Kulelager

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Animert tegning av kulelager
Snittegning av kulelager

Kulelager er en type lager som gjør det mulig å holde fast en roterende aksling, ved at lagringen består av en indre ring, som er festet rundt akselen og en ytre ring som står fast. Mellom disse kan det ligge én eller flere rader med kuler som kan bevege seg i spor som er frest inn i ringene. Siden kulenes anleggsflater på begge sider er små, blir friksjonen liten og varmgang og slitasje tilsvarende redusert.

Grunnet sin lette bevegelighet øver kulelageret lite motstand mot roterende bevegelser. Se for deg et samlebånd, det vil være betraktelig enklere å frakte tunge gjenstander her enn å skulle bevege de av egen kraft over en jevn overflate. Friksjonen reduseres, og farten øker sammen med effektiviteten.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Den som først tok patent på et kulelager var britiske Philip Vaughan i 1794.[1]

Kulelagrene finnes i mange forskjellige størrelser og utførelse. Et eksempel er kamrullelager.[2]

Ulike typer kulelager[rediger | rediger kilde]

Kulelager finnes i alt fra husholdningsapparater til skateboard, rulleskøyter, harddisker og verktøy.[3] Det finnes forskjellige typer kulelager som dekker ulike behov.

Eksempler på kulelager:

  • Sporkulelagre er selvbærende lagre, enkle i vedlikehold og takler tøffe driftsforhold.
  • Presisjonskulelagre er spesielt egnet for verktøymaskiner, de har et bredt utvalg og lang levetid.
  • Sfæriske kulelagre er selvbærende og toradige. De er konstruert med ytterringer med sfærisk løpebane.
  • Aksialkulelagre er ikke selvbærende, slik at lagerskiver kan monteres uavhengig av kulekransen.

Forskjell på kulelager og rullelager[rediger | rediger kilde]

Rullelager og kulelager er begreper som brukes ofte om hverandre, men de har forskjellige spesifikasjoner og egnet bruk. Der rullelageret er velegnet for å spre stor vekt over en større flate vil kulelageret tåle mindre belastning. Kulelagre er derimot ypperlige til bruk for eksempel i husholdningsapparater og verktøy.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Normal maksbelastning for et rullelager er oppimot en million rotasjoner. Et kulelager egner seg ikke for høy belastning, men er egnet for små og middels store belastninger[4].

Vedlikehold[rediger | rediger kilde]

Smøring av kulelager har likheter med smøring av glidelager, med olje eller smørefett som smøremiddel. Et kulelager har mindre smøreoljeforbruk enn et glidelager, og trenger mindre tilsyn.

Dimensjoner og leverandører[rediger | rediger kilde]

Kulelager leveres i en rekke forskjellige dimensjoner til industri, forhandlere og privat bruk. Blant ledende produsenter kulelager er store aktører som NSK, NTN, Scaeffler, SKF og Timken.

Kvalitet[rediger | rediger kilde]

Det finnes et stort marked for forfalskede produkter.[5] Falske kulelager kan føre til produksjonstap og ødelagt maskiner, samt kunne føre til både personskade og dødsfall dersom produktene gir etter for belastningene.[6] I 2017 destruerte produsenten SKF hele 15 tonn forfalskede produkter.

Referanser[rediger | rediger kilde]