Fisker er vekselvarme, slik at kroppstemperaturen stort sett er lik temperaturen til vannet den svømmer i. Noen fiskearter prøver å påvirke kroppstemperaturen for eksempel ved å oppsøke varmere eller kaldere vann. Andre arter kan påvirke temperaturen ved å skifte farge (mørke/lyse) ved hjelp av pigmenter. Enkelte arter utnytter også varmen som produseres av musklene når de er aktive til å øke kroppstemperaturen.[3]
Et tynt lag av slim dekker fiskehuden og gjellene på alle fisker. Mens fisken lever er slimlaget tynt og blankt og har en aktiv bakteriehemmende virkning som beskytter mot sopp, bakterier og parasitter.[3] Når fisken dør blir slimlaget tykkere, og det blir gråere. Det bakteriehemmende stoffet brytes etter hvert ned. Det skjer selv om fisken fryses ned. Men når fisken fryses ned vil temperaturen holde seg lav slik at bakteriene ikke trives så godt. Slimet vil etter hvert gi gode vekstvilkår for bakterier.
Disse tre gruppene utgjør utviklingstrinn (grader) i fiskenes historie mer enn egne greiner på stamtreet (klader), men er likevel den vanligste formen for inndeling man finner i litteratur som ikke er for fylogenetikere. Innenfor fylogenetikk har man gått bort ifra å sammenfatte fiskene i de over nevnte klassene, fordi hver av dem representerer en grad av utvikling: Kjeveløse fisker har gitt opphav til bruskfisker, som igjen har gitt opphav til beinfisker, som selv har gitt opphav til landlevende virveldyr.[2] Inndelingen av fisker kan variere noe fra verk til verk, blant annet deler noen beinfiskene i to klasser, strålefinnefisker og kjøttfinnefisker, der i alle fall den første av dem representerer en monofyletisk gruppe, mens kjøttfinnefiskene har gitt opphav til panserpaddene i devon, og derved fortsatt er parafyletiske. Av samme grunn regner man ikke lenger fisker som sådan som noen egen gruppe i systematikken.
Verdens største fisk er hvalhaien. Det største eksemplaret av en hvalhai som har blitt målt var på 15 meter med en vekt på 20 tonn. Men som med alle fiskehistorier går det rykter om enda større eksemplarer. Hvalhaien spiser stort sett plankton, selv om de har blitt observert til å svelge stimer med småfisk. Fisken antas å kunne bli opp til 100 år gamle.[5]
Verdens minste fisk er stout infantfish som lever på Great Barrier Reef, Australia. Hannene blir sju millimeter lange, mens hunnene kan bli 8,4 millimeter, de veier så lite at det ville gå omtrent en million av dem på en kilo. Fisken har livsløp på bare to måneder.[6]
