Wikipedia:Tinget/Arkiv 13

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra [[../../]]. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Arkivert: 8. des 2005 kl.21:23 (UTC)


Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

2014

Uke 1 2014
Uke 2 2014
Uke 3 2014
Uke 4 2014
Uke 5 2014
Uke 6 2014
Uke 7 2014
Uke 8 2014
Uke 9 2014
Uke 10 2014
Uke 11 2014
Uke 12 2014
Uke 13 2014

Hærverk

Bare en tanke – er det mulig/ønskelig/lurt å begrense muligheten til å redigere og opprette artikler til kun brukere som har opprettet brukernavn? Da vil kanskje mengden hærverk gå ned? Ssu 1. nov 2005 kl.08:45 (UTC)

Dettte har vært diskutert på en rekke prosjekter, og konklusjonen ser omtrent overalt ut til å ha blitt at man ikke ønsker det. Det er tre ting som peker mot at dagens ordning har noen fordeler:
  1. Det er lav terskel for å begynne å involvere seg
  2. I oversikten over siste endringer er det lett å følge med på anonyme endringer og sjekke disse spesielt; dersom alle er registrert mister man den kontrollmuligheten og må i stedet huske hvilke som er nye
  3. Det er mulig å registrere seg helt anonymt, så dersom mulighetene til å gjøre hærverk uten å registrere seg forsvinner vil de som ønsker det uansett kunne gjøre det gjennom å opprette et brukernavn.
Cnyborg 1. nov 2005 kl.09:50 (UTC)
Gode argumenter fra Cnyborg, men et spørsmål gjenstår; er det et lite antall artikler som bør være beskyttet? Jeg tenker da på Vigrid, og lignende, kanskje en del av de seksuelt relatert emnene, som stadig blir endret til det verre? Samtidig, finnes det en egen kategori for beskyttede sider? --Finn Bjørklid 1. nov 2005 kl.10:21 (UTC)
Jeg er også imot at man må registrere seg, men syntes det kunne være ok at enkelte artikler blir beskyttet. Dersom det da skulle være noen som ønsker å legge til noe, kan det tas opp på Tinget, f.eks., først. Jeg synes også man burde ha en diskusjon om beskyttelse av aktuelle sider før de beskyttes, slik at man får tatt en siste språkvask etc. Helga 1. nov 2005 kl.11:14 (UTC)
Jeg framsatte det samme ønsket ovenfor under Wikipedia:Tinget#Kritikk av Wikipedia. Jeg mener det nå er på tide å innføre strengere krav til redigering, både på grunn av all kritikken mot Wikipedia, og fordi Wikipedia nå er blitt så stort og så kjent at det ikke er noe stort poeng i å legge listen så lavt lenger. Vibeke 1. nov 2005 kl.11:34 (UTC)
Enig. Det er en del argumenter som taler for å heve lista: 1. Vi har "nok" bidragsytere til at vi ikke trenger alle anonyme, (2) Wikipedia er blitt mer kjent, og tiltrekker seg tydeligvis flere som vil ødelegge, og (3) vi får såpass mange artikler inn for tiden at det begynner å bli vanskelig å holde øye med alle endringene. Jeg tror vi vil redusere hærverket betraktelig ved å kreve innlogging for å endre artikler, selv om dette i og for seg ikke er en stor jobb (å registrere seg). Ssu 1. nov 2005 kl.12:34 (UTC)
Mener å ha lest et sted at slike «krav» strider imot «grunnprinsippene» til wikipedia, om at alle skal kunne bidra...(?) OPus- (mld, film) 1. nov 2005 kl.12:38 (UTC)
Jeg synes ikke kravet til brukernavn strider imot dette prinsippet. Ssu 1. nov 2005 kl.12:43 (UTC)
Er enig i at noe må gjøres for å "forsvare" gode artikler mot små, uleksikalske og ofte tullete redigeringer. Froy 1. nov 2005 kl.13:50 (UTC)
Har ingen sans for å lage begrensninger. Det vil stride mot grunnleggingstanken og ideene bak hele Wikipedia. .....Men å innføre begrensningsregler vil kanskje være i den "Norske ånd"? --Friman 1. nov 2005 kl.14:32 (UTC)
Hvis du tror dette har noe med janteloven å gjøre bør du kanskje lese litt om kritikken mot Wikipedia. Vi sliter med troverdigheten, og det beste er da å diskutere hva man kan gjøre for å bedre den. Vibeke 1. nov 2005 kl.14:37 (UTC)

Folk som stadig kritiserer Wikipedias troverdighet har misforstått hele poenget med Wikipedia. Uten åpen redigering ville det det ikke vært noe Wikipedia. Jeg husker godt hvordan norsk Wikipedia så ut for to år siden. Jeg er sterkt imot å innføre slike begrensninger på redigering som det snakkes om, fordi den åpne redigeringen er en bærebjelke for prosjektet og svært viktig i rekrutteringen av nye bidragsytere. Vi kan aldri få «nok» bidragsytere. Forøvrig mener jeg grunnleggende spørsmål som dette ikke er noe som hvert enkelt prosjekt uten videre kan avgjøre selv. Dessuten har jeg ikke registrert at anonyme brukeres hærverk representerer noe vesentlig problem hos oss. Wolfram 1. nov 2005 kl.15:35 (UTC)

Anonyme bidrag må være tillatt, det vil være helt ødeleggende for rekrutteringen hvis ikke det var mulig anonymt å rette småting som ett førstegangsbidrag. Det som det er mulig å tenke på er at en artikkel som har vært gjennom en streng peer review kunne beskyttes på et vis. Det er ikke noe stort problem i dag med vandalisme så jeg ser ikke at det er nødvendig av den grunn, men det kunne tenkes at et kvalitetsstempel som kunne settes på en bestemt versjon av artikkelen, og som ikke kunne settes av hvemsomhelst kunne hjelpe mht troverdighet. Haros 1. nov 2005 kl.16:22 (UTC)
Jeg hadde tenkt å skrive en artikkel i går om dommeren som er nominert til ny høyesterettsdommer i USA, men da jeg gikk på engelsk wikipedia for å oversette var artikkelen vandalisert. Jeg er kjent med Wikipedia, så det var ikke noe stort problem for meg, men for nye brukere, som ikke er her for å redigere artikler, men for å bruke Wikipedia som et leksikon, vil det være et problem at artikkelen om den nye dommerkandidaten beskriver ham som en fucking fascist.
Dessuten er det et problem at artikler som er merket Utmerket blir redigert med små innlegg og bisetninger som verken følger stilmanualen eller artikkelens øvrige oppsett.
Det er dessverre alt for mye fokus på redaktørene i Wikipedia, og for lite fokus på sluttbrukeren som bare vil bruke Wikipedia som et leksikon. Vibeke 1. nov 2005 kl.16:33 (UTC)
I dette er jeg helt enig med Wolfram.
Redigeringer fra uinnloggede brukere er dessuten lette å holde øye med. Akkurat ved at de er uinnloggede stikker de seg ut og skriker om å bli nøye gjennomgått.
Så lenge alle kan opprette en konto (og så lenge Wikipedia er Wikipedia vil alle kunne opprette en konto) vil jo heller ikke et krav om at alle bidragsytere skal være innlogget kunne forandre på noe som helst når det gjelder troverdighet.
Kritikken av Wikipedia fra Jimmy Wales omhandlet spesifikt artiklene en:Bill Gates og en:Jane Fonda som han 6. oktober i år sa var «nearly unreadable crap». Hva ville han si om disse artiklene i dag? Jeg vet ikke, men de er hvertfall grundig endret.
Med hensyn til en:Samuel Alito: Wikipedia er slik. Det er en del av pakken. Wikipedia har klare svakheter, en av dem er at en artikkel kan være totalt herpa akkurat når du finner den.
Det er ingen løsning på dette som vil få bort problemet uten å fjerne Wikipedia i samme slengen. Men vi kan forholde oss til det ved å si tydeligere fra om at slik er det, og at man må være ekstra kritisk, se i historikken til artikkelen og på diskusjonssiden. Hvis vi ikke alt har en no:versjon av denne hjelpeartikkelen kan kanskje det være noe å vurdere også her: en:Wikipedia:Researching with Wikipedia.
--Jorunn 1. nov 2005 kl.17:22 (UTC)
Jeg tror vi har to syn her; å begrense anonyme innlegg for å begrense vandalisme, og begrense vandalisme på spesielt utsatt sider ved å beskytte dem. Det synes som det siste synet, av disse to, er det minst drastiske og uten store konsekvenser. Vandalisme er beklagelig, men for å være positiv synes jeg egentlig det er imponerende i hvilken grad vi klarer å rydde opp. Men det er slitsomt å rydde på det samme stedet hele tiden. Hvis noen sider er beskyttet, og disse kategorisert som det, så kan all debatt om disse, hvorfor de er beskyttet, om de skal avbeskyttes, om de bør endres, etc gjøres i et offentlig fora. Om ikke annet er det mulig som et forsøk. Åpenhet er et gode, spørsmålet er hvordan vi best mulig kan begrense skadevirkningene. --Finn Bjørklid 1. nov 2005 kl.17:36 (UTC)
Et krav om registrering strider mot wikipedias grunprinsipper, og vil skade rekruteringen betraktelig. Derimot skulle jeg veldig veldig jerne se en ny type beskytting av sider, hvor man kunne sette (som nå) full beskyttelse, flyttebskyttelse eller (på viktige artikler) gjestebeskyttelse. På den måten vil administratoere kunne beskytte utmerkede og (mest vikitg) omstridte artikler mot anonyme redigeringer. Det betyr sikker en del arbeid for bugmakerne, men det hadde vert en flott feauture om vi kunne fått den! Thor-Rune Hansen 1. nov 2005 kl.18:27 (UTC)
Riktignok stiger antallet artikler så det blir mer å overvåke, men samtidig stiger antallet registrerte bidragsytere, og jeg tror ikke det blir noe stort problem. Likevel kunne det kanskje være en ide å oppfordre de registrerte brukerne til spesifikt å sette typisk omstridte emner på overvåkingslistene sine – politikk, religion, seksualitet og denslags – enten man interesserer seg for emnet eller ikke det døyt. Beskyttelse bør brukes minst mulig, kun som kortvarig tiltak mot gjentatt og omfattende hærverk eller for utvalgte artikler på forsiden, eller mer langvarig for systembærende sider som f.eks. MediaWiki. --Eddi (Snakk) 1. nov 2005 kl.18:59 (UTC)
Godt innspill Eddi, jeg bruker overvåkningslisten mye for å passe på en del artikler, og den er et veldig godt redskap. I tillegg til selve listen får man overvåkede artikler uthevet på siste endringer-listen, og da er det lett å se at noe har blitt gjort med «problemartikler». Cnyborg 1. nov 2005 kl.19:11 (UTC)
Jeg for min del venter på denne greia med at man kan validere revisjoner av artikler, som man sier skal komme, bare ikke når. Med denne vil en revisjon være merka som «godkjent», og være en slags statisk versjon, helt til den blir validert igjen. Med lenke til denne på et godt synlig sted, vil ikke vandalisme kunne gjøre noe større skade, og det vil kunne gi Wikipedia et mer «ferdig» ytre. Å låse for redigering av artikler av uregistrerte brukere er ingen god ide – tenk bare på de stakkarene som kommer innom bare for å legge til en interwikilenke! Jon Harald Søby 1. nov 2005 kl.20:01 (UTC)
Stemmer det at den valideringsfunksjonen eksisterte en periode, eller er det noe jeg har drømt? --–Duffman 1. nov 2005 kl.21:50 (UTC)
Vi hadde det en kort periode, og det virket veldig fint. Såvidt jeg kan huske var problemet at systemet la unødig mye press på serverne av en aller annen grunn (det ble en masse ekstra indeksering eller noe slikt), så det ble kuttet ut inntil man fant en bedre løsning. Cnyborg 1. nov 2005 kl.22:45 (UTC)


Forslaget fra Ssu er det beste jeg har sett i min tid her på wikipedia. At det er dømt til å bli nedstemt da et par personer allerede har sagt at de er negative for så være. Velger uansett å bruke litt tid på å synse om det.

1. Jeg mener terskelen for å innvolvere seg ikke blir større ved å bruke brukernavn (det tar vel bare 5 sekunder, og så har en et brukernavn).

2. Grunnprinsippene til wikipedia. Det er ikke særlig logisk at en kan bidra med tekst, men ikke legge inn bilde. Da burde en også få lov til å legge inn bilder uten å ha brukernavn.

3. Hva ville wikipedia vært uten åpen redigering: Godt mulig at norsk wikipedia trengte det for 2 år siden, men vil en derfor alltid trenge det. Sist jeg sjekket siste 500 endringer var det 68 uregistrerte bidrag (mer enn 85% var registrerte). Selvfølgelig vil wikipedia vokse uten de uregistrte (uregistrerte bidrag er ikke bærebjelken nå lenger).

4. Anonymitet. Dette argumentet er direkte håpløs. Jeg er registrert, men ingen brukere her inne vet noe om TuborgLight. Jeg er fullstendig anonym.

5. Blir alle problemer løst ved dette. Helt sikker ikke, men jeg kan ikke se hva som skulle være galt med en prøveperiode på noen uker for å se hva som skjer. Poenget med å få ned hærverket må jo være at administratorene kan bruke tida mer fornuftig (de har de beste forutsetningene for å lage gode artikkler/forbedre wikipedia), og når adminstratorer skriver at de er lei av å slette ting fra enkelte anonyme brukere bør vel et eller annet gjøres. At de som blir blokkert bare blir det for noen timer eller kanskje en dag er jo nesten som å oppfordre om å komme tilbake.

TuborgLight 2. nov 2005 kl.12:40 (UTC)

Jeg lurer på om ikke vi har glemt å sjekke premisset for hele diskusjonen: Er mengden av hærverk så betydelig at det kreves noe mer enn ordinær overvåking? Jeg er fullstendig klar over at hærverk forekommer, men er det altså betydelig? Har vi noen statistikk på hyppigheten av hærverk og evt. endring i hyppigheten over tid? Forekomsten av «rv» i starten på redigeringssammendrag...? --Eddi (Snakk) 2. nov 2005 kl.13:07 (UTC)
Etter min mening er ikke fjortis-tull i skoletiden det største problemet; der er administratorene gode til å tilbakestille og slette. Problemet er heller at gode, utmerkete og "ferdige" artikler blir redigert uten tanke på stilmanual eller artikkelens øvrige oppsett. Det hender rett som det er at uerfarne brukere legger inn noen ekstra setninger i en god artikkel uten å bry seg om det passer inn i artikkelen. Froy 2. nov 2005 kl.13:15 (UTC)
Noen svar til TuborgLights innlegg:
1. Sært mange oppfatter registrering som en mer bindende sak, og vet ikke at man også da kan være anonym. Det kan være ålreit å prøve seg litt frem før man registrerer seg. For å finne ut det må man enten komme frem til det på egen hånd, eller få en beskjed på anonym brukerside om at det lønner seg å registrere seg. Slik sett blir det følelsesmessig for mange en høyere terskel.
2. Forskjellen på tekst og bilder er at langt den største delen av brudd på opphavsrett dreier seg om bilder, og det er ofte vanskeligere å avsløre rettighetsbrudd på bilder enn på tekst (åpenbare klipp-og-lim-tekster, mulighet for å legge inn en setning som søkestreng i Google osv.). Med kun registrerte som legger inn bilder har man en noe sikrere måte å nå opplaster på, og de som bare går innom for å laste opp et pornobilde for å legge det inn i en artikkel må registere seg først. Fordi opplasting av bilder uansett skiller seg ut i siste endringer er det ikke der noe viktig å kunne skille ut anonyme brukere; bilder bør uansett sjekkes.
3. Jeg tror ikke at anonyme bidrag noen gang har vært bærebjelken, men det er en del av konseptet og en del av måten nye brukere rekrutteres på. Det er svært få som kommer med mange bidrag anonymt; de fleste velger å registrere seg dersom de bidrar over tid.
4. Det har du helt rett i, man kan uansett være så anonym som man måtte ønske. Faktisk kan man være mer anonym som registrert bruker, fordi det i mange tilfeller er mulig å spore IP-adressen til stedet hvor man sitter og skriver. Men se pkt. 1.
5. Den tiden administratorer bruker på å rette hærverk er en nokså liten andel av tiden som brukes her. Kuren mot at noen bruker for mye tid er i mine øyne heller at man sørger for at det til enhver tid er et stor nok antall aktive administratorer. Så lenge hærverk oppdages noenlunde raskt er det bare å revertere med et enkelt trykk på en lenke. Det som tar tid er å sjekke endringene som er gjort, og det må gjøres uansett om det er registrerte brukere eller ikke. En ting som hadde vært bra er det Duffman nevner om validering; det betyr at bare en administrator trenger å gå innom hver artikkel, i stedet for at det er som nå hvor man risikerer at fem eller ti administratorer bruker tid på å sjekke en endring som er helt i orden. Cnyborg 2. nov 2005 kl.23:43 (UTC)
Jeg mener å huske at denne valideringsfunksjonen fantes for en liten stund siden, den besto i at man fikk et lite rødt utropstegn på de artikkelene som ikke var validert. Hvis det kunne vært en måte der å validere en serie bidrag på samme artikkel, eller rett og slett å validere den nyeste versjonen og at valideringsfunksjonen var kun begrenset til administratorer, så tror jeg det kunne fungert ganske bra. Profoss 3. nov 2005 kl.02:06 (UTC)
I testperioden var valideringen (eller patruljeringen som den muligens ble kalt) åpen for alle registrerte brukere. Man vurderte gjerne bare siste bidrag i seg selv, ikke artikkelen som helhet, men det var likevel en kvalitetssjekk bedre enn ingenting. --Eddi (Snakk) 3. nov 2005 kl.10:59 (UTC)

Diskusjonen her demonstrerer noen fundamentalt ulike oppfatninger av hele Wikipediakonseptet. Dette konseptet er unikt nettopp fordi hvem som helst som har tilleggsopplysninger i en sak kan redigere en artikkel, og derved gjøre den bedre. Jeg husker første gang jeg testet wikipedia (for litt over et halvt år siden). Da var jeg anonym bruker, og skrev en liten artikkel om Cubansk peso, fordi jeg nettopp hadde oppholdt meg på Cuba, og det fantes ingen slik artikkel. Da jeg litt senere på dagen skulle vise artikkelen for en arbeidskollega, hadde Einar vært inne og forbedret artikkelen (wikifisring). Dette syntes jeg var helt fantastisk, og var årsaken til at jeg fortsatte å lage artikler om emner jeg hadde spesiell kjennskap til. Noen av dem tror jeg er blitt ganske bra. Den siste (Årstid) mener jeg internasjonalt er den beste om dette emnet, fordi mange - inkl. en: inneholder faktafeil (bl.a. tabellfeil). Likevel er det stort rom for forbedringer i denne artikkelen, og dette er jo nettopp hele grunntanken bak Wikipedia! Å ødelegge denne grunntanken ved å lage begrensninger fordi enkelte «vandaler» finnes, ville være å ødelegge Wikipedia. Det finnes 1000-vis av fantastiske uoppdagede norske wikipedianere der ute som ikke vil gidde å ta noen initiativ dersom bare de egenopphøyde wikiere her fikk bestemme. De argumentene som Cnyborg har i sitt innlegg slutter jeg meg 100% til.... --Friman 2. nov 2005 kl.22:46 (UTC)

Fylke, len og kommune i Norden?

Tar opp denne diskusjonen her også. Så at de hadde en slik diskusjon på nn:. Jeg synes vi burde lage noe lignende. Synes vi burde bruke ord som landskap og ikke ord som provins og region om svenske stedsartikler. Pyramide 1. nov 2005 kl.19:09 (UTC)

Nytt møte med ABM-utvikling, konkretisering

Det blir et nytt møte med ABM, de ønsker å se på konkrete prosjekter. User:Svart og krigstrykkmuseet er et aktuelt prosjekt. Jeg mener vi bør begrense oss til veldig spesifikke og begrensede prosjekter hvor vi vet vi kan gjøre en god jobb. Noen som har aktuelle idéer? ABM stiller med tungvektere så vi bør ikke være dårligere! :D~

Jeg ser for meg 2-4 konkrete prosjekter hvor en kan få god profilering og høy kvalitet på sluttproduktet. Vi bør også stille med noen mennesker som kan ta litt ansvar for "sine" prosjekter.

Jeblad 1. nov 2005 kl.21:45 (UTC)

Hva er det dere egentlig vil spørre ABM i forbindelse med dette møtet, er det snakk om økonomisk støtte? I så fall, hvordan har man tenkt seg å løse dette rent praktisk og juridisk, jfr. mitt innlegg om evt. Norsk Wikipedia-stiftelse. Jeg mener, man kan da ikke forvente at ABM vil dele ut penger eller andre ressurser til frittstående individer, hvorenn gode planer og motiver en måtte ha. Eller?--Lipothymia 1. nov 2005 kl.22:48 (UTC)
Eller for å si det på en annen måte: Det er urealistisk at norske skattepenger skal renne inn i et prosjekt styrt av «sjefen» i Florida, der det hersker stor uklarhet i spørsmålet hvordan han selv eller hans allierte tenker seg framtidig inntekt av prosjektet. At Wikipedia er et kommersielt foretak kommer for eksempel tydelig fram i denne dagbladartikkelen, som forøvrig har flere faktafeil enn noen av Jimbos «søppelartikler» I tillegg tror jeg norske politikere vil holde et øye med pengebruk til organisasjoner som dirigeres av enkeltpersoner med uklar agenda. Men kanskje det heller er snakk om et nytt prosjekt, inspirert av Wikipedia? -- Nøytralitetsvakta 2. nov kl 8:08
DVD-utgaven av tysk Wikipedia koster 1 euro, og det er ingen grunn til å tro at en engelsk versjon vil være mye dyrere. Beskyldningene dine er helt ubegrunna. Jon Harald Søby 2. nov 2005 kl.07:17 (UTC)

Gitt Wikipedias karakter (frivillige som kommer/går), så ser jeg vanskelig for meg at en kan love innsats på spesielle prosjekt. Jeg ser som eksempel artikkelen om Nortraship som jeg har skrevet på i noen måneder, umulig for meg å love noe mht den. Men med utgangspunkt i samme artikkel så kan ABM hjelpe om de kan ordne tilgang til digitaliserte bilder. Det bør imidlertid klareres så det kan brukes over hele Wikipedia, dvs legges ut på «Commons». Med tanke på det usaklige anonyme innlegget over så bør det opphavsrettslige avklares nøye. Tysk Wikipedia har allerede gitt ut leksikonet på DVD og andre kan komme til å gjøre det samme, da er det viktig at en ikke får problemer mht opphavsrett rundt det.

En annen sak ABM kunne bidratt med er et norsk/nordisk serverspeil. Det kan plasseres så de har full fysisk kontroll med det, samtidig som det driftes av Wikipedia og gir bedre responstider for Norge/Norden.

I det hele tatt bør en se på saker som kan ha stor effekt for oss, koster lite for de, og samtidig gir de god oversikt/kontroll/transparens. Digitale bilder og serverspeil er for meg to klare saker som begge vil tjene på og som bør være overkommelig. Ulf Larsen 2. nov 2005 kl.07:50 (UTC)

I den utstrekning at et møte med ABM-utvikling medfører at norske skattebetalere får en utgift, ja norske skattebetalere er involvert. I den utstrekning det skal ytes økonomisk støtte utover dette så er det som blir diskutert konkret støttet til konkrete prosjekter hvor enkeltpersoner samarbeider med en institusjon som ABM-utvikling støtter. De ser det som en nyttig synergi å publisere på Wikipedia og samtidig kunne bruke stoffet på egne websites. Dette har de muligheten per i dag, det de ønsker er å få gjort stoff tilgjenngelig som ellers ikke ville bli lagd.
Det vi snakker om er at en skribent på Wikipedia skriver en artikkel om for eksempel samisk veidekunst (Hellerisning) og får betalt for dette fra et museum for at de skal kunne bruke denne artikkelen på sin website. Samtidig blir denne gjort tilgjengelig for Wikipedia. Hvis dette er kosteffektivt for ABM-utvikling så ser de dette som en høyst aktuell løsning.
Et annet eksempel er helt klart Nortraship og et eventuelt samarbeid med for eksempel Forsvarsmuseet. For å gjenta, vi får ikke en blankosum men vi kan få støtte og hjelp på konkrete prosjekter.
Forutsetningen er at stoffet gjøres allment tilgjengelig. Jeg kan ikke se at det siste er på kollisjonskurs med Wikipedia. :D
Når det gjelder et nordisk serverspeil så kan ikke ABM-utvikling hjelpe med dette. Derimot er det flere andre som ser dette som en aktuell mulighet til å profilere seg selv.
Det jeg trenger før et nytt møte med ABM-utvikling er noen som synes det er interessant å involvere seg i et slikt prosjekt. Jeg vet en del har motforestillinger men uten å snakke med dem kommer en ingen vei.
Jeblad 2. nov 2005 kl.22:48 (UTC)
Med tanke på forsvarsmuseet kan det være interesant å få bruke noen av de bildene som de digitaliserer for tiden (hvis de har kommet igang med det prosjektet ennå :)), dessuten har de endel våpenbilder som kunne vært utmerket som illustrasjon på artikkeler om eldre våpen. Profoss 3. nov 2005 kl.02:11 (UTC)
De første lenker i Kulturnett.no, søk på «Wikipedia». — Jeblad 3. nov 2005 kl.01:07 (UTC)
Syns et eventuelt samarbeid bør bidra til alle artikler og bygge videre på det Wikipedia står for; altså frivillighet. Å betale noen for å skrive på en enkelt artikkel blir feil, det blir en forbedret artikkel blant 40 tusen. En generell tilgang til historiske digitale bilder som samtlige kan bruke til sine artikler, det er derimot noe. Hvis ABM kan bidra med støtte til programutvikling så kan et sponsing av videreutvikling av Mediawiki kanskje være noe? Utvikling av et praktisk kvalitetssystem er vel noe som blir mer og mer aktuelt; altså et system som praktisk støtter gradering/forbedring av kvaliteten på artiklene.
Støtte til en Wikipedia «misjonær» vil og bidra til alle; en Wikipedianer som på heltid kan reise rundt til skoler, biblioteker osv og vise bruk og redigering av Wikipedia. En eller flere slike «misjonærer» kan gi flere kjennskap til Wikipedia, og ved å ha workshops med redigering gi oss flere bidragsytere, et tiltak som vil tilgodese ALLE artiklene i Wikipedia. Ulf Larsen 3. nov 2005 kl.07:13 (UTC)
Dersom noen bestemmer seg for å betale noen andre for å skrive en artikkel og å offentliggjøre denne på wikipedia og lisensiere den under GFDL, så er det ingen som kan stoppe dem fra å gjøre dette. Jeg synest faktisk det er flott idé, det er bare med på å bidra til høyere kvalitet og flere artikler. Den artikkelen er jo selvsagt likevel redigerbar av andre og har helt samme forutsetninger her som andre artikler. Eller er jeg enig i at det bør inngå et tett samarbeid mellom wikipedia og alle de forskjellige instanser som driver med digitalisering av ulike kilder. Bjarte 3. nov 2005 kl.12:13 (UTC)
Det er ikke egentlig enkeltartikler det er mest snakk om men å definere prosjekter. Alle forfattere for eksempel. Eller alle kunstnere. Jeg var kanskje litt uklar ved at jeg brukte enkeltartikler som eksempler. Det som diskuteres er vel egentlig om store deler av Kulturnett.no kan brukes i Wp hvis copyright tilpasses. Problemet for øyeblikket er bilder og inngåtte avtaler. Tanken er om en kan hente en artikkel fra den ene portalen for å etablere den i den andre og vica verca. Med andre ord, der Wp ikke har en artikkel lages det en stubb fra artikkelen på Kulturnett.no.
Det er ikke aktuelt for ABM-utvikling å støtte softwareutvikling om ikke denne direkte kommer et norsk fagmiljø til gode. En mulig greie kunne være å lage software for å presentere VR fra en kultursite, for eksempel en stavkirke. En annen mulighet er støtte til utvikling av systemer for å gjøre felles søk i Wp sammen med andre kilder. De kan ikke gi støtte i generelle former.
Når det er sagt, jeg har fått høre at minst en aktør ønsker å sette opp et norsk/nordisk speil for Wikipedia uten at de har konkretisert dette.
Jeblad 3. nov 2005 kl.14:55 (UTC)

Er enig med Bjarte at alle bidrag er bra. Mitt poeng var mer at om man f.eks skal skrive noe mer utfyllende på en betalt basis om en artikkel, så bør man ha en passende bakgrunn. Min bakgrunn for å skrive om Nortraship er ikke annen enn at ingen andre hadde skrevet noe - jeg syns emnet er viktig, og jeg kunne pga Wikipedia gjøre det. Skal noen betales for slikt må det vel være historikere osv, jeg føler meg ihvertfall ikke kompetent.

Ellers høres det interessant ut med norsk/nordisk speil, virker som kapasitet igjen er en flaskehals. Wikipedia er nå på 38 plass på [[1]] over verdens mest populære nettsteder, det betyr at det nærmer seg og snart går forbi nettsted som f.eks BBC. Jeg tror alle typer rammeverk; dvs tilgang til digitaliserte bilder, serverkapasitet osv kan bidra til å bygge opp under dette. Ulf Larsen 4. nov 2005 kl.11:52 (UTC)

Flott tiltak John Erling! Ser dere for dere noen møtedato? For meg og sikkert andre hadde det passa bedre etter eksamenstider (for min del etter 15. desember), særlig da jeg går ut fra at møtet skal arrangeres i Olso.
Når det gjelder hvordan ABM-utvikling kan bruke innhold fra Wikipedia så står jo det i lisensen vår. Dersom denne ikke passer er det mulig å legge opp til at brukere frivillig kan lisensiere arbeidet sitt med flere andre lisenser slik som de har gjortEngelsk Wikipedia. Vi kan også lage en egen lisens for ABM-utvikling. Dersom mange nok av brukerene tar i bruk den ønskede lisensen kan dette fungere.
For at Wikipedia skal kunne bruke innhold fra kulturnett.no/ABM-utvikling er egentlig betingelsene like greie. De må lisensiere innholdet med en GFDL-kompatibel lisens, "enkelt og greit", og de må ha den opphavsrettslige retten til å gjøre det. Det samme gjelder bilder (bare at der er frie lisenser mer generelt akseptert). Jeg vet ikke helt hva de tenker, men det er i det minste ikke noe særlig poeng og tenkte ekslusivt Wikipedia i denne sammenheng siden lisensene vi må ha ikke kan være eksklusive. De burde derfor ta kontakt med Creative Commons Norge og finne frem til hva de kan gi fri lisens uavhengig av Wikipedia, dersom de da også velger å gi GFDL-lisens så kan vi på Wikipedia bruke innholdet også. Når de har funnet ut hva bilder de kan gi fri lisens burde prosjektet gå ut på hvordan de kan legges ut på Wikimedia Commons.
Etter å ha kikka litt rundt på kulturnett.no ser jeg at det er klart at det er mye som kan brukes og det er jo veldig fint om de vil gi oss lisens, men hva skal prosjektet gå ut på? Vil de ha kontakt med personer som vil dedikere seg til å kopiere over artikler fra kulturnett og ev. tilbake igjen fra Wikipedia? Er det snakk om en programvaremessig bro mellom Wikipedia og kulturnett.no? Vil de bare lodde interesse? Sånn jeg forstår det så er det egentlig ikke bare snakk om kulturnett heller, men også organisasjonen som de representerer? Jeg vet f.eks. at fylkesarkivet i Sogn og Fjordane og De Heibergske samlinger har en masse innhold på nynorsk som jeg veldig gjerne hjelper til med å få over på Nynorsk Wikipedia dersom vi får lisens.
Vil ellers kommentere at det hadde vært fint om de også kunne lenke til Nynorsk Wikipedia, et oppslagsverk sesam.no også ser ut til å ha ignorert.
Jeg er ikke så ofte innom her så det er fint om jeg får beskjed på brukerdiskusjonen min på Nynorsk Wikipedia om eventuell respons. --Dittaeva 4. nov 2005 kl.21:37 (UTC)
De er helt klar over lisensproblematikken og at denne får konsekvenser begge veier. Egentlig er diskusjonen om dette over. Spørsmålet er om det er spesifikke kulturelle, museale eller områder innen arkiv hvor en kan ha nytte av hverandre. Hvis vi skal komme noen vei så må vi ha noen som ønsker, vil

og kan engasjere seg. — Jeblad 8. nov 2005 kl.00:37 (UTC)

Kvinner/damer

Diskusjon om idrett og kjønn på no.wp

Jeg ser det er stor flytteaktivitet på idrettsartikler (kvinner -> damer). Dette synes jeg vi må diskutere før vi setter i gang flytting i stor stil! Guaca 2. nov 2005 kl.09:30 (UTC)

Se Brukerdiskusjon:Vibeke#kvinner.2Fdamer. Vibeke 2. nov 2005 kl.09:38 (UTC)
Flott at du tar tak i dette, Vibeke. --–Duffman 2. nov 2005 kl.09:52 (UTC)


Sportsboken (2003 og 2004 utgavene var de jeg så på nå) bruker konsekvent kvinner/herrer om sport under resultatservice. "Hvem Hva Hvor" bruker konsekvent kvinner/herrer om sport under resultatservice(sjekka 2005 utgaven).

Da er det ganske drøyt å påstå at en bruker Damer/herrer

TuborgLight 2. nov 2005 kl.11:40 (UTC)


Jeg ble vel også litt ivrig nå.

De bruker kvinner/menn (ikke herrer)

og det er vel den kombinajonen vi også burde hatt.

Er enig i at en ikke skal ha kvinner/herrer, men også uenig i at vi skal ha damer/herrer.

TuborgLight 2. nov 2005 kl.11:51 (UTC)

Så du mener det skal hete kvinnelandslaget og mannelandslaget? 139.115.80.166 2. nov 2005 kl.11:56 (UTC)

Om du hadde studert kategoriene som ble opprettet hadde du sett at for eksempel Curling VM for kvinner ble flyttet til Curling VM for damer (og 100 lignende eksempler). Dette mener jeg er feil. Det skal hete Curling VM for Kvinner og Curling VM for Menn da dette er norm i Norge. At vi har brukt kvinnelandslaget i stedet for damelandslaget er sikkert en feil, men det er noe annet.

At slikt blir gjort uten diskusjon er vel heller ikke bra.

TuborgLight 2. nov 2005 kl.13:02 (UTC)Tuborglight

Har du i det hele tatt lest diskusjonen? Det står da vitterlig at curlingforbundet skriver damer og herrer. 139.115.80.166 2. nov 2005 kl.13:04 (UTC)
I tillegg har forslaget ditt to andre skrivefeil: orddeling og stor bokstav i Kvinner og Menn. 139.115.80.166 2. nov 2005 kl.13:05 (UTC)


Skjønner ikke helt poenget med å nevne skrivefeil (det er lavmål!) da poenget var at det skulle stå menn og ikke herrer.

Årsaken til at kategoriene ble flyttet var at en bruker damer/herrer i sport (les flyttelogg). Dette stemmer ikke da en i beste fall bruker begge, men de oppslagsverkene som er mest brukt i Norge bruker konsekvent menn/kvinner (sportsboken/hvem hva hvor). Da er det dårlig etikette å forandre det til damer/herrer når begge er tillatt uten diskusjon. Det handler også litt om respekt for de som bruker mange timer på å legge dette inn ved bare overkjøre de (og hva de mener) fordi man vet best.

Skal vi basere oss på de ulike forbundene er det vel bare rett å rimelig at en går gjennom alle før en tar en bestemmer seg (og dette burde vært gjort før en laget nye kategorier).

TuborgLight 2. nov 2005 kl.14:35 (UTC)

Der kildene strides, kan vel Wikipedia enes. Glem særforbundene og kjør enkel politikk: enten damer/herrer i all idrett, eller kvinner/menn i all idrett. Hva med en avstemning? VM i curling for herrer, curling-VM for herrer, VM i curling for menn, curling-VM for menn, ... --Eddi (Snakk) 2. nov 2005 kl.15:58 (UTC)
Du virker nokså krass, Turbolight! Hvis du leser diskusjonen ser du at alt ble gjort i beste mening, og at det som ble gjort var å rette språklige feil. Sånt fortjener stor honnør, ikke klaging og syting fra en som ønsker å "beskytte" sine egne bidrag. Froy 2. nov 2005 kl.16:02 (UTC)

Jeg har lest diskusjonen Froy. I diskusjonen kom det fram at det stod en ting i fotballforbundet, og noe annet i curlingforbundet. Da følte jeg at det kunne være interessant å vite hva oppslagsverk om sport skriver. Etter å ha studert tre stykker som alle brukte menn/kvinner følte jeg at jeg kunne nevne dette på tinget (jeg synes også at forklaringen på hvorfor de ble flyttet "i sport bruker vi damer/herrer" var en faktafeil) og kommenterte det.

Så oppdaget jeg at jeg hadde formulert meg feil, og skrev en ny kommentar der jeg selvfølgelig var enig i at det ikke kunne stå herrer/kvinner, men synes menn/kvinner (og ikke damer/herrer) var best (dette har ingenting med korrektur så hvorfor tar du det opp).

Da hadde jeg gitt mitt bidrag i debatten, og motivet var utelukkende hva som var best for wikipedia.

En stund senere oppdager jeg at det jeg har skrevet er kommentert/latterliggjort av en anonym bruker (11.56). Irritert skriver jeg en kommentar til dette som også blir latterliggjort.

Kunne kanskje ordlagt meg annerledes i det siste jeg skrev, men når en trekker fram skrivefeil i stedet for å kommentere fakta i saken tror jeg enhver kan bli provosert.

Da er jeg først og fremst provosert på den anonyme brukeren, og ikke Vibeke som gjør en veldig god jobb (selv om jeg synes hun gjorde en feil her).

At Froy mener jeg klager og syter for å beskytte egne bidrag synes jeg er sårende. Jeg har ikke laget noe av det som er blitt forandret her, de jeg tenkte på som ble berørt var Guaca og Ssu.

Ps: Nå håper jeg at jeg slipper å forsvare meg og mine synspunkter i denne saken.

TuborgLight 3. nov 2005 kl.00:54 (UTC)

Jeg har tidligere jobbet som sportsjournalist, og kan fortelle litt om hva som er vanlig i de fleste større norske aviser. I fakta, i resultatbørs, og som hovedregel i titler og saker blir det brukt "kvinner" og "menn". Dette gjelder også i saker i de andre seksjonene i avisene. Jeg vil spesielt peke på at det blir benyttet i resultatbørs. På disse sidene er nøyaktighet og klare retningslinjer særlig verdsatt. Årsaken til dette er at "kvinner" og "menn" regnes som mer moderne begreper enn "damer" og "herrer". Samtidig er det åpning for språklig variasjon i brødteksten slik at "damer" og "herrer" også kan forekomme på trykk. Det er for eksempel opplagt at "herrelandslaget" høres bedre ut enn "mannelandslaget". Men på den annen side regnes begrepet "damefotball" som et langt mer nedlatende begrep enn "kvinnefotball" blant kvinnelige fotballspillere. (De ønsker selvfølgelig at begrepet som brukes er "fotball"). Etter min mening bør det i titler og artikkelnavn benyttes "kvinner" og "menn", men er litt usikker på om det bør åpnes for enkelte unntak. Floyd 16. nov 2005 kl.04:14 (UTC)

Avstemning om idrett og kjønn på no.wp

Dette er en veiledende avstemning om hvilke betegnelser som skal brukes for kjønnene i titler på idrettsrelaterte artikler på no.wikipedia.org, f.eks. om en artikkel skal hete VM i fotball for kvinner eller VM i fotball for damer, og om en annen artikkel skal hete VM i fotball for menn eller VM i fotball for herrer. Avstemningen gjelder kun artiklenes titler, ikke innhold.

Hovedalternativene som er fremkommet i debatten er skissert nedenfor. De som vil støtte et av alternativene, signerer med # ~~~~ under tilsvarende ledetekst. Hvis et av alternativene får overveldende støtte, bør dette alternativet anses for gjeldende retningslinje. Videre diskusjon kan fortsette ovenfor.

Kvinner og menn i all idrett på no.wp

Titlene på idrettsrelaterte artikler skal bygge på betegnelsene kvinne/kvinner og mann/menn. Enhver som oppdager en idrettsrelatert tittel som avviker fra dette, kan med henvisning til retningslinjene korrigere tittelen ved å flytte artikkelen.

  1. Tokle 3. nov 2005 kl.22:12 (UTC)
  2. Martin 4. nov 2005 kl.14:31 (UTC)
  3. Helga 9 november 2005 kl.13:02 (UTC)
  4. Floyd 16. nov 2005 kl.03:49 (UTC)

Damer og herrer i all idrett på no.wp

Titlene på idrettsrelaterte artikler skal bygge på betegnelsene dame/damer og herre/herrer. Enhver som oppdager en idrettsrelatert tittel som avviker fra dette, kan med henvisning til retningslinjene korrigere tittelen ved å flytte artikkelen.

  1. Eddi (Snakk) 3. nov 2005 kl.16:57 (UTC)
  2. Guaca 4. nov 2005 kl.11:05 (UTC)
  3. Vibeke 9. nov 2005 kl.23:24 (UTC)
  4. Obladi 16. nov 2005 kl.06:19 (UTC)
  5. OPus- (mld, film) 24. nov 2005 kl.13:38 (UTC) (Har aldri hørt om mannelandslaget i fotball...)
  6. Ssu 25. nov 2005 kl.07:35 (UTC)(Jeg var ikke pålogget da jeg stemte, derfor erstater jeg "ip-stemmen" min med brukernavnet)

no.wp følger særforbundenes praksis mht. kjønn

Titlene på idrettsrelaterte artikler skal gjenspeile de kjønnsbetegnelser som brukes i det angjeldende særforbunds offisielle navn og vedtekter. Enhver som oppdager en idrettsrelatert tittel som avviker fra dette, kan med henvisning til retningslinjene korrigere tittelen ved å flytte artikkelen. Adressen til særforbundets offisielle hjemmeside bør oppgis for eventuell kontroll.

  1. Lipothymia 8 november 2005 kl.19:33 (UTC)
  2. ZorroIII 15. nov 2005 kl.19:30 (UTC)
  3. Janas 16. nov 2005 kl.07:23 (UTC)

Ingen regler om idrett og kjønn på no.wp

Det skal ikke være noen bestemte regler for bruk av kjønnsbetegnelser i titler på idrettsrelaterte artikler. Endringer i slike titler bør drøftes på artiklenes diskusjonssider før endring utføres.

  1. Torstein 24. nov 2005 kl.13:59 (UTC)

Andre alternativer for idrett og kjønn på no.wp

Beskriv kort alternativets hovedinnhold som * <Beskrivelse> ~~~~, og argumentér for eller imot under den generelle diskusjonen.

  • -

Sesam

Som kjent har Schibsted Søk AS lansert sin nye søkemotor Sesam. Jeg tok en titt på den i dag, og oppdaget noe veldig interessant. Alle søk som har en artikkel på Wikipedia får dette opp som første, eller andre treff, med tituleringen: Leksikon (wikipedia): treff på [søkeordet]. For å sitere det Sesam selv skriver:

Med Sesam finner du fram til:

  • Nettsider i Norge og verden med Sesamsøk
  • Avisnyheter helt tilbake til 1983, med nyhetssøk
  • Kontaktinformasjon for bedrifter med bedriftssøk
  • Kontaktinformasjon for personer med personsøk
  • Leksikonoppslag fra Wikipedia
  • Bilder med bildesøk
  • Værvarsler
  • TV-program

Dette er fenomenal reklame for Wikipedia, dersom Sesam slår ann. Men jeg har ikke hørt noe snakk om dette her. Litt rart om de har innført noe slikt uten å ta kontakt med Wikipedia. Men definitivt en frekkhet som jeg er mer enn villig til å tilgi. –Wintermute 2. nov 2005 kl.16:57 (UTC)

Ha ha, dette er jo kjempemorsomt. Jeg synes imidlertid at søkealgoritmen deres bommer litt innimellom, et søk på Sony gir wikipedia-artikkelen Sony Ericsson Mobile Communications som første treff, og nettsidene til Sony Norge på andre. Det ville imidlertid vært mer relevant å putte wikipedia-artikkelen Sony først kanskje? Uansett: Morsomt at Sesam anerkjenner wikipedia på denne måten. Kjetil Ree 2. nov 2005 kl.18:52 (UTC)
De bruker Fast-motoren såvidt jeg husker og ranker ihht denne. Plukk vekk alle utenlandske treff og trefflista skal matche sånn noenlunde med Yahoo tror jeg. Mener det er de som kjøpte http://www.alltheweb.comJeblad 2. nov 2005 kl.22:24 (UTC)
Bra reklame, ja! Men er enig i at algoritme-tingen er litt rar – søk på Nauru ga bare Spesielle kjennetegn ved NauruJon Harald Søby 3. nov 2005 kl.14:21 (UTC)
Merker at de bare lenker til no: og ikke nn:. Og man kan heller ikke bytte til nynorsk heller. Kommer sikkert ettrhvert hvis Mållaget legger litt trykk på de. Pyramide 5. nov 2005 kl.12:25 (UTC)

Presentasjon av sammenstilling av bilder.

Er det noen på wiki.no som kan forklare hvordan en kan sammenstille bilder slik som vist nederst på http://fr.wikipedia.org/wiki/Saison ? (fransk wikipedia). --Friman 3. nov 2005 kl.01:08 (UTC)

Du finner det inne på denne malen. Det er bare en ferdig mal og ikke noe egentlig ferdig galleri. — Jeblad 3. nov 2005 kl.04:51 (UTC)
Beklager at jeg redigerte innlegget ditt John Erling, men lenken pekte feil, så jeg fiksa det. Håper det er OK:) OPus- (mld, film) 3. nov 2005 kl.06:43 (UTC)
Å nei, å nei, ikke rediger meg, rediger han som kommer etter meg for han ermye større og styggere enn meg... ;)
Jeblad 3. nov 2005 kl.14:30 (UTC)
Noe slikt du tenkte på? Mal:Årstid
Vår Sommer Høst Vinter
Schneeglocken.jpeg Sommar, målning av Carl Larsson.jpg Høst2.jpg Windbuchencom.jpg
Årstidene
--ZorroIII 3. nov 2005 kl.07:56 (UTC)
Flott! Takk for hjelpen. --Friman 3. nov 2005 kl.15:12 (UTC)

Bloodbook.com og kopirettigheter

På nettstedet http://www.bloodbook.com/world-abo.html fant jeg en interessant liste over fordeling av blodtyper blant forskjellige etniske grupper. På bakgrunn av en artikkel jeg har lest for en tid tilbake gikk jeg så i gang med å omgruppere tallene på Bloodbook.com i en helt annen tabell. Disse tallene la jeg så ut på Blod#Blodtyper, men da jeg etterpå leste kopirettighetsteksten på det amerikanske nettstedet står det at det faktisk ikke tillates å gjøre bruk av noen data. Kan dette være riktig, eller hva? jakro64 3. nov 2005 kl.20:18 (UTC)

At man ikke skal kunne bruke dataene på noen måte er en for streng restriksjon; det kan de ikke gjøre. Tabellen din er nok et grensetilfelle, men du bruker dataene i en spesifikk sammenheng, og jeg tror det er innenfor det som er tillatt. Cnyborg 3. nov 2005 kl.21:43 (UTC)
Takk for kommentaren, Cnyborg! Jeg vurderer å videreutvikle den ved etterhvert å legge til rh-- og rh+-data. Andre som har interesse for dette må selvsagt gjerne bidra! jakro64 4. nov 2005 kl.19:02 (UTC)

Bildelisensiering

Hei jeg lurer på hvordan jeg kan verifisere at det er mitt bilde og at jeg har opphavsrett til det? Duffman har stilt spørsmål ved et bilde jeg har lagt inn. nei 2 Arnepetter 3. nov 2005 kl.21:56 (UTC) Arnepetter

Vi kan vel ikke annet enn å stole på ditt ord. Wolfram 3. nov 2005 kl.22:04 (UTC)
Ville jo vært fint med en lisens..? --–Duffman 3. nov 2005 kl.22:11 (UTC)

License? Hjelp meg der Duffmann.... Jeg kom inn her 1. gang i dag forde jeg lette etter oplysninger om et emne. Endte opp med å skrive smått om litt av hvert. Lokalhistorie interesserer meg. Ellers er jeg botanisk interessert.arnepetter 3. nov 2005 kl.22:19 (UTC) Arnepetter

Så fint at du endte opp med å skrive litt også. Ta en titt på Wikipedia:Retningslinjer for billedbruk og se om du finner en lisens som passer til de to bildene du la inn. --–Duffman 3. nov 2005 kl.22:27 (UTC)

Spørsmål

Hei jeg lurer på om det er fritt fram for å opprette nye kategorier her. Jeg kommer fra en:wp og er vant til å bruke litt andre kategorier enn de som finnes her. Guac 4. nov 2005 kl.12:54 (UTC)

Det er fritt frem, så lenge kategoriene passer med resten av kategoritreet. Ved endring av eksisterende kategorier, bør det taes opp til diskusjon. ellers se Wikipedia:Kategorisering. Martin 4. nov 2005 kl.14:30 (UTC)
Takk for svar, jeg skal prøve meg fram etter hvert. Guac 4. nov 2005 kl.14:51 (UTC)

Oktober beste måned noensinne

I oktober vokste vi med 3559 artikler. Det er det høyeste antallet noensinne, og første gang vi har passert 3000 artikler på en måned. Wolfram 5. nov 2005 kl.07:02 (UTC)

Klarer vi 4000 i november? –Wintermute 5. nov 2005 kl.11:07 (UTC)
Ja, jeg la også merke til det når Ctande la inn info for 1. november her – det har økt betydelig. Forøvrig hadde vi også stor økning i antall utmerka artikler, med nesten én per dag (30 nye på 31 dager). Jon Harald Søby 5. nov 2005 kl.11:09 (UTC)
Kvantitet er bra, men kvalitet er heller ikke å forakte. Synes etterhvert en bør vurdere en «stubb-kampanje», er mange halve og kvarte artikler ute. For min egen del vil jeg prøve å konsentrere meg om å utvide/forbedre det jeg har gjort - i stedet for å lage nye artikler. Ulf Larsen 5. nov 2005 kl.23:13 (UTC)
Jeg er helt enig, og jeg har nevnt dette før: vi bør ha en offensiv rundt alle artikler merket stubb, opprydning, uencyklopedisk, osv. Vibeke 8 november 2005 kl.11:50 (UTC)
Ca 2500 artikkler klassifisert som stubber i oktober («Stubber 2005-10») tilsier at det nok kan være på sin plass. Det er sikkert en betydelig del av disse som ikke er på mer enn en linje. Noen tilfeldige klikk viste meg ca halvparten med ca en linje. Haros 8. nov 2005 kl.16:46 (UTC)
Artikler på en linje... Fint leksikon. «Singapore er et land i asia» - f.eks. Foreslår vi tar en pause, låser for nye artikler frem til årsskiftet for å få mer stoff til stubbene. Ulf Larsen 8. nov 2005 kl.22:15 (UTC)
En dugnad på stubber er et godt tiltak. Det var en eller annen som foreslo det tidligere en gang. En veldig dyktig bidragsyter, synes jeg å huske. En av de flinkeste. Å, vent, det var jeg som foreslo det. Da vi gjorde det sist fikk vi antallet stubber kraftig ned, og jeg tror også en del av oss blir mint på at det er greit å prøve å skrive litt mer enn en stubb når vi legger inn noe nytt. Å låse for nye artikler tror jeg vil ha flere veldig negative virkninger: Det vil dempe lysten hos mange til å skrive, fordi man ønsker å skrive om temaer som ikke er dekket i det hele tatt; det vil forhindre at vi fyller inn røde lenker, hvilket i mange tilfeller er like viktig som å forlenge en stubb og det vil føre til at vi ikke legger inn nye artikler om temaer som er viktige å finne informasjon om (da tenker jeg ikke først og fremst på artikler om hendelser i tiden, men bakgrunnsinformasjon om ting vi ser at folk er opptatt av, som kan trekke nye lesere og dermed nye bidragsytere til Wikipedia. Cnyborg 8. nov 2005 kl.23:01 (UTC)
Jeg tar ikke låsingsforslaget helt alvorlig, og det gjør vel ikke den som slår seg for brystet heller. Men enkelte brukere kunne jo henstilles om å ikke legge inn hundretalls robotaktige geografistubber med liten mulighet til å bli noe mer enn stubber. --Eddi (Snakk) 9 november 2005 kl.00:01 (UTC)
Jeg kan ikke se noe galt i at det eksisterer korte artikler. Folk arbeider innenfor forskjellige områder og på forskjellige måter, og vi vokser vel så mye når det gjelder artiklenes lengde og kvalitet. De korte artiklene vil også sakte men sikkert også bli utvidet til noe mer. Forslaget om å stenge for nye artikler er forferdelig, fordi man kan ikke tvinge frivillige bidragsytere til å bare bidra innen bestemte områder. Da ville flertallet falle fra. Å ha et høyt artikkeltall har også en egenverdi, fordi det tiltrekker oppmerksomhet og flere bidragsytere, og gir bedre profilering. Wolfram 9. nov 2005 kl.05:06 (UTC)
Da har jeg vært på Wikipedia:Kvalitetsoffensiv/Forslag og stemt for opprydningsoffensiven. Jeg er da nr. 13 som stemmer "for", så det virker som det er stemning for å dra i gang en offensiv. Personlig kan jeg ta å prøve å rydde opp i alle bilstubbene og militærstubbene jeg og andre har lagt inn. Harald Hansen 9 november 2005 kl.08:08 (UTC)

Ikke ta forslaget altfor seriøst, er flere grunner til at en må kunne lage stubbartikler. Men det er mye smått, og det tar lang tid å skrive brukbare artikler. Men for å argumenteremot mitt eget forslag så ser jeg jo at både Caplex og Store Norske på en rekke artikler har kortere saker enn det vi har... Ulf Larsen 10. nov 2005 kl.17:58 (UTC)

Jeg tror ikke mange tok det som helt seriøst ment, men den som kun tar spøk for spøk ... Haros 10. nov 2005 kl.18:15 (UTC)

Arkeologisk utgravning i Skien

Kanskje noen burde ta noen bilder her? http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article962272.ece

Dette er ganske spesielt og det kan være vel verd et besøk! — Jeblad 8. nov 2005 kl.01:07 (UTC)


Poesi versus Lyrikk

Jeg syns det ville være på sin plass å få frem mer hva som er forskjellen melom disse begrepene. Disse artiklene er litt skjeve så lenge man ikke vier det spørsmålet mer oppmerksomhet. Jeg forstår det slik at poesi sikter til diktning og dikterisk form generelt, mens lyrikk sikter til litteratur som skildrer en stemning i motsetning til en fortelling. Har jeg rett i denne definisjonen? SommerSang 8. nov 2005 kl.13:50 (UTC)

Har vi noen litteraturvitere som kan rydde ordentlig opp i begrepene? --Einar Faanes 8 november 2005 kl.17:33 (UTC)
Jeg oppfatter det som om poesi og lyrikk er tette synonymer. Store norske leksikon kan ikke hjelpe med å skille begrepene. Riksmålsordboken gir heller ingen hjelp, men lister opp flere betydninger av ordet poesi. Det kan tenkes at det i enkelte miljø (f.eks. i enkeltlærebøker eller ved studiesteder, eller i et forlagsmiljø) er skapt definisjoner som skiller de to fra hverandre, men det er i tilfelle bare lokalt. M. Haugen 9. nov 2005 kl.12:04 (UTC)

Jeg har funnet noe stoff om saken. Kunne være spennende om noen kunne komme med noe mer. Dagbladet. Lyrikkskolen og Usignert forelesningsmanus i litteratur, Høgsk i Bergen. SommerSang 9. nov 2005 kl.18:06 (UTC)

Jo, jeg sjekka Litteraturvitenskapelig leksikon (Lothe, Refsum og Solberg; Kunnskapsforlaget 1997) etter at jeg kom hjem i dag. Selv om den boka ikke stiller begrepene opp mot hverandre som dine lenker gjør, så bekrefter den langt på vei Dagbladets definisjon: lyrikk er en karakteristikk av form, poesi er en karakteristikk av innhold el estetiske forhold ved teksten, uavhengig av sjanger. Men likevel tror jeg SommerSang gjør en feil ved å anta at poetry = poesi. Det blir en nærhets-feiloversettelse av samme type som at en fasansfull skog i Sverige er full av fasaner. Engelsk poetry er det samme som norsk lyrikk. Jeg anbefaler at du tilbakefører interwikilenkene til Kategori:Lyrikk og evt andre steder du har justert. M. Haugen 9. nov 2005 kl.18:44 (UTC)
Nja, jeg er ikke helt enig. Den kategorien som omhandler dikt og diktning tilsvarer de andre kategoriene på andre språk som jeg har satt som lenker. Jeg ser det ikke på noen annen måte. Nå er dette med kategorene ikke helt lett i det hele tatt. Det er forskjellig på forskjellige språk hvordan kategoriene er organisert. SommerSang 9. nov 2005 kl.22:36 (UTC)

Interessant bruk av Wikipedia

I Follos største lokalavis, Østlandets Blad (www.oblad.no har de på sidene for de enkelte kommuner lagt inn lenker til Wikipedias artikler om tettstedene - f.eks. på Vestbysiden (man finner lenker til kommunene øverst til venstre på avisens forside) til Vestby, Hølen og Son. Jeg ser stadig at aviser bruker lenker til bakgrunstoff i en enkeltsak, men her er det gjennomført at lenkene ligger permanent under Ressurser på de enkelte kommunesidene. Cnyborg 8 november 2005 kl.23:06 (UTC)

Hadde jo vært hyggelig om det var til de norske utgavene, ikke bare til den engelske. Oppegård var ihvertfall større hos oss enn på engelsk. Nå var det vel ikke slik altid, så noen kunne gi dem et hint. Haros 9 november 2005 kl.00:34 (UTC)
Det er da lenker til norske artikler der. De jeg nevnte på Vestbysiden går alle tre til den norske. Cnyborg 9. nov 2005 kl.01:30 (UTC)

Nygotikk nyklassisisme etc

Jeg har oppdaget at det er en del som bruker den engelske formuleringen neo- når det skrives om nygotikk og nyklassisisme etc. I Norsk kunsthistorisk litteratur er det blitt vanlig å bruke den norske betegnelsen og ikke den engelske--Nina 8. nov 2005 kl.23:11 (UTC)

Enig, vi bør absolutt holde oss til den norske betegnelsen (det er mulig at jeg har feilet der fordi det meste jeg leser om temaet er på engelsk eller tysk). Men omdirigeringer fra neo- er nok også viktige å lage. Cnyborg 9 november 2005 kl.00:25 (UTC)

Roboter

Jeg synes vi burde skaffe oss en politikk når det gjelder roboter her på norsk Wikipedia, slik at vi får det formelt et sted hvordan det er når det gjelder roboter. Det har jo til nå vært vanlig å la alle roboter få robotstatus, siden de fleste hater å se dem på siste endringer. Jeg tenker meg en side som f.eks. Wikipedia:Roboter eller noe, der vi også har informasjon om hvilke botter som drives, og ikke minst hvem de drives av. Jon Harald Søby 9 november 2005 kl.18:02 (UTC)

Det kan være greit å sette opp en oversikt over aktive robotter, men noen spesiell politikk ellers er jeg ikke sikker på om er nødvendig. Kan ikke se hvorfor vi skulle nekte noen robotstatus. Wolfram 9 november 2005 kl.18:34 (UTC)
Nei, jeg tenker ikke på noen heavy saker. Bare sånn som at brukeren må ha vært medlem på Wikipedia (hvilket som helst språk) i, si, en måned, og at botter som kjører på noe annet enn pywikipediabot må forklare litt om den først. Jon Harald Søby 12. nov 2005 kl.11:47 (UTC)

CheckUser

Det har nå kommet en feature (hva er det på norsk?) som kalles «CheckUser». Dette går ut på at en person får muligheten til å sjekke hvilke IPer en bruker redigerer med, og hvilke brukernavn en IP redigerer med. Dette er for å sjekke opp vedvarende vandalisme, og såkalte «sockpuppets», dvs folk som registrerer flere kontoer bare for å stemme på avstemninger o.l. Det blir ført en logg for hvilke brukere en CheckUser har sjekka, men denne er ikke offentlig, fordi det ville være opplagt hvem denne mistenker for ting. Les mere om policies angående CheckUser på m:CheckUser Policy.

Den brukeren som blir CheckUser bør (må) være en bruker som man kan stole på, siden dette innebærer saker og ting som ved misbruk kan føre til brudd på privacy (jeg har en lack av gode norske ord i dag), så det er et verktøy som må behandles med respekt.

Så, synes dere vi burde få en bruker som har denne muligheten, og i tilfelle, hvilken? (Jeg er for, og synes Cnyborg burde få denne muligheten.) Jon Harald Søby 9 november 2005 kl.18:04 (UTC)

Dette er jeg helt imot; jeg kan ikke se at vår lille wp har noe behov. --–Duffman 9. nov 2005 kl.18:14 (UTC)
Enig med Duffman. Wolfram 9. nov 2005 kl.18:31 (UTC)
Også enig med Duffman; dersom det viser seg at stewardene som har globale rettigheter blir for neddynget slik at de ikke rekker å gjøre jobben kan det vurderes på nytt, men inntil da synes jeg vi kan nøye oss med å vite at vi har dem. Forøvrig gjør jeg oppmerksom på at retningslinjene sier at det skal være minst to som har denne funksjonen på hvert prosjekt som innfører den, slik at de kan kontrollere hverandre; dersom den innføres må det fremmes minst en kandidat til. Cnyborg 9. nov 2005 kl.18:38 (UTC)
Ja, det kan egentlig drøyes til vi merker at vi får et behov for det. Jeg lurer på om det er (les: tror det er) noen sockpuppets her, og det hadde vært greit å vite så vi fikk sperra dem... Men det er ikke noe utbredt problem, så det kan vente. Jon Harald Søby 10. nov 2005 kl.10:21 (UTC)
Selv om det hadde vært det hadde det ikke vært noen grunn til å sperre dem medmindre det foreligger noe misbruk (typisk avgivelse av flere stemmer i avstemninger). Det er ikke noe forbud mot flere kontoer, og det står ganske uttrykkelig på den engelske siden. Wolfram 10. nov 2005 kl.20:03 (UTC)

Utmerket og lesverdig

Wolfram og kanskje flere andre har vært inne på at vi splittet kategorien "utmerket artikkel" i to. Jeg har tenkt litt på dette, og tillater meg å komme med et konkret forslag:

Forutsetninger

  1. Det må være lekende lett (i teknisk forstand) å nominere, diskutere og beslutte
  2. Det må ikke involvere evindelige ombygginger av forslags- og avstemningssider
  3. Prosessen må kunne skje der den skjer nå

Kriteriediskusjon

Vi har vel ikke hugd ut i marmor de absolutte krav for utmerket-merking. Men det er delvis definert, og hele tiden er det jo åpent for skjønn og styring ved avsteminger. Jeg har nominert en masse av de artikler som etterhvert ble kåret utmerket. Her er mine private kriterier for utmerket:

  1. Må ha minst 10.000 bytes (og det må ikke skyldes tabeller eller lignende som gir masse utslag i bytes).
  2. Må ha et presentabelt førsteavnitt, ikke for kort, uten røde lenker. (Forbehold: Vi må være klar over at hvem som helst kan ved kunstig seminasjon skape røde lenker hvor som helst, det er lett å smyge inn noen oppslagsord som ikke har artikkel og sette hakeklammer rundt dem. Altså: regelen kan ikke være absolutt.)
  3. Må ha bilder som er relevante og harmonisk satt opp. (Forbehold: Dette kan ikke gjelde artikler der bilder vil være unaturlige, f.eks. artikler om avanserte matematiske rariteter.)
  4. Artikkelen må være språkvasket og ha god flyt.
  5. Artikkelen må ikke ha tematiske huller, f.eks. Kinas historie er ikke utmerket.
  6. Artikkelen må være god.

Lesverdig

En ny kategori lesverdig artikkel må etter min mening ha de ovennevnte kriterier, men med det unntak at den kan være noe kortere.

"Ny" kategori utmerket

Den nye kategorien utmerket er de som oppfyller nevnte minstekrav (altså minst 10.000 bytes), men de må kåres med FLERE STEMMER.

Overgangsordning

  1. Første skritt: Samtlige artikler vi nå har (kanskje 150 når vi iverksetter dette), «degraderes» til lesverdige
  2. Annet skritt: Våre "byråkrater" (vi har fem) kan hver for seg og suverent velge ut fem artikler hver som de mener er utmerkede.
  3. Tredje skritt: Våre "byråkrater og administratorer" har avstemning over alle de gjenværende 125 artiklene. Vi må diskutere hvor mange stemmer som trengs evt om hvor mange prosent av de 150 som vi skal gjøre utmerkede. (Jeg forestår at 1/3, altså 50 av 150, skal være utmerkede, og det betyr at de som får fleste stemmer kommer inn. Nei-stemmer er umulige på dette stadium.

Drift

  1. Alle innkommende artikler nomineres av forslagsstiller til enten lesverdig' eller som utmerket. Hvis en lesverdig-nominert artikkel får 100 stemmer, blir den likevel bare lesverdig.
  2. Enhver allerede lesverdig artikkel kan nomineres (nomineres på nytt) som kandidat til utmerket.

Ukens artikkel

Ikke bare utmerkede, men også lesverdige, artikler kan bli ukens utvalgte artikkel.

Forslag

Jeg foreslår at vi diskuterer på to måter: 1) En diskusjon om, de ovennevnte kriterier og fremgangsmåter, 2) Neste diskusjon kan være om minimumskrav til andel og antall av ja-stemmer innen de respektive kategorier lesverdig og utmerket.

Ctande 9 november 2005 kl.19:30 (UTC)
Virker som et gjennomtenkt opplegg. Med hensyn til hvordan vi avgjør hvilke av de nåværende utmerkede artiklene som har status som utmerket i fremtiden, kunne vi imidlertid kanskje vurdere en noe enklere prosess. Vi kunne gi en eller flere personer (gjerne Ctande hvis han har tid og lyst; han har antagelig best oversikt over disse artiklene) oppdraget å sette opp en liste over hvilke artikler som bør beholde status som utmerket, og så kunne den eventuelt suppleres og modifiseres gjennom diskusjon senere. Jeg føler også at en på forhånd bestemt andel blir litt uheldig. Wolfram 9. nov 2005 kl.20:20 (UTC)
Oppdelingen virker grei nok men måten utvelgingen skal skje på hvor administratorer og byråkrater skal ha en eksklusiv funksjon er ikke helt på linje med grunntanken i Wikipedia. Skal denslags funksjoner tillegges administratorer og byråkrater må en som et minimum ha konsensus blant norsk wp's skribenter, muligens også fra foundation tror jeg... — Jeblad 9 november 2005 kl.20:39 (UTC)
Hva slags prosesser vi har for å velge utmerkede artikler er ikke noe Wikimedia-stiftelsens styre blander seg i. Ctandes tanke var vel at det er mer tidsbesparende at et begrenset antall personer gjør dette, ellers blir vi aldri ferdige. Når det gjelder den foreslåtte retten for byråkrater til uten diskusjon å bestemme 5 artikler synes jeg ikke den er nødvendig. Wolfram 9. nov 2005 kl.21:01 (UTC)
Jeg moret meg over å lese at Ctande har «har tenkt litt på dette». Det er godt han ikke har tenkt mye på det, ellers hadde det blitt en langt og omfattende forslag. Det virker veldig bra; jeg deler dog Agtfjotts skepsis til at byråkrater skal ha noen spesiell posisjon; det blir en redaksjonell fordel ved noe som er en teknisk rolle. Det er en praktisk løsning, men den kan sees som urettferdig og den kan sette en uheldig presedens. Mitt forslag, som ikke er gjennomtenkt over tid men bare en improvisasjon nå (altså ingen prestisje i det overhodet) er at de som er interessert (det vil si de som får med seg at dette foregår og tar tak i det) skriver opp hver sin liste over hvilke artikler de mener bør bli kåret til utmerket med en gang, og så redigeres det sammen til en liste som vi kan ta en meget rask avstemning over. Cnyborg 9 november 2005 kl.21:40 (UTC)
Høres bra ut. Under redigeringsprosessen foreslår jeg at man på diskusjonssiden fører opp de kandidatene man ikke er enig i under egen overskrift, og at det er mulig å føre en (helst kort) meningsutveksling om dem. Det bør ideelt sett være konsensus om hvilke som skal ha status som utmerket. Wolfram 9. nov 2005 kl.21:48 (UTC)
Kan et utgangspunkt da være å lage en liste over alle artiklene per et gitt tidspunkt, så kan hver person stemme på et begrenset antall artikler? Bruker man en tabell og litt javascript kan man samtidig få sortert denne lista i ønsket rekkefølge. Evt kan man outsource avstemminga til Svisj :) --ZorroIII 9. nov 2005 kl.21:54 (UTC) (ikke-administrator)
Jeg er ikke sikker på om jeg skjønte forslaget. Jeg håper vi kan unngå en masse avstemningsbyråkrati. Wolfram 9 november 2005 kl.22:46 (UTC)
Om målet er å redusere en liste fra 150 til 50, må man på et eller annet vis rangere. En måte er da å gi stemme til de man liker. De best likte vil da komme øverst og bli med blandt de 50. Jeg kan prøve å illustrere om ønskelig. --ZorroIII 9. nov 2005 kl.22:55 (UTC)
Jeg synes det virker unødvendig med en så stor avstemning; alle artiklene det er snakk om er allerede kåret til utmerket, og det er bare snakk om å finne de som oppfyller kriteriene til å være utmerket etterpå. Jeg føler ikke at det er snakk om rangering, men om hvorvidt en artikkel oppfyller visse kriterier eller ikke. De vi ikke er enige om trenger antagelig mer arbeid – siden noen hadde innvendinger – og da kan de komme i neste runde. Cnyborg 9. nov 2005 kl.23:13 (UTC)
Jeg synes også det bør holdes litt enkelt. Ellers er det kjempebra at noen ønsker å ta ekstraarbeid med å styre hele prosessen rundt utmerkete artikler, som virker litt innfløkt. Vibeke 9. nov 2005 kl.23:24 (UTC)
Jeg tror ikke det er noen god idé å røre de tidligere utmerkelsene, selv om en kanskje er noe uenig i de enkelte. Start med å plassere de nye artiklene inn i en leseverdig kategori og la folk stemme dem opp om de ønsker. Alternativt kan en plassere alt i en leseverdig kategori og så stemme opp de en ønsker på vanlig måte.
Jeg er forøvrig litt betenkt over å skulle stemme på artikler overhodet for det er en lei tendens til at artikler stemmes frem som har mye tekst og lite faglig dybde. Det å vurdere om en artikkel holder høy nok kvalitet er ikke bare om den er lesbar og underholdende. Kanskje må en introdusere noen form for dobbeltstemme for personer med faglig tyngde på enkelte kategorier. — Jeblad 9 november 2005 kl.23:39 (UTC)
Jeg tror delingen i to grupper er et viktig skritt mot å rette på problemet du tar opp. Å kalle en artikkel lesverdig betyr langt mindre enn å si at den er utmerket. Da kan vi legge listen for utmerkede artikler betydelig høyere, og kreve langt mer av det faglige innholdet. Jeg tror ikke dobbeltstemmetanken fungerer i praksis. Å kontrollere hvem som skulle ha rett til det vil være meget vanskelig, for ikke å si umulig. Det er heller ikke stemmetallet som sådan som avgjør om en artikkel blir utmerket eller ikke, men også eventuelle innvendinger som kommer, og der vil personer med faglig tyngde veie langt mer enn andre fordi de kan komme med konkrete tilbakemeldinger og forklare hvor problemet ligger. Når man har fulgt avstemninger tidligere er det tydelig at mange har unnlatt å stemme på artikler hvor det har kommet en faglig innvending. Hvis vi hadde lagt opp til en ordning hvor stemmetall var det eneste som telte kunne systemet altfor lett kuppes av noen med særinteresser. Cnyborg 9 november 2005 kl.23:51 (UTC)
OK, ny vinkling. På Bruker:ZorroIII/test har jeg laget en liten tabell som viser en annen måte å se det på. Hver artikkel blir nå vurdert etter ett sett med kriterier. En vil da få oversikt over kvaliteten til alle artiklene. Rent praktisk kan dette feks gjøres med en underside på hver utmerket atikkel, feks Adolf Hitler/vurdering. Denne undersida kan så inkluderes i en samlende tabell. --ZorroIII 9. nov 2005 kl.23:49 (UTC)
Foretrekker at vi gjør en skjønnsmessig helhetsvurdering fremfor å fylle ut skjemaer for hver artikkel. Det tar grusomt mye tid som kan være bedre anvendt til andre formål. Wolfram 9. nov 2005 kl.23:58 (UTC)
Problemet er at de artiklene det en gang ble stemt over ikke lengre er de samme som nå vil bli vurdert. Alle forsøk på å evaluere artiklene nå vil medføre at en må tenke gjennom hvordan en skal vedlikeholde en slik vurdering. Kanskje en skal være varsom med å åpne Pandoras eske. (Er litt melodramatisk og deklamerer i ... hm.. Pantheon.. ;) — Jeblad 10. nov 2005 kl.00:02 (UTC)
Artiklene vil bli vurdert utfra deres nåværende tilstand. Wolfram 10. nov 2005 kl.00:11 (UTC)

Jeg mener at arbeidet på Wikipedia bør være mest mulig åpent med mulighet for alle til å delta. Hvis noe skal avgrenses bør det være godt begrunnet, noe som jeg mener de arbeidsoppgavene administratorer/byråkrater har idag er. Jeg ser ingen gode grunner for å lukke prossessen når det gjelder valg av utmerkede artikler, forslaget er heller ikke klart begrunnet. Vi bør være på vakt overfor tendenser til at administratorer/byråkrater utvikler seg til en elite. Dette er ikke bare av prinsipielle demokratiske grunner, men også fordi selv ideen om en elite vil være konterproduktiv. Svart 9 november 2005 kl.23:14 (UTC)

Helt enig i prinsippet, men diskusjonen har også beveget seg vekk fra den tanken og over på et spørsmål om vi trenger en avstemning eller om det kan gjøres ved at vi på mer uformelt vis kommer frem til konsensus; administratorer og byråkrater har ingen spesiell rolle i noen av de to forslagene. Cnyborg 9 november 2005 kl.23:33 (UTC)
Jeg svarte på Ctandes forslag. Betyr det du sier at ideen om at byråkrater/administratorer skal ha en spesiell rolle i utvelgelsen av artikler er lagt død? -- Svart 9. nov 2005 kl.23:51 (UTC)
Når man ser på debatten etter Ctandes innlegg er det vel ingen som støtter den idéen. Wolfram avviser den ikke i forhold til Wikimedia-stiftelsens regler, men han støttet mitt forslag som inkluderte alle som er interessert. Cnyborg 9. nov 2005 kl.23:56 (UTC)
Jeg uttalte meg kanskje litt uklart. Jeg synes ingen skal ha spesielle rettigheter til å avgjøre dette basert på hvilket teknisk tilgangsnivå de har. Men jeg er tilhenger av å ikke involvere hele Wikipediasamfunnet i denne prosessen ved å gjennomføre fulle nye avstemninger for artikler det allerede er stemt over. Jeg kunne se for meg at det ble overlatt til et begrenset antall personer å sette opp en liste i utgangspunktet — de trenger ikke nødvendigvis være administratorer. Andre interesserte kan kommentere og supplere etterpå. Rett og slett for å unngå «trengsel på kjøkkenet» og «bli ferdig til jul». Avstemninger synes jeg er veldig tidkrevende og ganske unødvendige her. Wolfram 10 november 2005 kl.00:04 (UTC)
Begrensningen i antall personer er vel i stor grad gitt. Det er et begrenset antall brukere som har deltatt i kåring av utmerkede artikler før; jeg tviler på om det overstiger 20 stykker, og av de som jevnlig har fulgt det er det vel færre enn 10 (ikke lag noe nummer ut av det hvis jeg bommer litt med tallene, men det er i den størrelsesorden). Det virker naturlig at det er de som kommer med sine forslag først; jeg har vanskelig for å tro at noen særlig andre har mulighet til å gå gjennom artiklene raskt nok til å lage noen liste i første omgang, men kan heller komme med innspill etterpå. Hvis 20 stykker foreslår 5 artikler hver gir det en liste på mellom 5 og 100 artikler, avhengig av hvor mange dupliseringer det er - antagelig bli det et sted mellom 30 og 60 ut av det, og da har vi en liste vi kan ta en diskusjon på. En avstemning virker for meg unødvendig; jeg synes vi skal kåre de vi når konsensus på, og resten får vente og gå gjennom normalt prosess for oppgradering. Cnyborg 10 november 2005 kl.00:25 (UTC)
Da er vi enige. Wolfram 10. nov 2005 kl.00:58 (UTC)
Jeg har satt opp et utkast til gjennomføringsside. Synspunkter som gjelder gjennomføringen eller formuleringen av kriteriene er velkomne. Jeg regner med at vi ellers kan begynne ganske snart. Wolfram 10. nov 2005 kl.01:20 (UTC)
Det ser helt fint og flott ut i mine øyne! jakro64 10 november 2005 kl.11:13 (UTC)
Ok, første ting først; Angående Ctandes «Det må ikke involvere evindelige ombygginger av forslags- og avstemningssider», så vil jeg si at de forandringene som har blitt gjort i det siste, har vært for å få godt system i det – jeg mener nå at forslagsmåten som er i bruk nå er så bra det kan bli.
Når det gjelder omorganisering av Utmerkede artikler, er jeg for – jeg synes det er enkelte artikler som har sluppet igjennom nåløyet som ikke burde ha gjort det.
For å unngå altfor mye byråkrati, kan vi lage en Wikipedia:Kandidater til fjerning av utmerket-status (eller noe som er bedre ordlagt enn det der; en slik side ville vært nødvendig uansett), der enhver bidragsyter – med gode argumenter – kan nominere artikler til å få utmerket-statusen fjerna. Ellers synes jeg kriteriene Wolfram har satt opp virker
Angående bilder, burde ikke kravet være absolutt; i artikler om f.eks. musikkgrupper, filmer og tegneserier, kan det være utrolig vanskelig (eller umulig) å finne frie bilder i det hele tatt, men dette hindrer ikke for at artiklene i seg sjøl er utmerka. Jon Harald Søby 10. nov 2005 kl.16:36 (UTC)
Jeg er enig med Jon Harald Søby lag en liste hvor de artikklene som det er tvil om blir ført opp og gjerne med en begrunnelse av hvorfor de ikke fyller kravene så kan det diskuteres og om mulig kan feil og mangler rettes opp. Når det gjelder kriterier syns jeg at det bør være en liste over anvendt litteratur og kilder i artikklene og at dette bør være et krav. Bilder er vanskelig å få tak i enten fordi det ikke er lov å ta foto eller fordi det ikke er mulig å få tak i frie bilder eller fordi det er gått for kort tid siden kunstneren døde Edvard Munch. Derfor bør ikke det være et krav, men om en artikkel har en god billeddokumentasjon bør det også telle som et pluss i bedømmelsen. --Nina 10 november 2005 kl.17:02 (UTC)
Det står uttrykkelig "ingen regel uten unntak" i forbindelse med billedkravet i kriteriene, og dette betyr selvsagt at der det ikke er naturlig eller slett ikke finnes bilder kan det ikke være noe krav.
Ang. kilder, så er det slik at man i et leksikon egentlig ikke oppgir kilder. Mange artikler er helt eller delvis oversettelser fra andre wikipediaer. Det man derimot gjerne oppgir i et leksikon, er viktig litteratur, og det synes jeg godt kan være et krav (men også her må unntak være mulig). Wolfram 10 november 2005 kl.19:29 (UTC)
På engelsk Wikipedia er kildeliste et endelig og absolutt krav for utmerkede artikler, og er noe som er absolutt nødvendig for at Wikipedia skal ha noen troverdighet. Om man oversetter fra Wikipedia på et annet språk, bruker man de kildene som står der – om ikke, kan man bruker relatert litteratur som bekrefter det som står i artikkelen. Uansett, det er egentlig veldig viktig med kildereferanser, og det er noe vi kunne bli mye bedre på. Jon Harald Søby 10 november 2005 kl.19:33 (UTC)
Helt enig med JHS angående kildebruken. Vår troverdighet er langt lavere enn en "vanlig" leksikonredaksjon, så kildehenvisninger er viktig. Harald Hansen 10. nov 2005 kl.19:39 (UTC)
Jeg har sett litt hvordan de har gjort det på engelsk wikipedia, f.eks. en:Pope Benedict XVI, og er ikke spesielt imponert. Kildelisten tar voldsomt mye plass og er lite hjelpsom. Wolfram 10 november 2005 kl.19:58 (UTC)
Seksjonene «Literature» og «Biographies» var da ikke så voldsomt lange? «Books and theological writings» er en liste over viktige verk han har skrevet sjøl, og «Notes» er for å underbygge tekst som kan være kontroversiell… Jon Harald Søby 10. nov 2005 kl.20:01 (UTC)
Seksjonene "Literature" og "Biographies" er litteratur, som det er naturlig å ta med i et leksikon. Samme gjelder publikasjonslisten. Oversetter jeg en artikkel tar jeg også med den foreslåtte litteraturen, uten at jeg selv har lest den. Det er det monstrøse noteapparatet jeg er imot. Blant alle de viktige ting det ble brukt for å dokumentere, var at paven var glad i katter. Wolfram 10. nov 2005 kl.20:12 (UTC)
Jhs' forslag synes jeg snur prosessen på hodet i forhold til det som er foreslått. Meningen bak Ctandes forslag er ikke at noen artikler skal degraderes, men at de hele omorganiseres. Den gamle gruppen utmerkede artikler forsvinner, og artiklene som står der skal fordeles på to nye kategorier. Det er ikke så mye snakk om en degradering som en omdefinering av dagens utmerkede artikler til lesverdige, og så en oppgradering til den nye og strengere gruppen av utmerkede artikler. Cnyborg 10. nov 2005 kl.20:55 (UTC)

Om Wikipedia skal kunne brukes som kilde for oppgaver i skolen og andre steder er det veldig viktig at en viser til kilder i artikklene. Det øker troverdigheten av det som er skrevet , det gir folk mulighet til å gå dypere ned i stoffet om de ønsker og det viser hvilket perspektiv artikkelforfatteren skriver ut fra. Personlig bruker jeg ikke noe som ikke har kildehenvisnnger. Jeg har i det siste også oppdaget at det kan være nødvendig med noter f. eks. når det gjelder årstall oppgitt i flere kilder. Det forekommer at det foretas redigeringer av slike opplysninger uten at det legges inn dokumentasjon. Dette oppleves som et problem og er med på å senke kvaliteten på ferdige artikkler dessverre.--Nina 10. nov 2005 kl.20:16 (UTC)

Om noen vil bruke noter er det ingenting i veien for det, men vi kan ikke gjøre det til et krav for alle utmerkede artikler. Det vil utelukke de fleste artiklene. Et slikt system praktiseres bare på en:. Tysk Wikipedia, som er kjent for vesentlig høyere kvalitet enn en:, har ikke noe slikt krav til sine utmerkede artikler. Wolfram 10. nov 2005 kl.20:24 (UTC)
Jeg mener ikke at det skal være et krav å bruke noter. Men jeg mener at det skal være et krav å oppgi litteratur som er brukt til å skrive artikkelen. Jeg syns også at det hadde vært en fordel om det opplyses at artikkelen er oversatt fra en annen wikipedia --Nina 10. nov 2005 kl.20:28 (UTC)
Jeg synes den typen internreferanser blir meningsløst. Artikkelen på den andre Wikipediaen vil dessuten endre seg. Wolfram 10 november 2005 kl.20:32 (UTC)
I de tilfeller hvor de er aktuelt å bruke en lenke til en annen Wikipediaartikkel bør det gjøres ved at man lenker til daværende versjon, fordi artikkelen kan bli endret senere. Det ligger en lenke til "Permanent lenke" nederst i verktøylisten, som åpner den nåværende versjon av artikkelen; internettlenken i nettleserens adressevindu kan så brukes som referanselenke. Men jeg mener at det bare er helt unntaksvis at det er noe poeng i å gjøre det; normalt vil det uansett være interwikilenker. Jeg er enig med Wolfram i at det ikke bør være nødvendig med kildeangivelser i artiklene; det er ikke normalt for leksikon å ha det. Det er flott om det finnes, men i de fleste tilfeller mener jeg det kan forbeholdes noter om opplysninger som er kontroversielle. En mulighet jeg ser brukes mye på nn: er å legge kildehenvisninger på diskusjonssiden; det synes jeg er veldig praktisk, fordi man da lettere kan skrive litt mer omkring kildene også. Cnyborg 10. nov 2005 kl.20:55 (UTC)
Slik ser jeg det også. Opplysninger som er kontroversielle og vanskelige å verifisere kan dokumenteres på diskusjonssiden.
PS: Er det nå stemning for å begynne å foreslå artikler? -- Wolfram 10 november 2005 kl.21:25 (UTC)
Jeg er veldig klar for det, og synes utkastet du har satt opp virker bra til formålet. Cnyborg 10. nov 2005 kl.21:46 (UTC)
Da foreslår jeg at vi bare begynner. Eventuelle spørsmål som måtte dukke opp senere får vi løse underveis. Wolfram 10. nov 2005 kl.22:16 (UTC)

Jeg vet ikke om jeg egentlig er for å reevaluere artikler overhodet. Det blir for tilfeldig at «nå reevaluerer vi de vi har» og så skal alt bli bedre og så har man ingen plan for hvordan en reevaluerer siden. Jeg tror det er bedre å la alle stå som de gjør og så kunne foreslå at en artikkel mister status som utmerket. Det som skjer nå er at en bruker masse ord på å formulere noe som nærmest er en redaktørrolle som overprøver det bidragsytere har gjort, det er jeg ikke sikker på om jeg liker.

Når det gjelder kildehenvisninger så er dette uvanlig i enkelte leksikon og vanlig i andre. I grove trekk så blir kilder introdusert i det øyeblikk en berører stoff som er kontroversielt og hvor en trenger ryggdekning for påstander. Om en sier at en stavkirke er et gammelt hus så krever ikke dette kildehenvisning. Om en påstår at en stavkirke er at gammelt gudehov så må en nok ha en kilde å vise til. (For ordens skyld, dette er en populær påstand som ble introdusert under nasjonalromatikken og som er ekstremt vanskelig å dokumentere. Derimot synes det langt enklere å dokumentere at deler av Norge må ha vært kristnet lenge før en velkjent våpenfrik svingte sverdet.)

Jeg vil foreslå at en tenker gjennom om en kan lage en metodikk for å vedlikeholde kvaliteten på utmerkede og/eller leseverdige artikler før en begynner å sortere disse på nytt.

Jeg vil også foreslå at en ser på om en ønsker at en redaksjonskomite skal kunne følge opp disse artiklene. En slik redaksjonskomite bør være fundert i et faglig behov og ikke en teknisk funksjon.

Jeg vil også foreslå at en seriøst vurderer å sette som krav at kontroversielle forhold dokumenteres med kildehenvisninger. Dette er viktig for at neste som redigerer stoffet skal være i stanbd til å se hvorfor bestemte forhold er omtalt, og hva som er grunnen for dette.

Jeblad 11 november 2005 kl.00:48 (UTC)

Helt enig i at det bør (burde forlengst vært) et krav at kontroversielle meninger / omdiskuterte fakta må dokumenteres med kildehenvisninger. Dessuten bør det kreves at i slike tilfelle skal det anføres at dette ER omdiskutert, og begge sider av diskusjonen presenteres. Her er engelsk Wikipedia kommet mye lengre. LassiS 11. nov 2005 kl.08:24 (UTC)

Med flytting av Wikipedia:Utmerkede artikler til Wikipedia:Lesverdige artikler, blir det en god del rot. Jeg foreslår å heller flytte lista manuelt, og så fylle opp Wikipedia:Utmerkede artikler etterhvert. Jon Harald Søby 11. nov 2005 kl.09:49 (UTC)

ok, hvis du tror det er lettere. Wolfram 11 november 2005 kl.09:53 (UTC)

Det er mulig jeg ikke har full oversikt, men jeg synes arbeidet med å kåre utmerkede artikler har gått litt i stå. På diskusjonssiden Wikipedia-diskusjon:Utmerkede artikler (nye) er det bare kommet små merknader til tre artikler. Foreslåtte artikler skal underkastes ny og streng vurdering, heter det.

Jeg lurer på hvordan vi kan kvalitetssikre prosessen, dvs. sikre at hver enkelt av artiklene blir gjennomgått av fire-fem personer før de godkjennes som utmerkede. Hvis vi hadde et system der man f.eks. etter gjennomlesing og evt. flikking/redigering kunne ha haket av en boks e.l., tror jeg vi hadde fått et system som både virket bra og hadde stor troverdighet. Vennlig hilsen Guaca 15. nov 2005 kl.17:35 (UTC)

Wikipedian by country

Wikipedia in Nederlands have a category for wikipedians by country??

please see this examples:

Categoria por país o ubicación - Category by country or location - Categoria per paese o posizione - 类别按国家或地点 Articulo por país o ubicación – Article by country or location - Articolo per paese o posizione - 文章按国家或地点
a b
de:Kategorie:Benutzer nach Land
en:Category:Wikipedians by location
es:Categoría:Wikipedia:Wikipedistas por países
eo:Kategorio:Vikipediistoj laŭ landoj
it:Wikipedia:Wikipediani/Estero
it:Wikipedia:Wikipediani/Regione
fr:Wikipédia:Wikipédiens par pays
nl:Wikipedia:Wikipedianen naar woonplaats
pt:Categoria:!Wikipedistas por país
ru:Категория:Википедия:Участники по странам
zh:Category:各地维基人

Mnts 10 november 2005 kl.07:18 (UTC)

Venstrejusterte bilder

Er venstrejustering av bilder god typografi? Personlig synes jeg det bryter opp teksten på en unaturlig måte, og gjør at man må skifte "startsted" for øynene etter hvert som man leser nedover i en artikkel, men nå er jeg ikke typograf... Harald Hansen 10. nov 2005 kl.10:56 (UTC)

Labdien! Jeg mener det absolutt er god typografi så lenge f.eks. personen(e) på bildet ser ut av artikkelen, dvs. ser mot høyre. Da er det bedre å venstrestille det slik at personen ser inn mot teksten. Dette er helt grunnleggende i typografi. Visu labu! jakro64 10 november 2005 kl.11:05 (UTC)
Når jeg skriver på lengre artikler, som f.eks. Frankrikes historie, putter jeg noen bilder til venstre. Det er fordi jeg gjerne vil ha med ett bilde i hvert avsnitt (hver tidsepoke), og jeg tenker som så at om jeg høyrejusterer alle vil bildene kunne komme for langt unna de delene av teksten de passer til, dette gjelder spesielt hos lesere med høy oppløsning. Kjetil Ree 10. nov 2005 kl.13:51 (UTC)
Hm, nå var Frankrikes historie et dårlig eksempel, jeg flyttet akkurat alle bildene til høyre, det fungerte fint der. Bruk heller Tysklands historie (1933-1945) som eksempel. Kjetil Ree 10. nov 2005 kl.13:59 (UTC)
Jeg synes sistnevnte er et fint eksempel som viser at artikkelen blir mindre monoton når ikke alle illustrasjonene kommer nesten som en egen spalte. Haros 10 november 2005 kl.15:52 (UTC)
Nå synes jeg ikke umiddelbart det var noe godt argument. Teksten blir også mindre monoton om vi har forskjellig farge på skriften, uten at det løfter artikkelen som helhet... Jeg kikket litt i bokhylla, uten å finne noen bok som venstrejusterte bilder. Nå skal det sies at de fleste illustrerte bøkene jeg så på hadde to spalter per side, og bildene fylte opp hele spalten. Problemet tror jeg blir når man venstrejusterer bilder og teksten flyter rundt. En setning kan da begynne midt på siden, og på neste linje så fortsetter den helt til venstre, da den bryter rundt bildet. Harald Hansen 10. nov 2005 kl.16:59 (UTC)
Det er helt vanlig å plassere bilder etter hvordan det vender. En person skal alltid se inn på siden. Det samme gjelder med bygninger men da er det vanskeligere å bedømme hvor den vender. I landskap skal en la landskapet åpne mot sentrum av siden. Slike regler er ikke uten unntak men om unntakene blir regelen så er en på ville veier.
På stavkirkesidene har vi valgt å plassere bilder til venstre til vi er godt klar av faktaboksen. Dette fungerer rimelig bra. Om en prøver å lage absolutte regler for plassering av bilder så vil en fort ende opp i problemer i det øyeblikk en setter inn en faktaboks. Sagt på en annen måte, om to elementer flyter til samme side så blir det veldig fort uforutsigbart hvordan resultatet blir. det finnes veier rundt dette men det forutsetter ganske radikale endringer i hvordan siden er organisert.
Når det gjelder farget tekst så finner du ikke dette særlig mange bøker rett og slett fordi det gjør teksten tung å lese. Det er den primære grunnen. På web er det derimot mange som bruker blå eller mørk blå tekst. Dette er uheldig av to grunner, for det første fordi det lett feiltolkes som en lenke og for det annet fordi øyet sliter med å fokusere blått. Begge disse forholdene er vel dokumentert så de bør være enkle å finne ved litt søk på nettet.
Jeblad 11. nov 2005 kl.00:21 (UTC)
Det med farget tekst var ment som et eksempel på dårlig typografi. Beklager om det ikke gikk klart nok fram... :P Ellers takk for tilbakemeldingene. Harald Hansen 11. nov 2005 kl.10:46 (UTC)
Mulig jeg leste litt for fort i natt. — Jeblad 11. nov 2005 kl.11:19 (UTC)

Hvordan bli flinkere til å oppdage og fjerne vandalisme

Jeg viser til dagens oppslag om Wikipedia-vandalisme i blant annet Dagbladet[2], VG [3] og Nettavisen[4]. Er det noen som har noen tanker om hvordan vi kan bli flinkere/raskere til å oppdage og fjerne vandalisme? Kan det være en mulighet at alle endringer legges inn i en slags buffer hvor de må godkjennes av andre før den oppdaterte artikkelen blir alment tilgjengelig? mvh Janas 11 november 2005 kl.09:19 (UTC)

Da Wikipedia startet brukte man en buffer, og skulle legge ut artikler i løpet av 24 timer etter at de var sjekket. Det skar seg fullstendig veldig raskt, av minst to grunner. For det første kreves det mange som sitter nærmest på heltid for å få unna mengden – selv før prosjektet tok av ble det for mye. For det andre blir det fort umulig å holde styr på redigeringskonflikter, fordi det kan komme inn mange redigeringer mens den første venter på godkjenning, og de er basert på den opprinnelige versjonen. I realiteten betyr et buffersystem at man må ha redaktører som fletter sammen endringer som kommer inn.
Jeg savner den funksjonen vi hadde en kort periode med merking av kontrollerte artikler. Administratorer kunne da merke av at de hadde sjekket en artikkel, slik at det var tydelig hva som var kontrollert og hva som gjensto. Dermed var det dels mulig å sikre at alle redigeringer ble sjekket, og dels mulig å hindre at 10 administratorer sjekket samme artikkel og dermed fordelte kreftene veldig ueffektivt. Cnyborg 11 november 2005 kl.09:24 (UTC)
Jeg fant ikke markeringsfunksjonen helt optimal. Så treg som Wikimediatjenerne er, ble funksjonen inmari tungvint å bruke. Når det gjelder denne Stoltenberg-saken, hadde den strengt tatt heller ikke noe med oss å gjøre. Jeg opplever ikke vandalisme som noe nevneverdig problem her på berget. Avisatiklene over burde vært klarere på at det dreiet seg om engelsk Wikipedia, og ikke norsk. Wolfram 11. nov 2005 kl.09:50 (UTC)
Markeringsfunksjonen ble, så langt jeg kunne forstå av alt det tekniske, fjernet fordi den ikke var optimal; den bidro til å sakke ned serverne voldsomt. Det jobbes med en ny versjon sm ikke legger så mye press på serverne, og prinsippet bak funksjonen er veldig godt. Jeg gjorde forøvrig et ganske stort nummer ut av at det var på en:, men det er vanskelig for mange å se forskjellen. På en måte er det kanskje greit å bli minnet på det; når ikke journalister skiller mellom dem gjør antaglig heller ikke menigmann det, og vi må forholde oss til at vi blir sett på under ett. Cnyborg 11. nov 2005 kl.10:10 (UTC)
(redigeringskonflikt) Dette skjedde på engelsk Wikipedia [5], og fjerna under et døgn etterpå. Jeg synes det blir helt feil slik avisene framstiller det, spesielt VG, som skriver «Inntil nylig kunne kunnskapssøkende finne harde beskyldninger under navnet til statsminister Jens Stoltenberg dersom de søkte i Wikipedia.» Det er direkte feil. På norsk Wikipedia har vi ingen problemer med slikt, men på engelsk Wikipedia stormer det inn med endringer, sikkert hundre i minuttet eller noe, og da blir det mye vanskeligere å følge med. Den eneste typen vandalisme som vi kanskje har problemer med her på norsk Wikipedia, er der anonyme brukere endrer talldata uten å informere om hvorfor. Vi kan kanskje skaffe en regel angående dette, slik at endringer av anonyme/helt ferske brukere der de forandrer på tallinformasjon uten å gi noen grunn, blir tilbakestilt? Jon Harald Søby 11 november 2005 kl.09:28 (UTC)
I nl-wiki blir i prinsippet alle anonyme endringer sjekket - og merket som sjekket. Vi har holdt paa med aa faa til "marked patrolled" ved bruk av vandalfighter (anonyme endringer) slik at vi ikke trenger sjekke dobbelt noe som naa ofte skjer. Det virker som om vi (NL) er den eneste wiki som bruker dette. Kanskje noe aa prate om via mail eller paa IRC seinere? Lykke til med de anonyme :) Noorse 11. nov 2005 kl.09:37 (UTC)

Uff, dette var pinlig. Som en norsk administrator på en, burde jeg ha oppdaget dette før, hærverket ble tilbakestillt etter under et døgn (takk Cnyborg). Jeg har satt Jens Stoltenberg samt en del andre norske politikere på overvåkningslisten min på en nå. På en, der dette skjedde er som regel administratorene samt andre iherdige frivillige gode til å oppdage slikt på Recent Changes patruljen, men det hender jo at noe slipper igjennom dessverre, (RC patruljen på en er ganske overbelastet) og når vandalisme har overlevd i noen minutter og forsvunnet ut av Siste Endringer listen kan det vare en stund inntil noen oppdager det på vanlig måte slik som skjedde her. På no er situasjonen ikke så vanskelig tror jeg, det er langt færre endringer som gjøres, og hærverk er derfor lettere å oppdage. Forresten, den skøyeren som gjorde dette var anonym og brukte IP adressen 139.164.130.171 [6]. Sjakkalle 11 november 2005 kl.09:43 (UTC)

Merking av artikler ville være nyttig, i sin «svakeste» form ville dette bety at artikler av anonyme brukere blir merket, dette merket blir fjernet når en registrert bruker har redigert artikkelen. Nesten all vandalisme ville bli fanget på denne måten. BjørnN 11. nov 2005 kl.09:52 (UTC)

Noen opplysninger omkring artikkelen i Dagbladet: Jeg snakket med journalisten om troverdigheten til Wikipedia når man kan finne en opplysning om at Stoltenberg har vært dømt for pedofili. Jeg påpekte da at dette er et godt eksempel på ting som ingen går på dersom de har et snev av kritisk sans, hvilket man må ha når det gjelder all informasjon på internett (og i trykte media for den saks skyld) - dersom Norges statsminister faktisk hadde vært dømt for noe slikt kan det ikke være noen tvil om at det hadde stått mye mer om skandalen rundt det; i et slikt tilfelle ville det aldri blitt med en tørr setning som den som sto der. En annen ting er at Buskerud fylkeskommune har vært i kontakt med meg, og fått IP-adressen og tidspunktene (det gjaldt to artikler med et kvarters mellomrom, så personen har vært logget inn mer enn de sekundene det tok å vandalisere Stoltenbergartikkelen), og forsøker å spore opp hvor det har skjedd. De tar det altså skikkelig på alvor, og jeg fikk til og med en beklagelse fra IKT-ansvarlig (som ble forsikret om at jeg ikke trodde det var han som stod bak). Cnyborg 11. nov 2005 kl.10:22 (UTC)

Én positiv ting med dette oppslaget er at vi får brukt vår flinke pressekontakt. Han er gull verdt. --–Duffman 11. nov 2005 kl.10:29 (UTC)
Der er jeg enig med Duff. Og all reklame er tross alt reklame. Wolfram 11 november 2005 kl.10:35 (UTC)
Problemet er at Stoltenberg artikellen, samt en del andre politikere (Knut Arild Hareide's artikell f.eks.) på en: ble utsatt for en del mer hærverk etterpå, antagelig inspirert av disse oppslagene. Sjakkalle 11. nov 2005 kl.11:09 (UTC)
Sjakkalle peker på noe vi må være oppmerksomme på; det kan komme mer hærverk enn vanlig også på no:, fordi en del føler at de bare må prøve ut dette. NRK Dagsnytt hadde et innslag i formiddag; de tok en prat med meg først, men hadde ikke mulighet til å ta med noe intervju der – de bare siterte meg litt. Takk for komplimenter fra Duffman og Wolfram. Cnyborg 11. nov 2005 kl.11:43 (UTC)
Ja, det har allerede vært en del på Jens Stoltenberg i dag (derfor er den beskytta). Så det er nå ildprøven er, nå får vi vise hvor gode vi er til å luke ut vandalisme. Sukk. Jon Harald Søby 11 november 2005 kl.11:46 (UTC)
Da jeg leste artiklene (feil)tolket jeg det slik at det var norsk Wikipedia det var snakk om, og ikke engelsk. Tror ikke de ulike mediene nevnte hvilken Wiki det var snakk om. Forøvrig ser jeg at IP-adressen139.164.130.171 også har vært brukt til vandalisme mot nb: Se f.eks. artikkelen om Josef Stalin. mvh Janas 11 november 2005 kl.13:29 (UTC)

Sjekk nererst på Diskusjon:Jens Stoltenberg. Jon Harald Søby 11. nov 2005 kl.20:00 (UTC)

Jeg er usikker på om det er samme person som vandalen på en:. I innlegget her er det full forvirring med store/små bokstaver; det var det ikke på en:. Personen som vandaliserte den artikkelen gjorde det også med en annen, relatert artikkel; burde ikke en ekte unnskyldning også ha nevnt den? Hvis det ikke er en ekte unnskyldning føler jeg at den bare gjør vondt verre. Cnyborg 11 november 2005 kl.20:16 (UTC)

Blokkering

Jeg fikk følgende e-mail idag:

Hei!

Jeg fikk nettopp melding om at jeg var blokkert på grunn av "Gjentatt hærverk, antakelig fra offentlig teminal".

Denne terminalen er offentlig, det er Midtstuen skole, Oslo.

Jeg vil bare vite, om det er jeg som har gjort hærverk, eller om det er en annen, og ip-en har dermed blitt blokkert. Det er litt synd, siden jeg måtte dra et annet sted for å gjøre ferdig min artikkel om kjernefysikk....

MVH,

Knutaldrin

Mitt svar: Kjernefysikk regnes ikke som hærverk. Sannsynligvis deles IP-en av flere terminaler gjennom en router, hærverk fra offentlig terminal er derfor problematisk. Slike IP'er blir blokkert for å få vandalen til å kjede seg - som regel maks to timer, avhengig av IP-ens historie. Jeg er lei for at det skjedde, men jeg vet ikke hvordan vi ellers skulle bli kvitt vandalen. Håper at du ikke måtte dra langt avgårde.

mvh BjørnN

Kansje noen har en idé om hvordan dette kan takles på best mulig måte. BjørnN 11 november 2005 kl.09:31 (UTC)

Burde vel være lov å logge på selv om det var blokkert for anonym redigering. Ellers er delt Ip veldig vanlig da skoler og lignende står bak en brannmur som gjerne har nat'ing. — Jeblad 11 november 2005 kl.11:14 (UTC)
Det er mulig å logge seg på jo, men likevel ikke redigere. Man kan imidlertid bruke administratorverktøy. (Dette har jeg nemlig fått erfare etter å ha blokkert skolen min sin IP-adresse…) Jon Harald Søby 11 november 2005 kl.11:15 (UTC)
Jeg har selv fått lignende mailer fra ansvarlige for IT-tjenestene på videregående- og ungdomsskoler etter at jeg har blokkert anonyme IP-er for vandalisering. Det er veldig trist at en person kan ødelegge for så mange, men jeg har ikke greid å se noen øyeblikkelig løsning på problemet. Jeg har hatt som vane å blokkere vandaler i 1 døgn, men det er kanskje litt lenge? Det er kanskje mulig vi burde ha noen slags form for retningslinjer til adminer (jeg har tidligere ettersøkt et slags oppslagssted for adminer...)? OPus- (mld, film) 11. nov 2005 kl.11:18 (UTC)
Wikipedia:Retningslinjer_for_blokkering. Jon Harald Søby 11. nov 2005 kl.11:19 (UTC)
Jaggu meg... Hvordan ser man forresten forskjell på en statisk og en dynamisk IP? :) OPus- (mld, film) 11. nov 2005 kl.11:21 (UTC)
Du kan kopiere inn IP-adressen i søkefeltet på http://www.ripe.net/db/whois.html, og få ut et svar om hvor adressen hører hjemme og en del informasjon om hva slags adresse det er. Når det gjelder blokkeringstid mener jeg at når det gjelder skoler (det vil si de fleste adresser tilhørende kommuner og fylkeskommuner som det blir begått vandalisme fra i skoletiden) og bibliotekter (ofte kommunen som eier adressen, men noen ganger registrert direkte på biblioteket) holder det med f.eks. 1-3 timer. Poenget er da først og fremst å få personen til å gå lei. Ved å sperre lenger holder man bare andre ute; vandalen vil dersom han ønsker å fortsette bare finne seg en annen maskin. Ved vedvarende vandalisme fra IP'er innenfor en serie kan man sperre hele serien; det får store konsekvenser, og bør følges opp med en henvendelse til den som er ansvarlig for adressene slik at man får gjort noe (de fleste skoler har et reglement for bruk av PC'er som ikke tillater vandalisme; har de ikke det bør vi få dem til å innføre det). Cnyborg 11. nov 2005 kl.11:55 (UTC)
Jeg ser i retningslinjene at man skal blokkere i 1 dag, men i det siste har jeg blokkert en del brukere i 3 dager, fordi man da sparer seg for å måtte blokkere samme skole-ip hver eneste dag. Jeg mener det bør være greit å blokkere disse skolebarna som legger inn barnsligheter for 3 dager om gangen. Vibeke 11 november 2005 kl.12:00 (UTC)
Jeg synes det må være opp til administratornes skjønn å avgjøre blokkeringens lengde. Men 3 dager er kanskje litt i lengste laget i de fleste tilfeller. Hvis man bruker mer enn ett døgn bør det være fordi vandalismen er spesielt grov/ondsinnet eller vedvarende. Wolfram 11. nov 2005 kl.12:03 (UTC)
På en: der man er langt mer forsiktige med å blokkere, nøyer jeg meg ofte med en time for skole IPer. Jeg satser da på at datatimen deres vil være over når blokken løper ut. Sjakkalle 11. nov 2005 kl.12:13 (UTC)
Tror jeg skal henge meg på blokkeringsbølgen, jeg også. Fikk beskjed om at jeg var blitt blokkert da jeg skulle skrive inn et diskusjonsinnlegg på en av artiklene som jeg har skrevet. IP'en tilhører Sandaker VGS, Oslo - og dere aner ikke hvor frustrert jeg ble! Tomma87 26. nov 2005 kl.12:59 (UTC)

Pressemelding

Jeg har lagt inn en pressemelding på Wikipedia:Pressemeldinger/Vandalisme på grunn av oppmerksomheten vi har fått i dag. Flikk gjerne på den. Cnyborg 11 november 2005 kl.16:01 (UTC)

Den ser fin ut. Haros 11. nov 2005 kl.16:14 (UTC)
Jeg synes vi bør utelate å gjenfortelle hva som ble påstått, de som ikke har fått det med seg allerede «trenger» ikke bli gjenfortalt påstandene, i hvertfall ikke av oss (av samme grunn nevner jeg ikke her hva som ble påstått, og håper andre heller ikke gjør det). ZorroIII 11. nov 2005 kl.16:22 (UTC)
Godt tenkt, og Eddi har fikset det. Cnyborg 11. nov 2005 kl.19:56 (UTC)
Jeg synes pressemeldinga ser bra ut! Janas 11 november 2005 kl.20:24 (UTC)
Pressemeldingen er bra den. Greit språk. Jeg grublet på noen ordvalg, men lot det være, det er valg mellom ord, og fant ut at Chris' valg var like greie som mine. Men, jeg tror at hvis pressekontakten hadde en wikipedia-mail-adresse ville han ha virket enda mer offisiell. --Finn Bjørklid 12 november 2005 kl.12:34 (UTC)
Enig, det hadde vært fint om man kunne skaffet pressekontakten en @wikipedia- eller @wikimedia-adresse. --–Duffman 12 november 2005 kl.12:46 (UTC)
Tror ikke det er noen stor sak, sålenge man har en rimelig seriøs adresse (og det er jo katolsk.no). Wolfram 12. nov 2005 kl.12:52 (UTC)
Viktige budskap: 1. Artikler som den i Dagbladet skaper uønsket oppmerksomhet og mer hærverk. 2. Det har siste halvår kommet inn ti 15? tusen nye artikler i bokmålswikipedia, blant annet artikler innenfor emner som norsk kultur, historie og kulturhistorie med innhold som ikke tidligere har vært tilgjengelige i noe oppslagverk på nettet. roarjo 12. nov 2005 kl.13:48 (UTC)

Lesbar?

Vi har utmerkede artikler, nå får vi også lesbare artikler. Det får meg til å lure. Hva er egentlig en lesbar artikkel? En lang artikkel? En artikkel med spesielle faglige kvaliteter? En artikkel som faktisk henger sammen fra start til slutt? Eller kanskje en artikkel som er underholdende?

Mer konkret; en del aviser er meget påpasselige med språket. Det skal være lett å lese og ikke minst, stoffet skal være lett å forstå. Litt spøkefullt (ondskapsfullt) sies det om VG at «setninger skal være på seks ord og de skal være enstavelsesord». Kanskje skal vi ikke gå så langt men kanskje en skal sette konkrete mål på hva som er en lesbar artikkel? Jeg håper at alle artikler i Wikipedia er lesbare, men jeg vet at ikke alle mine er det!

Jeblad 12. nov 2005 kl.03:52 (UTC)

Jeg håper jeg ser feil og at det står våre, ikke mine. --Eddi (Snakk) 12 november 2005 kl.04:36 (UTC)
Det står mine. Som i de jeg har skrevet, ikke nødvendigvis etter at andre har redigert dem. Jeg vil ikke si noe om de som andre har skrevet fullt ut. — Jeblad
Artiklene kalles ikke lesbare, men lesverdige. Det ligger i ordet at en lesverdig artikkel er en artikkel som er anbefalelsesverdig, den har gått gjennom en prosess og fått et kvalitetsstempel. Det betyr at den er av et visst omfang, og den holder noenlunde bra kvalitet. Vi har overtatt opplegget fra de: som også opererer med "Lesenswert" og "Exzellent". Wolfram 12. nov 2005 kl.04:24 (UTC)
Det er ikke egentlig begrepet lesverdig som jeg kommenterer men om en artikkel er lesbar. Jeg kunne vært mer nøyaktig og brukt lesverdig i innledningen. For å prøve en alternativ formulering, vurderes det tilstrekkelig om artikkelen er lettlest? Jeg har sett på enkelte utmerkede artikler og startet å lese dem men veldig ofte blir det med det. De er så tungleste at jeg lurer på om det er et kriterium å bruke vanskelige ord og lange setninger. Jeg tror kanskje at dette blir slik fordi flere flikker på samme setningen. — Jeblad 12. nov 2005 kl.04:43 (UTC)
John Erling har et poeng. Lesverdig eller lesvennlig er ikke nødvendigvis lange ord, lange setninger, men hvordan ordene settes sammen, hvordan setningene konstrueres, hvordan artikkelen ledes fram. Hva som tenner meg i en artikkel er om den fremmer en interessant tanke, om den forteller noe mer utover det basiske i en artikkel, men det kan være subjektivt selvsagt. Stundom synes jeg at det finnes artikler som kunne ha vært så mye mye mer. Potensialet er borte eller ikke fanget. Det er fullt mulig å leksikalisere en artikkel ihjel. Men, ikke glemme at noe artikler krever egne fagtermer, og jeg tror ikke det er mulig å skrive leseverdige artikler om alle emner som alle kan lese. Noen artikler er for en mer snever krets uten at de er mindre lesverdige av den grunn. Det er ikke alt på Wikipedia som er skrevet for meg, Harry Potter-dilla for å nevne noe, men det er greit. Jeg ser forresten at Dagbladet i fredagens ekstrabilag referer til en informasjon i Wikipedia om en rockemusiker. Det betyr at Wikipedia begynner å sette dagsorden for dagspressen, og ikke omvendt... (Mulig jeg begynner å snakke meg bort fra hva John Erling begynte på, - hva var spørsmålet igjen? :-) ) --Finn Bjørklid 12. nov 2005 kl.12:47 (UTC)

Lange sider

Er det noen som vet hvorfor Spesial:Longpages ikke lenger viser aktuell status, men situasjonen slik den var for mange måneder siden? Skaden / endringen inntraff for en eller to dager siden, tror jeg. Ctande 13. nov 2005 kl.18:59 (UTC)