Wollert Krohn-Hansen

Wollert Krohn-Hansen
Født	28. des. 1889; Kristiansund
Død	3. apr. 1973 (83 år); Bergen
Beskjeftigelse	Prest
Embete	Biskop i Sør-Hålogaland (1952–1959); biskop i Hålogaland (1940–1952) ;
Utdannet ved	MF vitenskapelig høyskole
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Kommandør av St. Olavs Orden; Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden; Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955

Wollert Krohn-Hansen (født 28. desember 1889 i Kristiansund, død 3. april 1973) var en norsk biskop. Han er særlig kjent som biskop fra okkupasjonstiden, og som pådriver for oppdelingen av Hålogaland bispedømme.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Krohn-Hansen ble cand.theol. ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo i 1914. Han gjorde tjeneste som sokneprest i Værøy og Røst fra 1915, Ofoten fra 1922 og Narvik fra 1929. I 1936 ble han domprost i Tromsø. I 1940, 14 dager før invasjonen av Norge, ble han biskop i Hålogaland.

Sammen med de andre av Den norske kirkes biskoper nedla han sitt statlige embete i 1942 i protest mot Quisling-regimet. Han fortsatte imidlertid den rent kirkelige tjenesten til han i 1943 ble internert på Helgøya i Mjøsa. Under tiden på Helgøya forrettet han en ordinasjonsgudstjeneste i Helgøya kirke der han presteviet 18 teologiske kandidater som også var internert.

Etter krigen reiste han svært mye innenfor bispedømmet i forbindelse med gjenreisningsarbeidet.

Krohn-Hansen var en pådriver for at Hålogaland bispedømme skulle deles inn i to mindre bispedømmer. Hans arbeide for dette førte fram, og i 1952 ble bispedømmet delt i Nord-Hålogaland (tilsvarende Finnmark og Troms fylker) og Sør-Hålogaland bispedømme (tilsvarende Nordland). Han valgte selv å flytte fra Tromsø til Bodø og fortsette som biskop i Sør-Hålogaland, mens Alf Wiig ble den første biskop i Nord-Hålogaland.

Krohn-Hansen vigslet den nye Domkirken i Bodø i 1956. I 1959 gikk han av for aldersgrensen. Etter at han ble pensjonist fortsatte han som prestevikar, og var også i en interimperiode rektor ved det Praktisk-Teologiske Seminar ved Universitetet i Oslo.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Wollert Krohn-Hansen var hedret med kommandørkorset av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden, og hadde Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje.^[2]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Den brente jord : Dagboksoptegnelser fra krigen og kirkekampen i Nord-Norge Oslo, Aschehoug, 1945

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Vårt Land, side(r) 2, type referanse nyhetsartikkel, utgitt 5. april 1973^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Biskop Wollert Krohn-Hansen død». Aftenposten, 5. april 1973.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bjarne Odd Weider. «Biskop Wollert Krohn-Hansen til minne» I: Vår kirke i Nord, Årbok for Hålogaland, 1973

Forgjenger: Sigurd Johan Normann	Biskop i Hålogaland (1940–1952)	Etterfølger: Alf Kristian Theodor Wiig som biskop i Nord-Hålogaland han selv som biskop i Sør-Hålogaland
Forgjenger: han selv som biskop i Hålogaland	Biskop i Sør-Hålogaland (1952–1959)	Etterfølger: Hans Edvard Wisløff

[hash-97bb89d5e09b785f19f543af716a826786580029-1] Vårt Land, side(r) 2, type referanse nyhetsartikkel, utgitt 5. april 1973^{[Hentet fra Wikidata]}

[død-2] «Biskop Wollert Krohn-Hansen død». Aftenposten, 5. april 1973.

[1]

[2]