Derbys industrielle museum
| Derbys industrielle museum | |||
|---|---|---|---|
 Derby Industrial Museum, det gjenværende av dagens bygninger, inkludert tårnet. | |||
| Plassering | Lombe's Mill | ||
| Etablert | 1974 | ||
| Åpnet | 1974 | ||
 Derbys industrielle museum 52°55′33″N 1°28′33″V | |||
| Adresse | Silk Mill Lane, off Full Street | ||
| Nettsted | https://derbymuseums.org/museum-of-making/ | ||
Derbys industrielle museum (engelsk: Derby Industrial Museum), også populært kjent som The Silk Mill («Silkebruket»), er et engelsk museum for industriell historie i Derby. Museet har lokaler i Lombe's Mill, et tidligere silkefabrikk som i dag utgjør enden av et bevart område, Derwent Valley Mills World Heritage Site. Mellom 1717 og 1721 bygget ingeniøren George Sorocold[1] den første møllen eller fabrikken for silkespinning på vegne av brødrene Lombe langs elven Derwent. Disse lokalene ble bygget for å huse maskiner for å «doble» eller tvinne silke til tråder.
Industrispionasje og oppfinnsomhet[rediger | rediger kilde]
John Lombe kopierte designet for maskiner som ble benyttet for å spinne store mengder av silke i løpet av en periode han tilbrakte i Italia og hadde arbeid innenfor italiensk silkeindustri. Dette var muligens det første kjente eksempelet på industrispionasje.
Tradisjonelt hadde spinnehjul blitt benyttet for å produsere små mengder med silketråder i hjemmene til lokale arbeidere, men de nye store maskinene var i stand til å produsere langt større kvanta av silke og bli en seriøs utfordrer til italiensk silkeindustri. Disse maskinene krevde imidlertid store bygninger og betydelig kraftkilder. Et vannhjul under vann i en kanal på vestsiden av den nye Silk Mill ble drivkraften for de mektige spinnemaskinene.
I 1722 døde John Lombe under merkelige omstendigheter, og det var antatt at han hadde blitt forgiftet av en italiensk leiemorder som gjengjeldelse for å ha stjålet deres industrihemmeligheter. Hans yngre halvbror, sir Thomas Lombe, kom til å skape seg en formue etter brorens død ved salg av silke i Norwich og London. Han døde den 2. juni 1739 og etterlot sitt bo til sin enke og deres to døtre.
Dame Elizabeth averterte leien for salg i 1739 hvor de gjenværende 64 årene ble fabrikken utnyttet av Richard Wilson junior fra Leeds for 2 800 pund. Richard Wilson forble i Leeds og overlot ledelsen av spinneriet til sin to partnere, William og Samuel Lloyd, begge kjøpmenn fra London, sammen med Thomas Bennet, som håndterte lønningene, og disse tok en andel av profitten.
En beskrivelse av fabrikken ved William Wilson er bevart, løselig datert fra rundt 1739 og 1753:
- «De opprinnelige «italienske» arbeidene av fire etasjers høye bygningen huset 26 italienske viklemaskiner som spinnet råsilke på hver av de tre øverste etasjene mens de nedre to etasjene inneholdt åtte spinnemøller som produserte basistråder og fire vridde møller.»
Disse sirkulære spinnemaskinene var de mest betydningsfulle innovasjonene ved fabrikken. Sammen med den eneste kraftkilden (vannkraft), den store størrelsen og organiseringen av arbeidskraften for perioden, mellom 200 og 400 i henhold til samtidige kilder, den totale prosessen med å produsere råsilke til finkvalitetstråd har ført til at Lombes silkefabrikk ble beskrevet som den første suksessfulle bruken av fabrikksystem i Storbritannia.
Silk Mill var en turistattraksjon i Derby og ble besøkt av James Boswell i september 1777. Ikke alle besøkende var like imponert over forholdene. Torrington komenterte «heten, stanken og støyen» mens Fairholt var i 1835 frastøtt av den sykelige framtoningen til de fattige barna. Utenlandske besøkende inkluderte også slikefabrikken i deres reiserute.
William Hutton, senere poet og historiker, var blant de ansatte og han minnet senere lange arbeidstimer, lave lønninger og juling. Arbeidet ble kun stoppet av tørke, ekstreme frost eller problemer med tilgangen på råsilke, skjønt uoffisielle feriedager ble tatt i løpet av valg og hesteløpene i Derby i august 1748.
Partnerskapet til Wilson og Lloyd ble avsluttet i 1753 etter bitterhet og rettssaker. Lloyd beholdt bygningene og maskinparken.
I 1765 kjøpte Thomas Bennet eiendommene fra Lloyd som var underlagt et pantelån til Wilsonfamilien, men forsømte bygningene i løpet av årene med nedgang i handelen og økt konkurranse fra andre fabrikker Derby og Cheshire. Lamech Swift kjøpte leierettighetene i 1780 for en årlig rente av 7 pund til selskapet og 170 pund til Thomas Wilson, bror av Richard og William. Til tross for en krangel med selskapet over reparasjon av demningen i 1781 beholdt han rettighetene inntil leieavtalen gikk ut i 1803.
Selskapet averterte ut bygselen i 1830 for en avtale på 60 år. Kunngjøring avslørte at «de italienske verkene» var fortsatt i bruk for å tvinne silke.
I november 1833 oppsto en industriell uro i Derby som førte til dannelsen av fagforeningen Grand National Trades Union i februar 1834. Denne hendelsen gikk forut Tolpuddlemartyrene (hvor arbeidere dannet en fagforening og ble transportert til Australia) med flere måneder. Taylors Silk Mill var ikke i sentrum for kontroversen, skjønt han var en av arbeidstakerne som var enig å ikke ansette noen arbeidere som var fagforeningsmedlem. Ved midten av april 1834 rapporterte Taylor at to-tredjedeler av hans maskinpark var i virksomhet og mange av hans tidligere arbeidere søkte om å bli tatt inn igjen. I henhold til den lokale avisen Derby Mercury var en del av de tidligere fagforeningsmedlemmene ikke i stand til å finne nytt arbeid i Derby. Denne hendelsen blir minnet med en marsj organisert av dagens fagforening i Derby hvert uken før 1. mai.
Taylorfamilien beholdt kontrollen av spinneriet fram til 1865 da konkurs tvang dem til å selge maskinene og bygselen. Derby Mercury averterte flere silkefabrikker for salg dette året og det var opplagt at en generell lavkonjunktur hadde rammet industrien. Dette skjedde fire år før frihandelsavtalen Cobden-Chevalier-avtalen med Frankrike, som det ble sagt effektivt la den britiske silkeindustrien i grus.
Den lange forbindelsen med silkeproduksjon endte en gang rundt 1908 da F. W. Hampshire and Company, et kjemisk selskap, flyttet inn på eiendommen for å produsere fluepapir og hostemedisin. Den 5. desember 1910 brøt det brann i den tilstøtende melmøllen til brødrene Sowter og den forplantet seg snart til Silk Mill. Bygningen østlige vegg raste sammen og ned i elven og hele bygningen ble utbrent. Det ble gjort store anstrengelser av brannvesenet Borough Fire Brigade og jernbaneselskapet Midland Railway Company som berget skallet av tårnet og konturen av døråpning som førte til de opprinnelse fem etasjene. Disse kan fortsatt bli sett i dag ved tårnets trappeoppgang. Bygningen ble gjenoppbygd i samme høyde, men med tre etasjer isteden for fem, og har forblitt slik til den dag i dag.
I løpet av 1920-tallet gikk eierskapet av bygningen til elektrisitetsverket. De benyttet det delvis som lager, verksted og kantine. Skjult fra vegen av kraftstasjonen ble bygningens eksistens hovedsakelig glemt av folk flest inntil kraftstasjonen ble revet i 1970. Da ble det tilpasset for bruk som Derbys lenge foreslåtte industrimuseum og ble åpnet den 29. november 1974.
Stenging og lagt i opplag i 2011[rediger | rediger kilde]
Derbys byråd stengte museet den 3. april 2011[2] for å frigjøre økonomiske midler for videre utvikling av museet i Silk Mill og andre museer i byen. En rapport som ble forelagt for byrådets møte den 26. oktober 2010 indikerte at dette ville bety tapet av 8,6 fulltidsstillinger, men ville frigjøre 197 000 pund årlig som kunne bidra til å dempe tapet fra finansiering av Renessanseprogrammet. Det er ikke gitt noen dato for å gjenåpne museet i rapporten,[3] skjønt en periode på to år har blitt indikert.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Whitehead, Bill: «The Derby Lock-Out» Arkivert 3. desember 2011 hos Wayback Machine.
- ^ The future of the Silk Mill Arkivert 21. februar 2009 hos Wayback Machine., Derby City Council Museum
- ^ Report of the Strategic Director of Neighbourhoods[død lenke], 26. oktober 2010
- ^ Don't allow this valuable museum to be sacrificed, This is Derbyshire, 25. februar 2011
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (1999) «Derby Industrial Museum», Derby Evening Telegraph and Derby Library Service.
- Whitehead, Bill (2001): The Derby Lock-Out and the origins of the labour movement
- Butterton, H. E. (1997): Struck out! Derby in Crisis: the Silk Mill Lock-Out 1833-4, Derby
- Calladine, Anthony (1993): Lombe's Mill: An Exercise in Reconstruction, Industrial Archaeology Review
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Derby Industrial Museum - Silk Mill – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
