Brakerøyabanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brakerøyabanen
Kallenavn«Bakgår'n», «Sota park»
AdresseTomineborgveien 2
3011 Drammen
LandNorge
EierDrammen kommune
BrukereSparta/Bragerøen
Underlagkunstgress/naturis
Kapasitetca 1000
Historiske data
Åpnet1936
Kart
Brakerøyabanen
59°44′43″N 10°13′55″Ø

Brakerøyabanen, også kalt Bragerøen idrettspark, «Bakgår'n» og «Sota park», er en bandy- og fotballbaneBrakerøya i grensetraktene mellom Drammen og Lier. Banen ligger i Lier, men ble anlagt og har vært driftet av Drammen kommune. Banens dekke har siden april 2015 vært kunstgress, og den blir islagt hver vinter. Brakerøyabanen er hjemmebane for bandyavdelingen i Sparta/Bragerøen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Plassen Brakerøyabanen ligger på, var i tidligere tider badeområde. Nøstebekken hadde sitt utspring i Drammensfjorden like ved og det var gode bademuligheter. Det fantes sågar et stupetårn på to meter i badeområdet.[1]

Etablering[rediger | rediger kilde]

Banen ble anlagt i 1936 av Drammen kommune, som måtte leie grunn av Lier kommune. Det hadde blitt så mange fotballspillere i Drammen at kapasiteten var sprengt rundt om på de andre banene i byen. Det var stor arbeidsløshet på denne tiden, så selve arbeidet med å anlegge banen ble gjort av arbeidsledig ungdom på nødsarbeid. Banen fikk sitt dekke fra Aass varme som ga fra seg oppsopet som ble igjen fra koksproduksjon. Dette ga banen et karakteristisk preg og er bakgrunnen for kallenavnene «Sota park». Senere ble dekket byttet ut med rødgrus. Kallenavnet «Bakgår'n» kommer av at banen lå langsmed Norges lengste bolighus, «Nationalblokka», som igjen lå langsmed den gamle E18.

Bragerøens Ballklubb ble stiftet samme år som banen sto ferdig og den nystartede klubben tok raskt banen i bruk til både fotball og bandy. Naboklubben Sparta, som hadde sin egen fotballbane, benyttet også Brakerøyabanen til sine bandykamper. I 1983 ble de to klubbene slått sammen, og i årene som fulgte var «Bakgår'n» i all hovedsak en ren bandybane.

Belysning[rediger | rediger kilde]

I 1958 fikk banen flombelysning etter det såkalte strekklysprinsippet. Det vil si at flere kabler strekkes i en viss høyde på tvers av banen. I hver enkelt av disse kablene henger det en rekke lamper som sørger for en jevn belysning av banen. Norges Bandyforbunds mangeårige leder Jens Raanaas var sterk pådriver for belysning av denne typen, men møtte motbør hos Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI) som måtte godkjenne belysningen.[2] Brakerøyabanen ble dermed et av de svært få idrettsanleggene i landet som fikk strekklys.

I 1976, i forbindelse med E18-prosjektet, ble strekklysanlegget ommontert av E-verket, noe som førte til stor frustrasjon blant de aktive bandyspillerne. Bragerøen spilte på denne tiden i førstedivisjon og fikk sesonginnledningen spolert av manglende belysning. Flere treningsøkter måtte gjennomføres i tussmørket og lagets første seriekamp måtte omberammes til Marienlyst stadion. Dette skapte så mye frustrasjon at det oppstod hissige konfrontasjoner mellom bandyfolket og E-verkets montører på Brakerøyabanen.[3]

I 1994 ble strekklyset byttet ut med mer moderne flomlys.

Flytting[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med de omfattende arbeidene med E18 og motorveibrua gjennom Drammen tidlig på 1970-tallet, ble det besluttet at motorveien skulle legges tvers over banen. Ved å grave seg inn i skråningen på nordsiden av banen, maktet man da å flytte hele banen omtrent femti meter sidelengs. I nyere tid har Sparta/Bragerøen igjen fått innskrenket sin eiendom på Brakerøya som en følge av utvidelsen av motorveibrua og omleggingen av avkjøringen fra motorveien.

Kunstgress[rediger | rediger kilde]

I 2014 bestemte Drammen og Lier kommune å legge kunstgress på banen for å øke aktiviteten i sommerhalvåret og for å avlaste øvrige fotballbaner i distriktet. 30. april 2015 ble kunstgressbanen offisielt åpnet. Banen fikk kunstgresset som tidligere hadde vært på Marienlyst stadion i Drammen. I tillegg ble belysningen utbedret.[4]

Klubbhus[rediger | rediger kilde]

Sparta/Bragerøens klubbhus ligger i umiddelbar nærhet til Brakerøyabanen. Klubbhuset ble bygget i 1977 etter dugnadarbeid fra daværende Bragerøens medlemmer. Etter sammenslåingen med Sparta ble all gjeld nedbetalt med sistnevntes midler.[5] Klubbhuset består av storsal, kontor, fire garderober, badstue og kiosk.

Grensetvist[rediger | rediger kilde]

Selv om Brakerøyabanen ligger i Lier kommune ble den anlagt og er eid av Drammen kommune. Dette har til tider skapt uenighet om hvem som har ansvaret for vedlikehold og drift av «Bakgår'n». Uenighetene toppet seg i 2002 da Drammen kommune for å spare penger truet med å bare islegge halve banen.[6]

Graffitivegg[rediger | rediger kilde]

Etter flyttingen av banen ble det murt en betongvegg ved det nordvestre hjørnet. Denne ble på 1990-tallet et yndet objekt for graffiti. Brakerøyabanen var lenge det eneste lovlige stedet for graffiti på det sentrale østlandsområdet, og kvaliteten på enkelte piecer var svært høy. Veggen ble regnet blant Nord-Europas største og mest kjente graffitivegger.[7] Drammen innførte imidlertid nulltoleranse for tagging og graffiti i 2003.[8] Politiet i byen hevdet at lovlig graffiti ett sted, gjerne førte til ulovlig tagging andre steder. Betongveggen ble dermed malt grå, og det ble forbudt å male på den igjen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olsen, John W. (red). (1994) Sparta/Bragerøen 75 år, jubileumsberetning, side 9 – Drammen.
  2. ^ «Æresmedlem: Jens B. Raanaas». Norges Bandyforbund. Arkivert fra originalen 15. august 2012. Besøkt 5. mai 2015. 
  3. ^ Fremtiden, 2. desember 1976.
  4. ^ «Fra grus til gress». Drammens Tidende. 1. mai 2015. Besøkt 5. mai 2015. 
  5. ^ Olsen, John W. (red). (1994) Sparta/Bragerøen 75 år, jubileumsberetning, side 18 – Drammen.
  6. ^ «Islegger bare halve banen». Drammens Tidende. 12. oktober 2002. Besøkt 5. mai 2015. 
  7. ^ «Vil ha veggen åpnet». Drammens Tidende. 12. juli 2004. Besøkt 5. mai 2015. 
  8. ^ «Nei til lovlig tagging». Drammens Tidende. 8. juli 2004. Besøkt 5. mai 2015.