M7 Priest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
M7 Priest
Aberdeen proving grounds 031.JPG
Mannskap 7
Tekniske data
Lengde 6 020 mm
Bredde 2 870 mm
Høyde 2 920 mm
Toppfart 42 km/t
Motor Continental R-975.EC2 radialmotor
Motoreffekt 250,4 kW 340 hk
Drivverk Belter
Vekt 22 967 kg
Maks vadedybde 1 200 mm
Rekkevidde 200 km
Annet
Hovedbestykning 105 mm haubits M1A2
Annen bestykning 12,7 mm M2 Browning mitraljøse
Pansring 12 - 63,5 mm

M7 Priest var et amerikansk selvdrevet artilleri som første gang ble produsert i april 1942. Det ble første gang brukt i strid av den britiske hæren under det andre slaget om El Alamein i Nord-Afrika. M7 Priest forble USAs standard selvdrevne artilleri helt til andre verdenskrigs slutt, mens britene erstattet etterhvert sine og bygde dem om for annet bruk - for eksempel «Kangaroo» pansret personellkjøretøy brukt av kanadiske avdelinger. Også etter andre verdenskrig var vognene i bruk, blant annet i Korea-krigen fra 1950 til 1953. Også det nyopprettede tyske forsvaret (Bundeswehr) tok i 1956 i bruk M7 Priest.

M7 Priest var bygd på et M3 Grant/Lee-understell, og etterhvert som M3 gikk ut av produksjon på M4 Sherman-understell. Motoren var en bensindrevet luftavkjølt ni-sylidret radialmotor fra flymotorprodusenten Continental Motors. På vei var toppfarten 42 km/t, mens i terreng var den 26 km/t. Vognen hadde lagringsplass til 69 granater i separate lagringshylser inni overbygningen. Opprinnelig var maksimal elevasjon på kanonen 35 grader. Vognene som ble sendt til Korea på 1950-tallet ble modifisert slik at maksimal elevasjon var 65 grader. Navnet «Priest» (prest) fikk den på grunn av at mitraljøse-tårnet kunne minne om en prekestol.

Totalt ble det produsert 4 267 M7 Priest, alle varianter iberegnet. Av disse ble 3 314[1] bygd ved Alcos Schenectady Works i USA. Vognene ble også bygd av Pressed Steel Car Company i USA.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Innlasting av granater i overbygningen på M7 Priest i 1944.

M7[rediger | rediger kilde]

De første vognene var bygd på M3 Lee/Grant understell, og kanonen hadde maksimum elevasjon på 35 grader for å gi vognene en lav profil. Etter kort tids produksjon ble antall lagringshylser for granater i overbygningen økt fra 24 til 69. Dette ble oppnådd ved å ta i bruk sideveggene og rommet under dørkplatene til lagringsplass. Noen M7-vogner i britisk tjeneste hadde installert radio, noe som tok opp 22 granatlagringsplasser. Ganske tidlig begynte understell fra M4 Sherman å bli brukt som basis for M7,

M7B1[rediger | rediger kilde]

M7B1-varianten var fullt og helt basert på understellet til M4 Sherman. Fra september 1943 var dette standard-varianten.

M7B2[rediger | rediger kilde]

Under Korea-krigen måtte vognene settes inn i kupert terreng. Den begrensede elevasjonen på kanonen ble et problem, og M7B2 er en modifikasjon som tillater elevasjon på opptil 65 grader. I tillegg ble mitraljøsetårnet hevet for å fortsatt kunne gi mitraljøsen 360 graders skuddfelt.

Kangaroo[rediger | rediger kilde]

Kangaroo PPK i 1945.

Etter den allierte landgangen i Normandie i 1944 fikk en del av de kanadiske M7-vognene fjernet kanonen for å kunne brukes som et provisorisk pansret personellkjøretøy. Disse modifikasjonene ble foretatt i felt, og vognene ble kalt Kangaroo. Også amerikanske marinestyrker gjorde tilsvarende modifikasjoner under kampene på Okinawa i 1945. Denne M7-varianten ble kalt Defrocked Priest som på norsk betyr laisert prest (en prest som er fratatt sin geistlige status).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: M7 Priest – bilder, video eller lyd