Wikipedia:Tinget/Arkiv/2011-43

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

2018

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Store bokstaver i foretaksnavn[rediger kilde]

Jeg har et spørsmål om en liten detalj som sikkert har vært tatt opp før (krysspostet fra Diskusjon:Rema 1000):

Hva er praksis når det gjelder store bokstaver i foretaksnavn som REMA 1000/Rema 1000? Selskapet opererer selv konsekvent med store bokstaver. Skal dette respekteres på Wikipedia? Jeg er usikker på om jeg skal foreslå flytting til REMA 1000. – Pladask (d/b) 22. oktober 2011 kl. 17.57 (CEST)

Jeg betrakter det å innføre en skrivemåte med versaler og hevde at dette er det eneste korrekte som et forsøk på å etablere en tilnærming mot varemerke og logo i tekst - og dermed en implisitt tekstreklame. F.eks har TINE fått gjennomslag for dette hos oss. Personlig liker jeg ikke dette og mener Rema og Tine burde være det vi bruker i en encyklopedi. Virksomhetene bruker dette selv i pressemeldinger, men media endrer ofte dette når nyhetene redigeres og viderebringes. 91 22. okt 2011 kl. 19:32 (CEST)
Det er egentlig eksakt min mening og magefølelse også, men samtidig tillater man jo andre rare dyr (som a-ha og iPod). Akronymer som uttales som vanlige ord er det vel tradisjon for å både sette i versaler og behandle som vanlige særnavn, selv om det ikke er helt relevant her. Jeg holder som sagt uansett med deg her. Hm. – Pladask (d/b) 22. oktober 2011 kl. 23.13 (CEST)
Det er en tidligere tråd Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-14#Store forbokstaver i titler?, og jeg mener det skal være flere andre. En av trådene skal omhandle iPod og jeg mener dette var en av artiklene som definerte nåværende enighet. I grove trekk så har vi mer eller mindre enighet om at formen som brukes av firma, band, produkter, utgivelser, osv, skal brukes med noen unntak som jeg selvfølgelig ikke finner. Mener dette gjelder fraser hvor individuelle ord er gitt stor forbokstav, og hvor ordene ikke er en naturlig del av navnet. Hvorvidt det er stor eller liten bokstav spiller ingen rolle for det interne søket, og for de fleste (alle?) søkemotorer. Det vil imidlertid bety noe når lenker skal skrives direkte, med unntak av første bokstav, og i de tilfeller hvor et kapitalisert egennavn treffer et annet oppslagsord. Utover det har jeg ingen formening om hva som er riktig. — Jeblad 22. okt 2011 kl. 23:40 (CEST)
Takk til Jeblad for innspill med referanse. For egen del har jeg et klar ønske om å prioritere og bruke former som har fundament i normal norsk, som f.eks «Frem fra glemselen», fremfor det eksisterende Frem fra Glemselen (som er engelskinspirert) og tilsvarende for andre album-, sang- og låttitler, særskriving osv. Feil blir ikke korrekte selv om de gjentas. Om søkemotorer ikke skiller versaler/minuskler, bør vi likefullt har et mest mulig korrekt norsk som rettesnor, selv om de som har laget originalen har tatt feil ellerbrukt en form som er feilaktig. Jeg ser f.eks svært ofte datoer i formatet «19 Oktober», jeg synes likefullt vi skal holde oss til det korrekte «19. oktober». 91 23. okt 2011 kl. 00:13 (CEST)
Når det gjelder akronymtradisjoner, er det to ting å huske:
  1. Vi må forholde oss til flere tradisjoner – bokmål tillater både NATO og Nato (og språkrådet anbefaler Nato), mens riksmål kun tillater NATO.
  2. REMA er i streng forstand ikke et akronym, siden hverken e-en eller a-en hører til initialene. Det er samme type forkortelse som gir oss Gestapo fra Geheime Staatspolizei eller Interpol fra International Criminal Police Organization – og denslags tror jeg ikke vi har tradisjon for å skrive med kun store bokstaver, selv om f.eks INTERPOL selv bruker kun store bokstaver.
Jeg tror ikke vi klarer å gjøre noe med iPod her; den er nok kommet for å bli. Og også i mindre etablerte former, som Frem fra Glemselen og kanskje REMA 1000, tror jeg ikke det er verdt å kjempe mot. Hovedregelen er god nok også her: Artiklene ligger best der folk flest forventer å finne dem. — the Sidhekin (d) 23. okt 2011 kl. 01:01 (CEST)
Generelt er vel det «korrekte» navnet stavemåten selskapet selv bruker, uansett hvor absurd det måtte være, f.eks. den private Noroff Videregående Skole (ikke særlig tillitvekkende mht. norskundervisningen, kanskje?) om ikke den vanligste bruksmåte skiller seg radikalt fra egennavnet. Men Økokrims medarbeidere har f.eks. fått beskjed om at egennavnet alltid skal skrives med versaler, altså ØKOKRIM. Det gjør imidlertid hverken departement eller noen annen, så der bør man holde seg til «Økokrim», uansett hva reklame- eller profileringsbyrået sier. Asav 23. okt 2011 kl. 10:26 (CEST)
Jeg syns vi skal unngå å skrive navn med bare store bokstaver med mindre de er forkortelser, fordi de er visuelt forstyrrende i kategorier og lister. Dette er heller ikke en uvanlig praksis ute i resten av verden. Samtidig syns jeg vi godt kan tillate CamelCase og iNavn, da disse «skriker» mindre. For min del kunne vi godt oppdatert navnekonvensjonene med dette, men det har vært laber respons på forslaget så langt. - Soulkeeper 24. okt 2011 kl. 17:05 (CEST)

Effekten av malklistring[rediger kilde]

I diskusjonen ovenfor om Maskinoversettelser kom det frem to påstander om effekten av malklistring (Jeblads), som jeg har lyst til å ta videre, men jeg trekker det ut som et eget emne, siden den diskusjonen allerede var blitt vel lang.

1) «mål tilvekst til artikler fra brukergrupper før og etter en mal av gitte typer blir satt på, og med like stort tidsvindu foran og bak malklistringen, og normaliser tilveksten ifht tidsbruken. Du får en feil pga initiell artikkelskriving før første lagring, men neglisjerer du denne skal du få litt høyere normalproduksjon forut for malklistringen enn etter. Får du veldig stor forskjell så har malklistring negativ effekt»

Men korrelasjon betyr ikke nødvendigvis årsakssammenheng. Brukes det en form for blindtester i slike studier, slik at en får skilt ut effekten av malene fra andre årsaker til at brukere forlater artikler uferdige? Min (uprøvede!) arbeidshypotese er at mange brukere slenger inn et par bidrag, for så å aldri komme tilbake til Wikipedia uansett hva vi gjør. Effekten av malklistring vil da verken være positiv eller negativ, men lik null, selv om den kan fremstå negativt korrelert med redigeringsaktiviteten. Samtidig gir vedlikeholdsmaler informasjon til leserne av typen: «Denne artikkelen bør du lese med en ekstra klype salt.»

2) «Det spiller ingen rolle om en lager ekstra maler som postes på brukerens diskusjonsside, skaden er allerede skjedd med malen på artikkelsiden for det er den skribenten ser.»

Den orange boksen «Du har nye meldinger» er da ekstremt synlig? IP-brukere med skiftende adresser er naturligvis vanskeligere å nå ut til, og det kan være verdt å ha med i beregningen.

I parentes kan jeg jo si at jeg synes bruken av mer enn én vedlikeholdsmal per artikkel skaper et unødig dramatisk uttrykk. Da mener jeg det er bedre å nevne ulike forbedringspotensialer i den samme malen. Teksten i en del av malene kunne også vært klarere, slik at folk enkelt forstår hvordan de kan forbedre artikkelen «sin». – Danmichaelo 20. okt 2011 kl. 14:25 (CEST)

Ad 1, det du har kopiert er en måte å måle effekten. Det finnes andre måter, med litt forskjellige resultater. Ad 2, om den gule boksen postes 5-10-15 minutter etterpå virker som er uvesentlig for brukerne kommer aldri tilbake. En mulig forklaring er at brukerne får en redigeringskollisjon, at den sammen med malteksten er tilstrekkelig til at de gir opp, og at de aldri får noen gul beskjed før de har forlatt prosjektet.
Et arbeid fra GoupLens (?) som er litt på siden er kanskje det mest interessante og illustrerer godt det her. De viste at selv positive oppfordringer til å bidra på artikler kunne ha negativ effekt. Tror jeg har postet en kommentar om dette arbeidet på Tinget eller Torget. — Jeblad 20. okt 2011 kl. 14:51 (CEST)
En annen interessant kobling er at en mal har noe av samme effekt som å bli revertert. I et arbeid fra GroupLens sies det slik
«In the first week after being reverted (week 0), not-reverted editors increase their activity about 0.3 standard deviations. By contrast, reverted editors decrease their activity by 0.1 standard deviations. By the second week after being reverted (week 1), the difference between reverted and not-reverted editor activity has decreased substantially. Although the average activity level of editors reverted by anonymous editors appears to converge by week 2, the activity of editors reverted by named editors does not converge in the four observed weeks. Essentially, editors reverted by anonymous editors recover to the same average level of activity within a couple of weeks, but those reverted by named editors do not recover for at least one month (if ever).» fra Dont Bite the Newbies: How Reverts Affect the Quantity and Quality of Wikipedia Work
Det er nokså mye annet morsomt lesestoff fra GroupLens slik som Creating, Destroying, and Restoring Value in Wikipedia, rv you're dumb: Identifying Discarded Work in Wiki Article History, A Jury of Your Peers: Quality, Experience and Ownership in Wikipedia og The Effects of Group Composition on Decision Quality in a Social Production Community. — Jeblad 20. okt 2011 kl. 15:07 (CEST)
Ja, GroupLens har mange spennende studier, men fant ikke noe om akkurat det med malklistring. Redigeringskollisjoner kan jeg forresten godt skjønne at kan virke skremmende på nye brukere, men det er jo noe en bør tenke litt på uavhengig av om en ønsker å sette inn en mal eller rette en skrivefeil. Hvis jeg ser at en fersk bruker lagrer hvert andre minutt, venter jeg alltid litt med å «gripe inn» i artikkelen, uansett for hvilket formål. At selv "positive" oppfordringer virker negativt, synes jeg virker merkelig, og jeg kunne godt tenke meg å se studien som viser det. Prøvde å søke litt, men er ikke helt sikker på hva jeg skal søke etter. Si fra hvis du kommer over hva den heter. – Danmichaelo 20. okt 2011 kl. 15:16 (CEST)
Muligens har jeg fått kopi av noe som er upublisert, det skjer av og til. Da må du bare vente til det kommer i en eller annen åpen blekke. — Jeblad 20. okt 2011 kl. 15:34 (CEST)
Her er et utdrag fra en annen (lurer på om det var den jeg koblet med GroupLens for jeg fikk artikkelen derifra)
«One particularly intriguing result involves the differing relationships of standardized and personalized socialization communication with newcomers’ commitment. Prior research has shown that in conventional organizations standardized socialization tactics are more positively related to commitment than are personalized ones [2, 12]. In the present study, in contrast, standardized tactics were negatively associated with newcomers’ contributions, whereas personalized tactics were positively associated with it.» fra Socialization Tactics in Wikipedia and Their Effects.
Legg spesielt merke til Figur 8 hvor det i teksten står «Compared to newcomers who received no invitations, the rate of editing for those who received an invitation declined faster — 4% fewer edits per month (Figure 8).» Altså at invitasjoner til å bidra kan utløse negative reaksjoner, og fra sitatet ovenfor har vi at standardmeldinger (maler) gir mer negative reaksjoner enn personlige meddelelser. Noe forenklet så må vi i dialog med nybegynnerne om vi skal beholde dem.
Uansett er dette godt utenfor det som passer å diskutere på Tinget, det bør heller tas i et annet fora. — Jeblad 20. okt 2011 kl. 15:53 (CEST)
Det står også at konstruktiv kritikk kan ha positiv effekt (figur 11), som er noe ala det Asav foreslår ovenfor med en melding på brukersiden. Men uansett; dialog er alltid det beste, og jeg kunne egentlig ønsket meg et mentorprogram for nye brukere etterhvert. Men en del brukere er det ikke mulig å komme i kontakt med – de svarer ikke på meldinger og er antakelig ikke så interessert i å sosialiseres inn i prosjektet uansett. Jeg tror fortsatt vedlikeholdsmaler kan ha en nyttig funksjon, selv om vi bør være varsomme med overbruk. De er jo heller ikke bare en melding til personen som opprettet en artikkelen, men også et signal til andre om at de kan ta tak i den, noe som ofte tar alt for lang tid, men som allikevel skjer fra tid til annen.
Jeg hadde først tenkt å ta diskusjonen på brukersiden din, men den er jo låst, så da ble det her. Men uansett er jo bruken av vedlikeholdsmaler noe som angår alle (som bruker de ihvertfall). – Danmichaelo 20. okt 2011 kl. 18:12 (CEST)
Eksempel på uheldig malbruk, uavhengig av om sletting er riktig eller ikke.
Fenomenet med konstruktiv kritikk er interessant, men veies det opp mot mengde forekomster av slike tilbakemeldinger så er dette resultatet mer av teoretisk enn praktisk interesse. De fleste tilfellene hvor en trenger dialog med nybegynnere er hvor de er anonyme. Prøv å åpne to forskjellige nettlesere og skriv en melding fra en konto og se hva som skjer på den anonyme siden. Hvis brukeren overser den gule greia, noe som er langt mer sannsynlig enn en skulle tro, så finnes det ingen måte å komme i dialog med brukeren. Og så er det en snål greie, for brukeren har en IP-adresse som er hans navn. Hvis en annen med samme IP-adresse er aktiv, og det skjer jo ofte på en skole, så vil meldingen forsvinne og hvordan kommer brukeren da til sin egen diskusjonsside?
I systemer hvor en skal interaktere brukes noen tommelfingerregler for hvor mange lag en klarer å navigere gjennom for å nå et mål. (Blir det for mange lag, dvs klikk, så gir brukeren opp. Fem lag er ofte ansett som kritisk.) Vi har for mange lag og for mange regler om hvordan dialogen skal foregå. De som er patruljører og administratorer vil gjerne ha løsninger som er enklest mulig for seg selv, men når det øker kompleksiteten for nybegynnerne så vil dørterskelen for disse bli for høy. Patruljører og administratorer utmanøvrerer og overbelaster nybegynnerne og skremmer dem vekk med maktspråk i ferdigtygde maler. Jeg tviler på at det er et resultat av planmessige handlinger, det har bare blitt slik.
Det finnes et par forskjellige løsninger som er prøvd hvor skribenter snakker mer direkte med hverandre. Slike gjør at nybegynnere får hjelp med sine artikler og flere av dem blir beholdt. Jeg tror slike løsninger er veien å gå, men flere av patruljørene og administratorene har sagt rett ut at de ikke vil snakke med nybegynnere, så hva gjør en da?
En annen løsning som har vært diskutert er å lage en slags «bidragskonto» hvor du tar ut fra kontoen når du gjør bestemte destruktive operasjoner. Dermed må du sørge for å sette inn konstruktive bidrag. Resultatet er at en blir tvunget til å forsøke å redde dårlige artikler for å unngå å miste cred. (Når bidragene og status synliggjøres så vil de generere sosial kapital.) Jeg tror løsningen ville bli upopulær, men den er unektelig interessant. — Jeblad 21. okt 2011 kl. 00:58 (CEST)

┌─────────────────────────────────┘

Prinsipielt mener jeg dette er en svært viktig diskusjon, bare så det er sagt. Min høyst uvitenskapelige erfaring er at en kort, hyggelig og konstruktiv melding på brukersiden har svært god effekt når en (spesielt ny) brukers bidrag er blitt redigert eller endog fjernet. Men vi burde så absolutt finne en måte og et forum å kvantifisere og diskutere dette på, ikke minst med fokus på kvantitets-/kvalitetsproblemet. Jeg minner igjen om at norske Wikipedia allerede har et overordentlig høyt tilfang av artikler, slik at spørsmålet er om det gjøres nok på kvalitetssiden i forhold til å øke kvantiteten ytterligere – og hvordan man eventuelt skal gå frem i så måte. Vi bør ikke stirre oss blinde på (an)tall. Asav 23. okt 2011 kl. 10:45 (CEST)

Min erfaring er at lite av det som blir referert av slike arbeider blir brukt som grunnlag for avgjørelser, en gjør det som passer i øyeblikket. Hvorvidt det er lurt spiller mindre rolle. Veldig mye tyder på at vi har noen få kjerneproblemer; malklistring istedenfor personlig dialog, maktspråk hvor målet er å vinne istedenfor å få motparten til å bidra, og et odiøst regelverk som umulig for nybegynnere å finne ut av. Bokmålsutgaven er av de som nå taper mest skribenter, jeg tror det begynner å haste å gjøre noe med problemet ellers vil både den kvalitative og kvantitative veksten stoppe opp om noen få år. — Jeblad 23. okt 2011 kl. 12:13 (CEST)
«Veldig mye tyder på at» er vel også maktspråk? Hvis det er vanskelig for nybegynnere å forholde seg til regler og retningslinjer kan det også være fordi de i for liten grad er nedskrevet. Det er lettere å forholde seg til skrevne enn uskrevne regler, og det gjenstår mye arbeid i Kategori:Regler og retningslinjer på Wikipedia og hjelpesider slik jeg ser det. En løsning med «bidragskonto» synes jeg høres smart ut, men det er vel noe som må implementeres i MediaWiki? Ellers kan vi vel alle gjøre vårt for å bidra til god stemning også uten en slik konto? Litt farlig på sidelinja, men jeg må jo nesten nevne i den sammenheng at jeg ikke akkurat fikk inntrykk av at norsk Wikipedia var et hyggelig sted å være da jeg som fersk bruker kom over brukerdiskusjonssiden din via Tinget. Kanskje verdt å minne om at nye brukere som leser det som står der faktisk kan bli skremt vekk. – Danmichaelo 25. okt 2011 kl. 01:05 (CEST)

NEI Ikke flere regler og retningslinjer å forholde seg til da blir det altfor komplisert å sette seg inn i hva, hvor, hvordan og en tør ikke bidra. Neste skritt er folk som hele tiden skal styre etter disse lovene og bruker tid å krefter på det. Bedre med en vennlig sjel med erfaring som tar alle bidrag i beste mening og som på en hyggelig måte rettleder på brukerdiskusjonen. --85.164.243.59 25. okt 2011 kl. 01:51 (CEST)

Jeg tror utslitning av etablerte brukere er et verre problem. For eksempel at vi har en selvoppnevnt ordstyrer på tinget/torget og et forferdelig stort volum på disse sidene hjelper ikke akkurat på. Min far (til glede for nye lesere: bruker:Reodor), hadde en god relativt lik ide, der man måtte ha minst 10 redigeringer i artikkelnavnerommet og 1 ny artikkel før man kunne poste noe på tinget eller torget. Jeg synes det var en helt ypperlig ide, som jeg tror vil gjøre underverker med debattklimaet/volumet. Profoss (diskusjon) 25. okt 2011 kl. 01:33 (CEST)

Ja en blir utslitt! Det finnes mange selvoppnevnte kontrollører, ordstyrere, kvalitetsikrere, det er ikke bare en. Det finnes også de som ikke klarer å lese det som står på grunn av at de «ser ikke skogen for bare trær» og tar alt opp i feil mening . Det er så uhyggelig på denne språkutgaven at det må skremme bort veldig mange både etablerte og potensielle nye brukere, og det er ikke en persons feil men hele kollektivet og mangel på å se menneskene bak et brukernavn slik de egentlig er. --85.164.243.59 25. okt 2011 kl. 01:51 (CEST)

Det er helt riktig at vi har brukere som er ekstremt aktive i diskusjoner. Sjekket noen få tidligere i sommer, og ble overrasket når jeg fant at for eksempel Atluxity hadde 52.5% debattinnlegg og Profoss hadde 9.6%. Selv har jeg hårfint under 31%, men jeg sletter veldig mye av det jeg gjør og retter innlegg. Det er sikkert litt teit av meg, for jeg rykker oppover statistikken på grunn av det. KEN hadde 34.1% debatt, Ulf hadde 23.9%, Bjoertvedt 21.8%, HarHaug 12.4%, Jhs hadde 6% og Haros 3.5%. Noen var faktisk helt oppunder 70% debattinnlegg, og i mitt lille testsett var det to av dem. Tror ikke jeg skal si hvem de var. Statistikken er basert på 5000 innlegg fra hver bruker med unntak av Atluxity som hadde litt for liten total aktivitet, det har med hvor vi debatterer og hvordan det skjer. Noen typer debattinnlegg kom ikke med, men tallene er stort sett representative. — Jeblad 25. okt 2011 kl. 02:23 (CEST)
Slik som all annen statistikk finnes det flere måter å se på det. Jeg vil si at vi har en bruker som kommer med mye debattinnlegg, foreksempel, de siste 5 årene har du hatt like mange redigeringer på tinget som de ni andre i topp ti braketten til sammen (unntak for arkiveringsboten). Selv om man skulle dratt fra andelen småretting så representerer disse innleggene fremdeles en ganske stor andel (de andre i topp ti har også ganske mange mindre redigeringer...). Dette volumet representerer et problem for wikipedia, fordi debattene sliter ut andre bidragsytere og svekker muligheten for å bruke tinget/torget til noe vettugt. (statistikkreferanse) Kort sagt, det beste for wikipedia hadde vært om du hadde brukt mindre tid på tinget/torget og mer tid på artikkelene. Profoss (diskusjon) 25. okt 2011 kl. 03:43 (CEST)
Jeg synes selv det er nokså morsomt at det er blitt så mange innlegg med hjelp og informasjon om Wikipedia, og helt sikkert mye rant fra både meg og andre. Selv hadde jeg gjerne sett at flere involverte seg fordi aktivitet skaper aktivitet. Skal noe skje så må noen involvere seg. Det betyr å gjøre noe. Det betyr å formidle hva en gjør. Hverken jeg eller andre kan bruke opp Tinget, det brukes for lite og det skapes for liten aktivitet.
Dette prosjektet har nå et fall på 20% i antall nye skribenter hvert år og har hatt det i flere år. Det skjer ikke på grunn av nybegynneres møte med andre på Tinget, for de er ikke her, det skjer i deres møte med andre i artiklene. Kanskje er det ikke vettugt å bruke tid på slikt, men bokmålsutgaven er uten nybegynnere om fem år hvis ikke trenden snus. — Jeblad 25. okt 2011 kl. 09:46 (CEST)
Du har helt rett i at aktivitet skaper aktivitet, men det bør vel også nyanseres mellom hva slags aktivitet vi ønsker å ha. Mer aktivitet på Tinget er ikke nødvendigvis et gode. Du skriver «Skal noe skje så må noen involvere seg. Det betyr å gjøre noe». Igjen: det kommer ann på hva man gjør. Jeg tviler f.eks. svært på at vi vil få flere skribenter ved å chatte på Tinget, det skaper vel mer et inntrykk av mye prat og lite handling. Eisfbnore {diskbidrag} 25. okt 2011 kl. 10:12 (CEST)
Målet er å finne løsninger og for å finne dem så kommuniserer en om alternativer. Hvis det er chatting å forsøke å finne løsninger, vel så er det kanskje det vi gjør. Vi mister nye skribenter i høyt tempo, hvorfor mister vi dem? Er grunnen at vi har erstattet dialog med monolog gjennom bruk av maler? Det som skaper tapet har en økende effekt, noe som betyr at mekanismen blir sterkere. Vi vet at bruk av Wikipedia øker så antall nye skribenter hver måned burde vist en positiv utvikling. Det vi ser er en negativ utvikling, hvorfor? Noe skjer i møtet med nye skribenter som i økende grad skremmer dem vekk, og det skjer i løpet av 10-20 redigeringer. — Jeblad 25. okt 2011 kl. 11:58 (CEST)
Jeg prøvde å møte deg i dialog her, men det ville du visst ikke. At du har låst brukerdiskusjonssiden din gir også et inntrykk av at du kommuniserer når det passer det og om ting som passer deg, og som jeg sa ovenfor: det du har skrevet der er egnet til å skremme vekk folk. Hvis du er opptatt av å ikke skremme vekk folk bør du åpne brukerdiskusjonssiden din, la fortid være fortid og la brukersiden din gi inntrykk av at norsk Wikipedia faktisk kan være et hyggelig sted å være (selv om folk har masse forskjellige personligheter og ikke alle går like lett overens med hverandre). – Danmichaelo 25. okt 2011 kl. 15:43 (CEST)

Frihet[rediger kilde]

Artikkelen Frihet inneholder et langt avsnitt om Frihet i Norge, hvor «Noen» har påtatt seg oppgaven å bedømme det norske samfunnet, norske lover og den norske staten etter et privat utvalg av kriterier som taler for eller mot at Norge er et fritt land.

Etter min mening kan man forvente at et leksikon definerer oppslagsord som frihet ut fra juridiske, psykologiske og filosofiske vinkler (og muligens noen til?), og la det være med det. Å resonnere over «hvorvidt Norge er et 'fritt' land» utfra noen selvvalgte tematiske perspektiv, er etter min umiddelbare mening Svært Grov POV, og noe som hører hjemme i en kronikk eller en blogg. Jeg kunne godt tenkt meg å slette avsnittet uten mer om og men, men siden vi lager dette leksikonet sammen, synes jeg at det er riktigst å legge fram saken her. Hva tenker dere andre? Mvh M Haugen 24. okt 2011 kl. 18:05 (CEST)

Fra artikkelen: «Norge er blitt anklaget for å ha et statsdirigert og kollektivistisk menneskesyn. Dessuten er norske massemedia og presse anklaget for å støtte opp om et kollektivistisk syn, og derved ikke ivareta oppgaven som den fjerde statsmakt.» Jasså? «Noen» har anklaget. Nei, dette var ikke bra. --Finn Bjørklid 24. okt 2011 kl. 18:17 (CEST)
Åja, det er samme «noen» som skrev flere (alle?) av våre tyngre artikler om justismordaker. Tror han har brukernavnet Friman. Etter å ha hatt noen diskusjoner med han så er jeg tilbøyelig til å tro at har han skrevet noe så er det riktig, men det kan sikkert ryddes i og gjøres mer lesbart. Har du prøvd å kontakte han? — Jeblad 24. okt 2011 kl. 18:17 (CEST)
Jeg reagerer på påstandene om at: «Norge er blitt anklaget for å ha et statsdirigert og kollektivistisk menneskesyn. Dessuten er norske massemedia og presse anklaget for å støtte opp om et kollektivistisk syn, og derved ikke ivareta oppgaven som den fjerde statsmakt.» Det var muligens mere korrekt for en 30-40 år siden, men ikke i dag. Ellers har jeg ikke noe særlig å utsette på «norgesdelen» i artikkelen.--Ezzex 24. okt 2011 kl. 18:57 (CEST)
Uansett så bør avsnittet friseres. Mye handler knapt om frihet i annet enn helt ekstrem sammenheng: H*n har glemt våpeneierskap og det å trykke egne penger med tilhørende frihet i forhold til å bruke slikt mellom sine landsmenn. Hva f.eks fartskontroller (enøyde enbente) har med frihet å gjøre finner jeg vanskelig å forstå, selv om jeg med fornøyelse kjører i 140 - 150 - på Autobahn. (Norske veier er totalt uegnet som den type lekeplass. PoV de luks. Men Jeblad er inne på noe: Han er tesnakkanes, selv om han bor i Lillesand (?) --Bjørn som tegner 24. okt 2011 kl. 18:25 (CEST)
Dårlig belagt med kilder og synes å være klar egenproduksjon, støtter at det fjernes. Ulf Larsen 24. okt 2011 kl. 18:27 (CEST)
Wikipedia er egenproduksjon. Med det argumentet kan alt fjernes. ;/ — Jeblad 24. okt 2011 kl. 20:49 (CEST)
Original forskning, uten referanser. Ulf Larsen 24. okt 2011 kl. 21:38 (CEST)
Blir flau på vegne av oss wikipedianere her. Avsnittet bør slettes. Vennlig hilsen --Jarle Vines 24. okt 2011 kl. 21:53 (CEST)
På artikkelens diskusjonsside var det en kommentar som best oppsummeres hvorfor dette er dårlig: «den er unyansert, idet det nesten utelukkende er fokus på påstått negative aspekter ved særlig det norske samfunnet. Områder som pressefrihet, ytringsfrihet m.v. er ikke omtalt. Videre synes jeg ikke setninger som «Trafikk – Svært detaljert skilting, kameraovervåking og høyt bøtenivå fører til negative reaksjoner fra utenlandske besøkende, og en følelse av urettferdighet og umyndiggjøring fra samfunnets medlemmer» tilfredsstiller de krav som bør stilles til nøyaktighet og etterrettelighet i et leksikon.» Jeg underskriver på det. --Finn Bjørklid 24. okt 2011 kl. 22:46 (CEST)
Jeg fjernet størsteparten av artikkelen, som var av ren spekulativ art. Asav 24. okt 2011 kl. 22:51 (CEST)
Etter min mening ble artikkelen ikke bedre for nå henger den ikke sammen. — Jeblad 24. okt 2011 kl. 23:41 (CEST)
Men en kort artikkel som ikke henger sammen er lettere å jobbe med enn en lang artikkel som ikke henger sammen :) Jeg synes forresten den henger ganske bra sammen, selv om det mangler mye. – Danmichaelo 25. okt 2011 kl. 15:47 (CEST)

Seminar om styrking av norsk fagspråk.[rediger kilde]

Vi har fått invitasjon fra Språkrådet til seminar mandag 17. oktober der temaet er videreutvikling av norsk fagspråk. Påmeldingsfristen er den 10. oktober. På språkrådmøtet den 17.oktober skal ordbokfolk og Norsk nettleksikon prate om sine løsninger, men ikke vi. Dette på tross av at Norsk nettleksikon ikke har interwikifunksjonalitet, og selv om terminologibankressurser når ut til en brøkdel så mange personer som Wikipedia. Det hadde derfor vært fint om noen språkwikipedianere kunne meldt seg på. Du kan melde deg på her, og du må gjøre det senest førskommende mandag. Vennlig hilsen --Jarle Vines 7. okt 2011 kl. 14:15 (CEST)

Det kom en invitasjon til oss om å stille, og som gikk videre på adminlista, men ingen har tatt ballen. Jeg var en av de som ble spurt tidlig, men synes av forskjellige grunner at det er litt vanskelig å representere andre enn meg selv på Wikipedia. Ellers er vel noe av problemet at Språkrådet ønsker å definere språket i forkant, mens vi går i etterkant og bruker språket slik det er etablert på de enkelte felt. Regner med at det er forskjellene mellom hvordan disse prosessene fungerer hos oss, andre og dem som de ønsker å avklare for å se hvordan dette tilsammen skaper fagspråk. Muligens melder jeg meg på som «frivillig bidragssyter». — Jeblad 7. okt 2011 kl. 20:54 (CEST)
I prinsippet skal vi ihvertfall gå i etterkant, men i praksis er det jo slett ikke alltid det er etablert norske ord for for eksempel faguttrykk i det en Wikipedia-artikkel skal skrives, og jeg tror nok Wikipedia har en viss definerende rolle i noen tilfeller. Og jeg synes et interessant spørsmål er hvorvidt vi burde hatt bedre prosesser og retningslinjer for slike tilfeller, som en del bidragsytere nødvendigvis kommer borti. Kanskje burde vi også hatt et kontaktpunkt i Språkrådet? – Danmichaelo 7. okt 2011 kl. 21:21 (CEST)
Sitter en wikifant i styret, men han har nok på Språkrådhatten når han er der.[1]Jeblad 7. okt 2011 kl. 22:27 (CEST)
John, jeg håper du har meldt deg på. Du har en god og fornuftig stemme her virker det som. Det er helt riktig at Wikipedia er ekstremt forsiktige, selv gjorde jeg en blemme da jeg opprettet artikkelen dødt kjøpesenter uten at dette begrepet var etablert i norsk språkdrakt. Vanligvis så oppretter Wikipedia da begrepet under det det er kjent som internasjonalt og så forklares dette begrepet med norske ord og begrep inntil en norsk term har etablert seg og blitt dominerende i skriftlig materiale (av typen solide sekundærkilder en:WP:SECONDARY, som beskrevet i no-wikipedias innholdspolitikk Wikipedia:Innholdspolitikk). Det er noen unntak i en del generiske navn der formen er etablert på norsk, men kanskje ikke selve emnet er omtalt av norskspråklige kilder. Dette er nærmere beskrevet under Wikipedia:Navnekonvensjoner#Norsk_form_benyttes. Nsaa 12. okt 2011 kl. 00:02 (CEST)
Artikkelen dødt kjøpesenter er interessant for den tar opp et emne som er reelt, men hvor selve begrepet ennå ikke er etablert på norsk. Samtidig mangler vi gode verktøy for å påvise hvorvidt slike ord og fraser er reelle, noe som gjør at slettediskusjonene preges av synsing. Frasen gir to treff i Atekst, noe som nok er marginalt, men vi har tidligere avgjort slettediskusjoner som «beholdt» utfra at noe er omtalt uten å skjele til hvor mye temaene er omtalt.
Har fått noen innspill og de går på at det er spesielt fagspråk innen domener som er aktuelt. Vi har noen fordeler med vårt ekstremt velutbygde kategorisystem (litt for velutbygd for det er fragmentert og vanskelig å bruke i praksis), og vi har språklenker som knytter de fremmedspråklige termene med norske termer. Begge disse forholdene og teknikker for å bruke dem er omtalt i solide vitenskapelige arbeider.
Selv synes jeg det er interessant at andre finner verdi i deler av Wikipedias strukturer som er langt forbi vår tiltenkte bruk av de samme strukturene. Eller hva skal en si når Wikipedia brukes for å identifisere manglende fagtermer i et språk? Våre språklenker ble laget for enklere å navigere mellom utgavene. Eller tvetydige termer påvises via vår pipe-form og kategorier? Vi bruker pipe-formen for å unngå navnekollisjoner. — Jeblad 12. okt 2011 kl. 03:34 (CEST)

Termportal[rediger kilde]

Det er noe diskusjon på seminaret til Språkrådet om hvordan en kan realisere en termportal. Ønsket er at en veldig lett skal kunne sjekke et ord og få en forståelig og konsis definisjon. Jeg tror vi har «noe» som er veldig tett på, men er redd for at slike definisjoner vil bli slettet som substubb og lignende. Noen som har forslag til om vi kan få til noe slikt, og hvordan vi eventuelt unngår for mye diskusjoner om hva som er tilstrekkelig omfattende og grundige definisjoner? Danskene har vist laget noe hvor en må betale en mill i lisenspenger, mens Språkrådet og Standard Norge har tjenesten SNORRE [2] på gang. For meg virker det som mye av dette er prosjekter som ligger midt mellom Wiktionary og Wikipedia, og noen av de er til og med wikibasert og endog basert på Mediawiki slik som Språkrådets termwiki. — Jeblad 17. okt 2011 kl. 12:50 (CEST)

Ser for meg ut som Språkrådet har gjort det allerede og under en åpen lisens, trenger vi da å gjøre noe her, sålenge de legger det fritt og på en Wikiplattform så er det vel ikke noen grunn for oss å dublisere det, eller? mvh - Ulf Larsen 17. okt 2011 kl. 15:32 (CEST)
Termbasen til Språkrådet er gratis, ikke for gjenbruk. SNORRE får jeg litt forskjellig signal om. En del av de andre er svindyre. Wikiplattform impliserer ikke at vi kan bruke det.
Bare som en presisering; termer er i praksis våre omdirrigeringer og oppslagsord, uten disse så kan en ikke skrive leksikon. Samtidig er termer knyttet opp mot parallellspråk, og det er noe som fungerer bedre på Wikipedia enn noe annet nettsted jeg vet om. Termer er også knyttet opp mot domener, og dette samsvarer i grove trekk med våre kategoritrær. — Jeblad 17. okt 2011 kl. 15:55 (CEST)
Ser nå at det er CC ikke kommersiell. Synd, men synes første trekk bør være å forsøke å få de til å endre lisens, det burde jo være greit å bruke Språkrådets nettsted om de har en lisens vi kan leve med. Trond Trosterud bør engasjeres i denne saken. Ulf Larsen 17. okt 2011 kl. 16:01 (CEST)
Kunne vært fint om wikiprosjektene hadde hatt tilgang til de 36413 ordene i termbasen SNORRE. Selv om et mindretall hadde vært artikkelverdig, ville det kunne tilgang det brakt arbeidet med interwikilenker på et langt mer systematisk nivå. Tilbakemeldinger tyder på at begeistringen for flerspråklige begrepsforklaringer gjennom interwikilenker i Wikipedia er en av de mest nyttige ved hele nettsteder. Især i utdanningssektoren hvor en strever med å finne norske ord på engelsk fagspråk, og trenger forklaringer som er grundigere enn ordknappe ensetningsdefinisjoner fra ordbokkilder. Eneste norske nettordbokkilde som trolig er mer omfangsrik enn Wikipedia er ordnett.no, og abonnement på denne koster jo i komplett 2 640 kr pr.år pr bruker. Termbankprosjektet ser ut til å ha fått 1,9 millioner i statlig støtte, basen burde jo vært tilgjengelig for nedlastning for prosjekter som vårt. H@r@ld 18. okt 2011 kl. 21:03 (CEST)
Termbasen SNORRE er nå åpen [3], men det ser ut som om den bruker ordinær opphavsrett. Muligens kan vi lage noe for å få til søk rett inn i den, men det blir litt tukling for det ser ikke ut som om de har laget noe offentlig API eller endog en brukbar URL for slike formål. Vi kan derimot lenke til termposter. Eneste jeg kan se i farten hvor termbasen er nyttig er for å påvise hvor det bør brukes pekersider hos oss fordi begrepet er tvetydig. Muligens burde vi være flinkere til å identifisere domener for vår oppføringer, nå fjerner vi dette (dvs parentesform) når hovedoppslaget er ubrukt. — Jeblad 26. okt 2011 kl. 13:13 (CEST)

Lite sammendrag[rediger kilde]

Presentasjoner og diskusjoner gikk stort sett på hvordan fagtermer brukes, når de bruke, hvem som bruker de og hvor egnet de er til å formidle fagets innhold i forskjellige sammenhenger. Det ble påpekt at fagtermer er domenespesifikke, og at innhold i et domene ikke er samsvarende med innhold i et annet domene. Regnskap i risikoanalyse og regnskap i økonomi er for eksempel ikke likt. Vi fanger vanligvis opp slikt med parentesformer og pekersider. Det ble i noen av diskusjonene satt likhetstegn mellom fagtermer og tradisjonelt leksikon, men det tror jeg er noe forenklet for det fanger bare opp selve definisjonen av termen og da ofte uten å ta opp de domenespesifikke aspektene. Fra universitetenes side ble det påpekt at norske fagtermer var viktig for at studentene skulle oppnå domeneeierskap innenfor fagene, det vil si at de skulle oppfatte fagene som en del av sin identitet. Det ble mye mindre om prosesser rundt hvordan fagtermer defineres og hvem som har definisjonsmakt enn jeg trodde på forhånd, mens det ble en del presentasjoner av pågående prosjekt. Fagtermer og parallellspråk ble trukket frem av flere, og der fikk vi himla mye kudos for våre språklenker. Blant annet Helsebiblioteket snakket om sine aktiviteter og at de la inn fagtermer i Google Translate slik at de ble tilgjengelig for andre. Nasjonalbiblioteket snakket om hvordan de hadde et prosjekt for å oversette Dewey Decimal Classification til norske emner og klasser. Jeg spurte om hva som eventuelt ville bli lisensieringen på den norske utgaven av Dewey-kodene, men dette er noe som ikke er klart.

Det virker for meg som om vi med relativt enkle grep kan bli mye mer attraktive som formidlere av fagtermer. Viktigste grep er igrunnen om vi kan være mer systematiske med parentesformene og i større grad utnytte og synliggjøre språklenkene. Det skal settes opp en arbeidsgruppe som skal se på fremtidige løsninger, og kanskje kan vi komme med innspill til den. — Jeblad 18. okt 2011 kl. 13:46 (CEST)

Takk for interessant sammendrag! – Danmichaelo 18. okt 2011 kl. 17:29 (CEST)
Har noen sett brukerundersøkelser/forskning fra andre land om hvor viktig interwikilenker brukes som fagspråksoppslagsverk? Anecdotal evidence anekdotiske bevis tyder på at det er svært mye brukt, men vet noen? Logges klikk på iw-lenker slik at en kunne laget lister over mest misforståtte/oppslåtte fagtermer, på samme måte som bokmåls- og nynorsordbokas vanligste oppslagsord, eller New York Times liste over hyppigst opplsåtte avisord? H@r@ld 18. okt 2011 kl. 21:22 (CEST)
Det er gjort noen forskningsarbeider på bruk av språklenkene i forbindelse med fagtermer. Her er noen lenker jeg fikk for en tid siden, men jeg vet ikke om de egentlig er svar på ditt spørsmål; Finding Domain Terms using Wikipedia, Extracting bilingual word pairs from Wikipedia og Automatically Extending NE coverage of Arabic WordNet using Wikipedia. Det finnes noen løsninger for clicktracking på Wikipedia som kan brukes for å påvise hvor mye språklenkene brukes, men jeg vet ikke om noen faktisk har gjort det eller koblet det med fagtermer. Jeg tror ikke det skjer noen logging av feilede oppslag, men vi har logger som identifiserer sider med flest treff. — Jeblad 25. okt 2011 kl. 03:06 (CEST)

Linktrail[rediger kilde]

I programvaren finnes det en parameter som bestemmer hvor mye av etterfølgende tekst som skal spises og legges til lenka. Det gjør at vi kan skrive «[[stjerne]]r og [[planet]]er» og det kommer ut som «stjerner og planeter». I disse tilfellene blir endingene lagt til lenka av programvaren. Når vi skriver ord med bindestrek så går dette i ball, selv om ord med bindestrek i mange tilfeller skal oppfattes som ett enkelt ord. Sammenstillinger med akronymer skal ha bindestrek, mens sammenstillinger med et låneord og norsk kan ha bindestrek.[4][5] Eksempler er for eksempel «[[NATO]]-bombing» som blir til «NATO-bombing» og ikke det forventede «NATO-bombing», og «[[chips]]-pose» som vi også kan skrive «[[chips]]pose» og da funker det som forventet og blir «chipspose».
Det er en nokså enkel fiks på det her, men det må meldes inn som en oppgave. Jeg kan ikke se at det skaper problemer å legge til bindestrek, men heller ikke om det egentlig er nødvendig. Hvis en skal ta med andre tegn så bør vi kanskje utvide med de samiske (a-zàáâçčʒǯđðéèêëǧǥȟíìîïıǩŋñóòôõßšŧúùûýÿüžþæøåäö) og/eller svenske (a-zåäöéÅÄÖÉ), men dette tror jeg ikke er nødvendig. Det er også snakk om hva vi vinner ved en endring, for problemet er nokså trivielt. — Jeblad 23. okt 2011 kl. 16:43 (CEST)

Jeg syns «chips-pose» er helt greit. Det holder også muligheten åpen for «chips-pose» i tilfelle man kommer borti en kontekst hvor dette ikke vil være overlenking. - Soulkeeper 24. okt 2011 kl. 16:57 (CEST)
Jeg synes det er litt vrient det her. Når jeg ser NATO-bombing og chipspose, så forventer jeg egentlig at disse peker til artikler om henholdsvis NATO-bombing og chipsposer, ikke NATO og chips. På den annen side, så ser chipspose stygt ut, for ikke å snakke om chipspose (den siste her er ikke direkte åpenbar). Ters 24. okt 2011 kl. 17:45 (CEST)
Jeg mener å lenke ord til to forskjellige mål er å forvirre brukeren og burde vært stoppet som feillenking av programvaren. Det er imidlertid ikke det dette handler om, heller ikke om eksemplene er riktige eller gale, men om programvaren skal oppfatte et ord med bindestrek som ett enkelt ord når lenker lages. Jeg mener utfra det Språkrådet skriver at det er riktigere å la programvaren spise etterfølgende ord når det er bindestrek. Hvis noen velger å lenke et ord på to steder så vil dette fortsatt være mulig, selv om jeg mener det burde føre til en feilmelding. — Jeblad 24. okt 2011 kl. 18:09 (CEST)
Det som står på hver side av en bindestrek er ofte to forskjellige ord, i hvert fall i Wikipedia-sammenheng, og da er det greit at programvaren behandler dem som det. «NATO-bombing» forteller deg at du kommer til NATO hvis du klikker, og NATO-bombing forteller deg at det ikke finnes en artikkel om NATO-bombing, mens NATO-bombing gir det minst informative (eller mest villedende) brukergrensesnittet av alle. If it ain't broke … - Soulkeeper 25. okt 2011 kl. 12:03 (CEST)
Du skriver at det er to forskjellige ord i Wikipedia-sammenheng. Prøvde å se om det fantes noe om det, men kunne ikke finne noe. Har du noen kilde? Det kommer mer og mer lokalisering i programvaren, men om det ikke er ønskelig å bruke mulighetene så er det sikkert en grei avgjørelse det og. Frem til i vår fungerte ikke engang æ, ø og å så verden har gått litt fremover. — Jeblad 25. okt 2011 kl. 12:51 (CEST)
Nei, det er ren og skjær OR. ;) Men jeg formulerte meg nok litt slurvete. Med «i Wikipedia-sammenheng» mente jeg sammensatte ord som består av to substantiver, da encyklopedi-oppslagsord jo gjerne er substantiver. For meg ser det ut som at A) «NATO-bombing» gir bedre WYSIWYG enn B) «NATO-bombing», fordi det i alternativ A er et 1:1-forhold mellom orddelen man klikker på, og artikkelen man kommer til (eller ikke kommer til), mens man i alternativ B kan klikke på «bombing» og komme til NATO. Alternativ C, «NATO-bombing», gir også et 1:1-forhold men samtidig vel høy tetthet av lenker, og kan gi leseren problemer med å skjønne hva hver lenke går til, men hele alternativ C er uansett en digresjon her, så jeg foreslår at vi holder oss til å diskutere alternativene A og B inntil videre. Mener du at alternativ B er mer brukervennlig enn alternativ A? Kan du i så fall forklare meg hvor jeg tenker feil, og hvilke fordeler alternativ B gir over alternativ A? (Det ideelle sett fra et UI-perspektiv var kanskje at det fantes en egen artikkel om NATO-bombing, men det gjør det nå engang ikke, og det er uansett utenfor hva innstillinger i programvaren kan gjøre noe med, og dermed også utenfor hva denne diskusjonen handler om.) - Soulkeeper 25. okt 2011 kl. 17:19 (CEST)
Lurer på om det bør brukes et annet eksempel, det virker som om det skaper mer diskusjon enn den bakenforliggende mekanismen. Slik jeg leser de aktuelle tilrådinger fra Språkrådet og andre så oppfatter jeg et ord skrevet med bindestrek som en enkelt lenket entitet. Det betyr i denne sammenheng at lenketeksten bør inkludere alle bokstavene, inklusive bindestreken. Andre mener noe annet, men så langt har jeg ikke hørt noe annet enn meninger. Det spiller igrunnen ingen rolle om de er spesielt for eller imot, det er ingen enighet og da vil det ikke bli gjort endringer. — Jeblad 26. okt 2011 kl. 20:06 (CEST)

Torget avskaffet?[rediger kilde]

Jeg tror noen med stor ryddighetssans har gjort litt for god jobb. Den gamle lenken fra venstremargsboksene til vår utmerkede drøfting-av- småtingside finnes ikke lengre på min nettleserversjon (Safari). Jeg kan alltids bokmerke den, men det er vel kjekkere å ha den på sin gamle plass - tenker jeg. Kan noen med innsikt fixe? Pretty please with honey! --Bjørn som tegner 26. okt 2011 kl. 21:52 (CEST)

Det ble diskutert ganske heftig i sommer her. Den ble borte allerede da. --- Løken 26. okt 2011 kl. 22:38 (CEST)
Jada, jeg husker at det ble diskutert noe om forenklinger - men nå er alle lettfinnbare henvisninger til torget blitt ugjenfinnbare. Det, ladies and gentiles, holder ikke. Har vi et alternativt forum og ikke bare Tinget, må det være mulig å komme dit uten masse krummelurer. Det er visstnok ingen skam å snu, og det mener jeg er på tide. --Bjørn som tegner 26. okt 2011 kl. 22:59 (CEST)
Tror du kommer dit med WP:TO om det er noen hjelp. Du slipper i alle fall å skrive alt. :-) --Harald Haugland 26. okt 2011 kl. 23:36 (CEST)
Der har jeg lagt til torget igjen. Profoss (diskusjon) 27. okt 2011 kl. 00:25 (CEST)
Det bør være en enkelt lenke til alle interne diskusjonsforum, og så bør det være mulig for de som bruker sider mye å få disse lagt til. Slikt omtales gjerne som personalisering og det enkleste for brukerne er om systemet selv tilpasser seg (adapterer) til den enkeltes behov. En evig runddans på bakgrunn av oppryddinger, omkalfatringer og nye oppryddinger er ingen god løsning. Det bør være en boks i venstremargen for navigering som går via gode og vedlikeholdte portaler, en boks for hjelp som går til gode sider om grunnleggende hjelp i hjelperommet, og en boks for prosjekt som går til gode sider om prosjektet i prosjektrommet. — Jeblad 27. okt 2011 kl. 00:45 (CEST)
Ikke verst – da er vel bare Stilmanualen som mangler ... Dugnad 27. okt 2011 kl. 01:00 (CEST)

Terms of Use update[rediger kilde]

I apologize that you are receiving this message in English. Please help translate it.

Hello,

The Wikimedia Foundation is discussing changes to its Terms of Use. The discussion can be found at Talk:Terms of use. Everyone is invited to join in. Because the new version of Terms of use is not in final form, we are not able to present official translations of it. Volunteers are welcome to translate it, as German volunteers have done at m:Terms of use/de, but we ask that you note at the top that the translation is unofficial and may become outdated as the English version is changed. The translation request can be found at m:Translation requests/WMF/Terms of Use 2 -- Maggie Dennis, Community Liaison 27. okt 2011 kl. 03:09 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Liste over olympiske hoppbakker[rediger kilde]

Artikkelen Liste over olympiske hoppbakker er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over olympiske hoppbakker
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. M Haugen 29. okt 2011 kl. 20:53 (CEST)

Folkeopplysningsprisen 2011[rediger kilde]

Fra prisutdelingen

Wikimedia Norge får Folkeopplysningsprisen 2011 - for å bdra til å demokratisere kunnskap! 91 27. okt 2011 kl. 17:05 (CEST)

Jeg håper at det er klart at WMN er noWPs ansikt utad, og at det først og fremst er alle større og mindre bidragsytere som tildeles denne prisen. Grattis, alle sammen, og la oss ikke hvile for lenge på laurbærene. --Bjørn som tegner 27. okt 2011 kl. 17:46 (CEST)
Hurra! Men jeg finner ikke noe annet enn statuttene for denne prisen. Hva innebærer denne tildelingen? --SOA 27. okt 2011 kl. 17:58 (CEST)
Dette er helt klart en stor anerkjennelse. Både for oss som er engasjert i Wikimedia Norges arbeid, men også i like stor grad for alle andre som bidrar på Wikimedias prosjekter – så som no:wp. Gratulerer til alle! Mvh Ooo86 27. okt 2011 kl. 20:32 (CEST)
Enig med Ooo86, stor anerkjennelse av Wikipedias betydning for folkeopplysning i Norge. Forøvrig bra artikkel om saken i Fri Fagbevegelse. Det er også en artikkel om saken på nettstedet framtida.no mvh - Ulf Larsen 27. okt 2011 kl. 22:16 (CEST)
Mer presseomtale om pristildelingen, «Wikipedia vant opplysningspris», fra Computerworld. Jeg synes forøvrig overskriften der er bra, selv om jeg har forstått det slik at Wikimedia Norge formelt sett fikk prisen så er jo støtteforeningen kun et redskap vi har for å fremme fri kunnskap og vårt mest synlige prosjekt er jo nettopp Wikipedia. Ulf Larsen 27. okt 2011 kl. 23:44 (CEST)
Prisen er gitt til Wikimedia Norge for Wikipedias arbeid, det er vel en av de vanlige misforsåelsene som kommer til uttrykk. Wikimedia Norge er en lokalforening for noen av alle de som bidrar på Wikipedia i Norge, mens Wikimedia Foundation er tjenestetilbyder for alle de som bidrar og bruker tjenesten I Norge og andre land. Får vel bare håpe at det blir riktig ved neste pris! — Jeblad 27. okt 2011 kl. 23:56 (CEST)
Slik jeg har forstått det, var WMN opprettet for at alle de anonyme i WP skulle ha en plattform for søknader o.lign - altså et ansikt utad. Da må jo nødvendigvis WMN bli clearingsentral på våres vegne. Nå må vi diskutere om der bør arrangeres en vegg til diplomet (På dugnad, da). ( ;--§D) --Bjørn som tegner 28. okt 2011 kl. 00:17 (CEST)
Det er korrekt, å f.eks få mulighet for å stille med stand på Oslo bokfestival for Ulf Larsen, frivillig bidragsyter er ikke så lett, når Wikimedia Norge står bak det så er det imidlertid betydelig enklere. Slik sett kan denne prisen også vise seg nyttig i videre arbeide for å fremme fri kunnskap. mvh - Ulf Larsen 28. okt 2011 kl. 00:22 (CEST)
Man må rimeligvis ha en mottaker (postkasse) for prisen, og den er selvsagt gitt til både nynorsk som bokmålsutgaven av Wikipedia, representert ved Wikipedia Norge. Hurra for det, og svært hyggelige med artikkelen Framtida.no som gir et langt bedre perspektiv enn den uredelige debattartikkelen i Dagbladet forleden. --Finn Bjørklid 28. okt 2011 kl. 00:25 (CEST)
WMNO er en medlemsorgaisasjon og som sådan uttaler den seg på vegne av medlemmene. Det er omtrent 80 medlemmer sies det, jeg vet ikke nøyaktig tall. Det er medlemmer i organisasjonen som ikke er aktive på noen av WMF sine prosjekter, og det er mange som er aktive på prosjektene som ikke er medlemmer. I løpet av en måned telles det rundt 2000 aktive skribenter. Forskjellen blir et demokratisk problem hvis en ikke er påpasselig med å presisere hva WMNO er (aka ~80 personer), og at de ikke representerer «nettsamfunnet» (aka ~2000 skribenter). De er en organisasjon som jobber for samme overordnede mål som nettsamfunnet og med noen av de samme virkemidlene, og det gir både styrker og svakheter. Ikke tillegg dem større pondus enn de har, det blir bare surr. — Jeblad 28. okt 2011 kl. 00:33 (CEST)
For noen av oss er det litt «omvendt SOS Rasisme» over forholdet til Wikimedia og medlemsorganisasjoner generelt. Det viktige for meg er å bidra til å utvikle Wikipedia, jeg vet at Wikimedia finnes i bakgrunnen, men jeg har ingen ønsker om å være medlem - hverken i den eller noen annen organisasjon - det er noe organisasjonsmennesker får holde på med. Vi er forskjellige, men vi kan vel alle glede over at vi gjør en innsats for folkeopplysningen, på den ene, andre eller alle måter? 91 28. okt 2011 kl. 01:52 (CEST)
Knall! Veldig fin anerkjennelse for alt det gode arbeidet som har blitt lagt ned i mange år, og også en inspirasjon for oss som ikke har vært med så lenge :) Har Wikimedia laga en liten pressemelding? Det så litt dødt ut på no.wikimedia.org. – Danmichaelo 28. okt 2011 kl. 11:37 (CEST)
På venstre siden har man "Presse" også må man scrolle litt ned, så lenkes det til pressemeldingen. -- Hans-Petter 28. okt 2011 kl. 13:49 (CEST)
Og nå er vi oppdatert på wikimedia.no. Vennlig hilsen --Jarle Vines 28. okt 2011 kl. 15:11 (CEST)
Lurer på om oppslaget Nettavisen: Hvem ga mest fakta? har kommet som følge av pristildelingen. — Jeblad 28. okt 2011 kl. 14:54 (CEST)

Mulig melding i Wikipedia Signpost[rediger kilde]

Jeg holder på å skrive på en melding om prisen som jeg håper å få inn i Wikipedia Signpost, seksjonen News and notes, under er et utkast som jeg håper på kommentarer og korreksjoner til. Fristen er knapp så om noen har noe å komme med så bør de legges til innen et døgn, jeg har tenkt å sende det over innen klokken 12 i morgen. Av det jeg gjerne mottar hjelp til er et bedre ord for «folkeopplysning», har ikke funnet noe bra engelsk uttrykk for det. Utkast under:

Subject: Wikipedia receive prize for public information work
Wikipedia in Norway, through Wikimedia Norway, has received Folkeopplysningsprisen (prize for public education/information) for the work it has carried out the last ten years in producing encyclopedic content that reaches a large part of the Norwegian society.
The prize was handed over on Thursday 27 during a seremony in Oslo, the prize giving institution was Voksenopplæringsforbundet (adult education community), a state supported organisation representing the various organisations that work with adult education in Norway.
There is no money coming with the prize, and it was sparsely covered in the media. It is however the first such recognition that Wikipedia in Norway has received and it hoped that it in several ways will help pave the way for the work done by Wikimedia Norway and others to promote the growth of Wikipedia in Norway.

Legg gjerne kommentarer under, eventuelt også med utvidelser av teksten. Selve artikkelen om Folkeopplysningsprisen bør også oversettes til engelsk. Vi har forøvrig ingen artikkel om Folkeopplysning, det er jo mer enn pussig. mvh - Ulf Larsen 29. okt 2011 kl. 11:06 (CEST)

Forslag[rediger kilde]

  • I amerikansk-engelsk ville jeg valgt award istedetfor prize, i Queens English vet jeg ikke hva jeg ville foretrukket.
  • Stavemåten CEREMONY er definitivt bedre enn seremony.
  • Setningen for the work it has carried out the last ten years in producing encyclopedic content that reaches a large part of the Norwegian society er tung. Kanskje for the work carried out during the last ten years, producing encyclopedic content reaching an increasing number of Norwegians ?
  • Tilsvarende, en setning i tredje avsnitt kan endres til : It is however the first such recognition received by the Norwegian Wikipedia, and it is our hope that the award will help pave the way for the future work done by ... / TorSch 29. okt 2011 kl. 11:51 (CEST)

Offisielt navn på engelsk: The Norwegian Association for Adult Learning (NAAL) = Voksenopplysningsforbundet (VOFOs/NAALs engelske infoside). 91 29. okt 2011 kl. 12:58 (CEST)

Takk for raske innspill, her er første reviderte versjon:

Subject: Wikipedia received award for public information work
Wikipedia in Norway, through Wikimedia Norway, has received Folkeopplysningsprisen (award for public education/information) for the work carried out during the last ten years, producing encyclopedic content reaching an increasing number of Norwegians.
The award was handed over on Thursday 27 during a ceremony in Oslo, the award giving institution was Voksenopplæringsforbundet (The Norwegian Association for Adult Learning), a state supported organisation representing the various organisations that work with adult education in Norway.
There is no money coming with the award, and it was sparsely covered in the media. The award do nonetheless have a certain prestige and several well known institutions and persons have received it. It is also the first such recognition received by Wikipedia in Norway, and it is our hope that the award will help pave the way for the future work done by Wikimedia Norway and others to promote the growth of free knowledge in Norwegian languages.

Det er fremdeles rom for en bedre tekst, blant annet er denne: «a state supported organisation representing the various organisations» ikke spesielt. mvh - Ulf Larsen 29. okt 2011 kl. 13:43 (CEST)

Det er mulig at det bare er meg, men mine språkører liker dårlig å ha «however» dinglende midt i en setning. IMHO bør det flyttes til begynnelsen av setningen, eller byttes ut med «nonetheless», «nevertheless», e.l. Ellers synes jeg at teksten skjemmes av at den inneholder helt elementære grammatiske feil, som f.eks. at verbene og subjektene ikke er enig med hverandre («Wikipedia receive award» og «The award do however have a certain prestige»). Eisfbnore {diskbidrag} 29. okt 2011 kl. 14:40 (CEST)
Hei, høres ut som bra punkter, men kom gjerne med konkrete forslag til setninger, jeg er en halvstudert røver som knapt vet forskjell på verb og substantiv. Jeg har forsøkt å rette på det du nevner, men om det er mer og/eller feil så legg gjerne inn endringer. mvh - Ulf Larsen 29. okt 2011 kl. 16:31 (CEST)
Et kjapt forslag til oversettelse/generell pressemelding:
Subject: Wikipedia receives Award for Public Information Work
The Norwegian edition of the online encyclopedia Wikipedia has received Folkeopplysningsprisen (the Award for Public Education) for its ten year endeavour to spread free encylopedic content to an ever-increasing public. Earlier this year, the publication rounded 300 000 articles and its tenth million edit.
Folkeopplysningsprisen is awarded by Voksenopplæringsforbundet (The Norwegian Association for Adult Learning) on an annual basis to "celebrate individuals, groups organizations or institutions that make a continuous effort beoynd the ordinary to lat ground for liberation, cooperation, growth and development through knowledge."
The award was presented to Wikimedia Norway, the organization behind the edition in a cermony in the country's capital Oslo. "This is the first such recognition Wikipedia Norway has received, and we hope the award will help pave the way for future by us and others to promote the growth of free knowledge in Norwegian languages," says its chairperson Jarle Vines.
Asav 30. okt 2011 kl. 01:30 (CEST)
Asavs forslag synes å være klart bedre, så om ikke noe annet kommer inn så går jeg for det og sender det over til redaksjonen i Signpost, med en mindre endring. I første setning står det «The Norwegian edition of the online encyclopedia Wikipedia», endrer det til «The Norwegian editions...» da nynorsk også må ansees å ha sin del av æren for prisen. mvh - Ulf Larsen 30. okt 2011 kl. 07:39 (CET)
Litt småflikk:
- «spread free encylopedic content» => «spread free encyclopedic content»
- «to "celebrate individuals, groups organizations or» => «to "celebrate individuals, groups, organizations or» (Manglende komma).
- «beoynd the ordinary to lat ground» => «beyond the ordinary to lay the ground» (?)
- «The award was presented to Wikimedia Norway, the organization behind the edition in a cermony in the country's capital Oslo» => «The award was presented to Wikimedia Norway, the organization behind the edition in a ceremony in the country's capital Oslo» (Denne setningen er nok muligens litt kontroversiell og bør nok uansett omskrives)
- «we hope the award will help pave the way for future by us and others» => Setningen gir egentlig ingen mening. Bør skrives om for at å gjøre det klarere hva som faktisk menes her.
TommyG (d^b) 30. okt 2011 kl. 08:20 (CET)
Vi kan kanskje forvente at de som leser Signpost veit hva et lokalt Wikimedia er, så jeg foreslår å ta vekk «the organization behind the edition». Hilsen GAD 30. okt 2011 kl. 09:35 (CET)
Takk for skikkelig korrekturlesning, TommyG! Pleier ikke å slurve sånn, men det var skrevet i all hast. @GAD: Du har rett i det; dette var ment slik at det også kunne brukes som generisk pressemelding videre i systemet, men internt blir det selvsagt noe annet. Asav 30. okt 2011 kl. 13:04 (CET)
PS: For ordens skyld må det hete «the Norwegian editions […] have» i flertall. Asav 30. okt 2011 kl. 13:07 (CET)

Takk for hjelp, da har jeg sendt over teksten til redaksjonen i Signpost og håper de kan bruke den. mvh - Ulf Larsen 30. okt 2011 kl. 17:04 (CET)