Larve

Pluteus-larve av et irregulært sjøpiggsvin

Larvens indre organer består hovedsakelig av fordøyelsesorganene.

Hudskifte hos larve av melbillen Tenebrio molitor.
Den lyse larven har nylig skiftet hud, og er bløthudet. Larven kan nå vokse (utvide seg), men snart er den nye huden herdet. Videre vekst kan da ikke skje før neste hudskifte. Den gamle tomme huden ligger ved siden av. Den mørke larven har et herdet hudskjellet med normal farge.

Larver kan ha hodet og munnen vendt nedover, eller framover. Disse er vårfluelarver.

Larve (latin: larva, flertall: larvae) er ungdomsstadiet hos dyr der det nyklekkede individet er vesensforskjellig fra det voksne. Larvestadiet avsluttes ved at dyret gjennomgår en mer eller mindre tydelig metamorfose til den voksne formen. Larve brukes helst som benevnelse på larver av insekter, men larver finnes i de fleste dyregrupper, også hos virveldyr. Larver hos virvelløse dyr i havet er i seg selv funksjonelle og intrikat organismer, og ikke bare uferdige utgaver av de voksne dyrene. Mange av dem har en kompisert anatomy og et manfold av strukturer og funsjoner som er desto mer bemerkelsesverdig fordi marine larver er så små.

Larver forekommer hos grupper der egg har for lite næring til å produsere strukturene i det voksne dyret, og hos grupper der det voksne dyret har begrensede bevegelsesmuligheter. Hos mange parasitter vil larvene være en viktig mekanisme for å finne hovedvertsdyret.

Larver i dyreriket

Larvestadier finnes hos nesten alle dyr i havet, og også hos mange dyr på land. Særlig for dyr i havet er larver som lever i de åpne vannmassene den eneste muligheten dyr har til å spre seg, og stode deler av dyreplanktonet i verdenshaveve er larver av diverse havdyr.

Evolusjon av larver

Det er usikkert om larver har utviklet seg separat flere ganger i dyreriket eller om det er et originalt trekk, men det finnes fellestrekk ved larvene til alle de marine dyrene som gjør det sannsynlig at larvene stammer fra en felles stamform. Det er også forskere som mener at en såkalt «gastrea» (i hypotetisk frittsvømmende utgave av det tidlige fosterstadiet gastrula) var den originale formen for alle dyr mer avanserte enn svamper. I så fall er det den voksne fastsittende formen som har utviklet seg senere. Disse larvetypene kalles for primære larver fordi de antas å utgjøre den originale larveformen, mens larvestadiene hos insekter, krepsdyr, sekkedyr, beinfisk/amfibier er nyutviklede larver og kalles sekundære larver.

Økologi hos larver

Larver klekkes vanligvis fra små egg, der mengden plomme ikke tillater fosteret å utvikle voksne strukturer. I stedet utvikles egne strukturer som setter det uferdige individet i stand til å ta til seg næring, slik at det kan forsette å utvikle seg. Larver har også utviklet seg flere ganger hos forskjellige grupper, Mest kjent er larver hos insekter, og begrepet «larve» brukes særlig om insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter). Hos fisk kalles larvestadiet for yngel, hos amfibier kalles det rumpetroll. En larve avviker tydelig fra det voksne insektet i utseende og ofte levevis.

Nymfe brukes om «larver» hos insekter med ufullstendig forvandling. En nymfe ligner mer og mer på det voksne insektet etter hvert hudskift. Nymfe brukes i zoologien også om enkelte voksne insekter, som vannymfene (Odonata).

Anatomi hos insektlarver

Hos insekter brukes begrepet larve om larvestadier med føtter, slik som dem hos sommerfugler, biller og vepser. Begrepet mark eller makk brukes om larver uten føtter, blant annet om fluelarvene, såkalte maggot.

Larvene har generelt tykk hud og er ganske hardføre. De fleste har en grønnlig eller brunlig farge, ofte med en eller flere lengdestriper. Oversiden kan være velvet og larven kan være bredest på midten, eller sylindrisk, jevnt tykk bakover.

Enkelte larver blant sommerfuglene kan framvise et gaffellformet organ (osmeterium).

Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Larver som lever i vann har trakégjeller (bladgjeller) eller pusterør.

Hodet

Larvens hode består vanligvis av en hard hodekapsel. Larver har ikke fasettøyne, men noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Plasseringen av larvenes munndeler kan være framover rettet, eller nedoverrettet.

Etter larvenes utseende kan larver deles inn i fem grupper eller former.

• Campodeiforme larver har hodet og munndelene rettet framover, bryststykket er ofte mer avlangt. Beina er ofte plassert med noe avstand, som gjør at de lett kan krype fritt rundt.
• Eruciforme larver har hodet rettet nedover og larvene har et kort bryststykke. Omtrent alle beina er samlet langt fram, under hodet.
• Scarabaeiforme larver er forholdsvis tykke larver. De har en C-form og finnes hos billegruppen skarabider (Scarabaeidae).
• Elateriforme larver er sylindriske med en langstrakt slanke kropp, de finnes hos billegruppen smellere (Elateridae).
• Vermiforme larver er larver uten bein eller et et avgrenset hode. De kalles ofte maggot, mark eller makk og finnes blant annet hos tovinger.

Brystet

Bryststykket består av tre ledd og tre par bein. Vanligvis er det noe skille mellom brystet og bakkroppen hos en larve.

Bakkroppen

Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette går ganske direkte gjennom bakkroppen og er derfor ganske kort, det vil si at mye av maten larven spiser, passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene gjør vanligvis ikke noe forsøk på å samle avføringen et sted, men lar den vanligvis falle ned. Men enkelte larver har en egenskap som gjør at de kan «skyte» avføringen i fra seg som små kuler.

Beina

Larver av insekter har seks virkelige bein som tilsvarer beina i det voksne dyret. Larvene til blant annet sommerfugler og plantevepser har i tillegg vorteføtter på bakkroppen noen og en analfot aller lengst bak på kroppen. Disse er ikke er egentlige bein, men utvekster larven bruker til å holde seg fast med under bevegelse. Antall og plassering av vorteføttene er et av flere trekk som brukes når man skal bestemme hva slags larve man står ovenfor. Vorteføtter er ikke homologe med vanlige leddyrbein, og har utviklet seg separat hos veps og sommerfugler. I motsetting til de egentlige føttene ender de ikke i en fot, men i en liten ring med kroker. Føttene har lite muskler, og beveges hovedsaklig med hydraulikk.

Puppestadiet

Det er i puppestadiet at det skjer en dramatisk endring (metamorfose) fra larve til voksen (imago). Under puppestadiet «tilbakedannes» de spesielle larveorganene, og andre organer som hodet, vingene, føttene utvikles. Når puppen klekker kommer et kjønnsmodent fullt utviklet insektet ut (det voksne stadiet).

Eksempler er en sommerfugllarve som etter et puppestadiet er forvandlet til en stor flott sommerfugler. Eller en fluelarve (maggot) som både er «hodeløs», vingeløs og uten føtter.

Honningdugg

Noen larver som hos sommerfuglgruppen glansvinger har et par tentakler, eller kjertler, på larvens sjuende bakkroppsledd. Disse kan skytes ut og trekkes inn igjen og som produserer aminosyrer og et sukkerholdige stoff, kalt honningdugg. Disse larvene lever ofte i sameksisitens med maur, som spiser honningduggen og til gjengjeld gir larvene en viss beskyttelse.

Utvikling og forvandling hos insekter

Hos insektene er det store ulikheter i utviklingen fra egg til voksen (imago). Det skilles mellom tre ulike grader av «forvandling» (metamorfose):

• Ametabole insekter – gjennomgår ingen forvandling.
  Larvene skiller seg ikke fra det fullvoksne insektet, utenom ved størrelsen.
• Hemimetabole insekter – gjennomgår en ufullstendig forvandling.
  Det skjer en gradvis utvikling fra egg til voksen. Larvene, eller nymfene (som de helst kalles), blir mer og mer lik de voksne.
• Holometabole insekter – gjennomgår en fullstendig forvandling.
  Mellom larve- og voksenstadiet er det et puppestadium, der gjennomgripende forandringer av kroppsbygningen skjer. Larver og voksne er ofte svært ulik hverandre.

Billdegalleri

• 
  Sommerfugllarve - En måler (Geometridae sp.)
• 
  Larve - trolig en bille (Coleoptera sp.) eller en årevinge (Hymenoptera sp.)
• 
  Larve av sommerfugl.
• 
  Enkelte larver blant sommerfuglene kan framvise et gaffellformet organ (osmeterium).

  Foto: Entomolo
• 
  Larve av lingustersvermer. Ved hjelp av bukføttene og analfoten er det lett for en larve som lever som plantespiser å komme seg frem.

Se også

• Egg
• Nymfe (zoologi)
• Yngel
• Planula
• Rumpetroll
• Metamorfose (biologi)