Wilhelm Stockums
| Wilhelm Stockums | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. okt. 1877 Elmpt | ||
| Død | 5. aug. 1956 (78 år) Köln | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1902–), katolsk teolog, katolsk biskop (1932–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | K. D. St. V. Ripuaria Bonn | ||
Wilhelm Stockums (født 15. oktober 1877 i Elmpt nær Niederkrüchten i Rheinprovinz i kongedømmet Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 5. august 1956 i Köln) var katolsk hjelpebiskop i Köln.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter å ha gått på Quirinus-Gymnasium i Neuss, gikk Stockums inn på teologihøyskolen Collegium Albertinum i Bonn og studerte katolsk teologi ved universitetet der. Deretter flyttet han til seminaret i Köln og ble ordinert til prest 15. mars 1902 i Kølnerdomen av erkebiskop Hubert Theophil Simar.
Den 19. mars 1902 ble han utnevnt til kapellan ved Jesu hellige hjerte i Köln. Kardinal Antonius Fischer utnevnte ham 1. mars 1910 til lærer ved Collegium Albertinum i Bonn. Samme år tok Stockums sin teologiske doktorgrad i Freiburg.Han ble utnevnt til direktør for Collegium Leoninum i Bonn 2. september 1912. Under første verdenskrig arrangerte han sammen med teologiprofessorene Gerhard Esser, Arnold Rademacher og Heinrich Schrörs forelesningskurs i det vestlige frontområder for prestekandidatener som var i felten. Den 10. oktober 1922 utnevnte kardinal Karl Joseph Schulte ham også til synodeeksaminator, og den 26. mai 1924 til pro-synodaldommer. I lengre tid hadde Stockums håpet å kunne etterfølge Gerhard Esser på lærestolen for dogmatikk ved det katolske teologiske fakultet ved universitetet i Bonn etter Essers død. Men slik ble det ikke. Til gjengjeld hadde han tilfredsstillelsen av å bli høyt aktet av en hel generasjon prester som prestelærer i ledelsen av Collegium Leoninum.[1]
Biskop[rediger | rediger kilde]
Pave Pius XI utnevnte Stockums til titulærbiskop av Erythrae og hjelpebiskop i Köln den 5. februar 1932. Han bleprekonisert 9. februar, kardinal Schulte utnevnte ham til kannik 22. mars og ordinerte ham til biskop den 20. april 1932 i Kølnerdomen; medkonsekratorer var hjelpebiskopene Hermann Joseph Sträter (Aachen) og Josef Hammels (Köln). Dette ble fulgt av utnevnelser til generalvikariatsråd den 10. mai 1932, til prosynodaleksaminator 10. oktober 1932, til klosterkommissær for ursulinerinnene i Köln 28. juni 1933 og til viseofficial 11. desember 1933.
Den neste erkebiskopen av Köln, Joseph Frings, utnevnte Stockums 10. februar 1942 også til klosterkommissær for cellitinnene i Köln og 16. mars 1948 til katedraldekan.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
- Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1817
- Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1842) *1819
- Kardinal Johannes von Geissel (1796-1864) *1837
- Biskop Eduard Jakob Wedekin (1796-1870) *1849
- Kardinal Paul Ludolf Melchers (1813-1895) *1858
- Kardinal Philipp Krementz (1819-1899) *1868
- Kardinal Anton Hubert Fischer (1840-1912) *1889
- Kardinal Karl Joseph Schulte (1871-1941) *1910
- Biskop Wilhelm Stockums (1877-1956) *1932[2]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Handbuch der Erzdiözese Cöln. 21. Ausgabe. Verlag J. P. Bachem, Köln 1911, s. 13.
- Handbuch des Erzbistums Köln. 23. Ausgabe. Verlag J. P. Bachem, Köln 1933, s. 41, 828.
- Handbuch des Erzbistums Köln. 24. Ausgabe. Verlag J. P. Bachem, Köln 1954, s. 54, 997.
- Carl Feckers: Excellenz Weihbischof Stockums zum Gedenken. I: Pastoralblatt 8 (1956), s. 268–271.
- Eduard Hegel (utg.): Das Erzbistum Köln zwischen der Restauration des 19. Jahrhunderts und der Restauration des 20. Jahrhunderts: 1815 – 1962, Köln 1987, ISBN 3-7616-0873-X.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eduard Hegel (utg.): Das Erzbistum Köln zwischen der Restauration des 19. Jahrhunderts und der Restauration des 20. Jahrhunderts: 1815 – 1962, Köln 1987, ISBN 3-7616-0873-X, S. 152.
- ^ stoc, lest 2. mai 2022