Wilhelm Dörpfeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelm Dörpfeld
Født26. des. 1853[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Barmen[5]
Død25. apr. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Lefkada
BeskjeftigelseAntropolog, arkitekt, kunsthistoriker, arkeolog, arkitekturhistoriker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedBerliner Bauakademie
FarFriedrich Wilhelm Dörpfeld
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Det tyske riket
GravlagtNydrí
Medlem av
6 oppføringer
Akademie gemeinnütziger Wissenschaften
Deutsches Archäologisches Institut
Kungliga Vetenskapsakademien
Den greske olympiske komite
American Academy of Arts and Sciences
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser
6 oppføringer
Royal Gold Medal (1911)
Æresdoktor ved Technischen Universität Berlin
Æresdoktor ved Princeton University
Æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven
Æresdoktor ved Julius-Maximilians-Universität Würzburg
Adlerschild des Deutschen Reiches (1933)

Wilhelm Dörpfeld og Heinrich Schliemann ved løveporten i Mykene (ca. 1885)

Wilhelm Dörpfeld (født 26. desember 1853 i Barmen, død 25. april 1940 i Lefkada) var en tysk arkitekt som først og fremst er kjent for sitt arbeid innen den klassiske arkeologien.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Dörpfeld var sønn av pedagogen Friedrich Wilhelm Dörpfeld. Han gikk på det humanistiske gymnasium i Elberfeld, som nå bærer hans navn (Wilhelm-Dörpfeld-Gymnasium), og i 1872 tok han sitt abitur der.

Deretter studerte han arkitektur ved Berliner Bauakademie, der han i sin vennekrets hadde arkitektene Friedrich Graeber og Karl Siebold. Via en ansettelse i kontoret til sin lærer (og senere svigerfar) Friedrich Adler fant han sitt innpass til den arkeologiske byggforskning.

Arkeolog[rediger | rediger kilde]

I 1877 ble han assistent ved utgravningene av Olympia i Grekenland under Richard Bohn, Friedrich Adler og Ernst Curtius. I 1882 sluttet han seg til Heinrich Schliemann, som da holdt på å grave ut Troja. Han fortsatte å arbeide med Schliemann i Tiryns (1884–1885), deltok i utgravningene på Akropolis (1885–1890), Pergamonutgravningene (1900–1913) med Alexander Conze, og i utgravningene av Athens agora i 1931.

Dörpfeld gravde på ny ut Troja 1893–1894. Han anså at Heinrich Schliemann hadde ødelagt de øverste lagene (der han anså at Troja hadde ligget) ved å grave seg med de nedre to lagene.

I 1896 grunnla Dörpfeld Den tyske skolen i Athen, som også ble oppkalt etter ham: "Dörpfeld gymnas".

Mellom 1887 og 1912 var han sjef for det tyske arkeologiske instituttet i Athen. Han døde 25. april 1940 i Lefkada og ble begravd i Nydri, der han anså at Odysseus palass hadde ligget.

Dörpfeld betraktes som en pioner når det gjelder stratigrafisk utgravning og presis grafisk dokumentasjon av arkeologiske prosjekt.

Dörpfeld ble valgt inn som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1906.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Wilhelm Dorpfeld, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wilhelm-Dorpfeld, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Wilhelm DÖrpfeld, CTHS person-ID 115399, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 18330[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дёрпфельд Вильгельм, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]