Suona

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
To suonaer

Suona (forenklet kinesisk: 唢呐, tradisjonell kinesisk: 嗩吶; hanyu pinyin: suǒ nà), eller laba (喇叭; lǎbā), eller haidi (海笛; hǎidí) er et kinesisk blåseinstrument med røtter i Sentral-Asia eller Persia (zurna). Det spilles med doble rørblad, har en konisk borring og har et klokkstykke av messing. Suona, som trolig kom til Kina allerede på 300-tallet. Det forekommer ofte i nordkinesisk forklore, ikke minst i provinsen Shandong. Det dukker opp på et maleri fra Silkeveien fra 400-tallet, men nevnes først i skriftlige kilder fra Mingdynastiet, er et svært gjennmtrengende instrument som egner seg godt for spill utendørs. Det er fremfor alt vanlig i blåseorkestre i Nord-Kina og benyttes gjerne ved for eksempel tradisjonelle kinesiske høytider, bryllup og begravelser.

Cuba[rediger | rediger kilde]

Suona ble spredt med kinesisk arbeidskraft til Cuba mot slutten av kolonitiden og kom til å slå rot på øya under navnet trompeta china. På Cuba spilles instumentet på et vis som nærmest hermer en trompet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wang, Min: The Musical and Cultural Meanings of Shandong Guchuiyue from the People's Republic of China, Kent State University, Diss. 2001