Fraser (elv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fraser

Kart over Fraser
Frasers nedbørfelt

Land Canada Canada
Provins Britisk Columbia
Lengde 1 375[1] km
Nedbørfelt 220 000 km²
Middelvannføring 3 475[2] /s
Start Mount Robson Provincial Park, Rocky Mountains
  – Koord. 52°31′06″N 118°19′00″V
Munning Georgiastredet ved Vancouver
  – Koord. 49°07′00″N 123°11′30″V
Sideelver
  – Høyre

Nechako, West Road, Chilcotin, Bridge, Seton, Harrison
  – Venstre Quesnel, Thompson

Fraser ved starten av elvedeltaet ved Vancouver, rundt 25 km før munningen. Til venstre ligger byen New Westminster og til høyre Surrey.
Utsyn oppover Fraser ved Mission.
Fraser ved Hell's Gate
Fraser ved Glen Fraser, rundt 25 km oppstrøms fra Lillooet

Fraser er ei elv i provinsen Britisk Columbia i Canada. Den er 1 375 km lang, og er med det den lengste elva i Britis Columbia, og den tiende lengste i Canada.[3] Den har utspring nær Mount Robson i Rocky Mountains, og renner mot vest og sør til den munner ut i Stillehavet ved byen Vancouver. Elva drenerer et nedbørfelt220 000 km², og har en middelvannføring ved munningen på 3 475 m³/s. Den er oppkalt etter Simon Fraser som utforsket og kartla elva i 1807.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Frasers øverste kilder ligger like sørvest for Mt. Edith Cavell i Mount Robson Provincial Park i Rocky Mountains. Den renner derfra mot nordvest til Yellowhead Pass. Vest for Mount Robson faller elva ned mot Rocky Mountain Trench, som den renner mot nordvest gjennom, via en region kalt Robson Valley.

Ved 54° nord svinger elva brått mot sør, og løper sammen med elva Nechako ved byen Prince George. Elva fortsetter videre mot sør, og mottar sideelvene West Road fra vest og Quesnel fra øst. Den skjærer seg etter hvert stadig dypere ned i Fraserplatået, til den danner Fraser Canyon, som strekker seg sørover omtrent fra samløpet med sideelva Chilcotin, sørvest for byen Williams Lake. Ved byen Lillooet kommer sideelvene Bridge og Seton fra vest, og ved Lytton kommer den store sideelva Thompson fra øst. Elva fortsetter videre mot sør til den er 40 km nord for Canadas grense mot USA. Den renner gjennom en stadig dypere canyon mellom Coast Mountains i west og Cascade Mountains i øst. Ved Yale, som er det øverste stedet på den seilbare delen av elva, åpner kløfta seg opp og elva blir videre, dog uten særlig mye lavland langs breddene.

Ved Hope snur elva brått mot sørvest og deretter vest, og Fraserdalen åpner seg nå opp til en frodig lavlandsdal med store jordbruksområder. Elva fortsetter forbi byen Chilliwack og samløpet med den siste store sideelva, Harrison. Etter å ha passert byene Abbotsford og Mission begynner jordbrukslandskapet gradvis å vike for de østlige og sørlige forstedene til Vancouver. Ved New Westminster, rundt 25 kilometer fra munningen, danner Fraser et delta, og munner ut i Georgiastredet mellom fastlandet og Vancouverøya. Landområdene sør for sentrum av Vancouver, herunder byene Richmond og Delta ligger på den flate elvesletta.

I likhet med dalen til elva Columbia øst for Portland i Oregon danner den nedre Fraserdalen en topografisk svakhet i en fjellkjede, som skiller det mere kontinentale klimaet i British Columbias indre fra det mildere klimaet nær kysten. Om vinteren presses ofte arktiske luftmasser gjennom dalen, og produserer uvanlig lave temperaturer i disse områdene, ofte fulgt av sterke vinder.[4]

Elvas årsavrenning målt ved munningen er 112 km³, tilsvarende en middelvannføring på 3 550 m³/s, og den fører med seg 20 millioner tonn sedimenter ut i havet.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

14. juni 1792 seilte de spanske utforskerne Dionisio Alcalá Galiano og Cayetano Valdés inn i den nordre grenen av Fraser-elva, og ble med det de første europeerne som fant elva og seilte inn i den.[6] Elvas eksistens, men ikke dens beliggenhet, hadde blitt utledet under reisen til José María Narváez, under Francisco de Eliza i 1791.

Frasers øvre løp ble først utforsket av Alexander Mackenzie i 1793. Elva ble kartlagt i sin helhet av Simon Fraser i 1807, som bekreftet at den ikke hadde forbindelse til elva Columbia lenger sør.

I 1828 besøkte George Simpson fra Hudson's Bay Company elva, hovedsakelig for å undersøke Fort Langley og avgjøre om det ville egne seg som selskapets hoveddepot ved Stillehavet. Simpson hadde trodd at Fraser kunne være seilbare over hele dens lengde, selv om Simon Fraser hadde beskrevet den som ikke seilbar. Simpson reiste ned elva og gjennom Fraser Canyon, og han skrev senere: «I should consider the passage down, to be certain Death, in nine attempts out of Ten. I shall therefore no longer talk about it as a navigable stream». Hans reise nedover elva overbeviste han om at Fort Langley ikke kunne erstatte Fort Vancouver som selskapets hovedbase ved Stillehavet.[7]

Mye av British Columbias historie har vært knyttet til elva Fraser, delvis fordi den var den viktigste transportruta mellom innlandet og kysten etter tapet av landområdene sør for 49. breddegrad etter Oregontraktaten i 1846.[8] Langs elva lå de første dokumenterte bosetningene av områdets urbefolkning (se: Stó:lō, St'at'imc, Nlaka'pamux, Secwepemc, Dakelh og Tsilhqot'in). Den var også ruten til myriader av gullgravere under gullrushet i Fraser Canyon, og hoveddrivkraften bak provinsens tidlige handel og industri.

Elva er en av Canadas Canadian Heritage River for natur- og kulturarven den representerer.[1]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Fraser er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, spesielt i dens nedre løp. Breddene er rike jordbruksområder, vannet brukes av tremassefabrikker. Sideelvene Nechako, Bridge og Seton er utbygd med store vannkraftanlegg. Hovedelva Fraser har imidlertid aldri blitt oppdemmet, ettersom dens høye sedimentnivå ville medføre kort levetid for reservoarene.

Elvas delta, spesielt i Boundary Bay-området, er et viktig stoppested for trekkfugler og vadefugler[9] og er vernet som fuglereservat.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Fraser River». Canadian Heritage Rivers System, besøkt 8. april 2009. 
  2. ^ Ambient Water Quality Assessment and Objectives for the Fraser River sub-basin from Kanaka Creek to the Mouth, BC Ministry of Environment, besøkt 8. april 2009
  3. ^ Canadian Global Almanac. John Wiley and Sons. 2004
  4. ^ Mass, Cliff. The Weather of the Pacific Northwest. s.57. University of Washington Press. Seattle. 2008
  5. ^ Cannings, Richard and Sidney. British Columbia: A Natural History. p.41. Greystone Books. Vancouver. 1996
  6. ^ Hayes, Derek (1999). Historical Atlas of the Pacific Northwest: Maps of exploration and Discovery. Sasquatch Books. ISBN 1-57061-215-3. 
  7. ^ Mackie, Richard Somerset (1997). Trading Beyond the Mountains: The British Fur Trade on the Pacific 1793-1843. Vancouver: University of British Columbia (UBC) Press. s. 58. ISBN 0-7748-0613-3. 
  8. ^ «Fraser River». Canadian Council for Geographic Education. Besøkt 8. april 2009. 
  9. ^ «Reifel Bird Sanctuary». Besøkt 8. april 2009. 
  10. ^ «Fraser River Estuary, Description». Western Hemisphere Shorebird Reserve Network (WHSRN). Besøkt 8. april 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Fraser River – bilder, video eller lyd