Bordun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bordun eller borduntone er en uendret tone, som klinger med i – og understøtter – en melodis forløp.[1]

Virkningen oppnås f eks med en resonansstreng (på strykeinstrumenter) eller en basspipe på en skotsk sekkepipe. Et kjent eksempel på dette i klassisk musikkhistorie er Wagners bruk av borduntone i innledningen av Rhingullet.[2]

Bordun er også betegnelsen på en dyp orgelstemme, et gedacktregister.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Davies, Marilyn K.; Broido, Arnold; Stendal, Tor A. (norsk utgave) (1972). Illustrert musikkleksikon. Oslo: Fabritius. s. 14. ISBN 8207014768. 
  2. ^ Erickson, Robert (1976). Sound Structure in Music. University of California Press. s. 94. ISBN 0520023765.