Alexander Mackenzie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alexander Mackenzie

Sir Alexander Mackenzie (Skotsk-gælisk: Alasdair MacCoinnich, 176412. mars 1820) var en skotsk-canadisk oppdagelsesreisende.

Mackenzie ble født i Stornoway på øya Lewis i de Ytre Hebridene i Skottland. I 1774 flyttet familien hans til New York og deretter i 1776 til Montreal under den Amerikanske revolusjon. I 1779 fikk han en jobb hos North West Company, og på oppdrag fra selskapet reiste han i 1788 til Athabascasjøen og grunnla Fort Chipewyan. Han ble sendt for å erstatte Peter Pond, en av partnerne i North West Company. Fra Pond fikk han vite at i følge indianerne i området rant de lokale elvene mot nordvest. På grunnlag av disse opplysningene la han i vei med kano og 10. juli 1789 oppdaget han elva Mackenzie, som han fulgte helt til utløpet i håp om å finne Nordvestpassasjen til Stillehavet. Selv om han nådde helt fram til Nordishavet kalte han elva Disappointment River («Skuffelseselva»), ettersom den ikke førte til Cook Inlet i Alaska som han hadde forventet. Navnet på elva ble senere endret til Mackenzie River til hans ære.

I 1791 reiste han til Storbritannia for å studere nye fremskritt innen måling av lengdegrader. Da han vendte tilbake i 1792 satte han igjen i vei for å finne en rute til Stillehavet. Med et følge av innfødte førere, franske voyageurs og en hund kalt «Our Dog» forlot Mackenzie Fort Fork langs elva Peace. Han fant det øvre løpet av elva Fraser, men ble av de lokale stammene advart om at de nedre delene av elva var useilbare og befolket av stridslystne stammer.[1] Han ble i stedet anbefalt å følge en etablert handelsrute som gikk opp West Road-elva, krysset over Kystfjellene, og deretter ned elva Bella Coola til havet. Han fulgte dette rådet og nådde den 20. juli 1793 fram til Bella Coola ved North Bentinck Arm, en fjordarm ved Stillehavet. Med dette fullførte han den første kjente transkontinentale kryssingen av Nord-Amerika nord for Mexico. Tidligere var den nordligste kryssingen vært av Cabeza de VacaNarváez-ekspedisjonen, som startet ved kysten av Mexicogulfen i Texas endte ved Californiagulfen i Mexico. Mackenzie ønsket å fortsette vestover, ut fra et ønske om å møte det åpne havet, men måtte snu på grunn av fiendtligheten til Heiltsuk-stammen. George Vancouvers ekspedisjon hadde besøkt Bella Coola 48 dager tidligere. På det vestligste punktet han nådde, ved Dean Channel den 22. juli 1793), omringet av heiltsukenes krigskanoer, skrev han «Alexander Mackenzie fra Canada, over land, 22. juli 1793» på en stein, med en rødlig maling av sinoberrødt og bjørnefett, og snudde deretter rundt for å vende tilbake til «Canada».[2] Steinen, som ligger nær vannkanten i Dean Channel, bærer fremdeles disse ordene, som senere ble permanent hugget inn av senere kartleggere. Stedet er nå Sir Alexander Mackenzie Provincial Park.

Inskripsjonen ved endepunktet for Alexander Mackenzies kryssing av Canada[3]

Han ble slått til ridder for sine prestasjoner i 1802, og var medlem av den lovgivende forsamling i Nedre Canada fra 1804 til 1808. I 1812 giftet han seg og vendte tilbake til Skottland. Mackenzie døde i 1820 av nyrebetennelse. Han er gravlagt i byen Avoch ved Moray Firth.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Journey of Sir Alexander Mackenzie - Bella Coola Grizzly Tours - Mackenzie Heritage Trail, BC
  2. ^ Morton, Arthur S; (Lewis G Thomas) (1973) [1939]. A History of the Canadian West to 1870-71 (2nd ed utgave). Toronto: University of Toronto Press. ISBN 0-8020-4033-0. 
  3. ^ Alex MacKenzie From Canada by Land 22d July 1793