American Locomotive Company
American Locomotive Company (Alco) var et nordamerikansk industrikonsern som hovedsakelig produserte lokomotiver og annet rullende materiell for jernbane. Selskapet ble opprettet i 1901 ved at åtte lokomotivprodusenter i USA slo seg sammen. I 1903 ble den kanadiske lokomotivfabrikken Locomotive & Machine Company of Montreal kjøpt opp, og i 1905 ble Rogers Locomotive Works den siste lokomotivprodusenten som gikk inn i Alco. Av de åtte selskapene som slo seg sammen i 1901 var Schenectady Locomotive Works i delstaten New York det største. Schenectady ble derfor valgt som Alcos hovedkvarter. Alco var tidlig ute med å tilby diesellokomotiver, men ble til slutt utkonkurrert av General Motors' Electro Motive Division (EMD) hvis lokomotiver ble foretrukket av jernbaneselskapene. I 1948 ble det siste damplokomotivet overlevert, og i 1969 var det slutt på all lokomotivproduksjon. Selskapet var nå blitt en del av Studebaker-Worthington som besluttet å legge ned Alco i 1969.
Historie
[rediger | rediger kilde]På slutten av 1800-tallet var det mange lokomotivfabrikker i USA som konkurrerte om oppdragene. Av disse var Baldwin Locomotive Works i Philadelphia det største og mest dominerende selskapet. For å forsøke å bryte Baldwins dominans ble åtte mindre og mellomstore lokomotivfabrikker i USA enige om å slå seg sammen og danne ett stort selskap som kunne ta opp kampen med Baldwin (og Lima Locomotive Works som ikke ble med i Alco). Før Clayton Antitrust Act ble vedtatt i 1914 var det ikke uvanlig med slike masse-konsolideringer av konkurrerende selskaper.
Oppstarten
[rediger | rediger kilde]24. juni 1901 ble åtte lokomotivfabrikanter slått sammen til American Locomotive Company (forkortelsen «Alco» var uoffisiell frem til 1956 da selskapet skiftet navn til Alco Products). Fabrikken i Schenectady var den største og viktigste i Alco, og betegnes som American Locomotive Company - Schenectady Works. De åtte Fabrikkene som ble sammenslått i 1901 var:
- Schenectady Locomotive Works i Schenectady, New York
- Brooks Locomotive Works i Dunkirk, New York
- Cooke Locomotive & Machine Company i Paterson, New Jersey
- Dickson Manufacturing Company i Scranton, Pennsylvania
- Manchester Locomotive Works i Manchester, New Hampshire
- Pittsburgh Locomotive & Car Works i Allegheny, Pennsylvania
- Rhode Island Locomotive Works i Providence, Rhode Island
- Richmond Locomotive & Machine Works i Richmond, Virginia
I 1904 kjøpte Alco den kanadiske fabrikken Locomotive & Machine Company of Montreal (beliggende i Montréal, som navnet antyder), og gjorde den til et datterselskap (omdøpt Montreal Locomotive Works i 1908). Dette ble gjort for å komme inn på det kanadiske markedet. I 1905 ble Rogers Locomotive Works i Paterson, New Jersey den siste av de større lokomotivfabrikantene som slo seg sammen i Alco-konsernet.
Årene 1901 til 1910 var damplokomotivenes gullalder med anslagsvis over 6 000 lokomotiver bygd i 1905 (totalt i USA). I disse årene produserte alle fabrikkene i Alco-konsernet for fullt. Etter første verdenskrig begynte imidlertid privatbilismen, bussruter og lastebiler å ta over mer og mer av trafikken som før gikk på jernbane. Etterspørselen etter lokomotiver falt, og Alco måtte redusere kapasiteten ved å avvikle lokomotiv-byggingen ved flere av fabrikkene. I 1928 la Brooks Locomotive Works ned lokomotiv-produksjonen, og etter dette var Schenectady Works den eneste av konsernets USA-baserte fabrikker som fortsatte å bygge lokomotiver (i tillegg til Montreal Locomotive Works i Canada).
Alco-GE
[rediger | rediger kilde]På sine tidligste diesel-elektriske skiftelokomotiver brukte Alco både Westinghouse Electric og General Electric (GE) som leverandør av de elektriske komponentene (generatorer og elektromotorer). General Electric var interessert i å komme inn på det lukrative diesellokomotiv-markedet, og Alco begynte å innse at etterspørselen etter damplokomotiver ville falle dramatisk. General Electric var nabobedrift til Alco Schenectady Works i Schenectady, og i 1940 inngikk de to bedriftene et samarbeid om å utvikle og bygge lokomotiver under navnet Alco-GE. Samarbeidet innebar at Alco forpliktet seg til å utelukkende bruke elektrokomponenter fra GE - som på sin side ga Alco eksklusiv rett til de samme komponentene. Alco-GE utviklet et gassturbin-elektrisk lokomotiv for Union Pacific Railroad i 1948. Disse lokomotivene skulle etterhvert erstatte de enorme 4-8-8-4 «Big Boy» damplokomotivene som regjerte på linjen over Wasatch Mountains i Utah. Gassturbin-lokomotivene ble en suksess, og ble kalt «Big Blows» på grunn av det intense hylet fra turbinene. Samarbeidet mellom Alco og GE varte til 1953 da GE bestemte seg for å utvikle egne lokomotiver. Alco fortsatte å bruke GE-komponenter selv om de to selskapene nå var konkurrenter.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under andre verdenskrig produserte Alco krigsmateriell for USAs væpnede styrker. De første vellykkede stridsvognene av typen M3 General Lee ble levert i april 1941. Alco tok også på seg oppgaven med å utvikle selvdrevet artilleri, og på bare 19 dager hadde fabrikken i Schenectady designet og bygd den første prototypen av M7 Priest. Totalt 3 314[1] ble bygd av disse vognene. Som bidrag til krigsinnsatsen produserte Alco også stridsvogner av typen M4 Sherman, i tillegg til 1 086 damplokomotiver og 157 diesellokomotiver. Totalt bygde Alcos fabrikker omkring 6 000 stridsvogner i løpet av krigen.[2]
Fra damp til diesel
[rediger | rediger kilde]Alco var blant de første lokomotivfabrikantene som kunne tilby diesellokomotiver i USA. Allerede i 1934 hadde selskapets en 73 % markedsandel på diesellokomotiver i Amerika. I 1935 var markedsandelen økt til 83%, men dette året kom en ny fabrikant på banen med en ny og moderne fabrikk: General Motors Electro Motive Corporation (EMC) - kjent som General Motors Electro Motive Division (EMD) etter 1940. Året etter (1936) hadde Alcos markedsandel falt til 23%. Ledelsen i Alco holdt fast på forestillingen om at diesellokomotiver aldri fullt ut ville kunne erstatte damplokomotiver. Ved slutten av 1930-tallet hadde EMD skaffet seg et solid forsprang på diesellokomotiv-teknologi og -markedsandeler, et forsprang Alco aldri greide å ta igjen. I juli 1964 ble Alco oppkjøpt av Worthington Corporation, som i sin tur fusjonerte med Studebaker Corporation i november 1967. Derald H Ruttenberg - den nyvalgte presidenten i Studebaker-Worthington - besluttet i januar 1969 å avvikle ulønnsomme underavdelinger i konsernet, og Alco Products' fabrikk i Schenectady var en av de første som ble nedlagt.[3].
Andre forretningsområder
[rediger | rediger kilde]Fra 1951 og utover var Alco involvert i flere prosjekter som ikke var relatert til jernbane. I 1955 startet Alco designarbeidet og byggingen av en SM-1 atomreaktor (Stationary Medium Power Plant 1) i Fort Belvoir for USAs hær. Kontraktsummen var på 2 millioner dollar, og reaktoren ble startet opp i april 1957.[4]
Alco bygde også sluseporter til skipskanaler i delstaten New York. For et oljeraffineri bygde selskapet tanker, varmevekslere og et 16 kilometers rørnett. Vannverket i New York by fikk stålrør til vannledningsnettet fra Alco. Selskapet produserte også forskjellige dieselaggregater til borerigger i oljeindustrien, både på land og offshore. Et renseanlegg i Chicago benyttet rør fra Alco på sitt anlegg.[5]
Bil-produksjon
[rediger | rediger kilde]Alco hadde siden 1906 drevet med bilproduksjon på lisens fra franske Berliet. Etter tre år med lisensproduksjon besluttet Alco å designe sin egen bil. I 1909 begynte selskapet å bygge en prototype på en bensindrevet bil og en lastebil. Produksjonen ble startet ved Alcos Rhode Island Locomotive Works i Providence, Rhode Island under firmanavnet American Locomotive Automobile Company.[6] I 1909 og 1910 ble Alcos bil «Bête Noir» (norsk: svart beist) med fører Harry Grant den første som vant billøpet Vanderbilt Cup to år på rad. De deltok også i Indy 500 i 1911, men endte på en skuffende 33.-plass.[7] I 1912 kostet Alcos biler mellom 6 000 og 7 300 dollar - blant markedets dyreste biler. Samme år hadde Alco bestilt protoyper på billigere modeller fra Crane Motor Car Company i Bayonne, New Jersey, men bare tre var fullført da Alco besluttet å legge ned bilproduksjonen.
Tidslinje
[rediger | rediger kilde]- 1901: Alco ble dannet ved sammenslåing av åtte lokomotivfabrikker.
- 1904: Alco kjøpte opp Montreal Locomotive Works i Canada.
- 1905: Alco kjøpte opp Rogers Locomotive Works i Paterson, New Jersey
- 1906: Bilproduksjon startet
- 1913: Bilproduksjonen ble lagt ned
- 1923: Alcos første eksperimentelle diesellokomotiv ble bygd.
- 1924: Det første vellykkede diesel-elektriske skifte-lokomotivet ble overlevert
- 1928: Schenectady Works ble den eneste av Alcos USA-avdelinger som fortsatt bygde lokomotiver.
- 1935: Alco bygde USAs første strømlinjeformede damplokomotiv
- 1939: Alcos første diesel-elektriske hovedlinje-lokomotiv ble lansert
- 1948: Siste damplokomotiv overlevert.
- 1955: Alco fikk kontrakt på å bygge et kjernekraftverk for USAs forsvar
- 1956: Selskapets navn endret til Alco Products.
- 1964: Alco oppkjøpt av Worthington Corporation.
- 1967: Worthington fusjonerte med Studebaker og dannet Studebaker-Worthington.
- 1969: Alcos siste lokomotivfabrikk i Schenectady ble nedlagt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ GoogleNews: Schenectady Gazette 18. september 1946 (side 25) Besøkt 9. januar 2014
- ^ National WWII Museum: American Locomotive Company Besøkt 9. januar 2014
- ^ UtahRails: Alco Versus EMD. Om Alcos undergang da diesel overtok for damp. Skrevet av Albert Churella, 1995. Besøkt 9. januar 2014
- ^ Todd Tucker - Atomic America (GoogleBooks forhåndsvisning side 100) ISBN 9781439158289 Besøkt 16. januar 2014
- ^ Schenectady County Public Library: Growing with Schenectady - American Locomotive Company (1958)
- ^ History of Early American Automobile Industry: 1891 - 1929 Arkivert 29. januar 2014 hos Wayback Machine. Besøkt 16. januar 2014
- ^ Vanderbilt Cup Races: Alco #8 (1909) Besøkt 16. januar 2014
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Archive.org: Growing with Schenectady...American Locomotive Company (utgitt 1948). Besøkt 9. januar 2014
- Brian Solomon: Alco Locomotives (utgitt 2009). ISBN 978-0-7603-3338-9
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) American Locomotive Company – kategori av bilder, video eller lyd på Commons