Hopp til innhold

Zastava M76

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zastava M76
Zastava M76 med ZRAK M76 4x 5°10’ kikkertsikte og bajonett
Basisdata
OpphavslandJugoslavias flagg Jugoslavia
TypeHalvautomatisk skarpskyttergevær
Produsent(er)Zastava Arms
Innført1976
Bruker(e)Se Brukere
Tekniske data
Kamring8x57 mm
MekanismeGassdrevet
Vekt3,97
Vekt, ladd4,6 kg
Lengde1 135
Magasinkapasitet10 patroner
SiktemidlerJusterbart hullsikte for opp til 1 000 m
Optiske sikter kan monteres på en skinne

Zastava M76 er et halvautomatisk skarpskyttergevær utviklet og produsert av Zastava Arms. M76 var standard skarpskyttergevær i den jugoslaviske folkehæren og ble tatt i bruk av de enkelte republikkene også etter oppløsningen av Jugoslavia i 1991. Våpenet er basert på designet til det sovjetiske automatgeværet AK-47.

Våpenprodusenten Zastava Arms utviklet M76 i midten av 1970-årene. Siden da har det blitt innført som standard skarpskyttergevær i den serbiske hæren og dens forgjenger, den jugoslaviske folehæren (JNA). Geværet er designet for å inneha samme rolle som det sovjetiske Dragunov SVD, noe som betyr at det er tiltenkt å fungere som et støttevåpen for vanlige infanterilag og -tropper og gi dem en skarpskytterkapasitet og evne til å slå ut mål som krever høyere enn normal presisjon. Våpenet er ment for bruk av en utpekt skarpskytter (eng. designated marksman) innad i et vanlig infanterilag, det vil si en mann med et våpen av høyere kvalitet og presisjon enn en vanlig infanterist.

Geværet ble brukt i utstrakt grad av flere parter under Jugoslavia-krigene på 1990-tallet, spesielt i Kroatia, Bosnia og Kosovo.[1] I Serbia er M76 angivelig nå i ferd med å bli erstattet av Zastava M91. Sistnevnte gevær bruker patroner i det russiske kaliberet 7,62 x 54 mm R, i motsetning til M76 som er kamret for ammunisjon i kaliber 7,92 x 57 mm Mauser.

Zastava M76 er relativt treffsikkert til å være et halvautomatisk skarpskyttergevær. Det kan oppnå en konsistent treffsikkerhet på 1,5−2 bueminutter ved bruk av riktig ammunisjon. Under normale forhold er det fullt mulig for en middels god skarpskytter å oppnå en maksimal effektiv rekkevidde på 800 meter ved skyting mot mål på størrelse med et menneske. Spredningen på skuddene ved et treffpunkt 900 meter unna er oppgitt til 50 x 50 cm, noe som tilsvarer omkring 1,9 bueminutter. Under optimale atmosfæriske og miljømessige forhold kan svært gode skarpskyttere bruke geværet til å ta ut mål som befinner seg helt opp mot 1 000 meter unna. Rekylen blir beskrevet som beskjeden.[2][3]

Selv om M76 sender av gårde kuler med en relativ lav utgangshastighet på 730 m/s, oppnår de aerodynamisk effektive 7,92 x 57 mm patronene med en vekt på 12,8 gram likevel en supersonisk rekkevidde på om lag 950 meter i standardatmosfære ved havoverflaten (lufttetthet ρ = 1,225 kg/m³).

Geværet har et rykte på seg for å være et driftsikkert og godt våpen, og har vært mye brukt i internasjonale konflikter. Med unntak av gassregulatoren er virkemåte og demontering av M76 lik som for den velkjente AK-47/AKM-familien. Som med alle andre presisjonsrifler, må brukeren være forsiktig med å ikke overopphete løpet.

Varianter

[rediger | rediger kilde]

Zastava Arms tilbyr for tiden en sivil variant i .308 Winchester kalt LKP M76, som de oppgir som en halvautomatisk sportsrifle.[4] Den eneste andre varianten av M76 er det irakiske skarpskyttergeværet Tabuk, som er i kaliber 7,62 mm (7,62 x 39 mm) og som blir produsert i Irak på lisens fra Zastava Arms.

Et medlem av den makedonske spesialpolitistyrken med Zastava M76

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ UN judgement dealing with sniping during the Yugoslav wars (på engelsk)
  2. ^ Yugoslavia M-76 (på engelsk)
  3. ^ www.snipercountry.de Scharfschützengewehr M76 Arkivert 7. april 2014 hos Wayback Machine. (på tysk)
  4. ^ Zastava Arms Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine.
  5. ^ a b c Current Armed Forces Sniper Rifles
  6. ^ http://weaponsystems.net/weapon.php?weapon=AA05 Arkivert 11. desember 2014 hos Wayback Machine. - M76
  7. ^ Jones, Richard D. Jane's Infantry Weapons 2009/2010. Jane's Information Group; 35. utgave (27. januar 2009). ISBN 978-0-7106-2869-5.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata