Wilhelm Schencke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wilhelm Schencke
JohanSchenche.jpg
Født9. januar 1869
Christiania
Død29. juni 1946 (77 år)
Beskjeftigelse Professor
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1905)
InstitusjonerUniversitetet i Oslo

Johann Friedrich Wilhelm Schencke (født 9. januar 1869, død 29. juni 1946) var en norsk religionshistoriker.

Schencke tok teologisk embetseksamen i 1894, men valgte å ikke bli prest [1] Den teologiske dogmatikken falt ham kjedelig, men han hadde en sterk interesse for gammeltestamentlige studier. Etter avlagt embetseksamen studerte han religionshistorie, egyptologi og semittiske språk i Tyskland.[2]

I 1896 søkte han professorat i gammeltestamentlig teologi, men følte seg forpliktet til å trekke søknaden fordi en annen søker allerede var bestemt til å få stillingen.[3] I 1901 ble han tilbudt et doktorgradstipendiat i «religionsvidenskab», etter William Brede Kristensen. Schencke forandret senere stillingsbetegnelsen til «religionshistorie».[4] Den 24. mars 1904 disputerte han med avhandlingen Amon-Re. En studie over forholdet mellem enhed og mangfoldighed under udviklingen af det ægyptiske gudsbegreb.

universitetet foreleste han om emner som jødedom, hellenisme, Koranen, egyptisk religion, Lokmans fabler, primitiv religion, Pistis Sophia (gnostisk tekst) og parsismen i Europa. I tillegg underviste han i arabisk grammatikk, hebraisk og arameisk språk.[5] De fleste forelesningene hadde et fåtall studenter, men mer populærvitenskapelige forelesninger kunne ha så mange som 250 tilhørere.

I 1913 skrev Schencke en avisartikkel til avisen Tidens Tegn, med tittelen «Det teologiske fakultet bør sløifes».

Den 1. juli 1914 ble Schencke utnevnt til landets første professor i religionshistorie.[6] Professoratet ble bestemt å tilhøre Det historisk-filosofiske fakultet ved universitetet. En av grunnene til det var at han hadde mange motstandere på Det teologiske fakultet grunnet hans uttalte agnostisisme. Schencke ble alvorlig syk i 1919 og hadde lange sykdomsopphold i årene fremover.[7] Han gikk av som professor den 1. august 1939.

Som professor emeritus holdt han flere forelesninger over Koranen og egyptiske tekster. Schencke utarbeidet den første oversettelsen av Koranen til norsk (over 30 år før Einar Bergs oversettelse utgitt i 1980).[8][9] Oversettelsen forelå bare som et håndskrevet manuskript og forsvant høsten 1946 fra Universitetsbiblioteket.[10]

Schencke døde den 29. juni 1946. Hans eneste stipendiat var Albert Brock-Utne, som foreleste i religionsvitenskap etter Schenckes avgang i 1939. Georg Johan Sverdrup besatte Schenckes professorat etter 2. verdenskrig.

Han var sønn av arkitekt Friedrich Wilhelm Schencke (1832–96) og Marie Edvardine Bøhm. I 1902 giftet han seg med Agnes Victoria (Lila) Schjøll (1881–1926).[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Inger Marie Ruud, Sigurd Hjelde (1998). «100 år med religionshistorie i Norge». I Sigurd Hjelde. Enhet i mangfold?. Oslo: Tano. s. 285. ISBN 82-518-3740-5. 
  2. ^ ibid. 285
  3. ^ ibid.
  4. ^ ibid.
  5. ^ ibid.
  6. ^ ibid. 287
  7. ^ ibid. 288
  8. ^ «Tittel: Koranen. Status: Utlånt (28.11.1946). Lånet har forfalt.», Morgenbladet 12. juli 2012
  9. ^ «Schenckes oversettelse av Koranen»[død lenke], Morgenbladet 19. juli 2012
  10. ^ Morgenbladet 13. juli 2012, s.28-31.
  11. ^ Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. 1933. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]