Seriemaer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Tbjornstad (diskusjon | bidrag)
Ny side: {{Taksoboks | bilde=Black-legged Seriema (Chunga burmeisteri) (8077651443).jpg | bildetekst=Svartbeinseriema, ''Chunga burmeisteri'' | norsknavn=seriemaer, <br />seriemafamilien | vi...
(Ingen forskjell)

Sideversjonen fra 8. mai 2016 kl. 05:20

Seriemaer
Svartbeinseriema, Chunga burmeisteri
Nomenklatur
Cariamidae
Populærnavn
seriemaer,
seriemafamilien
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
InfraklasseModerne nåtidsfugler
OverordenModerne fugler
OrdenSeriemafugler
FamilieSeriemaer
Økologi
Antall arter: 2
Habitat: gressganger, savanne, tørr krattskog og åpent skogslandskap
Utbredelse: Sør-Amerika
Inndelt i

Seriemaer eller seriemafamilien (Cariamidae) er en familie med store, langlemmede terrestriske fugler, som kan ha eksistert i omkring 60 millioner år. Familien består av to slekter med en art hver.

Taksonomi

Tradisjonelt har disse fuglene blitt regnet til tranefuglene (Gruiformes), men morfologiske og genetiske studier har avslørt at disse fuglene tilhører en egen orden i kladen Australaves.[1] Gruppen bekreftes i en studie av hele genomet, der 48 eksemplarer av artene var med. Studien viser at Cariamiformes er basal blant de nålevende artene i Australaves.[2]

Utbredelse og habitat

Seriemaene er endemiske for det sentrale og østlige Sør-Amerika, øst for Andes og sør for Amazonas, fra Brasil til Argentina. Atene trives i semi-åpent landskap og relativt tørt klima. Habitatet består typisk av en kombinasjon av gressganger, savanner, tørr krattskog (tornekratt) og åpent skogslandskap, sånn som cerradoen og caatingaen i det nordøstre og sentrale Brasil og chacoen i deler av Bolivia, Paraguay og Argentina har å by på.

Atferd

Seriemaene er dagaktive, territoriale standfugler, og opptrer som regel solitært eller i par. Av og til kan tre eller flere fugler samle seg i små grupper og ete sammen. Trolig er det et par og deres avkom. Fuglene er svært vaktsomme og tar raskt til flukten om noe skremmer dem. Siden disse fuglene ikke flyr, tar de beina fatt. Av og til kan dem også gjemme seg, gjennom å legge seg flatt ned bak en trestamme eller lignende.

Maten består av animalsk føde, som leddyr (spesielt gresshopper og biller). De leter ofte etter mat nær kveg og hester, og eter trolig insekter som samler seg ved disse dyrene. Artene eter også små virveldyr, som frosker, øgler og slanger, samt mindre fugler og gnagere. Også grønt løv, frukt og frø står på dietten,

Arter

Referanser

  1. ^ Hackett, Shannon J.; m.fl. (27. juni 2008). «A Phylogenomic Study of Birds Reveals Their Evolutionary History». Science. 320 (5884): 1763–1768. PMID 18583609. doi:10.1126/science.1157704. Besøkt 8. mai 2016. 
  2. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; Li, B.; Houde, P.; Li, C.; Ho, S. Y. W.; Faircloth, B. C.; Nabholz, B.; Howard, J. T.; Suh, A.; Weber, C. C.; Da Fonseca, R. R.; Li, J.; Zhang, F.; Li, H.; Zhou, L.; Narula, N.; Liu, L.; Ganapathy, G.; Boussau, B.; Bayzid, M. S.; Zavidovych, V.; Subramanian, S.; Gabaldon, T.; Capella-Gutierrez, S.; Huerta-Cepas, J.; Rekepalli, B.; Munch, K.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds» (PDF). Science. 346 (6215): 1320–1331. PMID 25504713. doi:10.1126/science.1253451. Besøkt 8. mai 2016. 

Eksterne lenker