Ġgantija

Ġgantija
UNESCOs verdensarv
	Ġgantija-templene
Land	Malta
Sted	Gozo
Innskrevet	1980
Kriterium	IV
Se også	Verdensarvsteder i Europa
Referanse	UNESCO nr. 132ter-001

Ġgantija (eller Ggantia; «Kjempenes tårn») er et megalittisk tempelområde på den maltesiske øya Gozo i Middelhavet. De er de eldste på Malta og eldre enn pyramidene i Egypt eller Stonehenge i England.^[1] De ble reist i neolittisk tid (bondesteinalderen) for mer enn 5 500 år siden, en gang over et lengre tidsrom mellom 3 600 og 2 500 f.Kr. De er de nest eldste menneskeskapte religiøse byggverkene i verden etter Göbekli Tepe i sørlige Anatolia.

Sammen med andre lignende strukturer ble de i 1980 (med utvidelser i 1992 og 2015) listet av UNESCO som en del av verdensarven:^[2] «Sju megalittiske templer er funnet på øyene Malta og Gozo, hver av dem resultatet av individuell utvikling. De to templene Ggantija på øya er bemerkelsesverdige for deres enorme strukturer fra bronsealderen. På øya Malta er templene Hagar Qin, Mnajdra og Tarxien unike arkitektoniske mesterverk, gitt de begrensede ressurser tilgjengelig for de som bygde dem. Kompleksene Ta'Hagrat og Skorba viser hvordan tradisjonen med tempelbygging ble overlevert på Malta.» ^[2]

Templene tilhørte sannsynligvis en fruktbarhetsritualer med en modergudinne som kanskje ble dyrket av en matriarkalsk religion. Det er også funnet skulpturer av svulmende kvinnefigurer som antagelig var en del av kulten. På maltesisk betyr Ġgantija «som tilhører gigantene» og et lokalt sagn på Gozo forteller at det var giganter eller kjemper som bygde tempelet i gammel tid. I henhold til lokalt folkeminne på Gozo var det kvinnelig kjempe som ikke spiste annet enn hestebønner og honning som fødte et barn avlet med en vanlig mann. Med dette barnet hengende fra skulderen bygde hun disse templene og brukte dem som steder for dyrkelse.^[3]^[4]

Konstruksjon

Templene er formet som kløverblad (tredelt), bygd opp med kyklopisk steiner mot hverandre og fylt med jord og småstein. Hver var konstruert som en rekke av delvis sirkulære apsider sammenknyttet av en hall i sentrum. Arkeologer antar at apsidene ble opprinnelig dekket av en mursteinskuppel. Strukturene er meget mer imponerende ved å ha blitt reist på en tid hvor metallverktøy ennå ikke var tilgjengelig for beboerne på de maltesiske øyene, og i tillegg var hjulet heller ikke oppdaget. Små steinkuler har også blitt oppdaget. Det er antatt at disse ble benyttet som en form for kulelager for å transportere de enorme steinblokkene til byggverkene.

Form

Det sørlige tempelet er eldre og mer omfattende av de to. Den dateres tilbake til en gang rundt 3600 f.Kr. Tempelet, som ved andre megalittsteder på de maltesiske øyene, er vendt mot sørøst. Det sørlige tempelet strekker til en høyde på rundt seks meter. Ved inngangen står en stor steinblokk med en fordypning. Noen arkeologer har spekulert om det var et sted for å rense seg før man skrittet videre inn i komplekset. De fem apsidene inneholder ulike altere, bevist ved dyrebein på stedet som antyder at det ble benyttet for å ofre dyr. Utskjæringer som dekorerer stedet avbilder geiter, sauer, og griser av begge kjønn, muligens for å vise hvilke dyr som ble benyttet i ofringskulten.

Utgravninger og anerkjennelse Ġgantija-tempelene ble utgravd i 1827 av oberst John Otto Bayer, viseguvernør på Gozo^[5]^[6]^[7]

Imidlertid, etter at Bayer reiste fra Gozo ble templene ikke vedlikeholdt og holdt i forsvarlig stand. Etter kort tid ble de fylt med søppel og forfalt. Det var kun etter at Ġgantija-tempelene kom på UNESCOs liste over Verdensarven i 1980 at behørig restaurering og gjenreisning kom i stand.