Wikipedia:Tinget/Arkiv/2017-03

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Differensiering mellom kommuner, byer og tettsteder som har sammenfallende navn

Ukens konkurranse denne uken er Sandefjord. Dette er både en by og en kommune. Det juridiske navnet på kommunene i Norge inneholder ordet kommune, slik som f.eks. 916882807 Sandefjord kommune i BRReg. Sandefjord kommune er den første i rekken av sammenslåingen av kommuner i tiden som kommer. Vi har en stund snakket om å differensiere mellom dette, men jeg synes det nå er på høy tid å starte på denne oppgaven - og dermed først avgjøre hvordan vi ønsker å ha dette skillet i noWP.

Hva vi gjør med tidligere kommuner bør jo også avklares. Det er helt på sin plass for et leksikon som WP å omtale tidligere kommuner som kommuner, men kategorisere dem som tidligere kommuner i f.eks. et fylke.--J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 05:45 (CET)

Jeg er enig at det er nødvendig å skille mellom kommune, by og tettsted. Men vil for ordens skyld gjenta for forrige runde: det er kommunen/kommunalforvaltningen som har dette organisasjonsnummeret og et navn som slutter på kommune. Våre artikler handler om det geografiske området som omfattes av kommunegrensene, ikke om kommuneadministrasjonen. Jeg bor i Inderøy, og jeg har venner som er ansatt i Inderøy kommune; på samme måte som jeg bor i Nord-Trøndelag, og er ansatt i NT fylkeskommune - fylkeskommunen har et orgnummer, men det er ikke den vår artikkel handler om. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 06:46 (CET)

Muligens at vi skulle ha det slik:

• Sandefjord – Pekerside
• Sandefjord (by) – byen Sandefjord
• Sandefjord (kommune) – kommunen Sandefjord

I utgangspunktet er det som oftest byen eller tettstedet som oftest i realiteten omtales ved navnet, slik som Sandefjord. Vi er nå på vei mot kommuner som er på "county" størrelse med flere byer/tettsteder innenfor grensen. --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 07:00 (CET)

Stokke og Andebu er allerede delt slik, så det er vel greit å gjøre det samme for Sandefjord? De tidligere Sandefjord kommuner (før 2017 og før Sandar-sammenslåingen) kan vel nevnes under Historie slik som det står i artikkelen nå. -PeterFisk (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 08:12 (CET)

Ja, de kan stå i historie inntil det er nok skrevet om dem til å lage en egen artikkel. I utgangspunktet bør vi ha artikler om alle nåværende og tidligere kommuner. Det kan muligens også være fornuftig i noen tilfeller å la en by få hovedlenken og at de andre kommer på en vanlig pekerside. --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 16:33 (CET)

Målet mitt med å ta dette til Tinget er å sette en standard for dette slik at man ikke bare håndterer Sandefjord, men at vi i felleskap kan skille alle kommuner fra byer/tettsteder der navnene er sammenfallende. --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 16:35 (CET)

Jeg sliter fortsatt med dette bybegrepet. I gamle dager var en by en kommune, den såkalte bykommunen. Loven er slik fortsatt, men det skal godt la seg gjøre å finne noen som helt og holdent bruker bybegrepet på den måten. Bybegrepet er i praksis ganske diffust. Mens det er relativt lett å avgjøre om noe er innenfor en kommune hvis man vet hvor det er, så er ikke byene, i folkelig forstand, tydelig avgrenset på noe vis. Nå kan vi jo si at det skal kildene våre avgjøre, men når noen skriver at noe ligger eller skjedde på Elverum, skjedde det da «i byen» eller kommunen? Ters (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 18:34 (CET)

Kommunen er nok fortsatt den formelle rammen for en «by», men kommnunen, den historiske byen, den bymessige bebyggelsen, og dagens statistiske tettsted kan være nokså avvikende. Det første som må defineres er nok begrepene og hva vi mener med dem. — Jeblad 10. jan. 2017 kl. 18:38 (CET)

Tilbake til marg; Som svar til Fagerbacks forslag ovenfor foreslår jeg at kommunene ligger på navnet de nå ligger på, mens byene/tettstedene får parantesform, altså;

• Sandefjord, kommuneartikkel.
• Sandefjord (by), for nye byartikler

Årsaken til dette er at ettervedlikeholdsarbeidet med å flytte kommuner til parantesform (og la "gammelnavnet" bli pekerside) vil bli enormt og det vil neppe bli gjort. WP kommer i flere år, kanskje tiår, til å ha lenker til pekersider som burde gå til kommuneartikler og omdirigeringer som ender i andre omdirigeringer. Mvh TorbjørnS (ʦ) 10. jan. 2017 kl. 18:42 (CET)

Mener dagens oppføringer på «navn» bør flyttes til «navn kommune» og at den opprinnelige siden beholdes som omdirigering. Finnes det en by eller handelssted med samme navn som kommunen så overtar denne plasseringen på «navn», og det legges til en henvisning i toppen til pekersiden «navn (andre betydninger)». Den historiske byen er etter min mening det helt klart det mest interessante. Tettstedartikler følger formen «navn tettsted».

• Vardø er omdirigering til kommunen inntil det finnes en artikkel om byen
• Vardø kommune går til kommunen
• Vardø tettsted går til tettstedet
• Vardø (andre betydninger) går til en pekerside for alt som bruker «Vardø» som første oppslagsord

Ved behov kan det settes opp artikler om «navn (tidligere kommune)», «navn prestgjeld», «navn herred», og lignende. Disse vil alle listes på «navn (andre betydninger)».

Denne strukturen vil også fungere der navnet brukes om et mindre handelssted, det vil si at for eksempel omtale av handelsstedet Hasvik kan skilles fra Hasvik kommune.

Det går nokså raskt å flytte kommuneartiklene til formen «navn kommune», og opprydding av lenker trengs først når byartikler opprettes. — Jeblad 10. jan. 2017 kl. 21:12 (CET)

Mener du Vardø (tettsted)? Ordet «tettsted» ikke er jo ikke en del av navnet, og skal vel dermed ligge i parantes? --TorbjørnS (ʦ) 10. jan. 2017 kl. 21:41 (CET)

Tettsted har ingen formalisert navn såvidt jeg vet, men det geografiske stedsnavnet brukes med en del tillempinger. Vi har derimot en bruker med veldig sterke meninger om tettsted, og dermed har jeg valgt å holde meg unna diskusjoner om tettsteder. Hvis det er sterke meninger om å bruke parentesformen så er det greit for meg. — Jeblad 11. jan. 2017 kl. 03:15 (CET)

Dette er vrient, men absolutt noe som vi bør ha god orden i, så takk for initativet. Kommuner i Norge oppsto vel i 1837 med formannskapslovene, selv om grensene fulgte de gamle prestegjeldene. Mens byer og steder har eksistert lenge, kanskje fra Arilds tid. Kommunegrenser kommer og går, steder består. Så kommuner har en klar avgrensing i tid. Tidligere var det sikkert sammenfall mellom tettsted/by og kommune. De gamle bykommunene Oslo, Trondheim og Bergen var vel ganske små og utgjorde vel omtrent det som vi nå (2017) oppfatter som sentrum i disse byene. Det blir dermed misvisende om bykjernens (Christianias) historie inkluderes i artikkelen for nåværende Oslo kommune, mens Akers historie holdes i egen artikkel. De nye kommunegrensene vil ha flere tettsteder/småbyer innenfor samme kommune og det er dermed spesielt viktig å skille mellom kommunen og tettstedet. Et annet eksempel er Ålesund - en liten by og en stor kommune der den gamle "byen" er en av flere "byer" innenfor grensene. Jeg mener det ryddigste er å gjøre en clean break, slik at Gamle Sandefjord (selve kommunen) og Nye Sandefjord (selve kommunen) får hver sin artikkel, mens hvert tettsted (Sandefjord, Stokke, Andebu etc) får egne artikler. Beklager dette ble langt en søvnløs time etter midnatt. --Mvh Erik d.y. 11. jan. 2017 kl. 01:18 (CET)

Personlig så synes jeg at parantesformen er bedre for byer og tettsteder. For en kommune har jeg ikke noe problem med at den kalles f.eks. Sandefjord kommune for det er et begrep som benyttes. Byen Vardø bør benevnes som by, ikke tettsted. De nye kommunene som nå blir til vil være så mye mer enn det opprinnelige kommunen hvor byen eller tettstedet var en større del av kommunen. WP er et leksikon som skal "dokumentere" historie så det er helt på sin rett å differensiere slik at det er utvetydig hva det er snakk om. Jeg er helt enig med Erik d.y. om at det er stor forskjell på dagens Oslo og det tidligere Oslo (Gamlebyen) som var en del av Christiania/Kristiania. Dette bør egentlig komme klarere frem. --J. P. Fagerback (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 06:21 (CET)

Jeg trur at tanken om å få til ei enhetlig løsning er nokså fånyttes. Til det er materien for ulik. Vi har (og har hatt) små kommuner der sted og kommune har vært identisk. Vi har kommuner med mange tettsteder og til og med flere byer. Vi har tettsteder som flyter ut over kommunegrensene. Vi har tettsteder i folkelig betydning og i statistisk betydning. Vi har kommunesammenslåinger, kommunesplittinger og grensereguleringer. Vi har svært korte artikler om enkelte kommuner, svært fyldige om andre. Vi har egne historieartikler om noen, men stort sett ikke. Jeg synes det høres upraktisk ut å dytte alt dette inn i ei form. Vi kan godt ha én artikkel om Tromsø med egne avsnitt om ulike faser i byens/kommunens historie og omfang. Blir artikkelen stor, kan en splitte ut enkeltdeler. Hilsen GAD (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 07:59 (CET)

Enig med GAD at det trolig er fåfengt å få dette helt enhetlig, spesielt de store artiklene om Oslo, Trondheim og Bergen. Jeg tror imidlertid vi kan det til nå ved å ta tak i dette mens det skjer, da er det lettere å få det korrekt og ryddig i stedet for å rette opp i mange artikler senere. Jeg går altså inn for at vi gjør dette ryddig for de kommunene som blir endret i forbindelse med denne reformen. Prinsipielt mener jeg likevel det er litt uryddig slik for eksempel Oslo står nå der Aker (tidligere kommune) har egen artikkel, mens kontinuiteten "bæres" av Oslo. Aker var ved sammenslåingen som en stor by med 130.000 innbyggere, og mesteparten av arealet i dagens Oslo kommune var Aker. Så Oslo kommune før og etter sammenslåingen er to svært ulike ting. Ryddigere slik det er gjort for mitt fødested Rauma der har alle kommunene som inngikk i sammenslåingen i 1964 egne artikler, det er lett å forstå når kommunen fikk helt nytt navn selv om Grytten er den dominerende delen. --Mvh Erik d.y. 11. jan. 2017 kl. 19:18 (CET)

Det virker som om det tas for gitt at kommuner er noe nytt mens byer er noe fra virkelig gamle dager, men det er jo noen såkalte byer som er nyere enn kommunen. Mitt eget Kongsvinger er jo slik, i alla fall hvis man ser bort fra at (deler av) «byen» var en egen kommune i litt over 100 år, og for så vidt det uavklarte spørsmålet om hvorvidt en kommune som skiller ut en annen kommune opphører å eksistere på samme måte som kommune som opptar en annen kommune gjør det. Selve navnet strekker seg nesten 200 år lenger tilbake i tid (riktignok stavet annerledes opprinnelig), men omfattet da bare festningen. Bebyggelsen som ble til byen het på den tiden Leiren. Navnet Vinger derimot går langt tilbake, med varierende dekningsområde. At dagens kommune heter Kongsvinger og ikke bare Vinger, har vel med at kommunen ville fortsette å være by. Vingersnavnet er fortsatt i aktiv bruk om området, noenlunde sidestilt med Kongsvingernavnet, men det er nok kun innenfor Den norske kirke at det faktisk formelt sett er et aktivt stedsnavn. Så hva er det da historiebærende her? Ters (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 08:06 (CET)

Før vi går for langt i å lage en politikk om at kommuneartiklene skal ligge på «Navn kommune», og tettstedsartikkelen på et annet oppslagsord som «navn (tettsted)», mens «Navn» skal være en peker, så kan det jo være greit å kontrollere hvor ofte dette egentlig er et problem. (Spørsmålet om andre navnesammenfall som Ski, Frøya og Sola må løses for seg.)

• I Nord-Trøndelag er det 8 av 23 kommuner hvor tettsted og kommune har samme navn. 2 av dem blir borte når kommunereformen er ferdig.
• I Sør-Trøndelag er det 8-9 av 25 kommuner hvor tettsted og kommune har samme navn. 3 blir borte når kommunereformen er ferdig.

Det er IMHO ikke nødvendig å flytte alle kommuneartiklene for å løse et tvetydighetsproblem som bare gjelder en snau tredjedel av kommunene. Det er en grei, innarbeidet, forutsigbar og brukervennlig hovedregel at kommunenavnet er oppslagsord. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 19:34 (CET)

For meg er det ikke så viktig om kommunen eller byen/tettstedet er det oppslagsordet, vi kan godt ha kommunen (for eksempel «Sandefjord») som oppslagsordet og tettstedet/byen som «Sandefjord (by)», og tidligere kommune som «Sandefjord (tidligere kommune)». Fjerner vi flertydighet i inndeling/titler, så blir det også lettere å ordne stoff i artikler. --Mvh Erik d.y. 11. jan. 2017 kl. 20:02 (CET)

Kommuner er strengt tatt bare politisk-administrative enheter med ansvar for eldreomsorg, grunnskole og bygging/arealbruk innenfor sine grenser. Politi, skatteetaten etc følger ikke kommunegrensene. Samtidig er kommuner et grei geografisk referanse. Steder og landskap har ikke formelle grenser. Trollstigen og Trollveggen ligger «i Rauma kommune» selv om den politisk-administrative institusjonen Rauma ikke har noe med disse tingene å gjøre. Trollstigen er en fylkesvei etc. Oddgeir Bruaset kommer fra Rauma kan vi lese - det er riktig at hans fødested nå ligger innenfor Raumas grenser, men han ble født i Voll kommune 20 år før Rauma kommune ble oppfunnet. Jeg tror det er vanskelig å komme utenom kommuner som geografisk orienteringspunkt for å beskrive landskap, infrastruktur, folk etc, men der kommunen består av flere byer/tettsteder med selvstendig historie mener jeg tettstedene/byene bør få egne artikler. Slik det er gjort for eksempel for Ålesund er det ganske uoversiktlig. Ålesund vokste frem som kjøpstad utenfor Borgund. Kommunene Ålesund og Borgund (Møre og Romsdal) gikk gjennom en rekke grenseendringer, før de slo seg sammen. Borgund var imidlertid mye større i areal, og større i folketall. Kontinuiteten er imidlertid hektet på artikkelen om Ålesund, trolig fordi det tilfeldigvis er navnekontinuitet, men dagens Ålesund er mest gamle Borgund, gamle Ålesund er et sted for turister. Tettstedet Ålesund (SSBs definisjon) omfatter i dag Ålesund og Sula kommuner, og flere "byer" (gamle Ålesund, Moa/Spjelkavik, Langevåg). --Mvh Erik d.y. 11. jan. 2017 kl. 19:53 (CET)

Et lite innspill. Kanskje vi skal se på hvordan vi løser dette for andre land enn det landet som diskuteres her. Da er det kanskje enklere å komme tilbake og finne den beste løsningen. Floyd (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 21:40 (CET)

Det er ikke en ens måte å gjøre dette på i de forskjellige WPene. Noen legger kommune, el. tilsv., før eller etter stedsnavnet. Mange kjører uten noe og noen bruker kun Norge som differensiering. Svensk, dansk og nn WP har alle valgt å legge kommune etter stedsnavnet. --J. P. Fagerback (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 07:00 (CET)

Jeg mente hva denne WP-en gjør med kommuner i ulike land, men etter at jeg endelig rakk å få tatt flere stikkprøver ser det ut som om svaret ville blitt det samme. Det er ikke en ens måte å gjøre det på, men det ser ut som om parantesformen ikke er særlig utbredt. Floyd (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 23:50 (CET)

Jeg tror det vanlige "prinsippet" har vært at det objektet som kommer først etter ISO-standarden/HASC-standarden er det som unngår parantesform. Det vil si at i land der man har både provinser, kommuner og byer med samme navn, har kommuner og byer parantesform mens provinsen ikke har det. I tilfeller der kommuner og byer har samme navn, tror jeg det har vært vanlig å gi byen parantesform, mens kommunene ikke har fått det.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av TorbjørnS (diskusjon · bidrag) 18. okt 2017 kl. 00:34 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Innenfor norsk geografi har jeg inntrykk av at det de nest siste årene har vært en liten «dugnad» på å konsekvent bruke parenteser for å skille ellers like navn, samt hva som skal stå inni parentesene. Dette tror jeg hadde sin utspring i en diskusjon et sted, sannsynligvis her eller Torget. Jeg mener det var to argumenter for å gjøre det slik. Det første argumentet, som vel også har blitt lagt fram igjen her, var at kommune, eller for den saks skyld i Telemark, ikke er en del av de faktiske navnene[1][2]. Riktignok inngår kommune i navnet på noen juridiske personer, men er det de som er temaet? Det andre var at når man lenker til en kommune (eller andre ting som deler navn) fra andre artikler, så vil man i de fleste tilfeller ikke ta med kommune eller andre ad hoc variasjons- eller funksjonstillegg i teksten (per første argument), og med parentes, så er det innebygd støtte i programvaren for å automatisk sløyfe den delen av artikkelnavnet i visningsteksten for lenken. Ters (diskusjon) 18. jan. 2017 kl. 07:53 (CET)

Liten kommentar: Hvis vi ender opp med at kommuneartikler flyttes til «X kommune» uten parentes, mener jeg at tidligere kommuner også bør ha kommune i navnet, altså i stedet for «X (tidligere kommune)» bør de ha f. eks. «X kommune (1879–1973)». --Wikijens (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 13:47 (CET)

Jeg er helt enig i at tidligere kommuner skal fremkomme tydelig som dette, gjerne med årstall i parantes. (tidligere kommune) synes jeg lite om. Da er (kommune 1879-1973) bedre.--J. P. Fagerback (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 07:00 (CET)

Enig med JP Fagerback. --Mvh Erik d.y. 13. jan. 2017 kl. 21:41 (CET)

Hvis noe har eksistert i en bestemt periode, så bør det angis med fra-til i parentes. Dette gjør det enklest å unngå navnekonflikter. Altså «navn kommune (1879–1973)», og så kan vi jo diskutere lengden på bindestreken. — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 21:56 (CET)

Så langt har det vært fokus på om og navngivning, men hvordan er det tenkt at innholdet skal fordeles. Det er vel naturlig å tro at det som har med politikk å gjøre skal i kommuneartikkelen. Men det kan jo også være aktuelt å se på den politiske utviklingen på tvers av kommunesammenslåinger, og for tradisjonelle byer, så var det vel en form for politikk før kommuneordningen ble innført, om enn av et litt annet slag. Av kapitlene nevnt på Hjelp:Kommuner, hvor politikk faktisk ikke er blant dem, er det strengt talt ingen jeg ser som ikke relevante for dagens kommune i sin helhet. Bortsett fra historie, hvis man setter en strek ved når den aktuelle kommunen oppstod, så vil vel by-/tettstedsartikkelen bare ha en undermengde av innholdet fra tilsvarende om kommunen, om enn mer utdypende. Så spørs det om noe utenom politisk historie og en forklaring av bakgrunnen for den aktuelle kommuneinndelingen, muligens også opphøret av den, være relevant for artiklene om historisk kommuner. Eller hva er det folk ser for seg? Ters (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 20:10 (CET)

Jeg har inntrykk av at man gjør dette til noe mer komplisert enn det behøver å være. Hvis man sammenligner det å ha en artikkel om Bodø by og en artikkel om Bodø kommune med det å ha en artikkel om Nordkapp kommune og en artikkel om Honningsvåg (som er kommunesenter i Nordkapp kommune) - så hva er egentlig forskjellen? Jeg greier ikke se noen prinsippielle forskjeller. Faktisk så er den eneste forskjellen at byen Bodø heter det samme som kommunen Bodø. Hvorfor blir det plutselig så "vanskelig" og "komplisert" å ha en artikkel om en by som har samme navn som en kommune, når det på ingen måte virker problematisk å ha en artikkel om et kommunesenter som ikke heter det samme som kommunen? En annen sak er at det ville være fullstendig utenkelig for de fleste av oss å for eksempel ikke ha en artikkel om byen New York, og heller stappe artikkelen om delstaten New York full av info om byen New York (og nesten ingen info om delstaten). I prinsippet er det akkurat samme sak å stappe en artikkel om Bodø kommune full av info om Bodø by, og nesten ingen info om Bodø kommune. I prinsippet burde det være like utenkelig å ikke skille en artikkel om Bodø by og Bodø kommune som det er utenkelig å ikke skille en artikkel om New York city og New York state. Dette er et ikke-problem. Det handler egentlig bare om å ha ressurser til å gjøre omfattende endringer i X antall artikler - og å ha ressurser til å produsere tilsvarende antall dels omfattende artikler om byer. (Bodø og Nordkapp/Honningsvåg er bare tilfeldige eksempler som ikke er valgt på grunn av at jeg har formeninger om at disse artiklene utmerker seg på den ene eller andre måten). mvh TorbjørnS (ʦ) 16. jan. 2017 kl. 21:24 (CET)

En forskjell er i alle fall at mange kommuner med samme navn som byen har vokst ut av byen, og at de dermed har en veldig sammengrodd historie, i alle fall frem til rundt 1960 da første store kommunesammenslåingsrunde gjorde at by og bykommune gled fra hverandre. Når noe skjedde i Bodø, hvilken Bodø skjedde det i? Med Honningsvåg, så er det mer eller mindre et tilfeldig valgt sted for rådhuset når man lagde kommunekartet, eller kanskje heller stedet man plasserte hovedkirken når man tegnet prestegjeldskartet før det igjen. I tillegg, så når man ser på Nordkapp/Honningsvåg, så er det kommuneartikkelen som er størst, men det virker litt for meg som om noen ønsker å flytte fokuset fra kommunen til byen, noe som virker rart hvis det er mer å skrive om kommunen. Derfor spør jeg. Ters (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 21:49 (CET)

Ønsker meg at noen ser på tidligere Bodin kommune i sakens anledning. Skulle gjerne ønsket meg opptil flere kart som viser alle de forskjellige utvidelsene og ikke-utvidelsene her. Her er det muligens et par ting å hente fra engelsk WP? og hvilken kommune lå egentlig Bodin kirke i? Tidligere Bodin eller tidligere Bodø by? --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 16. jan. 2017 kl. 22:00 (CET)

Vi er også pr. d.d. noe inkonsistente da kategoriene "personer fra" bortimot alltid bruker kommune i navnet der hvor man ikke i tillegg har en oppdeling innen kommunen. --J. P. Fagerback (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 08:09 (CET)

Standard billedstørrelse

Med økende størrelse på skjermer så blir våre bilder stadig mindre. Vi har justert billedstørrelsen for tommel-bilder tidligere, men muligens er det på tide å gjøre dette på nytt. Dette er en konfigurasjon som gjøres ett sted og vil ikke medføre omfattende opprydding. I 2012 passerte 1366x768 skjermstørrelsen 1024x768 som mest populære format.[3] Det gjør at jeg tror vi trygt kan gå opp en størrelse til 250px, kanskje også til 300px, men det er kanskje greit å være safe? [Merk at innloggede kan endre dette under «filer» på «utseende» inne på «innstillinger».]— Jeblad 31. des. 2016 kl. 14:59 (CET)

Hvordan er dette satt opp på andre språkversjoner? Kimsaka (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 15:17 (CET)

Fungerer dette som hardkoding? Eller blir bildet mindre for de som bruker liten skjerm på "smart" telefon? --Mvh Erik d.y. 31. des. 2016 kl. 15:39 (CET)

Det vanligste er å bruke 220px (en, fr, de, es, da), men svenskene bruker 250px og finnene 170px. Jeg vil tro at dette reflekterer at svenskene har en aktiv utvikler. Ellers er nok ikke dette noe som endres før noen etterlyser en oppdatering. Mobilvisning bruker en egen mekanisme som overstyrer deler av presentasjonen, i tillegg til at mobilnettleseren selv skalerer bilder, men 220-250-300px er nok godt innenfor de vanligste størrelsene på mobiler.[4] Skal skjermbredden bli et problem så snakker vi vel om mobiler ala w:Sony Ericsson Xperia X10 Mini. Denne har en skjerm på 240px. — Jeblad 31. des. 2016 kl. 16:00 (CET)

Foreslår for de som følger denne tråden: Gå til Innstillinger -> Utseende, still Miniatyrbildestørrelse på alternativet du vil vurdere, - og «prøvekjør» litt. Jeg har ihvertfall ikke tenkt å bestemme meg før til neste år! Kimsaka (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 16:51 (CET)

Lar denne stå til tirsdag 7. januar, men såvidt jeg kan se er det nokså tett på konsensus å gå opp en størrelse? — Jeblad 2. jan. 2017 kl. 23:19 (CET)

Viktig bruker er blokkert fra å si sin mening, utsetter dette inntil videre. — Jeblad 3. jan. 2017 kl. 06:17 (CET)

Jeg liker tanken om større bilder i artiklene, spesielt mht kart, tekniske skjema og grunnriss av bygninger ol. Mener til og med at det bør være greit å sette slike med en separat mal der px-størrelsen kan være større enn standarden for denne wikien. Det er OK at de fleste andre avbildninger som feks fasadefotos, bilder av Rembrandts malerier osv er i mindre størrelser når helheten skal vises. Der kan uthenting av detaljer til egne bilder være løsningen. Dette er generelt vanskeligere å få til uten at sammenhenger går tapt når det gjelder de førstnevnte eksemplene. Mvh Noorse 5. jan. 2017 kl. 16:08 (CET)

Egentlig burde standardstørrelsen på bildene endre seg i henhold til størrelsen på browservinduet, men dette krever vel inngrep i selve programvaren mediawiki. Når jeg sitter på min stasjonære maskin hjemme synes jeg 400px er helt ok. Man sitter på en høyoppløselig skjerm som er relativt stor. Det er noe helt annet når man bruker telefonen eller en padde av noe slag. Det hadde vært flott om standardstørrelsen kunne blitt "responsive" slik som mange nettsider i dag begynner å bli. --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 05:18 (CET)

Har alle sagt sin mening om standardstørrelse på bilder? — Jeblad 11. jan. 2017 kl. 19:12 (CET)

200px

Kyrkja

Dette er mindre enn eksisterende for uinnloggede.

1. Imot Hebue (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 15:03 (CET)
2. Imot For lite --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 05:33 (CET)
3. Imot For lite -- Ditto. Petter Bøckman (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 14:36 (CET)

220px

Kyrkja

Dette er dagens størrelse for uinnloggede.

1. Imot For lite --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 05:33 (CET)
2. Imot For lite -- Ditto. Petter Bøckman (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 14:36 (CET)

250px

Kyrkja

Dette er bittelitt mer enn eksisterende for uinnloggede.

1. For denne, men har ingen sterke meninger. — Jeblad 31. des. 2016 kl. 14:59 (CET)
2. For - Fin den. --Mvh Erik d.y. 31. des. 2016 kl. 15:38 (CET)
3. For - Illustrasjoner er viktige, så de bør synes. Denne er fin-fin, vil jeg si. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 19:46 (CET)
4. For 250px – PeterFisk (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 08:18 (CET)
5. For – Vinguru (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 08:49 (CET)
6. For Blue Elf (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 11:49 (CET)
7. For - 4ing (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 13:29 (CET)
8. For – Kjersti L. (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 14:43 (CET) (etter testing!)
9. For – har prøvd, funker bra. Kimsaka (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 14:48 (CET)
10. For – Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 15:26 (CET)
11. For – Danmichaelo (δ) 2. jan. 2017 kl. 00:01 (CET)
12. For Enkelte motiver blir litt for små, derfor tror jeg at jeg vil gå for denne.--Ezzex (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 00:04 (CET)
13. For Erik F. 2. jan. 2017 kl. 08:30 (CET)
14. For Cocu (d) 2. jan. 2017 kl. 09:12 (CET)
15. For - tror denne er grei foreløpig, vi må huske at mange av de uregistrerte brukerne som dette gjelder sitter på skole-PCer, og der er det gjerne klassesett med noen år gamle bærbare maskiner som ikke har veldig høy skjermoppløsning. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 10:03 (CET)
16. For 3s (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 08:47 (CET)
17. For, med åpning for enda større etterhvert. Mvh Noorse 5. jan. 2017 kl. 16:08 (CET)
18. For - en liten, men god endring. Kjør. --- Løken (diskusjon) 5. jan. 2017 kl. 16:21 (CET)
19. Imot - synes denne er litt liten, selv på telefoner. --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 05:26 (CET)
20. For - er det noe jeg har lært på Wikipedia er at endringer må tas med små steg, ellers blir det rabalder. Dette er i alle fall et steg i riktig retning! –Mathias-S 11. jan. 2017 kl. 16:45 (CET)
21. For - sånn passe. Petter Bøckman (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 14:47 (CET)
22. For - ok Orf3us (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 14:39 (CET)

300px

Kyrkja

Dette er en god del mer enn eksisterende for uinnloggede.

1. For. Burde være maksimal grense. Varulv2468 (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 15:32 (CET)
2. Imot Blir uforholdsmessig stort for bilder med mindre bredde/høyde-forhold enn eksemplet. - 4ing (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 15:43 (CET)
3. For. Har brukt denne størrelsen i flere år alt. TommyG (d^b) 1. jan. 2017 kl. 09:59 (CET)
4. For, har som TommyG brukt denne størrelsen i flere år, på mange forskjellige skjermoppløsninger, og det har funka bra hele tida. Så når vi først skal endre så syns jeg bør legge til litt mer enn 30 små piksler. Jon Harald Søby (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 11:10 (CET)

* For Jeg bruker ofte mange bilder/tegninger i lange artikler. Det blir kanskje rene bildeboka med 300px, men jeg er enig med Jon Harald. For bygningstegninger, f.eks., vil 300px være flott! 250px vil selvsagt også være en forbedring. Jeg vet vi lager et nettleksikon, men hvis noen vil skrive ut en av våre artikler, og ikke kan klikke på bildene (ihvertfall ikke med noen særlig effekt), kan det være greit å se dem. Jeg har fulgt Kimsakas råd og testet. 300px er unødvendig stort – IMO. Kjersti L. (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 14:42 (CET)

1. Imot å ha det som standard, vi kan vel bruke f.eks. upright=1.5 ved kart ol. som av og til krever større størrelse ... Kimsaka (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 14:50 (CET)
2. Imot – Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 15:26 (CET)
3. For - synes dette er det beste alternativet. På de mindre skjermene blir det ikke for stort og denne blir ikke så veldig mikroskopisk på større skjermer og oppløsninger. --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 05:27
4. For - Grei. Petter Bøckman (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 14:48 (CET)(CET)

400px

Kyrkja

Dette er mye mer enn eksisterende for uinnloggede.

1. Imot da den blir for stor for mobiltelefoner. Denne er dog rimelig perfekt for større skjermer med høy oppløsning. --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 05:31 (CET)
2. Imot Dette vil ødelegge lay-outen på mange sider. Petter Bøckman (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 14:49 (CET)

Resultat standard billedstørrelse

Sporet i Phabricator (?)
T155892

Summeringen per 12. jan. 2017 kl. 22:28 er uavhengig av hvor mange ganger de enkelte har stemt.

Størrelse	For	Imot	Sum
200px	0	3	-3
220px	0	2	-2
250px	20	1	19
300px	5	3	2
400px	0	2	-2

Virker som det er nokså klart at de fleste ønsker 250px som standard billedstørrelse. Jeg vil derfor melde inn denne oppgaven. Hvis noen har gode argumenter for at dette bør diskuteres videre, så er det selvsagt mulig. — Jeblad 12. jan. 2017 kl. 22:23 (CET)

Det er vel i utgangspunktet slike ting skal bestemmes med konsensus, ikke avstemning? Eller har det kanskje ikke så mye si for tekniske spørsmål som ikke er av redaksjonell art? Uansett er det vel et klart konsensus om å øke størrelsen, nå er jeg vel bare petimeter. –Mathias-S 12. jan. 2017 kl. 22:39 (CET)

Folk har vel stort sett skrevet det de har ment, oppsummeringen er kun for å finne ut om det finnes noen klar konsensus. Det er derfor jeg skriver at de som ønsker det kan gi ytterligere argumenter. Det har kommet en kommentar, så da venter jeg med å melde inn at vi endrer størrelsen. — Jeblad 12. jan. 2017 kl. 22:51 (CET)

Synes også det må være rimelig å si at det er konsensus for å øke i hvert fall til 250, siden alle alternative meninger gikk ut på å øke enda mer. For at dette ikke skal bli hengende unødvendig, kan kanskje Bruker:Varulv2468, Bruker:TommyG, Bruker:Jon Harald Søby og Bruker:Jpfagerback gi sin tilslutning til at det økes fra 220 til 250 nå, så får vi vurdere eventuell utvidelse til 300 ved neste korsvei? --Wikijens (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 13:19 (CET)

Liten økning er bedre enn ingen økning. TommyG (d^b) 13. jan. 2017 kl. 23:24 (CET)

Alle økninger er den fordel. Go for it! --J. P. Fagerback (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 06:33 (CET)

Ingen motstand mot det fra meg, så klart. Jon Harald Søby (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 00:49 (CET)

Jeblad, jeg tror vi kan fastslå at det er konsensus om å øke bildebredde til 250px. Dette kan vel meldes inn som en oppgave. –Mathias-S 21. jan. 2017 kl. 15:05 (CET)