Amilcare Ponchielli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amilcare Ponchielli

Amilcare Ponchielli (31. august 1834 – 16. januar 1886) var en italiensk komponist og musikkpedagog.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Amilcare Ponchielli ble født i Paderno (siden 1950 kalt Paderno Ponchielli) i provinsen Cremona i regionen Lombardia i Italia. Han viste tidlig musikalsk talent, og ni år gammel vant han et stipend for å studere ved konservatoriet i Milano. Her skrev han sin første symfoni bare ti år gammel. I 1856, to år etter at han forlot konservatoriet, skrev han sin første opera I promessi sposi - De trolovede basert på romanen I promessi sposi av Alessandro Manzoni.

De følgende operapremiærene ble uten særlig suksess, og den tidlige karrieren hans var preget av finansielle vanskeligheter. Fra 1861 til 1874 ledet han blåseorkeseret Banda della Guardia Nazionale i byen Piacenza, og i denne perioden komponerte eller arrangerte han over 200 verk for blåseorkester. Blant disse finnes den aller første konserten som er skrevet for eufonium. Ponchiellis gjennombrudd kom da han reviderte sin første opera, I promessi sposi, i 1872. Nå var han i ferd med å skape seg et navn, og balletten Le due gemelle fra 1873 hjalp på framgangen hans. I 1874 slo han seg ned i Milano, og den 26. juni giftet han seg med sopranen Teresina Brambilla (1845-1921) som hadde spilt rollen som Lucia i nyoppføringen av I promessi sposi. I 1874 skrev Ponchielli også operaen I LituaniLitauerne, som fikk en god mottagelse og ble fremført i St. Petersburg ti år senere. Det best kjente verket hans i dag er operaen La Gioconda (1876), basert på skuespillet Angelo, tyrannen fra Padua av Victor Hugo. La Gioconca er i fire akter og er særlig kjent for ballettmusikken Timenes dans. Operaen ble omarbeidet flere ganger, og versjonen som er mest populær i dag kom ut i 1880. I 1876 startet Ponchielli også på arbeidet med operaen I mori di Valenza, som han selv aldri skulle bli ferdig med. Operaen ble uroppført i 1914, 28 år etter komponistens død.

Ponchiellis neste store operaverk ble det bibelske dramaet Il figliuol prodigo (Den fortapte sønn) fra 1880. Operaen Marion Delorme kom fem år senere. Begge var basert på skuespill av Victor Hugo. Til tross for at de var rike på musikalsk nytenking ble de ingen store suksesser i samtiden. Likevel inspirerte de den nye generasjonen italienske komponister, som Giacomo Puccini, Pietro Mascagni og Umberto Giordano.

I 1881 ble Ponchielli utnevnt til kapellmester i katedralen i Bergamo, og samme år ble han professor i komposisjon ved konservatoriet i Milano. Her hadde han blant andre Puccini og Mascagni som elever. Ponchielli døde i Milano i 1886.

Populærkultur[rediger | rediger kilde]

Ponchiellis Timenes dans er brukt i Walt Disneys musikalske animasjonsfilm Fantasia og ble også brukt som melodi til sangteksten Hello Muddah, Hello Fadduh av Allan Sherman, kjent på norsk som Heisann Mutter'n, heisann Fatter'n og på svensk som Brev från kolonien av Cornelis Vreeswijk.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Denne artikkelen er omarbeidet fra «Amilcare Ponchielli» fra nynorsk Wikipedia-utgave, den 7. juli 2013.