Wikipedia:Tinget/Arkiv/2011-27

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Kategori:Arbeiderpartier

En bruker la dette inn under Sosialistisk Venstreparti, hva jeg tilbakestilte efter å ha sett på Kategori-siden, som ellers bare inneholder sosialdemokratiske partier. Vi har allerede [[Kategori:Sosialdemokratiske partier]]. Burde man slette [[Kategori:Arbeiderpartier]] for å gjøre det mer éntydig? Asav 2. jul 2011 kl. 14:35 (CEST)

Selv Moderaterna har omtalt seg som «det nye arbeiderpartiet», og mange ikke-sosialdemokratiske partier vil betegne seg selv eller bli betegnet av tilhengere som «arbeiderpartier», så hvor skal grensen settes? «Sosialdemokratiske partier» er et langt mer presist begrep, så jeg støtter sletting. Artikkelen arbeiderparti er mer kurant. Erik F 2. jul 2011 kl. 18:53 (CEST)

Ser jeg på en:Category:Labour parties, får jeg inntrykk av at det er god plass til denne kategorien. Men bør ikke en eventuell slettediskusjon tas på WP:S? — the Sidhekin (d) 2. jul 2011 kl. 19:00 (CEST)

"This category contains various political parties calling themselves Labour parties." Ganske tilfeldig sammensetning, spør du meg. Koreas arbeiderparti og Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti kunne like gjerne vært kategorisert der i henhold til beskrivelsen, men det blir naturligvis riv ruskende galt. Kategoriens innhold baseres derfor på en strengt subjektiv vurdering. De fleste artiklene i Kategori:Arbeiderpartier kan med fordel kategoriseres i Kategori:Sosialdemokratiske partier, som er en objektiv beskrivelse. Hvis man ønsker seg en oversikt over sosialdemokratiske arbeiderpartier så finnes allerede Liste over sosialdemokratiske partier. Erik F 4. jul 2011 kl. 12:31 (CEST)

Jeg har slettenominert kategorien med en henvisning til denne debatten. Asav 4. jul 2011 kl. 14:27 (CEST)

Call for image filter referendum

The Wikimedia Foundation, at the direction of the Board of Trustees, will be holding a vote to determine whether members of the community support the creation and usage of an opt-in personal image filter, which would allow readers to voluntarily screen particular types of images strictly for their own account.

Further details and educational materials will be available shortly. The referendum is scheduled for 12-27 August, 2011, and will be conducted on servers hosted by a neutral third party. Referendum details, officials, voting requirements, and supporting materials will be posted at Meta:Image filter referendum shortly.

Sorry for delivering you a message in English. Please help translate the pages on the referendum on Meta and join the translators mailing list.

For the coordinating committee,
Philippe (WMF)
Cbrown1023
Risker
Mardetanha
PeterSymonds
Robert Harris

Jeg har ikke satt meg så uhyre alvorlig inn i denne saken, men ser ut som om det handler om å la enkeltbrukere få en mulighet til å velge i sine innstillinger om hva slags illustrasjoner de ønsker å se. Jeg ser ikke at dette medfører til noe plage eller ulempe for meg selv eller våre normale lesere så jeg ser heller ingen grunn til å klage på noe av dette. Noen andre som har andre vinklinger? -- Hans-Petter 4. jul 2011 kl. 15:10 (CEST)

Det er jo en endring av regelen om at Wikipedia ikke begrenses mht lesergrupper (om jeg husker det rett), men helt greit for min del om folk vil slippe å se bilder av elefanter, granatkastere, epler eller hva det måtte være. Større valgfrihet er av prinsipp bra, syns jeg så dette er et steg i riktig retning. Ulf Larsen 4. jul 2011 kl. 15:24 (CEST)

Det har vært en del diskusjon om pornografiske bilder på Wikipedia som enkelte føler seg støtt av på en internasjonal mailingliste som har til mål å finne ut hvorfor kvinner i liten grad deltar på Wikipedia og arbeide for å få en større kvinneandel. Jeg antar at dette er bakgrunnen for dette. --Nina 4. jul 2011 kl. 15:46 (CEST)

Ja, og fremstillinger av Mohammed, da. Vi får jo fortsatt inn noen klager til OTRS hver uke. Helt greit for meg med en sånn mulighet. Det er jo allerede mulig å usynliggjøre Mohammed-bildene. Asav 4. jul 2011 kl. 16:55 (CEST)

Faren her er at vi muligens hjelper til med at regimer kan bruke vår filtreringsjobb til å fjerne innhold som de ikke ønsker skal vises til hele befolkningsgrupper? Jeg finner slikt meget uheldig for å si det mildt. Om dette er kun mulig å gjøre for enkeltbrukere som er innlogget er det selvfølgelig en fin ting isolert sett, men det bygger opp under en virkelighetsforståelse som blir privatisert (se dette strålende innlegget på TED Talks om dette fenomenet Eli Pariser: Beware online "filter bubbles" av Eli Pariser). nsaa (disk) 4. jul 2011 kl. 17:19 (CEST)

Wikipedia blir allerede sensurert av ulike totalitære regimer og de klarer det uten noen hjelp fra oss. Om enkelte brukere ønsker å trekke en sort søppelsekk over hodet for å slippe å se bilder av biler så skal ikke jeg stoppe de i det. Igjen - økt valgfrihet er et gode, så lenge det ikke går ut over andre, og det kan jeg ikke se at det gjør i dette tilfellet. Ulf Larsen 4. jul 2011 kl. 17:27 (CEST)

Gjenbruk, Microdata og Microformat

Jeg har tidligere postet en del på Tinget og Torget om bruk av microformat og microdata, og konsekvenser for gjenbruk. I praksis vil det nok bli veldig vanskelig å oppnå enighet om noe slikt på bokmålsutgaven. Muligens blir noen av løsningene satt opp på et annet prosjekt, og så kan det hentes tilbake til bokmålsutgaven om det oppnås tilstrekkelig enighet. — Jeblad 28. jun 2011 kl. 15:48 (CEST)

Selv om kunnskapsnivået om internettmetadatastandader er høyere på Tinget enn mange andre nettfora, er det de færreste som har satt seg inn i standarder som er i under utvikling og ikke er i allmenn bruk ennå. I tidligere innlegg på Tinget om dette emnet var eneste skepsis som var uttrykt til innføring av mikrodata/mikroformater basert på frykt for at det ville eksponere vanlige brukere redigering av kode ved sideredigering. Men hvis kodene kun ligger lagret i html'en til malverk, vil bare personer som gjør avansert mal-redigering se dem. Har noen andre språks Wiki-utgaver skrudd på støtte for HTML5? H@r@ld 2. jul 2011 kl. 21:07 (CEST)

Dette er ikke noe som løses på et par kvelder, litt avhengig av hvordan ting løses så er det snakk om rundt 3-400 maler om alt fra togstasjoner, til optikere, og til band, og disses delmaler og lokaliserte tekster. Det er ikke vanskelig å bruke dette, men det er et nokså stort arbeid å sy det hele sammen på en konsistent måte. — Jeblad 3. jul 2011 kl. 03:26 (CEST)

Ja men en trenger ikke porte alle malene på en gang for å ta i bruk funksjonaliteten? Hvis en trenger å bruke mikrodata til f.eks. å lage en utvidet virkelighet-mobilapp som viser Wikipediaartikkelinformasjon når en holder mobilen opp mot et sted i terrenget som er i nærheten av en geokodet artikkel, er det jo nok å ha lagt til mikrodata i html-koden som genereres fra geografisk koordinat-maler. Ikke noe katastrofe for mobilappen om eksotiske maler som Mal:Infoboks romersk keiser eller Mal:Infoboks Playboy Playmate ikke er semantisk interoperabil ennå... H@r@ld 5. jul 2011 kl. 00:24 (CEST)

Wikipedia for kunst, arkiv, museum og lokalhistorie

Aktive Wikipediabrukere og styremedlemmer i Wikimedia Norge var invitert til møte med Kulturrådet torsdag 23. juni for å følge opp tidligere kontakt om samarbeid. Møteleder var Gunnar Urtegaard, leder for digital avdeling i Norsk Kulturråd. Fire andre fra Kulturrådets administrasjon var med, blant dem tidligere byarkivar Bjørn Bering, som forlater direktørstillingen i arkivavdelingen i ABM-utvikling for å arbeide med wiki-prosjektene. Med på møtet var også folk fra ’’Lokalhistoriewiki.no’’ og Nasjonalmuseets nettredaktør Tom Klev. Fra Wikimedia-styret møtte Erlend Bjørtvedt og Lars Roede, og fra brukerne Ulf Larsen og Helge Høifødt.

Gunnar Urtegaard fortalte innledningsvis om wiki-løsninger for formidling innen kultursektoren – kulturnett.no, digitalt museum, digitalt fortalt, musit, kulturnett.no, europeana og andre. Deretter orienterte Erlend Bjørtvedt fra Wikimedia-styret om Wikipedia og søsterprosjektene og klarte å imponere en forsamling som allerede var vunnet for den gode saken: Wikipedia er den beste kulturformidlingskanal på nettet. Han advarte institusjoner innen sektoren mot å skape egne wikiløsninger, men heller bruke Wikipedia som portal, og viste som eksempel Norsk arkitekturportal. På spørsmål bekreftet han at digitale fortellinger kan legges ut på Commons. Intitusjonene ble oppfordret til å følge eksemplet fra Deutsches Bundearchiv og andre og legge ut bilder og annet materiale på Commons. Arkiver som slipper løs bilder med god oppløsning og brukbar CC-lisens får mye tilbake – flere besøk, mer omtale, og tilbakemeldinger med tilleggsopplysninger og rettelser til stoffet.

Ulf Larsen var bedt om å svare på spørsmålet: Hvordan få folk til å begynne å skrive. Han viste gjennom mange eksempler at søk på Google som regel leder direkte til en WP-artikkel, og at den oftest har langt flere besøk enn NNL eller nettstedet til institusjonen som «eier» emnet. Vår suksessfaktor er åpenheten. Han oppfordret institusjonene i kultursektoren til å lenke sine nettsteder opp mot WP og følge eksemplet fra Helsebiblioteket.no, dom arbeider systematisk med å skrive artikler om medisinske emner.

Etter Wikipedia slapp Marianne Wiig lokalhistoriewiki.no til med en orientering om en raskt voksende wiki. Med mer enn 10 000 artikler har nettstedet fått en kritisk masse som sikrer fortsatt vekst. Det benytter verktøy fra Wikipedia, men overskrider grensene for leksikalsk form og er mer sentralstyrt fra Lokalhistorisk Institutt. Derfra initieres en rekke prosjekter, bl.a. ’’Levd liv’’ – personlige nedtegnelser og intervjuer, ’’1814’’, ’’Skedsmo’’ og ’’Brugata’’. Nasjonalmuseets nettredaktør Tom Klev fortalte om planlagt digitalisering av Norsk Kunstnerleksikon og mulig formidling på nettet, eventuelt gjennom Wikipedia. Fra Kulturrådet ble det orientert om ’’Kulturnett.no’’, ’’Arkivportalen.no’’, ”DigitaltMuseum.no’’ og prosjektet ’’Kultur- og naturreise’’.

Kulturrådet vil danne en prosjektgruppe som til høsten skal arbeide videre for å mobilisere fagfolk til å bidra med kulturarvsinformasjon i Wikipedia og finne ut hvordan informasjonen skal struktureres og presenteres.

Erlend fikk siste ord og gjentok at ’’fri lisens’’ er helt avgjørende for å lykkes med kulturformidling på nettet, siden flere hoder tenker bedre enn ett. Frivillig ’’dugnad’’ eller crowdsourcing er et kraftig verktøy som får ’’the crowd’’ til å gjøre jobben. Lars Roede 2. juli 2011 kl. xxxs (CEST)

Fin innsats fra alle involverte! Stor takk til dere som står på! Mvh --M Haugen 2. jul 2011 kl. 13:56 (CEST)

Det gleder meg at det arbeidet som ble påbegynt i 2005 nå bærer frukter (Historiske dokumenter: Wikipedia:Underprosjekter/ABM-utvikling, Wikipedia:Agenda for møtet med ABM-utvikling 27. oktober 2005). Tanken i 2005 var å få til en dialog og et samarbeide men kultursektoren. Wikipedianere var også aktive med opprettelsen av NLIs wikiløsning og den ble realisert etter et møte hos ABM-utvikling der en rekke wikipedianere var tilstede. I den grad det har vært mulig har wikipedianere stått på helt siden 2005 og vært med på å fortelle hva Wikipedia er, hvordan leksikonet kvalitetsikres og invitert til samarbeid. For oss som er opptatt av kulturvern og kulturformidling og har realkompetanse innen emnet er det hyggelig at noe lykkes. --Nina 5. jul 2011 kl. 14:32 (CEST)

Mest en morsomhet, men snakker noen med dem så gjør oppmerksom på at lisensbetingelsene må respekteres. Fri lisens betyr ikke «fri bruk uten kreditering og oppgitt lisensiering». Man vil jo ikke ha for mye «Museale forstyrrelser» [1] Bildet brukt for å illustrere artikkelen kommer fra Wikimedia Commons og er tatt av undertegnede. [2] De er ikke alene om å bruke det bildet, så det kan være det kom til dem via andre. [3] Sistnevnte hotlenker rett fra Commons, mens førstnevnte har brukt et skalert bilde. Selv synes jeg slikt er mest av alt fornøyelig, bildet er tatt med et kompaktkamera til 1200,- som var bonus fra Telenor for noen år siden. Betaling for lisensbruddet ville bli mange ganger prisen til kameraet. — Jeblad 2. jul 2011 kl. 14:28 (CEST)

I møter og brev har det meget nøye blitt forklart hvilken lisens som må benyttes slik at bildene kan lastes opp på Commons. Arbeidet som utføres av Wikimedia Norge og Kulturrådet vil på sikt gi oss langt flere bilder. Undertegnede er glad for at mange deltar på en positiv måte i interesse for alle som bruker og bidrar på Wikipedia. Vennlig hilsen Jarle Vines 2. jul 2011 kl. 14:55 (CEST)

Ikke noe unikt med lisensbrudd hos Kulturrådet, tilsvarende finnes på et utall andre nettsteder. For eksempel Filmweb [4], Autoweek [5], Rusmiddeletaten [6], Tjen folket [7] (skal vel ikke stille for store krav til dem) og Historieboka [8] som er mer uskyldig. Da har jeg ikke tatt med blogger og lignende, og jeg kun sjekket en 40-50 av mine egne bilder. Uansett blir det litt teit når slike som Kulturrådet går i grøfta på slikt. — Jeblad 2. jul 2011 kl. 15:20 (CEST)

Navnekonvensjoner

Jeg har gjort en liten tilføyelse til Wikipedia:Navnekonvensjoner: «Dersom et navn består av et geografisk egennavn og et fellesnavn-substantiv, som f.eks. Polens nasjonalbank og Cairngorms nasjonalpark, skal fellesnavnet oversettes, og det geografiske navnet skrives i den formen som brukes på norsk.»

Jeg mener at dette er ukontroversielt og i samsvar med gjeldende praksis, men synes i alle fall at det var riktigst å nevne det her. Mvh --M Haugen 2. jul 2011 kl. 10:40 (CEST)

Støttes 100 %! --PaulVIF 2. jul 2011 kl. 10:54 (CEST)

Støttes. --Kjetil_r 2. jul 2011 kl. 11:07 (CEST)

Uproblematisk. Geanixx 2. jul 2011 kl. 15:25 (CEST)

Forslaget er lite gjennomdrøftet. Det eksisterer i dag artikler som bryter med tilføyelsen, uten at dette virker feil: Sveriges socialdemokratiska arbetareparti, British Library, Yale University, Harvard University, Irish softcoated wheaten terrier. Er kanskje ikke alle eksemplene her som er like gode, men listen er alt annet enn utfyllende. Grrahnbahr 4. jul 2011 kl. 11:40 (CEST)

Jeg ser at Grrahnbahr har noen gode eksempler på at vi hittil har vært mer inkonsekvente enn jeg først trodde. Det er vel en variant av dem gamle historien om nære og fjerne språk, sjekk f.eks. Kategori:Universiteter i California (helt engelsk) mot Kategori:Universiteter i Russland (helt norsk), Kategori:Universiteter i Nederland (mest norsk) og Kategori:Universiteter i Tyskland (fifty-fifty); eller sjekk Kategori:Arbeiderpartier (blanding). Hunderasen er litt spesiell fordi terrierklubben også bruker det engelske artsnavnet. Det kan kanskje også se ut som om unntaksmønsteret gjelder institusjoner og organisasjoner som har rukket å etablere sitt navn i norsk allmennhet.

Jeg tror likevel at vi skal holde fast på prinsippet. Vi kan eventuelt legge inn et unntak/forbehold for engelsk, dansk og svensk, og vi trenger ikke å hurtigimplementere prinsippet på alle gamle artikler dersom det skaper støy. Mvh --M Haugen 4. jul 2011 kl. 12:25 (CEST)

Korrigerer meg selv: I Kategori:Universiteter i Tyskland er det ca 40 med tysk navn, og ca 5 med norsk navn. Det kan knappast kalles fifty-fifty :-) Med forvirret hilsen, --M Haugen 4. jul 2011 kl. 12:34 (CEST)

Om vi har vært lite konsekvente, er ikke det en begrunnelse for ikke å begynne å være det. Men vi må kanskje gå en runde som blir litt større enn hva vi trodde da M Haugen foreslo dette. Det er noen grensedragningen som kan bli vanskelige, Yale- og Harvard-universitetet synes jeg er greit, også Det svenske sosialdemokratiske partiet. Men British Library er verre. «Det britiske nasjonalbiblioteket»? Kanskje. De andre språkene gjør litt forskjellig. Jeg ser få vanskeligheter med å oversette de tyske universitetene, som for eksempel «Ludwig-Maximilians-universitetet i München». PaulVIF 4. jul 2011 kl. 12:52 (CEST)

Orlands formulering går (slik den står) ikke bare på institusjoner og organisasjoner, og da må vi også vurdere geografiske navn, for eksempel de tallrike som inneholder river, mount, peak, lake, See og så videre. Da jeg skreiv noen artikler om Adirondack-fjella, valgte jeg (litt følelsesmessig) å beholde mount på de toppene som har det ordet først i hjemlig navn, men oversette de etterstilte beskrivelsene. Hilsen GAD 4. jul 2011 kl. 12:58 (CEST)

Forslaget er vel greit om skal erstattes med bør. Det er vel vanlig at Wikipedia benytter det navnet som emnet er kjent under i det norske språkområdet (i skriftlige riksmåls- og bokmålskilder)? nsaa (disk) 4. jul 2011 kl. 22:32 (CEST)

Norsk språk har vel ikke utmerket seg ved å være konsekvent per se - også internt. Jeg tror ikke at Everestfjellet er noen god erstatter for Mount Everest (er det Kanchenjunga lokalt?)

Så jeg følger GAD til døren: Vi bruker norsk der det ser ut til å falle sammen med vår språkbruk. (- - - men, please ikke fall for fristelsen til å rette Victoriafallene til -fossen og Niagara ditto. De er «fall» og vanligvis flertall. Der er norsken ikke konsekvent likevel. Ikke naturen heller i disse flomtider. ) Men rydding light er vel nesten bestandig en god ide. --Bjørn som tegner 4. jul 2011 kl. 23:54 (CEST)

Slik jeg ser det, vil en generell formulering som føyd til av MHaugen være overflødig, fordi det mest sannsynlig uansett vil være veldig mange unntak. Mange artikkelnavn vil være i gråsonen, og GAD har et veldig bra poeng med geografiske navn. Selv om det er den mest krevende veien å gå, tror jeg heller man må starte med å få innført regler på navnsetting på hvert enkelt fagområde, dersom noe skal tilføyes. Grrahnbahr 5. jul 2011 kl. 00:44 (CEST)

Ni millioner redigeringer !!

Nok en liten milepæl ble nådd i kveld, ni millioner redigeringer på norsk Wikipedia. Det ble Bruker:Rodejong, en gjest fra Nederland, som nådde denne klokka 21:36 med en oppdatering på sin egen, norske brukerside. TorSch 26. jun 2011 kl. 21:46 (CEST)

Sikker på at det skjedde så nylig? Både Spesial:Statistikk og denne sier at vi har over 9 400 000 redigeringer på nowp. Haakon K 27. jun 2011 kl. 01:19 (CEST)

Nei, faktisk ikke sikker. Men tallet jeg/vi tidligere har holdt oss til har jeg hentet fra redigeringstelleren i sideoverskriften her, altså slik : - Bruker:Rodejong&curid=818804&diff=9000000&oldid=8827662 . Det kunne vært interessant å få synspunkter på hvorfor det er så stor forskjell i tallene. TorSch 6. jul 2011 kl. 09:45 (CEST)

Adaptiv venstremarg

Eksempel på dynamisk meny i Vector-drakta og med sammenklappbare menybokser.

Har laget en tilleggsfunksjon som gir form for adaptiv venstremarg. Når en bruker gjester sider som ligger i spesielle kategorier så tar nettleseren vare på en lenke til dem. De brukes deretter som ekstra lenker i venstremargen, dels ved at de mest brukte legges i ordinære boksene og dels ved at de lages ekstra menyer. En slik meny er vist i skjermdumpet, hvor noen portaler er i ekstramenyen og «Museum» er lagt rett i den ordinære venstremargen. Det er laget slike ekstra kategorier for to av boksene, den øverste og den nest øverste. Kategorien for den øverste er brukt for portalene, de virket som de mest naturlige å plassere der. Den nest øverste har en kategori hvor kun Torget og Oraklet er listet. Hva som skal tas med for de forskjellige boksene kan nok diskuteres, men jeg tror brukeres navigering av hovedrommet er viktig i den øverste boksen og skribenters navigering av prosjektrommet er viktig i den nest øverste boksen. Hvis det viser seg at dette fungerer så kan det eventuelt legges inn for alle, eventuelt at det følger valget for «ekskluder meg fra brukergrensesnitteksperimenter». Funksjonen støtter «modern», «monobook» og «vector», den siste både med statisk venstremeny og sammenklappbare bokser. Se også Hjelp:Dynamisk meny for mer informasjon. — Jeblad 6. jul 2011 kl. 01:03 (CEST)

Kategorier for vitenskapelig ansatte i ulike land

Jeg har lyst til å omdøpe Kategori:Vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler til Kategori:Vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler i Norge, samt opprette tilsvarende kategorier for andre land der det finnes artikler å putte i kategoriene. Er det noen motforestillinger eller konsensus som taler mot dette? Jeg har sansen for "i [land]" fremfor "[land]ske" fordi "i [land]" er entydig og ukontroversielt, mens "[land]ske" kan være flertydig (f.eks. "amerikanske").

Per i dag er det forresten sørgelig lite i Kategori:Vitenskapelig_ansatte_ved_universiteter_og_høyskoler, men har litt planer om å jobbe med det også etterhvert. Jeg kommer ikke til å opprette tomme kategorier, men er det greit å opprette kategorier med én eller to personer inntil videre? Slike kategorier kan jo gi inspirasjon til å fylle på med flere artikler etterhvert. – Danmichaelo 4. jul 2011 kl. 11:58 (CEST)

Jeg synes dette i praksis er litt rare kategorier. Mange forskere skifter arbeidsplass nokså ofte, i tillegg til at de har stipendiatperioder, gjesteforskerstillinger og II-professorater. Det vil derfor være en god del som kan ha 3–4 norske kategorier av denne typen, og i tillegg kanskje et par utenlandske. Og da blir det vel etter hvert liten vits. Eller? Hilsen GAD 4. jul 2011 kl. 12:28 (CEST)

Det kommer vel an på hvordan de blir brukt. Artikler bør ikke merkes med «Vitenskapelig_ansatte_ved_X» direkte, men med en (eller evt. flere) av underkategoriene, som «Professorer ved X». I det forskere er klare for en WP-artikkel er antakelig de fleste professorer, og mange også ganske godt etablert. Så lenge fotballspillere kategoriseres med klubb, synes jeg professorer kan kategoriseres med universitet. Begge vil av og til flytte på seg. Men gjesteforsker, II-stillinger, osv. ser jeg ikke personlig nytten av å ta med, selv om andre gjerne må gjøre det. Årsaken til «Vitenskapelig_ansatte ved X» som overkategorier er at det er greit å ha en åpning for folk som ikke er professorer. Forsto jeg kritikken din riktig? Det jeg tenkte på var ihvertfall å rydde litt i kategoristrukturen, blant annet siden en del universiteter ikke er samlet etter land. – Danmichaelo 4. jul 2011 kl. 18:58 (CEST)

Man må generelt vær meget tilbakeholdne med å opprette kategorier som krever stadige oppdateringspatruljeringer. Å holde orden på folks flyttebevegelser er en voldsom oppgave. Det er ikke så lurt å opprette en kategori som betinger at en masse andre wikipedianere synes at dette er en meningsfull syssel, eller som betinger at man selv vil ha tid og krefter og langt liv til å ta jobben selv. Det er også en innsnevring av virkeligheten, ettersom man bare kan ha forhåpninger om å fange opp de stillingsskifter som måtte kunne fanges opp ved søk på internett. Ctande 4. jul 2011 kl. 20:39 (CEST)

Jeg trur det greieste er å knytte folk til institusjoner bare dersom de har noe mer å stille opp med enn et enkelt ansettelses- eller medlemsforhold. Dvs at vi kan ha kategorier for rektorer og dekaner og slikt ved det enkelte universitet. Professorene kategoriseres greiest ved fag, og de med lavere rang kan være i samlekategorier som sosiologer og historikere. Ettersom det er vanlig å la kategorier fylles opp med både nåværende og tidligere kategorimedlemmer, vil jo stort sett alle professorer også måtte plasseres i førsteamanuens- eller dosent-kategorier. Jeg synes derfor ikke om disse kategoriene. Men herom kan jo meningene være delte. Hilsen GAD 4. jul 2011 kl. 23:29 (CEST)

Ansettelsesforhold til landets 30000 forskere i Norge har vi full oversikt over gjennom prosjektet dugnadskontor/Norske_forskere. Gjennom dette prosjektet blir forskerbiografiene til nålevende forskere ved Norske universiteter og høgskoler tilknyttet personløpenummeret i forskningsdokumentasjonssystemet CRISTIN slik at Wikipedia får oversikt over hvilke forskere som mangler biografiside, eksternlenke til bibliografi, bytting av ansettelsesforhold, kompetanseområder, ikke-unike personnavn etc. H@r@ld 5. jul 2011 kl. 00:10 (CEST)

(forslag til rydding) Det første en burde gjøre med dette kategoritreet er ikke nasjonalitetskategoriene, men det er å fjerne et unødvendig nivå: Først er det et overnivå som heter "Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i X". Deretter er det 2-3 underkategorier som "Førsteamanuenser ved Universitetet i X", "professorer ved Universitetet i X", så eventuelt "Rektorer ved Universitetet i X" og så en lang liste med personer som er lagt direkte på overkategorien "Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i X". En vitenskapelig ansatt er ikke noe annet enn et synonym til ordet forsker. Om en forsker er dekan, professor, førsteamanuensis, post.doc eller så holder de på med samme aktivitet, og da er det ingen fornuftig grunn til å flise opp kategoriene med forskerbiografiene etter om de har skrevet nok til å få stillingsopprykk. Forslag: Tilknytte forskerbiografier kategorien Kategori:Forskere ved Universitetet i X, denne bør romme både professorer, førsteamanuenser og andre forskerstillinger. H@r@ld 5. jul 2011 kl. 00:10 (CEST)

Enig i at underkategoriene kan fjernes, det høres fornuftig ut. Jeg er også fristet til å støtte omdøpingen av «Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i X» til «Forskere ved Universitetet i X» for forenklingens skyld, men strengt tatt inkluderer «vitenskapelig ansatte» både forskere/undervisere og rene undervisere, selv om det er få av sistnevnte i Norge. Ved å bruke «Forskere» tror jeg vi fjerner oss fra det engelske (kategoritreets) «faculty». Hva med «Akademikere ved Universitetet i X»? – Danmichaelo 7. jul 2011 kl. 15:09 (CEST)

Behandling av de minste blant oss

Vi har en sak pågående på prosjektet som det vil være bra om Tinget forholder seg til og gir en avklaring på.

Vår hardtarbeidende admin KEN har påtatt seg den utakknemlige jobben å gjøre noe med de aller korteste artiklene på no:WP. Dette er en potensielt verdifull jobb som kan heve leksikonet. For dette er benyttet Mal:Substubb, hvilket gir fellesskapet et visst antall dager på å utvide artikkelen før den kan hurtigslettes uten andre tiltak (ingen slettediskusjon). Merkingen er begrunnet bl.a med at artiklene er «ordboksdefinisjoner» eller «ordboksoppføringer» (en beskrivelse som kan diskuteres, ordbøker er jo helt andre oppslagsverk enn leksikon og deres oppføringer har ganske forskjellige karakteristika). Enkelte slike korte artikler er intetsigende, men alle omhandler temaer som i prinsippet kan utvides til gode artikler, endog anbefalte artikler. Dvs dette er ikke i utgangspunktet hurtigslettkandidater, derimot artikler som man i normale tilfeller ville nominere til sletting på vanlig vis om man ønsket dem fjernet.

Det er enkelte problemer med fremgangsmåten:

1. Få brukere gjøres oppmerksom på at artikkelen planlegges hurtigslettet. Dermed får vi ikke bred interesse om artikkelen i forkant av en potensiell sletting og sjansen for at den utvides er mindre enn om den tas til normal vurdering. Vi kan risikere å miste omtale av mange relevante temaer basert på bare én administrators vurdering.
2. Særlig uheldig er det da å gå igang med massemerking og sletting akkurat ved feriebegynnelsen, da mange brukere kan være bortreist.
3. Veiledningen på malsiden omgås. Dvs det står der feks hvaslags artikler som ikke skal merkes med malen, men det hevdes at dette ikke gjelder.
4. Ved å slette artiklene vil foreldre (artikler som lenker til den korte artikkelen) få rødlenker (internlenker til ikke-eksisterende sider).
5. Fremgangsmåten fremstår aggressiv og lite kollegial. Man bruker pisk for å få folk til å bidra og ser dermed bort ifra at dette er et fellesskapsprosjekt og et samarbeid. Man plasserer seg i en posisjon der andre opplever at man spiller en slags «politi» som i praksis straffer andre brukere ved å slette deres opprettede artikler.

Saken og fremgangsmåten har skapt en viss grad av splid. Dette er tatt opp på adminlista og jeg som fersking ble overrasket over hvor mye denne saken kunne forstyrre mitt vanlige daglige virke mens jeg var i en krevende prosess, samt mitt frivillige arbeid på WP. Det er også andre som opplever det slik.

Begge sider har selvfølgelig sine poenger, men vi kan ikke fortsette på dette vis. I den sammenheng ønsker jeg å be fellesskapet, dvs Tinget, om dets syn på hvorledes no:WP og administratorene skal behandle slike korte artikler, og jeg fremlegger derfor følgende alternativer:

1. La de korte artiklene være, selvom vi får en «skog» av korte og for uinnvidde ofte uforståelige og uinteressante artikler.
2. For fellesskapets beste slett slike korte artikler om de ikke utvides innen et par dager.
3. Iverksette tiltak for å utvide de til enhver tid korteste artiklene med forskjellige metoder, feks:
   1. En løpende metode er på vanlig vis å slettnominere et fåtall korte artikler av gangen, og dermed enten avklare om de skal slettes, beholdes, flettes eller omdirigeres. Alle argumenter kan da komme frem og flere brukere kan bringes inn på utvidelse av artiklene.
   2. En periodisk metode er feks én gang hvert halvår eller hvert år å arrangere en konkurranse for utvidelse av de aller minste artiklene på prosjektet.

Et utfall av denne diskusjonen burde være en rettledning til administratorene om hvordan vi skal forholde oss til de aller korteste artiklene på prosjektet, artikler som er meget korte men ikke åpenbare hurtigslettkandidater.

Jeg ber om at diskusjonen holdes løsningsorientert og saklig, dvs ikke noe barnslig pjatt om inklusjonister og vaktmestre, alle er verdifulle her. Keanu 6. jul 2011 kl. 12:11 (CEST)

Går det an å finne enda bedre måte å gjøre potensielle bidragsytere oppmerksomme på manglene, og kan vi gi beskjed tilbake om at forbedringer kommer når vi har tid? Eksempel: Da jeg skulle til med min siste artikkel, virginal, kom det opp en rød varseltekst som fortalte at jeg forsøkte å gjenopprette en slettet substubb. Artikkeltemaet er relativt midt i min nisje, så hadde jeg visst dette kunne jeg for eksempel satt opp brukernavnet mitt på diskusjonssiden og fortalt at det ville skje noe når tiden var inne. En annen ting: kunne det drives mer reklame for anbefalingsbot'en, den vil være et uvurderlig hjelpemiddel om den brukes! Dessverre bommer den i blant, hadde det vært mulig å konstruere den slik at vi kunne reservere oss mot temaer den feilaktig tror vi er interessert i, og ikke minst: hake av for en av alternativene «ok, denne kan jeg redde en dag» og «nei takk, ikke mitt ord» – og gitt feedback til slettekorpset som da bare behøvde å fjerne de som aldri fikk frivillig hjelp. Kaitil 6. jul 2011 kl. 13:26 (CEST)

Flott at du skrev om virginal. Hadde det virkelig vært til fordel for skriveriene dine om du kunne ta utgangspunkt i den slettede artikkelteksten, «Virginal er et tangentinstrument.»? Er det mer verdt å utvide denne artikkelen enn å skrive en ny? Eller (for å stille et ledende spørsmål) hadde det at lenkene var blå, tvert imot kunnet skjule mangelen, slik at eventuelle skribenter ikke var klar over denne? — the Sidhekin (d) 6. jul 2011 kl. 13:54 (CEST)

Du har rett i at virginalartikkelen ble skrevet fordi den plutselig gav rød lenke (jeg sjekket aldri innholdet den gang lenken var blå). Det er absolutt lettere å starte på en helt ny artikkel enn å begynne å fikle med en eksisterende, så dette er 1 - 0 for substubbfjerning – så sant vi ikke har skjøvet fra oss en lovende nybegynner og tapt kampen 1 - 1000. Kaitil 6. jul 2011 kl. 15:04 (CEST)

Løses ikke dette problemet dersom vi tar de minste artiklene til vurdering jevnlig eller arrangerer konkurranse? Keanu 6. jul 2011 kl. 15:56 (CEST)

Jeg er ikke overbevist om at dette ikke kun enten flytter problemet eller konstruerer et sandpåstrøende byråkrati. Hvem er «vi» (WP:S, kanskje?) og hvor mange av disse artiklene kommer det til å være? Alle kan følge med på Kategori:Sider som må utvides. Hvorfor er det så få som gjør det? — the Sidhekin (d) 6. jul 2011 kl. 16:17 (CEST)

Jeg er kanskje litt sent ute i diskusjonen, men jeg vil påpeke en ting ved virginalartikkelen som ble oversett tidligere. Innholdet i artikkelen var ikke utelukkende "Virginal er et tangentinstrument.", men artikkelen lenket også videre til den engelske og nynorske artikkelen. DET gjør at artikkelen får en større verdi enn kun "er et tangentinstrument". Det gjør det også relativt enkelt å utvide den eksisterende artikkelen, men det er et annet poeng. -- Hans-Petter 7. jul 2011 kl. 16:55 (CEST)

Trivelig å høre at AnbefalingsBot settes pris på! Vi er klar over at boten bommer innimellom, og jeg jobber blant annet for tiden med å forbedre datagrunnlaget vårt slik at vi forhåpentligvis oppnår noe bedre treffsikkerhet. Idéen om å kunne reservere seg mot temaer er god. Et nærliggende problem har også vært oppe på vår engelske diskusjons-side, om en ikke kan bestemme mer over antallet artikler som anbefales. Jeg har ikke p.t. noen snar løsning på det, men jeg skal fortsette å gruble på saken og se om vi ikke kan finne en. Vi forsøker å finne en balanse mellom å være forskningsprosjekt og en tjeneste som er nyttig for Wikipedia, og da hører det naturlig med å se om vi ikke kan gjennomføre slike forbedringer.

Når det gjelder kommentaren din om å hake av, tenker du da at vi kunne la brukerne gi tilbakemelding på anbefalingene via for eks knapper for "denne skal jeg følge opp"? Og da kan kanskje det også medføre at noe postes på diskusjons-siden for artikkelen og dermed synliggjør at noe kommer til å gjøres? Nå er det selvfølgelig en viss fare for at artikkelen går i glemmeboken, men dersom de interesserte brukerne identifiseres på diskusjons-siden kan de i det minste kontaktes? Jeg kan for eks se for meg at artikkelen legges til brukerens overvåkningsliste samtidig, slik at det er lett for dem å se når noe skjer. Nettrom 6. jul 2011 kl. 22:54 (CEST)

Er det tilstrekkelig for boten å få et hint om «likes» for artikler som er aktuelle og «dislikes» for de som er uaktuelle? — Jeblad 7. jul 2011 kl. 06:25 (CEST)

For brukerne hadde det ihvertfall vært en fordel om det kunne forenkles til «like»/«mislike» + ingen tilbakemelding («tolereres»). Hvordan bot'en skulle formidle disse dataene oppover i systemet har jeg ingen sterke meninger om, men noen fornuftige alternativer er å sette en tekst på artiklenes diskusjonssider, påføre artikkelen en skjult kategori eller lage en egen liste. Som menig bidragsyter er jeg mest opptatt av at bot'en bruker tilbakemeldingene til å perfeksjonere anbefalingene. Eksempel: av de siste anbefalingene jeg fikk (fra 23. juni) er 18 av 34 forslag klare «mislike»-kandidater (de aller fleste har bot'en plukket av gode, men feilaktige grunner), samtidig var det fem direkte «like»-kandidater, resten er tolerable. Det ligger fem anbefalingsleveranser på min side, antallet innertiere i disse er (fra eldst til nyest) ti, sju, ti, fem, fem. Dersom bot'en kunne vise til en forbedring over tid ville den bli enda mer nyttig enn den allerede er. Kaitil 7. jul 2011 kl. 08:33 (CEST)

Du kommer med mange bra forslag her, jeg er blant annet ganske nysgjerrig på dette med å legge igjen spor (for eks via kategorier eller diskusjons-sider), jeg tror det kan ha interessante effekter ettersom det gjør det synlig overfor andre bidragsytere. En annen idé er kanskje å koble dette opp mot en handleliste så brukerne på den måten lett kan holde rede på hvilke artikler de ønsker å gjøre noe med, og etter hvert kan huke av som ting gjøres. Men som du også påpeker så må disse handlingene medføre at botens anbefalinger forbedres. Jeg skal i første omgang fokusere på å forbedre datagrunnlaget vårt slik at vi er rimelig sikre på at vi ikke innfører dårlige resultater på grunn av det, og det gjelder da både hvilke artikler i brukernes bidragshistorikk vi bruker samt hvordan vi sammenligner de med andre artikler. Dette med mulighet for å gi tilbakemeldinger har ligget på listen vår ganske lenge, så jeg skal ta det med videre og se om vi ikke kan få gjort noe lurt. Mvh, Nettrom 7. jul 2011 kl. 20:34 (CEST)

Har lyst til å belyse det fra en annen side, da jeg er blant de hensynsløse som slettenominerer artikler fra tid til annen. Jeg er helt enig i at det er veldig bra arbeid som blir utført av Ken med å berge artikler, og hans deltakelse i slettediskusjoner får større mening ved at han bidrar til å utvide stubber. Å slettenominere artikler som ikke er bra nok, er vel så viktig. Det er ikke hver enkelts ansvar å skulle berge artikler, noe som også ville være uheldig dersom man ikke kunne noe særlig om emnet som var beskrevet. En av tingene som utvilsom gjør at det er mange frivillige bidragsytere i wikipedia, er at man kan redigere det man vil, det vil si at man kan skrive om det man selv interesserer seg for, eller som man anser som viktig. Dersom det dukker opp en for dårlig artikkel om et emne som kunne ha vært notabelt, er det helt greit å slettenominere denne. Å slettenominere mange nært beslektede emner for å markere et poeng, er svært uheldig (man kan slettenominere to-tre artikler for å finne grensegang). Jeg foreslår at man i slike saker avslutter slettenominasjoner hvor man kan ta en beslutning etter en pågående slettediskusjon, til saken er avgjort, så kan man heller evt hurtigslette resten etterpå. Grrahnbahr 6. jul 2011 kl. 17:49 (CEST)

Er det teknisk mulig å markere lenker til artikler med mangellapp på en avvikende måte? Gul farge er nærliggende. Selvsagt bare for de som aktivt velger dette i instillingene. Kaitil 6. jul 2011 kl. 19:04 (CEST)

Instillinger->utseende: Grense for stubblenkeformatering: bytt 0 med fx. 1001 som jeg har. Da får alle lenker til artikler som har 1000 eller færre tegn en rød farge. Denne kan sikkert endres med en passende css-koding til en annen farge, men jeg synes det at de nesten ser ut som om de mangler er ok. Riktignok vil iw, infobokser nesten uten innhold osv. kunne fylle opp mange av disse tegnene, men ved å sette tallet såpass høyt som jeg har det får man allikevel et inntrykk. Haros 6. jul 2011 kl. 19:13 (CEST)

Flott, dette er en nyttig funksjon jeg skal bruke. Ser nå også at man kan velge å få markert substubber, det bør om ønskelig kunne utvides til å gjelde flere typer «godkjente» problemer. Jeg var ikke klar over disse funksjonene, og det er min feil, men litt blest om disse mulighetene kan kanskje avhjelpe situasjonen uten det drar med seg mer byråkrati? Kaitil 6. jul 2011 kl. 20:39 (CEST)

Disse lenkene er allerede delvis stylet. Det mangler noen definisjoner, og selve fargevalget er litt uheldig fordi det er delvis motstridende. Det er også uheldig å bruke fargetoner mellom rødt og blått for å formidle informasjon fordi svært mange har problemer med å skille disse. Det er mulig å slå på merking av lenker med symboler isteden, men dette er ikke definert for stubblenker. Hvis dette er noe som brukes så kan jeg fikse stylingen. — Jeblad 7. jul 2011 kl. 09:27 (CEST)

Heilt på sida av temaet: Vil det være mulig å få et symbol på lenker som går til pekersider? Hilsen GAD 7. jul 2011 kl. 09:58 (CEST)

Det er greit, vi er vel uansett allerede ganske langt off-topic :-) Fargevalget er ok til mitt bruk; det er mulig å se forskjell på en manglende artikkel og en med mangler, og det holder i massevis. Jeg har nå sett litt mer på hvordan det fungerer i praksis, og mener at for oss som ikke følger adminarbeidet så nøye er dette et svært godt hjelpemiddel til å bli oppmerksom på problemartikler underveis. Kaitil 7. jul 2011 kl. 10:01 (CEST)

@GAD; det er mulig med en tilleggsfunksjon, men den er såpass tøff med serveren at det er noe som bør slås på kun for de som er spesielt interessert. Muligens kan en få til noe som er snillere på noe vis, for eksempel ved mellomlagring av resultater, at det kun slås på ved behov eller også at funksjonen kun kjører om det er stubblenker på siden. Det som brukes er en såkalt «generert liste» som så må brukes for å korrigere den fremviste siden. [9] — Jeblad 7. jul 2011 kl. 10:36 (CEST)

Takk for svar. Jeg ser i farta to mulige fine bruksmuligheter: som standard i forhåndsvisningsbildet (gjør forfatteren obs på at ei lenke er for dårlig spesifisert) og som påslått ved spesielle anledninger for den som tar ei økt med rydding i pekere. Men ekspertene må vurdere om fordelen veier opp den økte sørverlasten. Hilsen GAD 7. jul 2011 kl. 12:30 (CEST)

Det kan fungere hvis funksjonen sjekke artikkelen når det klikkes på en spesiell verktøylenke/arkfane, og som i tillegg kjøres automatisk ved forhåndsvisning (litt tricky) eller første gangs fremvisning etter redigering (enklere). — Jeblad 7. jul 2011 kl. 15:29 (CEST)

Wikipedia er et leksikon som skrives av frivillige. Vi er avhengig av å motivere nye frivillige til å bidra og å holde på de vi har. Om vi stiller oss slik at vi ved andre tiltak (som å slette små artikler som nye bidragsytere har laget) bidrar til å jage bort bidragsytere så kan slik sletting, selv om det isolert sett er bra, være en pyrrhosseier.

Wikimedia Foundation har som et av sine strategiske mål å øke antall bidragsytere og det er også noe vi må ha som høyeste prioritet her. Sunn fornuft, ydmykhet og respekt for andre bidragsytere vil hjelpe oss langt i dette. En god test på hva en bør gjøre er hvordan en selv hadde reagert på det. Om jeg som fersk bidragsyter hadde skrevet en artikkel og den ble slettet, hvor sannsynlig var det at jeg hadde fortsatt å bidra? Skal vi vokse, både i kvalitet og kvantitet så trengs flere i kunnskapsdugnaden - la oss ikke skremme de bort. mvh - Ulf Larsen 7. jul 2011 kl. 11:54 (CEST)

Uencyklopediske artikler

Er ikke poenget med å sette inn malen «uencyklopedisk» at enten standarden skal forbedres, eller artikkelen slettes på grunn av dårlig standard? Alle artikler med malen blir automatisk kategorisert med Kategori:Uencyklopediske artikler, men dette er en skjult kategori. For eksempel har artikkelen Første bosetning i Hordaland malen, og ved å se på revisjonshistorikk finner jeg ut at den ble satt inn for over to år siden. Bør ikke artikler med denne malen få bedre oppfølging? Kronny 7. jul 2011 kl. 13:46 (CEST)

Jeg er helt enig med deg, her er arbeid å gjøre og for meg er det viktigere å rydde i dette enn å slette de små helt greie artiklene. Når det gjelder Første bosetning i Hordaland så var det en bruker som opprettet den som ikke er aktiv lengre og ingen har orket å rydde der. Han begynte på et prosjekt som aldri ble gjennomført og muligens kan det som er brukbart reddes og resten slettes. Det var også mistanke om at en del av dette var klipp og lim fra andre nettsider. --Nina 7. jul 2011 kl. 14:26 (CEST)

Slike opprydnings-maler har en dobbel funksjon. For det første er de, slik Kronny peker på, en intern huskelapp til oss selv om at «noe må gjøres». Men malen har også en annen rolle: de er et signal til våre lesere om at «denne teksten er ikke wikipedia på sitt beste». Jeg tror at det, på en eller annen snedig måte, er en reklameeffekt for wikipedia i det at våre lesere ser at vi overvåker og vurderer artiklene våre. Når artikkelen er tilstrekkelig tagget er det et enda sterkere signal enn vanlig om at innholdet må tas med en ekstra stor klype salt, og at leseren bør vurdere hva som er nyttig i teksten, if anything at all. Men når det er sagt: akkurat denne artikkelen kan gjerne slettes. Mvh --M Haugen 7. jul 2011 kl. 14:40 (CEST)

Kjører slettediskusjon. Kronny 7. jul 2011 kl. 14:53 (CEST)

Automatisk signering av innlegg

Var det mulig å programmere det slik at «Lagre siden»-knappen automatisk la til signaturen (~~~~) i enden av innlegg? Asav 8. jul 2011 kl. 11:03 (CEST)

Er du sikker på at du vil ha det? Hva om du skal redigere en stavefeil du oppdaget litt for sent? ZorroIII 8. jul 2011 kl. 14:15 (CEST)

Hva med en advarsel som tilleggsfunksjon lignende den om glemt redigeringsforklaring? Pål N. 8. jul 2011 kl. 14:32 (CEST)

Hvis det allerede er en signatur på slutten, bør det ikke legges til. Men det er et godt poeng. Asav 8. jul 2011 kl. 20:47 (CEST)