Rørblad
Et rørblad (rør, flis) er en tynn bred stripe av et materiale som vibrerer for å lage lyd. Fliser brukes til treblåseinstrumenter, og er vanligst lagd av kjemperør, sjeldnere av syntetiske materialer så som plast. Tungehorn er et eksempel på rørbladinstrument som har vært brukt i norsk tradisjonsmusikk.
Enkle rørblader[rediger | rediger kilde]
Enkle rørblader blir brukt hos klarinetter og saksofoner. Flisen blir satt på et munnstykke og strammet til med en klemme. Undersiden av flisa er helt flat slik at den passer munnstykket; oversiden blir gradvis tynnere jo nærmere du kommer slutten av flisa. Den er rektangulært formet, bortsett fra tuppen som er avrundet for å passe med tuppen av munnstykket. Alle enkle rørblader har samme form, men har forskjellig størrelse for å passe til munnstykket.
Forskjellen på flisene innenfor det samme instrumentet er tykkelsen. Den måles på en generell skala der 1 er den letteste og tynneste, til 5 som er den tykkeste og tyngste å spille på. Denne skalaen er ikke standardisert, og kan variere på flisene mellom produsentene. Tykkelsen av tuppen og begynnelsen av rørbladet og hvordan den er mellom har også en effekt på lyden tyngden. Tettheten og hvor stiv rørbladet er, vil også påvirke lyden i forskjellig retning.
Doble rørblader[rediger | rediger kilde]
Doble rørblader blir blant annet brukt på fagotter, oboer, sekkepiper og engelske horn. Rørbladet puttes rett inn i musikerens munn, uten å festes på et munnstykke, slik som må gjøres med et enkelt rørblad; flisene vibrerer heller mot hverandre.
De doble rørbladene set ut som to enkle rørblader som er bøyd og satt sammen slik at de danner et hull som en spiss ellipse. Rørbladet har også et kammer i hælen av flisen som kan ha forskjellig farge. Styrken på rørbladet er også gradert etter den samme skalaen som hos enkle rørblader, fra 1 til 5, der denne skalaen også kan være forskjellig mellom produsenter.
Materialer[rediger | rediger kilde]
De fleste rørblader er lagd av kjemperør, men fliser av syntetiske materialer blir også brukt av noen få klarinetister og saksofonister. Syntetiske rørblader varer generelt lengre enn deres naturlige motstykker, de trenger ikke å fuktes før spilling, og kvaliteten på rørbladene varierer ikke så mye fra flis til flis. Mange musikere mener derimot at de har dårligere lyd enn de av kjemperør, eller bruker dem der lydkvaliteten ikke er så viktig, så som i amerikanske marsjerende korps.
Nylige utviklinger innen syntetiske rørblader har lagd fliser lagd av en syntetisk polymer-blanding[1], og siden forskning på dette området har hatt fremgang, har syntetiske rørblader blitt mer akseptert. Fliser av syntetisk materiale er nyttig når man spiller med jevne lange mellomrom, da fliser av kjemperør ville ha tørket.
Dizien, en kinesiske transponerende fløyte, har en spesiell type flis som er lagd av en papirlignende bambusmembran.
Masseproduserte og håndlagde rørblader[rediger | rediger kilde]
Fra gammelt av lagde musikerne rørblader fra kjemperør ved hjelp av enkle hjelpemidler, en prosess som både tok lang tid og var strevsomt. Spesialverktøy for å kutte og trimme flisene gjorde tiden kortere.
I dag bruker nesten alle spillere som spiller instrumenter av enkle rørblader masseproduserte, selv om mange regulerer dem ved å file eller pusse dem ned. Noen profesjonelle lager enkle rørblader fra bunnen av, men dette er tidskrevende og trenger dyrt utstyr.
Blant dobbelt rørblad-brukere lager noen av de viderekomne og profesjonelle sine egne fliser, mens begynnere og studenter kjøper fliser av læreren sin eller i musikkforretninger.