Brussel-traktaten (1948)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fra undertegningen av avtalen: fra venstre Paul-Henri Spaak, Georges Bidault, Joseph Bech, Pim van Boetzelaer van Oosterhut og Ernest Bevin

Brusseltraktaten, også omtalt som Brusselpakten, var en traktat som ble underskrevet 17. mars 1948. Traktaten etablerte Vestunionen, en forsvarsallianse mellom Belgia, Frankrike, Luxembourg, Nederland og Storbritannia. Dette utgjorde en utvidelse av Dunkerquetraktaten, som var underskrevet av Storbritannia og Frankrike året før. Traktaten som ble inngått med en varighet på femti år, omfattet forsvar, økonomi, sosialvesen og kultur. Funksjonene under traktaten ble etterhvert overtatt av NATO, OECD, Europarådet og EU. Traktaten ble opphevet i 2010.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den britiske utenriksminister Ernest Bevin advarte i Underhuset 22. januar 1948 mot trusselen fra Sovjetunionen. Han understrekte sin plan om å styrke samarbeidet med Benelux-landene og Frankrike, og at han ville utvide Dunkerque-traktaten til å gjelde disse landene. Bare få dager senere, 25. februar 1948, overtok kommunistene makten i Tsjekkoslovakias hovedstad Praha ved et voldelig kupp. Samtidig diskuterte Danmark, Norge og Sverige et mulig skandinavisk forsvar, inspirert av Finlands nøytrale modell. De skandinaviske landene ønsket å kjøpe våpen fra USA, men USA avslo å støtte et nøytralt forsvarssamarbeid.[1]

Senere utvikling[rediger | rediger kilde]

Det ble etablert en felles militær overkommando I Vestunionen. I 1951 ble hoveddelen av Vestunionens forsvarsfunksjoner overført til NATO, og ble dermed kjernen i NATOs Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE). Brusseltraktaten ble modifisert i 1954, og Vestunionen ble erstattet av Den vesteuropeiske union. Siden ble traktatens sosialpolitiske innhold overført til Europarådet. Samarbeidet om økonomiske forhold var overtatt av OECD.

I 2009 trådde Den europeiske unions (EU) Lisboa-traktat i kraft, og innførte en forpliktelse om gjensidig solidaritet og kollektivt forsvar. Brussel-traktaten ble på dette tidspunkt ansett som overflødig, gitt at EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk også tidligere hadde overtatt mye av VEUs operative samarbeid, og i 2010 trakk samtlige medlemsland seg fra Brusseltraktaten.

Den europeiske unions historie[rediger | rediger kilde]

Signert
I kraft
Dokument
1948
1948
Brüssel-traktaten
1951
1952
Paris-traktaten
1954
1955
Parisavtalene
1957
1958
Roma-traktaten/
Euratom-traktaten
1965
1967
Fusjons-traktaten
1975
Rådets første møte
1986
1987
Enhetsakten
1992
1993
Maastricht-traktaten
1997
1999
Amsterdam-traktaten
2001
2003
Nice-traktaten
2007
2009
Lisboa-traktaten
                       
Den europeiske unions tre søyler:  
De europeiske fellesskap (EF):  
Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM)
Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) Utløpt i 2002 Den europeiske union (EU)
    Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF/EEC) Det europeiske fellesskap
    TREVI De rettslige- og indre anliggender (RIA)  
  Det politi- og strafferettslige samarbeide (PSS)
  Det europeiske politiske samarbeid (EPS) Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP)
Vestunionen (WU) Den vesteuropeiske union (WEU)    
Utløpt i 2011  
                   

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Die Westunion». CVCE.EU by UNI.LU (tysk). 7. august 2016. Besøkt 26. juli 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]