eller gjennomskinnelig og fargeløs eller hvitaktig krystall med glassaktig glans. Steinen er skjør og brekker lett. Finner man en hel aragonitt, der splintring og brudd ikke er forekommet, er den en vakker krystallstein.

  • Tetthet målt: 2,947 g/cm³
  • Tetthet beregnet: 2.944 g/cm³
  • Krystallsystem: Orthorhombisk
  • Klasse HM: m m m(2/m(2/m 2/m) – Dipyramidal.
  • Selleparameter: a = 4.95Å, b = 7.96Å, c = 5.74Å
  • Proporsjon andel: A: B: C = 0,622: 1: 0,721
  • Enhet sellevolum: V 226,17 Å ³ beregnet ut fre enhetsselle.
  • Z: 4.
  • Refraksjonsseismikk. IR. 1,530 – 1,686

Forekomster[rediger | rediger kilde]

Utfelt fra varme kilder,korallrev, perler, snegleskall, eggeskall og skjellskall.(Amygdaloide hulrom). I basalt og som dryppstein i grotter.

Observert i Norge i Sulitjelma malmgruver, sammen med zeolittkrystaller. I Oslofjordfeltet ved Dalstjern. Sfærulittiske strålebunter er kjent fra Konnerud mineralgruve i Drammen. I stalaktittform i norske marmorgrotter. På Vikafjellet. Bøverdalen. Dypingdal.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]