Kiselalger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kiselalger
Marine kiselalger i et mikroskop
Marine kiselalger i et mikroskop
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bacillariophyceae
Norsk(e) navn: kiselalger,
diatomeer
Hører til: alger,
planter,
eukaryoter
Antall arter: ca. 6 000
Habitat: akvatisk, terrestrisk, epifyttisk
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Kiselalger eller diatomeer (Bacillariophyceae) er en klasse av mikroskopiske alger som lever i hav og innsjøer eller i fuktige miljøer på land. Kiselalgene er en av hovedkomponentene i planteplanktonet i norske havområder og i andre hav. Noen arter lever fastsittende på bunnen eller epifyttisk på vannplanter, trestammer og moser. Ca. 6 000 arter er beskrevet.

Generelt[rediger | rediger kilde]

Kiselalgene opptrer i få former, både strekanter, bakformete og lureformete. Det mest karakteristiske ved kiselalgene er hovedveggen, som består av en indre pektinmembran og et ytre kiselskall. Skallet er i to deler, en mindre underdel og en større overdel som slutter om den undre som lokket på en boks. Skallet er gjennomsatt av porer, og gjennom disse kan noen arter sede ut plasmatråder og blir dermed i stand til å bevege seg. Det er vanlig at kiselalgene er kjeda sammen i kolonier.

Kiselalgene formerer seg tvekjønna ved langsgående deling. Delinga foregår innafor skallet i morcella, og det nye individet får det minste skallet som ny overdel. På denne måten fører celledelinga til stadig mindre individer. Når cellestørrelsen kommer ned på 30-40% av maksimumsstørrelse, overtar en kjønna formering som gjenoppretter full størrelse.

Kiselalgene er kjent som fossiler tilbake til mesozoikum. Skallet av marine arter finnes noen steder som mektige avleiringer av diatomitt eller kiselgur.

Gruppering[rediger | rediger kilde]

Kiselalgene danner to ordener,

  • Centrales, med radial symmetri, og
  • Pennales, med bilateral symmetri. De fleste artene av Pennales lever fastsittende.

Viktige arter[rediger | rediger kilde]

Blant de viktigste kiselalgene i norske hav er slektene

Langs kysten og i fjordene er Skeletonema costatum en viktig art under våroppblomstringa. Seinere på sommeren kommer arter av slekten Rhizosolenia.