Wikipedia:Tinget/Arkiv/2011-18

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

2018

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Notis om kandidatartikkel: Sussex spaniel[rediger kilde]

Artikkelen Sussex spaniel er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Sussex spaniel
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen 2. mai 2011 kl. 18:03 (CEST)

Tidsangivelser[rediger kilde]

Hva slags tids-/datoangivelser bør brukes ved hendelser som skjer i en annen tidssone? Spørsmålet kom om i sammenheng med hvilken dato som skal oppgis som Osama bin Ladens dødsdato. Siden dette dreier seg om hva slags regler som gjelder generelt i slike tilfeller, så synes jeg at dette er noe som bør luftes på Tinget. Hva er praksis fra tidligere tilfeller? Man bør jo ha en fast praksis her. --Odd Eivind 2. mai 2011 kl. 20:05 (CEST)

Jeg føler for å si at en bruker parentes (lokal tid) evt. supplert med, norsk tid: xxxx dersom en kan regne med floker pga datoskifte som flytter seg o.lign. Det blir et spørsmål om det er leser eller skribent som må ta bryet med omregning (men enkelt kan være bra), --Bjørn som tegner 2. mai 2011 kl. 22:36 (CEST)
Jeg er uenig med Bjørn. Dette er ikke Wikipedia for Norge, og norsk tid er derfor ikke mer relevant enn andre lands tidssoner. --Eisfbnore 2. mai 2011 kl. 22:48 (CEST)
I utgangspunktet syns jeg vi bør alltid bruke lokal tid for der hendelsen skjer, når det finnes. Å si at Obama gikk på TV for å fortelle om bin Ladens død klokka 0530 (norsk tid) gir leseren et inntrykk av at Obama var vanvittig tidlig oppe, mens å si 2330 (lokal tid), så skjønner vi at han ønsket å komme med nyheten før han og alle andre gikk til sengs, og får å få det ut før avisene gikk i trykken. Når vi i utgangspunktet alltid har lokal tid, så syns jeg ikke det er nødvendig å si lokal tid. Derimot kan det være tilfeller hvor det kan være aktuelt å spesifisere flere tidssoner i en artikkel, eller hvor det er mer naturlig å bruke UTC (f.eks. for månelandingen som jeg så i en diskusjon på dette), og da bør dette spesifiseres. Lars Åge 2. mai 2011 kl. 22:56 (CEST)
Dato for fødsel og død bestemmes av det stedet fødselen/dødsfallet finner sted. Samme praksis brukes vanligvis for spesielle hendelser (ulykker, attentater o.l.) som er knyttet til ett sted. Det er vel først og fremst praktisk grunner til at det gjøres slik. Hvis noen ringer for å spørre når fødselsdagen min er, slipper jeg f.eks. å ta hensyn til hvilken tidssone samtalepartneren min befinner seg i. Guaca 3. mai 2011 kl. 00:15 (CEST)
Enig med Laaknor og Guaca. Det er lokal tidssone som er avgjørende, mens UTC kan hjelpe på forklaringen, og for de som leser norsk kan selvsagt også norsk tid/norsk sommertid ha interesse som forklaring i spesielle tilfeller. Astronomiske hendelser har selvsagt ingen lokal tidssone. Dette bør stå i stilmanualen. Jeg oppdager forøvrig at stilmanualen ikke er lenket direkte fra Hjelp:Portal, det bør den jo også. Haros 3. mai 2011 kl. 04:53 (CEST)
Jeg ser det som så ukontroversielt at det skal være lokal tidssone, at jeg la de inn i stilmanualen. Så får vi heller endre det om det skulle vise seg å være kontroversielt. Haros 3. mai 2011 kl. 05:00 (CEST)
Jeg har lenge ment at alle som har lesere i mer enn én tidssone bør oppgi tidpunkter i GMT eller UTC, i det minste som et supplement. Da trenger alle lesere bare å vite sin tidssones avvik fra disse, fremfor å til stadighet måtte finne fram omregningstabeller eller -programmer. Nå er jeg riktignok litt usikker på om dette er like relevant for historiske hendelser som for fremtidige hendelser. Å oppgi lokal tid er uansett viktig når tidpunktet noe skjedde på der det skjedde har noen betydning, som for eksempel om det skjedde om natta. Ters 3. mai 2011 kl. 06:43 (CEST)
Internasjonalt (i følge ISO 8601) er det slik at hvis ingen tidssone er angitt, er det underforstått at tiden er angitt i den lokale tidssonen.--Friman 3. mai 2011 kl. 14:28 (CEST)

Multilingual Challenge[rediger kilde]

Vi annonserer Derby Multilingual Challenge

Dette er den første flerspråklige konkurransen på Wikipedia. Alle wikipedianere er velkomne, uavhengig av hvilket språk de skriver på. Denne konkurransen går fra 1. mai til 3. september 2011.
Meld deg på nå!
«Wikipedia er særlig fornøyd med at Derby-museene oppmuntrer til opprettelse av artikler i andre språk enn engelsk.» (Jimmy Wales, 14. januar 2011)


Announcing the Derby Multilingual Challenge

This is the first multilingual Wikipedia collaboration. All Wikipedians can take part, in any Wikipedia language. The challenge runs from 1 May until 3 September 2011.
Sign up now!
" Wikipedia is particularly pleased to see that Derby Museums are encouraging the creation of articles in languages other than English." (Jimmy Wales, 14 January 2011)

Andrew Dalby 2. mai 2011 kl. 15:30 (CEST)

1) strålende opplegg! og 2) smart museum! Jeg likte særlig utsagnet om at om språket ikke har en artikkel om museet, må man lage den først. Luringene! Petter Bøckman 3. mai 2011 kl. 12:07 (CEST)
Jeg har tillatt meg å bidra med Derbys industrielle museum og Joseph Wright of Derby som sto oppført som prioritert. --Finn Bjørklid 3. mai 2011 kl. 19:08 (CEST)
Jeg startet hovedartikkelen: Derby Museum and Art Gallery. --SOA 4. mai 2011 kl. 11:43 (CEST)

Anbefalt, utmerket?[rediger kilde]

I en pressemelding fra Wikimedia: http://no.wikimedia.org/wiki/Wikimedia:Pressemeldinger/300000#Wikipedia_p.C3.A5_bokm.C3.A5l_runder_300_000_artikler står det å lese at artiklene "anbefalt" og "utmerket" er fagfellevurdert. Hvordan kan noen påstå noe slikt? Noen ganske få i Wikipedia har gjort det til et hovedanliggende å nominere artikler til "anbefalt" og "utmerket". Voteringen skjer ved at en håndfull brukere stemmer for eller mot og endog "nøytralt". En del av voteringsdeltakerne er anonyme. Hvordan kan vi på noen måte kalle dette en fagfellevurdering? Vi har ingen garanti for at fagfolk deltar i voteringene. Hverken forslagsstillerne eller de som voterer bedriver annet enn ren synsing. Påstanden i pressemeldingen er feilaktig, villedende og er ikke egnet til annet enn å svekke tilliten til Wikipedia. Hele ordningen med "anbefalt" og "utmerket" er en farse.--Frode Inge Helland 3. mai 2011 kl. 11:05 (CEST)

Ordlyden burde nok vært anderledes, men det burde også ordlyden i innlegget ditt. Er du intereresert i at folk skal ta til seg det du sier så bør du unngå å rakke ned på andres arbeid. Det er første skritt for at folk ikke kommer til å høre på deg. Profoss Flag of Australia.svg (diskusjon - bidrag) 3. mai 2011 kl. 11:46 (CEST)
Jeg foreslår at denne tråden slettes, det er ikke noe for Tinget, om Helland eller andre ønsker å kommentere nevnte pressemelding så er det en diskusjonsside til siden hvor det kan gjøres og det bør tas der. Ulf Larsen 3. mai 2011 kl. 12:51 (CEST)
Det dreier seg om en prosess der man fremhever artikler på bekostning av andre. Hvor mange av dem som voterer har sjekket kildene på kandidatartiklene? Har forslagsstillerne gjort det? Har man innhentet faglig vurdering av innholdet? Det hele er et narrespill som Wikipedia bør avvikle snarest om det skal beholde sin seriøsitet. Det er også mer enn betenkelig når WM fremstiller det i et falskt lys. At dette ikkie er noe for Ulf, det skjønner jeg. Og at han ikke vil ha diskusjon om det skjønner jeg også. Han er jo en aktiv del av dette uvesenet. Men det er ikke bare å slette det man ikke liker - eller er det virkelig blitt slik under det rådende regime?.
Dette er absolutt noe for Tinget.--Frode Inge Helland 3. mai 2011 kl. 13:04 (CEST)
Det er helt riktig at disse artiklene bare unntaksvis er fagfellevurdert, det ligger et helt annet innhold i dette ordet (ekstra grundig gjennomgang av kolleger før publisering av vitenskapelige artikler). Vi kan løse dette ved å fjerne forstavelsen "fagfelle-", og gå videre derfra. Guaca 3. mai 2011 kl. 13:14 (CEST)
Nå dristet jeg meg til å gjøre denne endringen i pressemeldingen. Guaca 3. mai 2011 kl. 13:19 (CEST)
Det som står om UA er "Utmerkede artikler er et prosjekt for å samle det ypperste Wikipedia har av artikler". Om AA står det "Anbefalte artikler er et prosjekt for å samle artikler på Wikipedia som er spesielt lesverdige". Dette er da en grei og god oppsummering av hva dette er. Vi må kunne peke på det vi mener er det beste vi har. Jeg mener at å vise til hvor gode artikler på Wikipedia faktisk kan være kanskje er den beste måten å fronte Wikipedia for nye brukere. 3s 3. mai 2011 kl. 13:21 (CEST)
Det tror jeg alle er enige om. Det Frode Inge Helland peker på, er påstanden i pressemeldingen om at disse artiklene er fagfellevurdert. Guaca 3. mai 2011 kl. 13:25 (CEST)
(redkonf) Takk Guaca, Jeg tror ingen har vært uenig med han om fagfellevurderingsbemerkningen, men måten han har tatt det opp på er krisemaksimering og tjener intet annet formål enn å være en mishagsyttring. Resultatet av den mishagsytringen blir enten a. at vi mister bidragsytere eller b. at miljøet blir dårligere. Frode Inge, Samme hvor mye du misliker folk som jobber med ting, så vil jeg at du skal spørre pent og holde deg til saken. I dette tilfellet hadde det vært: "jeg mener at 'fagfellevurdert' i pressemeldingen er feil, siden vi ikke har noen garanti for at det er fagfolk som har jobbet med artikkelen.". Jeg håper at du neste gang vil spørre på en slik måte. Profoss Flag of Australia.svg (diskusjon - bidrag) 3. mai 2011 kl. 13:43 (CEST)
Vi har såvidt meg bekjent ingen fagfellevurderte artikler. Vi har sporadisk spurt fagfolk om uttalelser når artikler har inneholdt trøblete stoff, men det har ikke vært en full fagfellevurdering. Det er også gjort enkelte utkast på hvordan fagfellevurdering kan gjøres i åpne systemer, men jeg tror ikke dette har kommet lengre enn sporadisk feilsjekk ala patruljering i forskjellige former. — Jeblad 3. mai 2011 kl. 13:36 (CEST)

Til Frode Inge Helland: Du må gjerne starte en debatt her på Tinget om anbefalt og utmerket, det har jeg ingen ting i mot. Det jeg påpekte er at saker som tilhører andre enheter, som Wikimedia Norge, tas der. Når WMNO har laget et utkast til pressemelding så blir det feil å diskutere innholdet i den på nettsidene til en annen enhet, i dette tilfelle Wikipedia på bokmål/riksmål. Ulf Larsen 3. mai 2011 kl. 13:32 (CEST)

Hvis Wikimedia Norge skal sende ut en pressemelding om Norsk (bokmål) Wikipedia så kan jeg ikke se det skaper noen ønsket pressedekning om den er full av feil og halvsannheter. — Jeblad 3. mai 2011 kl. 13:36 (CEST) (Som ikke vil diskutere mere om AA/UA for det er mest utseende og lite om innhold. Og da skal jeg ha ferie.)
Jeg er enig med Jeblad; Det er viktig at man er påpasselige med hva som står i en pressemelding. Men alle kan gjøre feil. Og enda har ikke de som i all hovedsak skrev pressemeldingen fått uttale seg i forsvar, selv om pressemeldingen ble sendt rundt for gjennomlesning av flere. Jeg er enig med Profoss, jeg synes måten Frode Inge tar opp dette temaet på har totalt feil ordlyd. Frode Inge burde følge vanlig Wikiettikette å formulere seg vennlig og høflig når han føler for å ta opp et tema som opptar han. Videre virker det for meg som om han blander litt. Først og fremst fordi han omtaler det som "Wikimedia" alene, noe som kan oppfattes som Wikimedia Foundation, men her er det klart at det er lokalavdelingen Wikimedia Norge (WMNO) som står bak pressemeldingen. Samtidig spør han "Hvordan kan vi på noen måte kalle dette en fagfellevurdering?", hvor jeg regner med at "vi" henviser til nettsamfunnet til Wikipedia på bokmål og riksmål, men det er da igjen ganske klart i dette tilfellet at det ikke er "vi" som kaller dette for en fagfellevurdering. Og det å kalle noens bidrag til nettprosjektet for en farse er ikke særlig konstruktivt. Vil Frode Inge gjøre noe med dette konseptet så mener jeg han burde komme med litt bedre argumenter og forslag til forbedring. Og da også på en vennlig og høflig måte som gjenspeiler diskusjonsklimaet som er ønskelig på dette prosjektet. Forøvrig mener jeg arbeidet som gjøres med disse artiklene er både bra og nyttig. Det eneste som jeg vil endre på er om flere kunne ha engasjert seg i prosessen. -- Hans-Petter 3. mai 2011 kl. 17:36 (CEST)
Jeg er enig med Hans-Petter. Det er skuffende å se at det arbeidet som mange nedlegger blir omtalt som en «farse». Nærmest som om det beste var om man sluttet jo før jo heller. Mitt synsvinkel er langt mer positivt rettet. Mye er ikke godt nok, men det meste er langt bedre nå enn det var for en tid tilbake. Vi gjør så godt vi kan, og vår artikler som er Anbefalt og Utmerket er det beste vi har på nåværende tidspunkt. Nivået på disse er langt over hva som var for noen få år tilbake. Jeg er ikke tvil om at det meste som jeg og andre har bidratt med vil bli endret over tid, endret for det trengs oppdatering og endret for at alt kan gjøres bedre. Blir det noen gang godt nok? For kritikerne og for oss selv? Antagelig ikke. Jan Erik Vold hadde et fyndord i diktsamling «Det er håpløst, men vi gir oss ikke». Så dramatisk er ikke situasjonen hos oss, men det blir bedre i alle retninger, kvalitativt og kvantitativt. --Finn Bjørklid 3. mai 2011 kl. 19:17 (CEST)
Det løser ikke problemet når brukere i flokk går til angrep på budbringeren isteden for å diskutere problemet budbringeren tar opp. Hvis flere har «kvalitetssikret» pressemeldingen, og deretter ikke vil vedstår seg sluttresultatet så er det ille. Rett pressemeldingen og la være å kommentere budbringeren! — Jeblad 3. mai 2011 kl. 23:38 (CEST)
Når budbringeren samtidig kaster brannfakler på det arbeidet som er gjort og brukerne bak med ord som «farse», «narrespill» og «uvesenet» så kan jeg forstå hvorfor det blir reagert på det.. Man trenger ikke engang ta stilling til innholdet for å se at det er unødvendig. Mvh Beagle84 4. mai 2011 kl. 10:30 (CEST)
Jeg er enig med Beagle i dette. Det er ingenting galt i å diskutere AA/UA-ordningen, men det bør gjøres i egen tråd, og ikke komme som sleivspark i ett innlegg som i utgangspunktet handler om noe helt annet. For meg virker FIHs adferdLegg merke til at jeg ikke «kommenterer budbringeren», men heller dennes atferd her litt WP:POINTy… --Eisfbnore 4. mai 2011 kl. 21:41 (CEST)

Vedlikehold av gode artikler[rediger kilde]

Jeg tror det kan være ønskelig med en revisjonsprosedyre for artikler med predikat. Et aktuelt eksempel er ukens artikkel fra siste uke: Liste over verdens største kjernekraftverk, den ble kåret til god liste 30. august 2009. På dette tidspunktet var den vel en god liste, men siste uke viste det seg at den nok hadde samlet en del støv i løpet av de følgende månedene slik at en rask oppdatering var nødvendig. Jeg går ut ifra at slikt kan skje med alle artikler med mer elleer mindre flyktig informasjon, slik at de enten må oppdateres, eller predikatet må fjernes. BjørnN 3. mai 2011 kl. 14:05 (CEST)

Bokmålsordboka[rediger kilde]

Den supre bokmåls- og nynorskordboka til Dokumentasjonsprosjektet har blitt erstatta med en ny ([1]). Den nye er ikke like brukervennlig og kanskje fungerer ikke direktelenking fra artikler som har orddefinisjoner i kilder. Dette bør sjekkes opp. Heldigvis er den gamle lynraske ordboka tilgjengelig her: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek_retro.html (i tilfelle flere som meg synes den gamle er langt å foretrekke). --KRISTAGAα-ω 5. mai 2011 kl. 22:35 (CEST)

Massesletting av omdirigeringer[rediger kilde]

Jeg ser at KEN har masseslettet omdirigeringer med skrivefeil/stavefeil i. Det mener jeg er galt.
Én ting er å synes at folk ikke skal skrive feil i lenker eller når de søker, en helt annen ting er å forutsette det.
Dessuten inneholder noen omdirigeringssider deler av historikken, og den bør vel tas vare på? – Hattrem 4. mai 2011 kl. 16:10 (CEST)

Det har gått litt over stokk og stein der ja, blant de jeg hadde på min overvåkingsside som ble slettet var Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Nå gjenopprettet. --Frodese 4. mai 2011 kl. 16:51 (CEST)
Se diskusjon ang sletting av omdirigeringer på min diskusjonside. For å forhindre bruk av skrivefeil på Wikipedia så skal ikke skrivefeil omdirigeres, alternative skrivemåter derimot er OK. --KEN 4. mai 2011 kl. 18:34 (CEST)
Hva med denne da: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mats_%C3%98stberg&redirect=no ? (jeg mener den kan få leve) ZorroIII 4. mai 2011 kl. 19:01 (CEST)
Hvorfor det, han heter jo Mads? Hvis jeg skriver at Mats Østberg har vunnet XXXX i en annen artikkel så blir jo det ikke korrekt, fordi det var Mads Østberg som vant XXXX. Veldig mange setter lenker på ord/navn uten å sjekke dem, og da har vi det gående. --KEN 4. mai 2011 kl. 19:13 (CEST)
«For å forhindre bruk av skrivefeil på Wikipedia så skal ikke skrivefeil omdirigeres, alternative skrivemåter derimot er OK.» Er det du som bestemmer det, da, KEN? Dessuten holder det ikke at du rettet opp noen av rødlenkene du etterlot deg, når det stadig skapes nye – kanskje fler enn før fordi fornuftige omdirigeringer, som kunne pekt folk i riktig staveretning, nå mangler. Det er sunt å balansere prinsipprytteri mot skjønn. – Hattrem 4. mai 2011 kl. 23:09 (CEST)
Det er et fint prinsipp at skrivefeil ikke skal omdirigeres, men i praksis er det ofte vanskelig å vite hva som er en «skrivefeil» og hva som er en «alternativ skrivemåte». Derfor mener jeg at vi bør fortsette en brukervennlig praksis hvor tvilstilfellene kommer brukeren til gode. Mvh --M Haugen 4. mai 2011 kl. 23:34 (CEST)
Jeg mener at vi bør være varsomme med å slette skrivemåter som er utbredte. --Ezzex 4. mai 2011 kl. 19:19 (CEST)
Det som burde lages er et system som gir deg en advarsel når du lenker til en omdirigeringsside med spørsmål om du heller vil lenke direkte til artikkelen. - JanFredrikB
Glimrende ide. --KEN 4. mai 2011 kl. 19:24 (CEST)
Direktelenking mellom artikler skaper mer vedlikehold enn indirekte lenking via omdirigeringer. Bruk pipe-formen når noe er uvanlig, hvis ikke så gå via en omdirigering. — Jeblad 4. mai 2011 kl. 20:46 (CEST)
Jeg mener flesteparten av de omdirigeringene som er slettet bør gjennopprettes. Det er åpenbart mange som skriver inn ting som Det norske arbeiderparti, Bergen museum, Tre nøtter til askepott, Saudi Arabia o.l. og tror de gjør riktig. Selvsagt kan man si at det er bedre at de skriver riktig, men det er viktigere for Wikipedias rykter og brukervennlighet at vi viser at vi har disse navnene enn at vi nødvendigvis har alle tilfeller av særnavn med pussig rettskriving riktig. «Bergen museum» er for eksempel riktig norsk, selv om navnet på museet er Bergen Museum. Ser vi slike feil i en tekst skal vi selvsagt rette dem, men omdirigeringene er med på å gjøre Wikipedia til et nyttig verktøy, da de gjøre internlenker mulige/lettere også der ikke navnet man lenker til er selvsagt. 3s 4. mai 2011 kl. 22:56 (CEST)
Tiltres! Dette med feilskrivinger og likevel få treff via omdirigering er jo en av styrkene ved wikipedia. F.eks. "Legimitasjon" !!. --Friman 4. mai 2011 kl. 23:42 (CEST)
(rykker) Neitakk, KEN! Greit nok at artikler skal være under rett offisielt navn - men jeg tror ikke vi taper noe på å beholde omdirigeringer fra franske stedsnavn uten de evinnelige bindestrekene og særskrivinger f.eks: Mont saint Michel for Mont-Saint-Michel eller enda vrangere: Saint-Cast le Guildo (liten fiskerby på Cōte Emeraud aka Smaragdkysten. Andre gode: Krøller myller/Krøller muller for Kröller Müllermuseet
La folk få være folk flest. Så lenge artiklene kommer på rett navn, har våre skribenter gjort rett og skjell for seg. Omdirigeringene er «Service beyond the Call of Duty» og gjør kanskje livet enklere for ikke helt skrivesterke småskoleelever. --Bjørn som tegner 5. mai 2011 kl. 00:31 (CEST)
Nå har jeg rettet flere hundre feilstavede lenker som har vært omdirigert, og slettet omdirigeringene slik at de ikke fortsatt blir send via stavefeil. Jeg fatter ikke problemet til dere som kritiserer de som faktisk gjør noe for å forbedre dette leksikonet med hvordan ting bør gjøres slik eller slik, gjør det heller istedenfor å prat om det. Bruk tiden på å rette skrivefeil istedenfor å kritisere dem som gjør det !!! --KEN 5. mai 2011 kl. 00:52 (CEST)
Det siste innlegget til KEN var vel litt overflødig. Alle (med unntak av vandalister) prøver jo å skape et bedre leksikon, men det skader ikke å diskutere litt før man setter igang med redigeringen. Flere gode poenger kommer frem i denne diskusjonen: «Det er sunt å balansere prinsipprytteri mot skjønn» som Hattrem skrev er viktig. Systemet JanFredrikB foreslår hadde også vært supert. Mitt tillegg til debatten er at jeg selv lærer av å bli omdirigert. Når jeg skriver "Saudi Arabia" (og det gjør jeg alt for ofte), burde jeg bli omdirigert til Saudi-Arabia istedenfor å måtte klikke enda en gang i listen over søk. Når jeg ser overskriften og kanskje at jeg har blitt omdirigert, lærer jeg at det jeg skrev ikke var helt riktig. Google opererer også med lignende, der små skrivefeil bare blir ignorert i søket for at du skal treffe bedre på første forsøk. Det er ingen vits i å la folk bruke lengre tid på å finne artikkelen de leter etter bare fordi de har skrevet litt feil (og kanskje faktisk bare har brukt en ikke så allment akseptert skrivemåte). Håper jeg gjorde meg forstått. – Kristian Vangen (d) 5. mai 2011 kl. 01:10 (CEST)
Det å bruke rødlenking for å «advare» om tyrkleifer er i beste fall unødvendig, i verste fall misbruk av funksjonen. Røde lenker skal vise oss at en lenket artikkel ikke finnes, ikke fortelle skribenten at han har skrevet feil. Noen som blander røde lenker med stavekontrollen i Word her…? :P Det å opprette greie omdirigeringer som Nils Henrik Abel kan jeg virkelig ikke skjønne er så farlig. --Eisfbnore 5. mai 2011 kl. 02:05 (CEST)
Vi trenger ikke alternative skriveformer for at lesere skal finne riktig artikkel. Søkemotoren er slik at «Bergen museum», «bergen museum» og «BERGEN MUSEUM» alle gir treff på Bergen Museum. Den klarer også å gi fornuftige hint på en god del feilskrevne ord slik som «bergen musum» eller «bergn museum». Har ikke sett på algoritmen, men lurer på om det er en standard algoritme for å fange opp skrivefeil med redigeringsavstand lik 1 (det vil si at en bokstav kan være feil). Hvis noe har alternativt navn av historiske eller andre grunner så er det nødvendig med omdirigeringer, for eksempel De Sandvigske Samlinger som går til Maihaugen og Vang kommune som går til Vang i Valdres. Dette er en type omdirigering som ikke er mulig for programvaren å gjette, derfor setter vi de opp manuelt. Nokså mange slike omdirigeringer er satt opp metodisk, slik som omdirigeringer på kommuneformen, offisielle navn på nynorsk og samisk og så videre. En del alternative skriveformer vil nok mange synes er unaturlige, men de er like fullt lovlige, og bør ha omdirigering. Et eksempel er selle som omdirigeres til celle [2], riktignok er omdirigeringen bare i toppen av en annen artikkel. Noen typer skrivefeil er derimot veldig vanlige, og med større variasjon enn søkemotoren klarer å fange opp. Hvordan grensen trekkes mellom nødvendige og unødvendige omdirigeringer på skrivefeil er vel det som er det reelle problemet.
Foreslår derfor at istedenfor å denge KEN i hue fordi han har slettet noen av dem (legg tilbake de slettingene som er feil) så kan det brukes en smule energi på å trekke grensene slik at det er mulig å tolke dem på en vettug måte. Kanskje bør det skrives noe om slik grensedragning på Hjelp:Omdirigeringsside? Foreslår også at vi starter å kategorisere omdirigeringer som vi av en eller annen grunn mener må beholdes. Antakelig trenger vi ikke å gjenta målartikkelens kategorisering, vi trenger noe som forklarer hvorfor omdirigeringen finnes. Se også Kategori:Omdirigeringer og ikke minst Kategori:Omdirigeringer fra skrivefeil som jeg mener er et godt utgangspunkt for det som tas opp i denne tråden. — Jeblad 5. mai 2011 kl. 05:41 (CEST)
KEN har gjort en god jobb med å rette skrivefeila, men det å slette disse omdirigeringene blir feil. Det er riktig at de uten dem er lettere å unngå skrivefeil under skriving av artiklene, men omdirigeringene er ikke først og fremst til for oss som skriver Wikipedia. De er til for en større gruppe, nemlig leserne av Wikipedia, som ved hjelp av omdirigeringene lettere og raskere finner det de leiter etter, selv om de skulle stave feil i søkeboksen. Leserne skal ha førsteprioritet, og det at vi som skriver trenger stavekontroll, skal ikke gå ut over dem. Vi får heller finne en annen måte å få oss skriverne til unngå feil på. Haakon K 5. mai 2011 kl. 09:16 (CEST)
Jeg var en av de første som tok opp dette på IRC, og jeg holder fast med det standpunktet jeg flagget der, som er helt på linje med det Haakon K sier over her. Ikke glem at for en hel del brukere er faktisk det å skrive søkeordet rett i URL-en en mye brukt måte, og da hjelper det ikke om søkemotoren har allverdens nyttige algoritmer. Eksemplene Bjørn som tegner trekker fram med éüœ-søk er også kjempegode eksempler på hvorfor det blir feil å slette slik som dette. Et annet eksempel er det med store bokstaver først i senere ord i egennavn. Pr i dag kan man ikke ha liten forbokstav på et artikkelnavn (så fremst det ikke er skjedd en endring jeg ikke har fått med meg), så den første bokstaven i et ord man skriver i URL-en blir automatisk gjort om til storbokstav, mens det ikke finnes noen tilsvarende funksjon for den første bokstaven i senere ord. Dette medfører at for eksempel kristelig Folkeparti vil fungere, Kristelig Folkeparti (som er artikkelens korrekte navn) vil fungere, mens kristelig folkeparti (som jeg antar svært mange vil komme til å skrive) ikke fungerer. All ære til KEN for å ha rettet feilstavingene i artiklene, men jeg kan virkelig ikke se hvordan det å fjerne disse omdirigeringene bidrar til et bedre leksikon. bombadil 5. mai 2011 kl. 09:58 (CEST)
Tiltres. Jeg synes slike rettinger har mye mer positivt enn negativt ved seg. Hvis vi kunne fått en robot som genererte lenker til disse omdirigeringene til feilstavinger, får vi som sysler med korrektur, mye fin hjelp. Et lite eksempel: Det er ca. 200 lenker til feilstavingen Saudi Arabia. Med en omdirigering til riktig artikkel, er det hyperenkelt for f.eks. en bot å finne disse og rette dem opp i løpet av noen minutter (fortrinnsvis med manell overvåking).

Guaca Guaca 5. mai 2011 kl. 10:12 (CEST)

Jeg skulle inn på Andreas Thorkildsen i dag, og gikk til Andreas Torkildsen, men fikk da bare en melding om at "Denne siden har blitt slettet". Jeg mener også at en av våre styrker er (burde være) at brukere kan bruke url direkte, og legge inn artikkelnavn slik brukeren tror det skrives, men så blir h*n omdirigert til riktig artikkel(navn).Ssu 7. mai 2011 kl. 09:23 (CEST)
Foreslår at det opprettes en Kategori:Omdirigering på transkribering og at omdirigeringer på grunn av éüœ og lignende plasseres der. Foreslår også at det blir vurdert om vi skal endre til å gjøre hele URLen caseless, men jeg mistenker at dette kan skape problemer på sikt. Til slutt foreslår jeg at det skrives et script som følger doble omdirigeringer og retter kildeartikkelen. Det siste er vel en ukesjobb om ingen har noe kode de kan modde. — Jeblad 5. mai 2011 kl. 11:53 (CEST)

Hvorfor ikke bare gjøre det veldig enkelt; behold omdirigeringer som dekker vanlige feilstavelser eller skrivemåter, men unngå at enhver liten og ubetydelig skrivefeil blir dekket av en omdirigering. Dette blir allerede gjort av mange wikier, inkludert Engelsk Wikipedia og Bulbapedia. Vanskeligere kan det ikke være, men som vanlig på Norsk Wikipedia, så skal det være bråk over helt trivielle ting. --Kooper 6. mai 2011 kl. 01:27 (CEST)

Bruk av formen «Navn i område»[rediger kilde]

Ser ut som om en av de gamle diskusjonene er oppe igjen med flytting av Vang i Valdres, men før noe gjøres så tror jeg at praksis må etableres på nytt. En del stedsnavn er offisielt skrevet på formen «Navn i område» for å unngå tvetydigheter, og såvidt jeg har forstått så gjelder dette blant annet Mo i Rana. Andre stedsnavn er gitt denne formen av historiske grunner slik som Vang i Valdres, Sande i Vestfold, Bø i Telemark og så videre. Noen av disse navnene er brukt av Posten slik som 2975 VANG I VALDRES, 3070 SANDE I VESTFOLD og 3800 BØ I TELEMARK. Posten bruker store bokstaver i slike navn. Hvilken navn vi skulle bruke ble diskutert tilbake i 2006 i tråden Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-42#Formen «Navn (område)» vs «Navn i område» og er vist i Wikipedia:Stilmanual/Kommuner.
Den gangen mener jeg vi fikk en slags konsensus for at vi bruker i-formen der denne er etablert og med omdirigering på parentesformen, hvis ikke bruker vi parentesformen. Hva som er riktig navn er forøvrig litt trøblete for vi snakker for eksempel om «Vang i Valdres» men kommunen heter «Vang kommune». Bruker vi formen «Navn kommune» blir vi kvitt noen navnekollisjoner, men en god del vil bli igjen. Nokså løst ble det sagt for flere år siden, tror det var i en diskusjon på IRC, at om ikke annen praksis finnes så jobber vi oss oppover i hierarkiet av geografiske områder inntil vi kan navngi noe unikt og legger til dette områdenavnet med i-form eventuelt i parentes. Fordi mange av de gamle områdebenevnelsene dukker opp i slike navn må også disse tas med og vi ender med navn som «Vang i Valdres»/«Vang (Oppland)» og «Sande i Vestfold»/«Sande (Vestfold)».
Formen «Navn (område)» har fordeler fordi man da noenlunde enkelt kan bruke pipe-formen når en skriver. Formen «Navn i område» er antakelig tettere på det lesere forventer å finne, og vi har etablert som hovedregel at vi skal plassere artikkelen på mest brukte form. Vi har ikke skilt på by og kommune en del steder så vi kan ikke ukritisk flytte disse artiklene til formen «Navn kommune», men dette ville løse en del tvetydigheter. Vi har prøvd tidligere å skille byer/tettsteder fra kommuner med samme navn og dette ble vel mer eller mindre oppgitt. Husk også på at separate artikler om by/tettsted og kommune ikke nødvendigvis er det lesere vil søke på.
Tror det var det meste, men lurer på om det er noen tidligere diskusjoner som burde vært tatt med. Nynorsk bruker nokså konsekvent formen i/på istedenfor parentesform, vi bruker nok mest parentesform. — Jeblad 8. mai 2011 kl. 00:44 (CEST) (For de som vil vri nøtta; Nes (Buskerud) omtales som «Nesbyen» som er tettstedet og ikke som «Nes i Hallingdal», tilsvarende er Postens «Vang i Valdres» det som gjerne kalles «Grindaheim».)

Yrliten kommentar til det med Posten. Posten anbefaler at en ved adressering skiller ut poststedets navn ved å skrive det med store bokstaver. I løpende tekst brukes naturligvis vanlig skrivemåte. Hilsen GAD 8. mai 2011 kl. 09:03 (CEST)
Jeg tror vi skal være forsiktige med å la Posten styre navsetting (Posten har "slettet" mange stedsnavn de siste årene, og har også KRISTIANSAND S og KRISTIANSUND N), da de har andre målsetninger med navnsetting enn at de skal være korrekte. Men er stort sett enig i Jeblads innlegg. Mo i Rana er det offisielle navnet på byen, selv om Mo i stor grad brukes i dagligtale lokalt på stedet (innbyggerne kalles forøvrig Moværinger lokalt og Ranværinger i noe videre kretser). Jeg tror at bedre bruk av omdirigeringssider eller omdirigeringsbokser er løsningen for å få flyt i dette. Grrahnbahr 8. mai 2011 kl. 10:28 (CEST)