Kullkraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kullkraft framstilles ved at kull brennes slik at forbrenningvarmen overføres til en dampkjel. Dampen kan så brukes til å drive en dampmaskin eller en turbin som driver en elektrogenerator. Damp kan også ledes i isolerte rør til bruk som fjernvarme. Kullkraft er verdens største elektrisitetskilde, med 40 % av global el-produksjon.

Kull er det mest karbonintensive av de fossile energibærerne. Kullkraft gir høyere utslipp av CO2 (950g/kWh) enn oljekraft (890g/kWh) og gasskraft (600g/kWh),[1] og rensing av utslipp fra kullkraftverk er ansett som en av de viktigste utfordringer i arbeidet med å redusere de globale klimagassutslippene.

Produksjon og forbruk[rediger | rediger kilde]

Om lag 90 % av verdens kullforbruk går til energiproduksjon. Verdens forbruk av kull var ca. 6,7 milliarder tonn i 2006 og er forventet å øke til 10 milliarder tonn innen 2030. I Kina ble det brukt 2,3 milliarder tonn i 2006, i India omlag 447 millioner tonn. 69 % av Kinas elektrisitet kommer fra kullkraft, mens i USA er om lag halvparten av elektrisitetsproduksjonen basert på kull.

Europa prøver å redusere avhengigheten av kullkraft, og reduserer egen kullproduksjon. Reduksjonen erstattes foreløpig av import. Årlig importerer Europa 200 millioner tonn kull for å møte etterspørselen.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]