Österreichische Bundesbahnen
Österreichische Bundesbahnen | |||
---|---|---|---|
Offisielt navn | Österreichische Bundesbahnen-Holding Aktiengesellschaft | ||
Org.form | Aktiengesellschaft | ||
Bransje | Jernbanetransport, passasjertransport med jernbane, jernbanefrakt | ||
Etablert | 21. november 1919 | ||
Forgjenger(e) | Deutsche Reichsbahn | ||
Eier(e) | Østerrike | ||
Datterselskap | 10 oppføringer
Österreichische Bundesbahnen (4c) - Rollendes Material[1]
City Air Terminal Betriebsgesellschaft m.b.H ÖBB-Business Competence Center ÖBB-Infrastruktur Rail Cargo Austria ÖBB-Personenverkehr AG ČSAD AUTOBUSY České Budějovice Postbus Rail Cargo Hungaria ÖBB-Technische Services | ||
Eierandel i | 67 oppføringer
Vöcklamarkt railway station
Vöcklabruck railway station Altenstadt railway station Tisis Gisingen Northern Railway Bridge S1 S45 S7 Vienna Airport station Wien Hetzendorf railway station R 510/900 Mödling railway station Tauern Railway Semmeringbanen ÖBB 1050 Österreichische Luftverkehrs AG Southern Railway Salzburg-Tyrol railway line Vorarlbergbahn Wien Meidling railway station Arlberg railway St. Pölten Hauptbahnhof Jenbach railway station Wiener Neustadt Hauptbahnhof Innsbruck Hauptbahnhof Lower Inn Valley Railway Wien Mitte railway station Feldkirch–Buchs railway Wien Leopoldau railway station Wien Franz-Josefs-Bahnhof Gmunden Tramway Salzburg Hauptbahnhof Wien Hauptbahnhof Vienna West railway station Feldkirch railway station Attnang-Puchheim railway station Villach Hauptbahnhof Klagenfurt Hauptbahnhof Linz Hauptbahnhof BBÖ 162 Bludenz railway station Kufstein railway station Landeck-Zams railway station Schaan-Vaduz railway station Wien Floridsdorf railway station Ottakring railway station Wien Liesing railway station Wien Heiligenstadt railway station Wien Hütteldorf railway station Wien Penzing railway station Schafberg Railway Wörgl Hauptbahnhof Wels Hauptbahnhof Leoben Hauptbahnhof Graz Hauptbahnhof Nendeln railway station Schaanwald railway station Wien Matzleinsdorfer Platz railway station Wien Nordwestbahnhof Forst Hilti railway station Wien Simmering railway station Neukirchen-Gampern railway station Redl-Zipf railway station Timelkam railway station S4 Dornbirn railway station | ||
Hovedkontor | ÖBB Konzernzentrale Hauptbahnhof Wien (Østerrike) | ||
Land | Østerrike | ||
Produkt(er) | jernbanetransport | ||
Daglig leder | Andreas Matthä (2016–) (styreleder)[2] Christian Kern (2010–2016) (styreleder)[3] Josef Halbmayr (finansdirektør) Josef Halbmayr (2016–2016) (styreleder, interim) Martin Huber (2004–2008) (styreleder) | ||
Antall ansatte | 40 265 (2016) | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (en) · Offisielt nettsted (en) | ||
Österreichische Bundesbahnen er det statlige jernbaneselskapet i Østerrike. Selskapet forkortes i dagligtale ÖBB, som også tilsvarer selskapets logo. Fra 1. januar 2005 ble ÖBBs forretningsområder splittet i delselskaper underlagt det felles holdingselskapet ÖBB-Holding AG hvor den østerrikske stat er eneaksjonær. ÖBB frakter passasjerer og gods på alle hovedlinjer i Østerrike. Selskapet drifter også den eneste toglinjen i Liechtenstein. I tillegg har ÖBB regionale busslinjer.
Historie
[rediger | rediger kilde]Umiddelbart etter opprettelsen av den tysk-østerrikske republikk den 12. november 1918 ble det gamle jernbaneselskapet i Østerrike-Ungarn kaiserlich-königlichen österreichische Statsbahnen (kkStB) omdøpt til Deutsch-Österreichische Staatsbahnen (DÖStB). Etter Saint-Germain-traktaten ble navnet den 21. oktober 1919 endret til Österreichische Staatseisenbahnen (ÖStB). I 1921 ble navnet på nytt forandret til det nåværende Österreichische Bundesbahnen. Navnet ble forkortet BBÖ, da den mest naturlige forkortelsen ÖBB ble brukt av det private sveitsiske jernbaneselskapet Oensingen-Balsthal-Bahn.[4] På grunn av Østerrikes nye situasjon på det politiske karet i Europa var det vanskelig å få tilstrekkelige kullforsyninger, tidligere hentet innenfor rikets grenser i det nåværende Tsjekkia, til drift av damplokomotivene. Derfor begynte ÖBB allerede fra tidlig på 1920-tallet en omstilling til elektrisk drift på flere strekninger.
Ved Østerrikes «anschluss» til det nasjonalsosialistiske Tyskland i 1938 gikk BBÖ inn i Deutsche Reichsbahn. Under andre verdenskrig ble 41 % av det østerrikske jernbanenettet ødelagt, og fra 1945 foresto det omfattende reparasjoner på de østerrikske jernbaner. I 1947 fikk selskapet sin nåværende forkortelse ÖBB, og i forbindelse med gjenoppbygningen av nettet ble omstillingen til elektrisk drift intensivert.
I 1969 ble ÖBB omdannet fra en ministeriell forvaltningsenhet til en statsvirksomhet med full støtte fra den østerrikske stat. Med henblikk på forberedelse til Østerrikes medlemskap i EU ble ÖBB omdannet til et statlig aksjeselskap med staten som eneeier i 1994.
I 2004 fikk ÖBB en konsernstruktur, der selskapets forskjellige forretningsområder ble utskilt i egne selskaper under et felles holdingselskap. Staten er fortsatt selskapets eneeier.
Selskapet ÖBB
[rediger | rediger kilde]Den 1. januar 2005 trådte ÖBBs nye struktur i kraft. De enkelte forretningsområder ble utskilt i egne selskaper med det formål å skille infrastruktur og banedrift. På denne måten ble ÖBB er rustet til å møte det liberaliserte transportmarkedet i Europa.[5]
ÖBBs målsetning med den nye strukturen er å skape et grunnlag for økte investeringer i materiell og teknologi gjennom en mer effektiv drift, og dermed på lang sikt posisjonere seg som en av Europas beste jernbaner.[6]
ÖBB er inndelt fem selskap:
- ÖBB-Personenverkehr AG, som er ansvarlig for fjern- og lokaltransport av passasjerer. Herunder ligger også busselskapet ÖBB-Postbus, som betjener de regionale busslinjene i Østerrike.
- Rail Cargo Austria AG, som er ansvarlig for gods og logistikk.
- ÖBB Infrastruktur Betrieb AG, som er ansvarlig for drift og vedlikehold av banenett og stasjoner.
- ÖBB Infrastruktur Bau AG, som er ansvarlig for planlegging, prosjektering og bygging av både infrastruktur og kraftverk. Herunder ligger også selskapene ÖBB Immobilien GmbH, som er ansvarlig for utleie og salg av ÖBBs bygninger og eiendommer samt Brenner Eisenbahn GmbH, som er ansvarlig for utbyggingen av Brenner-banen.
ÖBB ledes for tiden av administrerende direktør Martin Huber. Styreformann er Horst Pöchhacker.
Trafikk
[rediger | rediger kilde]ÖBB har både høyre- og venstrekjøring. Det skyldes at man opprinnelig hadde venstrekjøring, men i tiden med Deutsche Reichsbahn ble det påbegynt en omstilling til høyrekjøring som i de andre delene av Tyskland. Omstillingen gikk imidlertid langsomt, og det er i dag venstrekjøring på visse strekninger, f.eks. på Semmeringbanen og nordbanen. Alle dobbeltsporede strekninger i Østerrike er i dag teknisk og signalmessig utstyrt for både høyre- og venstrekjøring.
ÖBBs persontogstrafikk er delt mellom fjern- og regionaltrafikk. Fjerntrafikken kjører ÖBB på hovedlinjene fra Wien og til alle forbundsstatenes hovedsteder, i tillegg driver også ÖBB trafikken gjennom Brenner til Italia. Dessuten kjører ÖBB også en lang rekke internasjonale linjer fra Wien til Hamburg, Berlin, München, Zürich/Basel, Budapest, Bratislava, Praha og Ljubljana/Zagreb. Videre kjører ÖBB to forbindelser som har start- og endestasjon utenfor Østerrikes grenser: München – Verona og Praha – Ljubljana (via Linz).
På fjerntrafikken blir ÖBB-togene også trukket av tyske og ungarske lokomotiver, på samme måte som ÖBB-lokomotiver kjører over grensene til Tyskland og Ungarn. ÖBB er eneaktør på Liechtensteins samlede 9,5 km. jernbanenett.
ÖBBs godstrafikk omfatter stykkgods, som hentes direkte hos kunden på lastebiler, samt alle former for gods som kan transporteres på jernbanen. Det transporteres daglig omkring 183 000 tonn gods på de østerrikske jernbaner. Godsbaneselskapet tilbyr også en logistisk totalløsning for kundene.
Busstrafikken har over 900 linjer på regionaltrafikken og dekker hele Østerrike. ÖBB har 70 % av det regionale bussmarkedet i Østerrike og har en andel på ca. 50 % av den samlede rutebiltrafikken.
Fram til 2006 hadde ÖBB ansvar for seilasen på Bodensee og Wolfgangsee. Dette er nå overlatt til lokale driftsselskaper. ÖBB driver dermed ikke lengre med skipsfart.
Togtyper
[rediger | rediger kilde]ÖBB opererer ni togtyper:
- ÖBB-EC. Består av førsteklassevogner og har i motsetning til ÖBB-IC spisevogn
- ÖBB-IC. Består av førsteklassevogner med servering fra serveringsvogn. Togene kjører primært på hovedstrekningen mellom Wien og Salzburg
- EC. Består av ÖBB-standardmateriell eller av vogner fra utenlandske selskaper. Forskjellen i forhold til ÖBB-EC er vognstandarden
- IC. Består af ÖBB-standardmateriell og skiller seg fra ÖBB-IC ved vognstandarden
- D. Togartypen, som er et hurtigtog, skal fases ut, men benyttes fortsatt på trafikken til Øst-Europa eller til særtog
- ICE. Disse togene kjører på vestbanen mellom Wien og Innsbruck, Wien og Frankfurt samt Wien og Dortmund. I tillegg brukes disse på strekningene mellom Innsbruck til Berlin via München og Hannover.
- EN. Dette er nattog, som brukes både i innenriks- og utelandstrafikken. Vognene er både fra ÖBB og andre land.
- S. S-Bahn (lokaltog, pendeltog) finns i alle storbyregioner og forbinder raskt og i korte intervall bykjernen med forstaden.
- R. Regionaltog og Regionalexpress (REX) går langt ut i provinsregioner utover hele landet.
Nøkkeltall
[rediger | rediger kilde]Nedenfor oppgis en rekke nøkkeltall for ÖBB-konsernet. Alle tall er for 2006.
Konsernet:
- Inntekter: 5 466 millioner euro
- Investeringer: 2 049,2 millioner euro
- Ansatte: 42 951
Tog:
- Elektriske togsett: 245
- Diesel-togsett: 147
- Elektriske lokomotiver: 811
- Diesel-lokomotiver: 435
- Personvogner: 3 016
- Passasjerer: 196 millioner
Busser:
- Busser: 2 096
- Passasjerer: 247 millioner
- Stoppesteder: ca. 20 000
Gods:
- Årlig frakt: 90 millioner tonn
Infrastruktur:
- Samlet nett: 5 702 km.
- Kraftverk til togstrøm: 8
- Park & Ride anlegg: 234
- Tunneler: 280
- Broer: 6 495
- Signaler: 53 200
- Bygninger: 6 783
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Pressearchiv 20. Jahrhundert, oppført som Österreichische Bundesbahnen (4c) - Rollendes Material, Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID co/043465, besøkt 1. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ blog.oebb.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ diepresse.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ DÖStB, ÖStB und BBÖ zwischen 1918 und 1938, s.1[død lenke]
- ^ «ÖBB's hjemmeside, Die Grundlagen der neuen ÖBB-struktur». Arkivert fra originalen 29. juni 2010. Besøkt 16. februar 2010.
- ^ «ÖBB's hjemmeside, Die ÖBB-Konzernstrategie». Arkivert fra originalen 1. mars 2009. Besøkt 16. februar 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Österreichische Bundesbahnen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- ÖBBs publikumsside
- ÖBB-Postbus' hjemmeside Arkivert 19. januar 2019 hos Wayback Machine.
- RailCargoAustrias hjemmeside