Afghanistans geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Afghanistan
Afghanistan
33°00′N 65°00′Ø
Grenser Kina 76 km
Iran 936 km
Pakistan 2 430 km
Tadsjikistan 1 206 km
Turkmenistan 744 km
Usbekistan 137 km
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

647 500 km² km²
647 500 km² km²
0 km² km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

Nowshak 7 485 m
Amu Darya 258 m
Landegrenser 5 529 km
Kystlinje 0 km
Terreng For det meste fjell, Hindu Kush og sammenhengende fjellrekker, sletter i nord og sørvest
Naturressurser naturgass, petroleum, kull, kobber, kromitt, talk, baritt, svovel, bly, sink, jernmalm, salt og edelstener
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Annet

12,13 %
0,21 %
87,66 % (2005 est)
Irrigert land 27 200 km² (2003 est)
Afghanistan-map-no.png

Afghanistans geografi er unik. Nasjonen ligger i Sentral-Asia (33°00′N 65°00′Ø) og er 647 500 km². Den er omtrent dobbelt så stort som Norge, tre ganger større enn Storbritannia og litt mindre enn den amerikanske staten Texas. Landet har ikke kystlinje og er fjellrik med fire store elver: Amu-Darja, Hari Rud, Kabul-elva og Helmand.

Grenser[rediger | rediger kilde]

Grensene til Afghanistan er på totalt 5529 km, den lengste er den 2430 km lange sørøstlige grensen mot Waziristan, det semiautonome stammeområdet i Pakistan. Afghanistan grenser også til Iran i vest (936 km) og i nord mot Tadsjikistan (1206 km), Turkmenistan (744 km) og Usbekistan (137 km). Afghanistans korteste grense er den østlige mot Kina (76 km).

Klima[rediger | rediger kilde]

Tora Bora-fjellene

Variasjonen i klimaet er enorm, som kan forventes. Dersom en ser på høylandene i landet som en helhet, er der ikke stor forskjell mellom gjennomsnittstemperaturen til Afghanistan og den til nedre Himalaya. Begge kan bli plassert på et sted mellom 10°-15°C. Men spesielt for Afghanistan er dets ekstreme temperaturskiftinger innen korte perioder. Den minste daglige variasjonen i nord er i løpet av kaldt vær, mens den største er når det er varmt. I syv måneder i året (fra mai til november) er denne forskjellen på over 15°. Perioder med ekstrem kulde forekommer og kan vare i flere dager måtte tåle −24°C som stiger til maksimum −9°C. Sommertemperaturene er tilsvarende høye, spesielt i Amu-Darja-regionen, hvor det ikke er uvanlig at temperaturen i skyggen stiger til 43-49°C. I Kabul, og over hele den nordlige delen av landet til Gandamak, er vintrene harde, men særlig på Arachosian-platået. I Kabul ligger snøen i to eller tre måneder og menneskene forlater sjelden husene sine mens temperaturen synker til under −20°C, og tradisjonen relaterer hele ødeleggelsen av befolkningen til Ghazni til snøstormer mer enn en gang.

Ved Jalalabad har vinteren og klimaet generelt en indisk karakter. Sommervarmen er stor overalt i Afghanistan, men mest av alt i distriktene som grenser til Indus, særlig Sewi, ved lavere Helmand og i Seistan. Over hele Kandahar-provinsen er sommervarmen intens, og samumen er ikke ukjent. Den varme årstiden gjennom disse delene av landet er preget av jevnlige sandstormer og intense vinder, mens de bare fjellrekkene som går gjennom landet absorberer varme om dagen og gir den fra seg om natten, gjør nettene varme. Ved Kabul har sommersolen sterk effekt, selv om varmen til tider blir lindret av en kjølig bris fra Hindu Kush, og nettene er spesielt kjølige. Ved Kandahar er det sjelden det snør på slettene eller de laver bakkene, men når det skjer, smelter den med en gang.

Ved Herat, selv om den ligger på 240 moh lavere enn Kandahar, er sommerklimaet mer temperert, og generelt er klimaet langt fra ugjestmildt. Fra mai til september blåser vindene fra nordvest med sterk styrke, og dette rekker helt på tvers av landet til Kandahar. Vinteren er tålig mild, snøen smelter når den faller, og selv på fjellene blir den ikke liggende lenge. Tre av fire år fryser det ikke nok til at folk kan lagre is. Men det var ikke særlig langt fra Herat, og det kunne ikke ha vært særlig høyere (ved Rafir Kala, nær Kassan), at Ahmed Shahs hær i 1750 trakk seg tilbake fra Persia og skal ha mistet 18 000 mann pga kulde på en eneste natt. Nord i Herat-provinsen viser statistikken fra den kaldeste måneden (februar) temperaturer ned mot −25°C, der maksimum er 3°C. De østlige delene av Hari Rud fryser om vinteren, med stryk, og folk bruker den som vei.

Sommerregnet som følger den sørvestlige monsunen i India slår langs de sørlige sidene av Himalaya, reiser opp Kabul-dalen så langt som Laghman, selv om de blir klarere merket i Bajour og Panjkora under de høye toppene av Hindu Kush og i de østlige grenene av Safed Koh. Det regner også på denne årstiden øverst i Kurram-dalen. Sør av denne kan Suliman-fjellene tas for å være grensen til monsunens rekkevidde. Den merkes lite i resten av Afghanistan, der, som i resten av de vestlige delene av Asia, vinterregnet er det mest betydelige. Vårregnet er viktigere for landbruket enn vinterregnet, utenom der det faller som snø. I fraværet av innflytelsen til monsunen er der jevnligere værindikasjoner enn i India. De nordvestlige stormene som skjer om vinteren og våren er den mest merkbare tingen, og deres innflytelse er merkbar på den indiske fronten. Kulden er så intens og kraften av vinden syklonsk. Generelt sagt er Afghanistans klima et tørt et. Solen skinner med kraft i tre fjerdedeler av året, og nettene er enda klarere enn dagene. Spesielle karakteristikker er de store forskjellene på sommer og vintertemperatur og forskjellen mellom natt og dagtemperatur, så vel som graden av endringer av klimaet fra sted til sted. Som keiser Baber sa om Kabul, en dags reise fra den kan du finne et sted der snøen aldri faller, og to timers reise fra den et sted der snøen aldri smelter.

Fjellsystemer[rediger | rediger kilde]

Topografisk kart over Afghanistan

Det dominerende fjellsystemet i Afghanistan er Hindu Kush, forlengelsen vestover fra dets vannskille som dukker opp igjen ved Koh-i-Baba nordvest for Kabul og av Firozkhoi platået (Karjistan) som strekker seg enda lenger vestover ved rolige stigninger inn i Paropamisus og som kan spores tvers over Hari Rud til Mashad

De kulminerende toppene til Koh-i-Baba som ser ut over kildene til Hari Rud, Helmand, Kunduz og Kabul-elva når nesten 5200 moh (Shah Fuladi, det høyeste, er 5143 moh), og fra dem til de sørvestlige lange forlengelsene som deler de øvre bielvene til Helmand, separerer dens kilde fra kilden til Farah Rud. Disse forlengelsene beholder en betydelig høyde, de har topper som passerer 3350 moh. De svinger seg i brede bånd av stort sett parallelle rekker mot sørvest, og beholder sin generelle retning til de berører den store Registan-ørkenen vest for Kandahar, hvor de oppløses in en serie sammenhengende og brutte foldede bakketopper hvis sider blir truffet av en sjø av invaderende sand. De lange, rette, nivåstøttede kantene som deler Argandab, Tarnak og Arghastan-dalene og ligger på sidene av ruten fra Kandaharto Ghazni bestemmer retningen på ruten, er utliggere av dette systemet som geografisk inkluderer Khojak, eller Kwaja Amran, rekken i Baluchistan.

Nord for vannskillet i Afghanistan, ligger det brede platået som Hindu Kush er koblet sammen med. Inn i dette platået går juvene til Saighan, Bamian og Kamard-elvene, sideelver av Kunduz og lenger vest juvene til Bad-i-Amir eller Balkh-elva. Mellom de åpne områdene der Øvre Murghab fra Firozkhoi-høylandene inn i den forholdsvis lave dalen over Bala Murghab, og strekker seg østover i en nesten rett linje til de øvre kildene til Shibarghan-strømmen, former Band-i-Turkestan-rekken den nordlige ryggen mellom platået og sandformasjonene til Chul. Den er en rett linje med fjellrygg, som en vegg fra toppen kan de ekstraordinære stillingen av de enorme avsetningene kalt Chul sees der de strekker seg nordover mot Amu-Darja, fjellrygg etter fjellrygg, bølge etter bølge, som en enorm gulgrå sjø av stormvridde bølger. Band-i-Turkestan kan spores østover langs Balkh-ab (Band-i-Amir) innen foldene av Kara Koh til Kunduz og bortenfor, men hverken Kara Koh eller Band-i-Turkestan markerer ikke den nordlige veggen av det store platået eller ser over sanden til Amu-Darja-sletten. Her bryter et annet platå inn hvor den nordlige kanten er definert av de flate konturene av Elburz i sør av Mazar-e Sharif. Umiddelbart ved foten av denne rekken ligger de leiraktige slettene Mazar og Tashkurghan. På den andre siden av Tashkurghan smalner Amu-Darja-sletten til 25 meter. På sørdelen av dette store båndet av bølgeformet slette er det begrenset av Koh-i-Baba, vest for Kabul, og av Hindu Kush i nord og nordøst for byen. Dermed må hovedrutene fra Kabul til Afghansk Turkestan krysse en av dem eller andre av disse rekkene og må gå over et eller annet av de store juvene som har blitt skåret ut av de øvre bielvene til elvene som renner nordover mot Amu-Darja. Sannsynligvis er det ikke noen andre land i verden som har så mange vannveier som er skåret dypt inn i fjellene innenfor et så lite område. Dette fører til et vanskelig system av trange veier gjennom fjellene.

Etter Hindu Kush og Turkestan-fjellene er det rekken som deler Ningrahar (eller Jalalabad-dalen) fra Kurram og Afridi Tirah, kalt Safed Koh (også navnet på rekken sør for Hari Rud), den viktigste i Afghanistan.

Den høyeste toppen i Safed Koh er Sikaram, 4755 moh. Fra denne sentrale dominerende toppen fallen høyden gravdis mot vest og avtar gradvis i lange avstikkere som når innen noen få kilometer fra Kabul og stenger veien fra Kabul til Ghazni. Ved et punkt rett øst for Kabul-linjen går en sørlig avstikker, som blir vannskillet mellom Kurram og Logar ved Sotorgardan og kan spores videre til en kobling med det store vannskillet ved grensen som deler Indus-systemet med Helmands. Disse hoved-vannskillene beholder sin høyde langt i sør. Der er topper som måler over 3600 moh på delelinjen mellom Tochi og Ghazni-slettene.

Der er ingen isbreer i afghansk Turkestan, men bevis for deres nylige eksistent finnes i mengder. De store terrassene i noen av de store dalene i de nordlige buktningene av Ferozkhoi-platået er antagelig laget av isbreer. I fjellene vest for Kabul-fjellene har isbreer trukket seg tilbake og lagt igjen morener helt uforstyrret. De er antagelig samtidige med de eldre leirlagene.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Topografisk kart over Afghanistan 1:300 000 www.cesty.in
  • 1911 Encyclopædia Britannica – fysisk geografi
  • Central Intelligence Agency. "Afghanistan." CIA World Factbook 2000. 2004. [1]
  • Federal Research Division, Library of Congress. "Afghanistan: A Country Study." 1997. [2]
Commons Commons finner du et atlas for Afghanistan
Commons Commons: Category:Geography of Afghanistan – bilder, video eller lyd