Smellere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Smellere
Smellere
Vitenskapelig(e)
navn
:
Elateridae
Leach, 1815,
=
Norsk(e) navn: Smellere
Hører til: Smellere (Elateroidea), Polyphaga,
biller,
insekter
Antall arter: ca. 9000, 67 funnet i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene i jorden eller død ved
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

Smellere (Elateridae) er en artsrik familie av biller som kan kjennes på at de kan "smelle" hvis de havner på ryggen. En tapp på forbrystet passer inn i en grop på mellombrystet, og dersom tappen presses ut av gropa, spretter den ut med et smell og billen kastes opp i luften, kan slik snu seg. Smellet kan også skremme eventuelle fiender. Larvene, såkalte kjølmark, er harde, glatte og ofte gul- eller rødaktige. Noen arter spiser planterøtter og kan være problematiske skadedyr, andre lever i død ved. En god del arter er knyttet til hule trær og er typiske gammelskogsinsekter, truet av moderne skogbruk. En del tropiske arter kan sende ut lys, noen ganger så kraftig at et par av disse billene i en flaske utgjør en godt brukbar leselampe.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til store (2 – 70 mm) biller, vanligvis langstrakte og litt flate. Hodet er kort og bredt, med små fasettøyne. Antennene er 11-leddete, vanligvis ganske lange, trådformede, sagtakkede eller kamformede. Ofte er antennene lengre og mer forgrenede hos hannene enn hos hunnene. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet sett ovenfra, gjerne omtrent så langt som bredt. Sidekantene er som oftest tydelig markerte, og bakhjørnene er mer eller mindre tilbaketrukket. Dekkvingene er langsmale, vanligvis omtrent så brede som brystskjoldet, som oftest med tydelige lengdestriper. Oversiden har ofte kontrasterende fargemønstere eller skjellkledte områder, kan også være metallfarget. Beina er forholdsvis korte og slanke, og kan foldes inntil kroppen, men ikke så tett som hos halvsmellere (Throscidae).

Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Smellernes larver lever i jorda eller i død ved. Hva de spiser kan variere – noen arter synes å være hovedsakelig planteetere, og enkelte kan være brysomme skadedyr, andre er rovdyr. Mange arter bruker flere år på larveutviklingen. De voksne billene flyr godt og treffes ofte flygende, på blomster eller i vegetasjonen. Mange smellere er skogsinsekter, og en rekke arter, særlig av slekten Ampedus, er knyttet til hule trær. For at disse skal kunne overleve, er det nødvendig at gamle, hule trær blir tatt vare på og også at nye trær får anledning til å stå til de begynner å råtne og blir hule.

Grå smeller (Agrypnus murinus) sett fra undersiden, man ser «smellemekanismen»

Skadedyr og nyttedyr[rediger | rediger kilde]

Noen arter av smellere er brysomme skadedyr i jord- og hagebruk fordi larvene (kjølmark) spiser røtter. Kornsmellere (slekten Agriotes) kan kjennes på sitt sterkt hvelvede brystskjold. Flere av disse artene kan gjøre skade på korn og andre avlinger. Vanligst i Norge er mørk kornsmeller (Agriotes obscurus). Stripet kornsmeller (Agriotes lineatus) kan også være brysom. På den andre siden kan de smellerlarvene som er rovdyr være nyttige ved å redusere bestandene av potensielle skadedyr.

Lysende arter[rediger | rediger kilde]

Noen tropiske smellere, særlig i slekten Pyropterus, lyser i mørket. De er kjent som cucujos i spansktalende land. De sender ut lys fra to kjertler ved bakhjørnene av brystskjoldet (pronotum) og en ved bakkroppsspissen. Dette lyset er "kaldt" lys og fremkommer ved en meget energieffektiv prosess, se omtale under lysbiller (Lampyridae). Også larvene og til og med eggene er selvlysende. De levende billene brukes som selvlysende smykker, og noen biller i en flaske kan være en brukbar lampe.

Systematisk inndeling med fokus på norske arter[rediger | rediger kilde]

Elateridae i baltisk rav
Agrypnus murinus
Denticollis linearis
Ampedus cinnabarinus
Cardiophorus gramineus

Underfamiliene Cebrioninae og Aplastinae ble tidligere regnet som egne familier (Cebrionidae og del av Plastoceridae), og underfamilien Lissominae har dels blitt regnet som en egen familie (Lissomidae), dels til familien halvsmellere (Throscidae).

  • Ordenen Biller, Coleoptera
    • Underordenen Polyphaga
      • Overfamilien Smellere, Elateroidea
        • Familien Smellere, Elateridae
          • Underfamilien Skjellsmellere, Agrypninae – store, bredem skjellkledte arter
            • Grå smeller, Agrypnus murinus (Linnaeus, 1758)
            • Lacon conspersus (Gyllenhal, 1808)
            • Lacon fasciatus (Linnaeus, 1758)
          • Underfamilien Småsmellere, Negastriinae – ganske små arter
            • Negastrius pulchellus (Linnaeus, 1761)
            • Negastrius arenicola (Boheman, 1853)
            • Zorochros minimus (Lacordaire, 1835)
            • Fleutauxiellus maritimus (Curtis, 1840)
            • Fleutauxiellus algidus (J. Sahlberg, 1883)
            • Neohypnodus arcticus (Candeze, 1859)
          • Underfamilien Tannsmellere, Denticolliinae – slanke arter
            • Slekten Athous Eschscholtz, 1829 – seks arter i Norge, vanligst:
              • Athous subfuscus (Müller, 1764)
              • Athous haemorrhoidalis (Fabricius, 1801)
            • Limonius aeneoniger (Degeer, 1774)
            • Harminius undulatus (Degeer, 1774)
            • Denticollis rubens Piller & Mitterpacher, 1783
            • Denticollis linearis (Linnaeus, 1758)
            • Denticollis borealis (Paykull, 1800)
            • Cidnopus pilosus (Leske, 1785)
            • Cidnopus aeruginosus (Olivier, 1790)
            • Hypnoidus riparius (Fabricius, 1792)
            • Hypnoidus rivularis (Gyllenhal, 1808)
            • Ascoliocerus hyperboreus (Gyllenhal, 1827)
            • Grønn kamsmeller, Ctenicera pectinicornis (Linnaeus, 1758)
            • Ctenicera cuprea (Fabricius, 1775)
            • Liotrichus affinis (Paykull, 1800)
            • Orithales serraticornis (Paykull, 1800)
            • Actenicerus sjaelandicus (Müller, 1764)
            • Prosternon tessellatum (Linnaeus, 1758)
            • Anostirus castaneus (Linnaeus, 1758)
            • Aplotarsus incanus (Gyllenhal, 1827)
            • Slekten Selatosomus Stephens, 1830 – fem arter i Norge, vanligst:
              • Metallsmeller, Selatosomus aeneus (Linnaeus, 1758)
            • Hypoganus inunctus (Lacordaire, 1835)
            • Calambus bipustulatus (Linnaeus, 1767)
            • Eanus costalis (Paykull, 1800)
          • Underfamilien Storsmellere, Elaterinae
            • Procraerus tibialis (Lacordaire, 1835)
            • Slekten Ampedus Dejean, 1833 – svart brystskjold, mer eller mindre røde dekkvinger. 13 arter er funnet i Norge, mange knyttet til morken død ved.
            • Sericus brunneus (Linnaeus, 1758)
          • Underfamilien Melanotinae
            • Melanotus villosus (Geoffroy, 1785)
            • Melanotus castanipes (Paykull, 1800)
            • Agriotes sputator (Linnaeus, 1758)
            • Stripet kornsmeller, Agriotes lineatus (Linnaeus, 1767)
            • Mørk kornsmeller, Agriotes obscurus (Linnaeus, 1758)
            • Ectinus aterrimus (Linnaeus, 1761)
            • Dalopius marginatus (Linnaeus, 1758)
            • Adrastus pallens (Fabricius, 1792)
          • Underfamilien Hjertesmellere, Cardiophorinae – små, brede arter, gjerne kontrastrikt fargede
            • Cardiophorus ruficollis (Linnaeus, 1758)
            • Cardiophorus atramentarius Erichson, 1840
            • Dicronychus equiseti (Herbst, 1784)
          • Underfamilien Aplastinae – ikke i Norge
          • Underfamilien Cebrioninae – ikke i Norge
            • Slekten Cebrio – store, brede arter, med lange bein, hannene med lange antenner. Tallrike arter i Mellom-Europa.
          • Underfamilien Lissominae – ikke i Norge, én art i Norden
            • Drapetes mordelloides (Host, 1789) – funnet i Sverige og Finland

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
  • Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om smellere, side 282-287.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Elateridae – bilder, video eller lyd