Thomas Blamey: Forskjell mellom sideversjoner

Thomas Albert Blamey
Født	24. jan. 1884; Wagga Wagga (Colony of New South Wales, Det britiske imperiet)
Død	27. mai 1951 (67 år); Melbourne
Beskjeftigelse	Militært personell
Embete	Chief Commissioner of Victoria Police (1925–1936) ;
Utdannet ved	Command and Staff College
Nasjonalitet	Australia
Utmerkelser	Knight Grand Cross of the Order of the British Empire; Knight Commander of the Order of the Bath; Knight Bachelor; Companion of the Order of St Michael and St George; Distinguished Service Order; Commander of the Venerable Order of Saint John; Mentioned in Despatches (8); Efficiency Decoration; Croix de guerre (Frankrike); Distinguished Service Cross (USA); Krigskorset (Hellas); Oranje-Nassau-ordenen (Nederland)
Troskap	Australia
Våpenart	Australian Army
Tjenestetid	1906–1946
Militær grad	Feltmarskalk
Kommandoer	Allied Land Forces, South West Pacific; Australian Military Forces; I Corps; 6th Division; 3rd Division; 10th Brigade
Deltok i	Første verdenskrig Slaget om Gallipoli; Slaget om Hamel; Slaget om Amiens; Slaget om St. Quentin Canal; Andre verdenskrig Slaget om Hellas; Slaget om Kreta; Slaget om Syria-Libanon; Slaget om Kokoda Track; Slaget om Milne Bay; Slaget om Salamaua-Lae; Slaget om Finisterre Range; Slaget om Bougainville; Slaget om New Britain; Slaget om Borneo;
	Thomas Blamey på Commons

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 23. mai 2021 kl. 17:05

Thomas Albert Blamey (født 24. januar 1884, død 27. mai 1951) var en australsk general under den andre verdenskrig, og den første og hittil eneste australske statsborgeren som har oppnådd graden feltmarskalk. Blamey var alltid interessert i teknisk innovasjon.

Bakgrunn

Som det sjuende av ti barn, ble Blamey født og vokste opp i Lake Albert, i nærheten av Wagga Wagga i New South Wales i Australia. Familien hans bodde på en liten gård, og faren arbeidet som tilsynsmann. Familien hans var av kornisk opphav.

Blamey begynte sitt yrkesaktive liv i 1899 som skolelærer i Wagga Wagga-området før han flyttet til Vest-Australia i 1903 for å fortsette sin karriere som lærer. Han var sterkt involvert i metodistkirken, og hadde vært det siden barndommen.

Han giftet seg med Minnie Millard, den 8. september 1909. Deres førstefødte barn, en gutt som fikk navnet Dolf, ble født 29. juni 1910. Hans andre barn, en gutt som heter Thomas, ble født fire år senere, i 1914.

Militær karriere

Etter overbevisende korrespondanse med de militære myndigheter i Australia ble han utnevnt til en posisjon i delstaten Victoria med grad som løytnant.^{[trenger referanse]} Han fikk i november 1906 ansvaret for den militære skolens kadetter i Victoria. Han ble forfremmet til kaptein i 1910. I 1911 var han den første australske offiseren som bestod den krevende opptaksprøven for en britisk skole for offiserer.^{[trenger referanse]} Han begynte sine studier ved den britiske militærskolen som lå i Quetta i India i 1912. Han flyttet derfor til India sammen med sin kone og første sønn. Han gjennomførte den militære opplæringen veldig bra og fullførte kursene i 1913.

Blamey ble igjen sendt til Storbritannia for å få mer militær trening i mai 1914 og han besøkte flere europeiske land som Tyrkia, Tyskland og Belgia underveis til Storbritannia. Den 1. juli 1914 ble han forfremmet til major. Blamey var stasjonert sammen med den First Australian Imperial Force (AIF) under den første verdenskrig. I november 1914 seilte Blamey til Egypt for å begynne som etterretningsoffiser i staben til den australske første divisjon under slaget ved Gallipoli. Han kjempet også på Vestfronten og han ble tildelt Distinguished Service Order (DSO) i 1917.

I september 1915 ble han ble forfremmet til midlertidig oberstløytnant og han ble ansatt i den nylig etablerte styrken 2. australske imperiestyrke (2nd Australian Imperial Force) i Egypt og han satt offisielt som denne ekspedisjonsstyrkens første kommandør, men i praksis kjempet divisjonene i denne styrken sjelden sammen. Blamey ble forfremmet til brigadegeneral den 1. juni 1918. Den 1. januar 1918 ble han utnevnt til companion (CMG) av Order of St. Michael og St. George. Han ble også utnevnt til companion (CB) av Order of the Bath og ble tildelt den franske utmerkelsen Croix de guerre.

Blamey returnerte til Australia på slutten av 1919 og han ble direktør for militære operasjoner ved det militære hovedkvarteret.^{[trenger referanse]} I mai 1920 ble han utnevnt til stedfortredende sjef for generalstaben. Hans første store oppgave var etableringen av Royal Australian Air Force. I august samme året ble han sendt til London for å være Australias representant i Imperial General Staff.

Da sjefen for generalstaben (CGS), generalløytnant Cyril Brudenell White, pensjonerte seg fra militæret i 1923, var det ventet at Blamey skulle etterfølge ham som den neste sjefen for CGS. Men det kom innvendinger mot denne beslutningen fra flere høyere offiserer, derfor ble generalløytnant Harry Chauvel, valgt til CGS i stedet, selv om det var Blamey som utførte de fleste oppgavene som hørte med denne posisjonen.^{[trenger referanse]} Blamey ble kort tid senere forfremmet til generalmajor, og ble dermed kun en av kun fire australske offiserer som ble forfremmet til denne rangen mellom 1929 og 1939. I mellomkrigstiden arbeidet han også i en kortere periode som politikommissær.

Fra et tidlig tidspunkt i 1938 supplerte Blamley på sine inntekter ved å lage radio-programmer om forskjellige internasjonale spørsmål. Han ble forskrekket da han hørte om det nasjonalsosialistiske Tysklands forfølgelse av jøder, sigøynere og politiske motstandere av nasjonalsosialistene. Senere samme år, ble Blamey utnevnt til formann i en komité som var blitt nedsatt av den australske regjeringen, som tok opp diverse militære spørsmål. Der talte Blamley varmt om grunnlaget for utvidelsen av det australske militæret i tilfelle krig mot Tyskland eller Japan, som han nå regnet som en uunngåelig krig.^{[trenger referanse]}

Blamey ble utnevnt til Knight Bachelor og dermed adlet i 1935. Hans første kone døde senere samme året. Den 5. april 1939 giftet Blamey seg på nytt med en 35 år gammel fashion-artist som het Olga Ora Farnsworth. Giftermålet fant sted ved St Johns anglikanske kirke i Toorak. I 1936 ble han utnevnt til kommandør av Order of Saint John. Den 13. oktober 1939, ble Blamey forfremmet til generalløytnant. Høydepunktet i hans militære karriere kom under den andre verdenskrig der han var med under Balkanfelttoget på Balkanhalvøya i 1940–1941 og han satt som kommandør for de australske militære styrkene og han hadde tittelen Commander-in-Chief for alle de allierte landstyrkene som var en del av South West Pacific Area (SWPA) under ledelse av den amerikanske generalen Douglas MacArthur.^{[trenger referanse]} I 1942 ble Blamey kalt tilbake til Australia for å bli sjef over Australian Military Forces (AMF), og deretter ble han sjef for de samlede allierte landstyrkene også.^{[trenger referanse]}

General Blameys oppfatning av japanske menn og kvinner var at de var laverestående dyr som ikke var like mye verdt som andre mennesker. Han skal ha uttalt at japanerne var «en merkelig rase, en krysning mellom menneske og aper».^[3]

Han ble utnevnt til ridder med storkors av Order of the British Empire (GBE), den 28. mai 1943. Den 2. september 1945, var Blamey sammen med blant andre general Douglas MacArthur ombord på det amerikanske slagskipet USS Missouri der den japanske overgivelsen ble signert, og Blamey dokumenterte denne overgivelsen på vegne av Australia.^{[trenger referanse]} Han fløy senere til Morotai og personlig aksepterte han overgivelsen av de gjenværende japanske soldatene som fremdeles var utstasjonert i Stillehavet. Han ble tildelt det greske Military Cross for sin deltakelse i militære operasjoner i Hellas og Midtøsten under den andre verdenskrigen.

Blamey pensjonerte seg fra det militære liv i 1946. Han returnerte til Melbourne, hvor han slo seg ned og viet seg til å drive forretningsvirksomhet. Blamey ble forfremmet til feltmarskalk den 8. juni 1950. Kort tid etterpå, ble han alvorlig syk og ble tvunget til å motta sin marskalkstav som symbol på at han var feltmarskalk fra generalguvernøren, mens han lå i sykesengen. Han døde av en hypertensiv hjerneblødning den 27. mai 1951 mens han var innlagt på General Hospital i Heidelberg i delstaten Victoria, og han ble deretter kremert.

Blameys militære papirer blir oppbevart i Australian War Memorial, hvor også hans portrett henger og hans marskalkstav er utstilt. Han ble tildelt flere både australske og internasjonale medaljer for sine aksjoner under verdenskrigene. Blant disse medaljene er Efficiency Decoration, Distinguished Service Order (DSO), Order of Saint Michael and Saint George, Order of the Bath og Order of the British Empire.

Minnestatue av Field Marshal Blamey i Kings Domain, Melbourne
Blamey med General MacArthur (i midten) og Statsminister Curtin (til høyre) i mars 1942

Referanser

^ ^a ^b Find a Grave, oppført som Thomas Albert Blamey, Find a Grave-ID 142150136, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60g3xs8, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Simons, G. (27. oktober 1997). The Vietnam Syndrome: Impact on US Foreign Policy (engelsk). Springer. ISBN 978-0-230-37767-7.

[hash-ec0698c08011ae032c5f5d91f0a6b5e7ba3a2823-1] Find a Grave, oppført som Thomas Albert Blamey, Find a Grave-ID 142150136, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5f6b3c2e591322ffca8576578cb226a87271d36c-2] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60g3xs8, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Simons, G. (27. oktober 1997). The Vietnam Syndrome: Impact on US Foreign Policy (engelsk). Springer. ISBN 978-0-230-37767-7.

[1]

[2]

[3]

@@ Linje 49: / Linje 49: @@
 Blamey ble utnevnt til [[Knight Bachelor]] og dermed adlet i [[1935]]. Hans første kone døde senere samme året. Den [[5. april]] [[1939]] giftet Blamey seg på nytt med en 35 år gammel fashion-artist som het Olga Ora Farnsworth. Giftermålet fant sted ved St Johns anglikanske kirke i [[Toorak]]. I 1936 ble han utnevnt til kommandør av Order of Saint John. Den [[13. oktober]] [[1939]], ble Blamey forfremmet til generalløytnant. Høydepunktet i hans militære karriere kom under den [[andre verdenskrig]] der han var med under [[Balkanfelttoget]] på [[Balkanhalvøya]] i [[1940]]&ndash;[[1941]] og han satt som kommandør for de australske militære styrkene og han hadde tittelen Commander-in-Chief for alle de allierte landstyrkene som var en del av South West Pacific Area (SWPA) under ledelse av den amerikanske generalen [[Douglas MacArthur]].{{Tr}} I [[1942]] ble Blamey kalt tilbake til Australia for å bli sjef over Australian Military Forces (AMF), og deretter ble han sjef for de samlede allierte landstyrkene også.{{Tr}}
-General Blameys oppfatning av japanske menn og kvinner var at de var laverestående dyr som ikke var like mye verdt som andre mennesker.{{Tr}} Han skal ha uttalt at japanerne var «en merkelig rase, en krysning mellom menneske og [[Apekatter|aper]]».{{Tr}} Han ble utnevnt til ridder med storkors av [[Order of the British Empire]] (GBE), den [[28. mai]] [[1943]]. Den [[2. september]] [[1945]], var Blamey sammen med blant andre general Douglas MacArthur ombord på det amerikanske slagskipet [[USS Missouri]] der den japanske overgivelsen ble signert, og Blamey dokumenterte denne overgivelsen på vegne av Australia.{{Tr}} Han fløy senere til [[Morotai]] og personlig aksepterte han overgivelsen av de gjenværende japanske soldatene som fremdeles var utstasjonert i [[Stillehavet]]. Han ble tildelt det greske Military Cross for sin deltakelse i militære operasjoner i Hellas og Midtøsten under den andre verdenskrigen.
+General Blameys oppfatning av japanske menn og kvinner var at de var laverestående dyr som ikke var like mye verdt som andre mennesker. Han skal ha uttalt at japanerne var «en merkelig rase, en krysning mellom menneske og [[Apekatter|aper]]».<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=N-uFDAAAQBAJ&pg=PA126&lpg=PA126&dq=%22Thomas+Blamey%22+racism&source=bl&ots=DmLibgCJqa&sig=ACfU3U26JijwNowta2YXNLMAQy_v4s67Qw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjbpcSeieDwAhVllosKHYlSBY8Q6AEwF3oECBEQAw#v=onepage&q=%22Thomas%20Blamey%22%20racism&f=false|tittel=The Vietnam Syndrome: Impact on US Foreign Policy|etternavn=Simons|fornavn=G.|dato=1997-10-27|utgiver=Springer|isbn=978-0-230-37767-7|språk=en}}</ref>
+Han ble utnevnt til ridder med storkors av [[Order of the British Empire]] (GBE), den [[28. mai]] [[1943]]. Den [[2. september]] [[1945]], var Blamey sammen med blant andre general Douglas MacArthur ombord på det amerikanske slagskipet [[USS Missouri]] der den japanske overgivelsen ble signert, og Blamey dokumenterte denne overgivelsen på vegne av Australia.{{Tr}} Han fløy senere til [[Morotai]] og personlig aksepterte han overgivelsen av de gjenværende japanske soldatene som fremdeles var utstasjonert i [[Stillehavet]]. Han ble tildelt det greske Military Cross for sin deltakelse i militære operasjoner i Hellas og Midtøsten under den andre verdenskrigen.
 Blamey pensjonerte seg fra det militære liv i [[1946]]. Han returnerte til [[Melbourne]], hvor han slo seg ned og viet seg til å drive forretningsvirksomhet. Blamey ble forfremmet til [[feltmarskalk]] den [[8. juni]] [[1950]]. Kort tid etterpå, ble han alvorlig syk og ble tvunget til å motta sin [[marskalkstav]] som symbol på at han var feltmarskalk fra generalguvernøren, mens han lå i sykesengen. Han døde av en hypertensiv [[hjerneblødning]] den [[27. mai]] [[1951]] mens han var innlagt på General Hospital i Heidelberg i delstaten [[Victoria (Australia)|Victoria]], og han ble deretter kremert.