Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:Feilmelding)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015
Arkiv fra 2016
Arkiv fra 2017

2018

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august


Halv million artikler[rediger kilde]

Vi begynner å nærme oss en halv million artikler. Vi svinger rundt 50 artikler om dagen, som gir rundt 1500 artikler i måneden. Litt hoderegning gir ganske nøyaktig et halvt år til passering, det vil si rundt årsskiftet eller rett etter. Såvidt jeg kan se så ligger det an til at Nording blir vinner av det gamle veddemålet, men det kommer litt an på aktiviteten det neste halvåret. Tidligere har vi produsert over 200 artikler om dagen, men det har gått langsommere i det siste. — Jeblad 8. jul. 2018 kl. 09:27 (CEST)

Når vi passerere en slik milepæl bør det kanskje markeres på et vis?
Det er vel unikt at det finnes et norsk oppslagsverk i denne størrelse, ergo burde det kanskje fortjene litt oppmerksomhet i media?
Mens vi er på vei til en halv million innholdssider er Wikidata på vei til 50 millioner... Oppbyggingen av denne gigantiske databanken «bak Wikipedia'ene» er det visst ingen norske journalister som helt har fått med seg ennå?
Kort sagt: Vi - eller kanskje Wikimedia Norge - bør bruke de nærmeste månedene til å pønske ut noen utspill mot presse og offentlighet for å nytte 500 000-tallet til å skape litt blest... Kimsaka (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 08:28 (CEST)
Vel talt. 491.000 nå, med 100 per dag blir det 90 dager, så litt tid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jul. 2018 kl. 15:15 (CEST)
Til Kimsaka: Du skriver at «Når vi passerere en slik milepæl bør det kanskje markeres på et vis?». Hva slags milepæl er det vi markerer? Vi har titusenvis av artikler som er så dårlige at de burde vært slettet, og titusener av andre som trenger omfattende innsats før vi kan si oss fornøyd med de. Jeg er enig i at et slikt oppslagsverk er bemerkelsesverdig, så godt som kun på dugnad har tusener av frivillige stein på stein bygget noe som så godt som hele landets befolkning bruker.
Men ved å vise frem et slikt tilfeldig tall, risikerer vi å ta oppmerksomhet vekk fra det som er sentralt, at Wikipedia på bokmål driver et møysommelig arbeid for å heve kvaliteten på artiklene. For å bidra til å få et bedre leksikon bør vi heller vektlegge det møysommelige arbeide som finner sted med å legge kilder til artikler. I verste fall kan vi ved å få et kappløp mot en halv million få enda flere artikler uten kilder. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 11:12 (CEST)
Jeg opplever at Ulfs innlegg rimer godt med mye av det som artikuleres i våre debatter for tiden. Siden jeg er uenig i vektingen hans, skal jeg bruke litt plass på å kommentere.
Dårlige artikler? Det er helt riktig som Ulf skriver, at vi har titusenvis av artikler som er dårlige, og titusenere av andre som trenger omfattende innsats. Men dette er ikke, slik man kan få inntrykk av, noen krise. Tvert imot. Når totalen nærmer seg en halv million artikler er dette en normalsituasjon for et dugnadsbasert oppslagsverk av WPs type. Når hvemsomhelst kan starte en artikkel om hvasomhelst nårsomhelst er det åpenbart at det vil skapes mange dårlige artikler, og at mange (strengt tatt alle...) artikler trenger innsats for å heves kvalitetsmessig. Kongstanken for en wiki av vår type er jo nettopp at artikler skal forbedres, framfor slettes. Den dag vi ikke har dårlige artikler er prosjektet faktisk dødt!
Hvordan er situasjonen på bokmåls-WP i dag? Det er riktig som Ulf skriver, at vi bør «vektlegge det møysommelige arbeide» for å heve kvalitet allment, og styrke kildetilfanget spesielt. Men dette skjer ikke om vi bare fokuserer negativt. Der Ulf ser problemer, ser jeg framganger. Når det gjelder kilder og referanser er for eksempel utviklingen gledelig, - i noen grad på grunn av arbeidet lokalt her, i enda større grad på grunn av koblingen mot Wikidata, der vi dag sitter med et massivt ref-potensiale vi ennå ikke har utnyttet. Å ønske hevet kvalitet står ikke i motsetning til å feire kvantitative framganger. Tvert imot. For dugnadsånden er positiv fokus mobiliserende, negativ fokus drepende. Også arbeidet for kvalitetsheving krever flere tenkende hoder og flere fingre på tastaturene.
Tilfeldig tall? Ulf frykter at vi ved å «vise frem et slikt tilfeldig tall, risikerer vi å ta oppmerksomhet vekk fra det som er sentralt». Nå kan man jo diskutere hvor «tilfeldig» tallet 500 000 er, men i resten av verden får de facto runde tall ekstra oppmerksomhet... Og oppmerksomhet trenger vi. Etter min mening er spørsmålet mer hva vi bør bruke den potensielle oppmerksomheten til. Det er nemlig snakk om høyst ulike budskap vi har behov for å formidle til ulike grupper. Noen raske forslag fra meg:
  • De som bruker WP bør få budskapet om hvor lett det er å begynne å redigere her...
  • Politikerne bør få høre at kunnskap vi betaler for bør være åpen og fri. Det skattepengene går til bør vi (oftest) kunne bruke til WP, det være seg offentlige registre, tekster eller bilder.
  • Infomedarbeidere generelt og statlige infofolk spesielt bør få høre budskapet om hvor viktigdet er med frie CC-lisenser på bilder og stabile URL-er på nettsidene.
  • Lærerne bør få kunnskap om WP og reell kritisk bruk av WP. Elevene bruker jo WP over hele fjøla. Elevene er WP-entusiaster, samtidig som de er sunt kritiske til oss. Mens mange lærere tydeligvis er rene bremseklossen med sitt negative fokus. De bør slutte å skyggebokse med elevene om WP, i en absurdsituasjon der mange bruker WP, men ser seg nødt til å late som man ikke gjør det... Vi er, tross alt, det største læreverket i norsk skole.
  • Vi som alt er etablerte bidragsytere bør få høre budskapet om at det vi gjør, tross alt, er det beste noen har gjort for å spre kunnskap i den norskspråklige verden. Vi bør rett og slett unne oss å være litt fornøyd med oss sjøl!
Utad mener jeg uansett det blir feil å fokusere på WPs lyter og mangler, siden vi faktisk er langt bedre enn vårt rykte. Kimsaka (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 14:13 (CEST)
Stort sett enig med Kimsaka. — Jeblad 13. aug. 2018 kl. 01:11 (CEST)

Her er jeg uenig med Ulf Larsen. Selvfølgelig er 500 000 et tilfeldig tall som tilfeldigvis er rundt grunnet vår bruk av titallssystemet, men nå er det nå en gang slik at det er det tallsystemet vi bruker, og mennesket konstruert slik at vi henger oss opp i denslags. Altså er dette er en gratis mulighet til å skape positiv oppmerksomhet om Wikipedia, og den bør vi naturligvis gripe. Jeg ser ikke hvordan dette skal gå på bekostning av noe. Pressemeldingen bør selvfølgelig være vinklet slik at vi får frem hvor enkelt det er å bli med på dugnaden. Semikolon (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 02:33 (CEST)

Til Kimsaka: Godt poeng at normalsituasjonen tilsier mange uferdige artikler. Jeg er også enig i at vi så mye som mulig bør ha en positiv vinkel (glasset er halvfullt osv.).
Til Semikolon: Kan være at dette er en mulighet vi bør bruke, gitt hvordan mange forholder seg til slike runde tall. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 17:09 (CEST)

Folk blir kanskje imponert når de får vite at vi har en halv million artikler, men det varer vel i så fall bare til de finner ut at svenskene har nesten fire millioner … For øvrig interessant at Lsjbot ble stoppet, og at botføreren trakk seg fra svwiki. Nording 28. jul. 2018 kl. 21:55 (CEST)

Ja, du har rett i at temaet botskapte artikler, som med Lsjbot og svenske erfaringer er interessant. Men etter min mening er dette en avsporing i akkurat debatten om våre muligheter ved 500 000-markeringen. Start heller en egen tråd. Kimsaka (diskusjon) 29. jul. 2018 kl. 13:34 (CEST)

Har Wikimedia Norge noen planer markering i form av for pressemelding o.l., Astrid Carlsen (WMNO)? Semikolon (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 15:04 (CEST)

Beklager seint svar. Jeg har hatt sommerferie. Det er en god idé å prøve å få litt mediaoppmerksomhet. Det skal vi prøve på. Er det andre ideer til hvordan vi kunne markert 500 000 artikler? Ukens konkurranse?--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 13. aug. 2018 kl. 10:26 (CEST)
Artikkel nummer 500 000 kommer til å være en tilfeldig artikkel. Det kan like godt bli en stubb som hurtigslettes som det kan bli en god artikkel eller noe midt i mellom. Nå er telleverket kommet til 492 696 og det kan bli noen måneder til telleverket runder den halve millionen. Ja jeg synes en konkurranse når det nærmer seg er en god idé og at man da i tillegg til "vinneren" premierer alle de 10-20 artiklene som er med i oppløpet og såvidt "taper". Her kan godt folk forberede seg når det nærmer seg og ha noen riktig gode artikler på lager slik at vi får en pulje med gode artikler å vise frem. Én førstepremie og så to andre (før og etter vinneren) osv. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. aug. 2018 kl. 11:14 (CEST)
- Og (eller) lag en liste med 101 artikler nummer 499950-500050. Vurder dem etter kvalitet og gi en førstepremie til den beste og vurder premiering/diplomer til alle. Noen kvalitetskriterier å bedømme etter må noen lage. Da skulle vi ha muligheter til at erfarne brukere engasjerer seg og at vi kan gjøre ære på noen kvalitetsartikler i forbindelse med den halve millionen. Det vil også være litt mindre fristende å ha en haug stubber klare bare for å forsøke å bli nr 500000. Folk behøver ikke å slutte å publisere, men det er jo helt i orden om erfarne brukere holder en og annen godbit igjen for å forsøke å bli med i de 101 artiklene som "ble" nr 500000. Å kunne vise frem en suite med gode artikler når tallet rundes hadde både vært noe å feire og strålende markedsføring. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. aug. 2018 kl. 11:47 (CEST)
- Og (eller) ta alle artikler publisert det døgnet målstreken krysses, dvs 12 timer før og 12 timer etter og lag en liste med alle artikler som holder en viss kvalitet (og glem stubbene helt). Da vil vi få et sterkt fokus på alt det gode og solide arbeidet som faktisk gjøres på Wikipedia og bruke anledningen til å gjøre ære på det heller enn at vi "bare" premierer én tilfeldig artikkel av uviss kvalitet. Er noen av disse forslagene brukbare? --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. aug. 2018 kl. 11:57 (CEST)

Ønske om flytting 17. juli 2018[rediger kilde]

Siden Datateknikk ønskes flyttet til Datateknologi

Begrunnelse: Som det står i den gamle artikkelen, så har studiet artikkelen omhandler byttet navn. Derfor burde artikkelens navn også endres og heller informere om at det tidligere navnet var "Datateknikk".

Klikk her for å flytte siden

Hilsen DDabble (diskusjon) 2. aug. 2018 kl. 18:02 (CEST)

Ingen? Det virker da som en naturlig tittel? Men spørsmålet er kanskje hvor alle disse egentlig skal peke, og hva tanken var bak strukturen i Mal:Vitenskap der de peker både til datateknologi og informasjonsteknologi, som begge peker på samme artikkel. Og hvordan stiller kommunikasjonsteknologi seg i forhold til informasjons- og kommunikasjonsteknologi? Mewasul (diskusjon) 5. aug. 2018 kl. 22:12 (CEST)
Når jeg ser på Kategori:Studier så er det en hel del studier i kategorien som vel ikke bør ha egen artikkel. Det gjelder spesielt disse studiene ved NTNU: Teknisk kybernetikk (NTNU), Produktutvikling og produksjon, Marin teknikk, Ingeniørvitenskap og IKT, Industriell kjemi og bioteknologi og Energi og miljø samt disse to ved andre studiesteder MBA i teknologiledelse og Opplevelsesproduksjon og interaktive medier. Jeg ser ingen grunn til at studier skal ha egne artikler, de kan nevnes i artikkelen om studiestedet. Wikipedia er ikke en studiekatalog hvor alle de enkelte master- eller bachelorprogram i Norge skal ha egen artikkel. At et fag skal ha egen artikkel er greit, men ikke alle studieprogram som tilbys i faget. Datateknikk som oppslag kan omdirigeres til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 6. aug. 2018 kl. 19:23 (CEST)
Jeg lurte også på om det egentlig er noe poeng i en slik artikkel. Men datateknikk bør heller peke til informatikk enn IKT. Ters (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 19:56 (CEST)
Ønsket oppfylt, omdirigerer nå til Informatikk. Jeg tok utgangspunkt i målet til omdirigeringssiden Datateknologi. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 6. aug. 2018 kl. 20:33 (CEST)

Jeg er ikke uenig i vurderingen i at vi ikke trenger artikler om studieprogrammer @Dyveldi. Men det du i praksis har gjort er å «slette» en artikkel som ikke egentlig er en hurtigslettkandidat. Foreslår å la artikkelen, sett sammen med de andre lignende artiklene, som bør vurderes på samme grunnlag, gå igjennom normal slettediskusjon. Mewasul (diskusjon) 11. aug. 2018 kl. 16:47 (CEST)

Jeg mener at det ikke er greit å omdirigere en slik artikkel uten videre. En slettediskusjon ønskes. Mvh Pmt (diskusjon) 11. aug. 2018 kl. 17:06 (CEST)
Minner om at det er forskjell på å omdirigere og slette bidrag helt. Ved en omdirigering så finnes alle bidragene fortsatt. Foreslår at diskusjonen går videre på Wikipedia:Sletting/Datateknikk.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. aug. 2018 kl. 17:57 (CEST)
Jaja, da var ferien over. Minner om at bidragene er der men ofte ender på galt sted, og ikke i artikkelen. Dessuten finnes alle bidragene fortsatt selv om artikler slettes - de kan gjenopprettes med alle bidragsytere beholdt i historikken dersom det ønskes. 109.247.27.7 12. aug. 2018 kl. 04:12 (CEST)
Artikler om studieretninger ved et bestemt studiested bør gis med studiestedet i parentes. Dvs at det angis en ytre kontekst for oppslaget. — Jeblad 13. aug. 2018 kl. 01:14 (CEST)

Andre gjennomgangsverktøy[rediger kilde]

Kan noen fikse eller fjerne lenken til andre gjennomgangsverktøy øverst på Siste endringer? --Avilena (diskusjon) 4. aug. 2018 kl. 16:03 (CEST)

Denne lenka åpner og lukker den ekstra malen som er lagt inn på dette prosjektet, og fjernes den så vil det enten skape problemer for de som ønsker å se denne malen eller de som ønsker å slippe å se malen. Muligens blir den borte om malen fjernes, men det er det vel ikke enighet om. Det er flere tråder om denne og den tilsvarende på overvåkingslista, se blant annet Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/juli#Overvåkningslista og Wikipedia:Tinget/Arkiv/2018/januar#Malen på «siste_endringer».
Ser ut som om noe galt med lenka akkurat nå, for hele malen med lenka fjernes om det klikkes på den. Såvidt jeg kan se er det ikke noe som skjer lokalt på dette prosjektet. — Jeblad 4. aug. 2018 kl. 16:41 (CEST)
En admin kan prøve å erstatte siden med «-» eller slette siden helt. Muligens vil lenka da bli borte. — Jeblad 4. aug. 2018 kl. 17:13 (CEST)
Vi kan ikke ha en lenke som ikke virker øverst på siden. Finnes det en admin som er villig til å prøve? --Avilena (diskusjon) 7. aug. 2018 kl. 19:14 (CEST)
Jeg har forsøkt med å erstatte MediaWiki:Watchlist-summary med html-kommentar. Fungerer det? Haros (diskusjon) 7. aug. 2018 kl. 19:29 (CEST)
Lenken er der fortsatt og den virker ikke. --Avilena (diskusjon) 7. aug. 2018 kl. 19:34 (CEST)
Da vet jeg ikke. Jeg har ikke den lenken der selv så jeg ser ikke hva det egentlig dreier seg om. Haros (diskusjon) 7. aug. 2018 kl. 20:22 (CEST)
Lenken er der også om du ikke er innlogget.--Avilena (diskusjon) 7. aug. 2018 kl. 20:32 (CEST)
Ok. da fant jeg ut litt mere. Vi skal ikke fjerne den, men tvert imot legge tilbake det som vi hadde på topp tidligere. Ta en titt selv på andre prosjekter, fx. nn-wiki, de-wiki. Jeg vet ikke nok om det ennå, så ha litt tålmodighet. Haros (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 00:21 (CEST)
Jeg la tilbake {{Siste endringer}} som forsøk, og det ser ut til å fungere. Den malen bør riktignok omorganiseres. Den lange boksen passer ikke inn i det nye opplegget for Siste endringer. Haros (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 08:16 (CEST)

(marg) Da har jeg flatet ut den boksen også. Håper jeg fikk med meg det som skal med. Er dette bedre? Haros (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 09:27 (CEST)

Flott! Den har jeg savnet :) Mvh Noorse 8. aug. 2018 kl. 10:06 (CEST)

Noen som vet hvordan jeg kan få listen som var på MediaWiki:Watchlist-summary til min overvåkningsliste uten at alle andre får det? --- Løken (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 12:21 (CEST)

Problemer i redigeringsmodus (kilde)[rediger kilde]

Når jeg åpner redigeringsmodus (rediger kilde) så har den nedre rulleknappen blitt erstattet av en "skråpil". Dette fører til at jeg må klikke på rammen for å senkte redigeringsfeltet på et lavere felt, men da hopper det veldig langt nede. Jeg synes dette er upraktisk og ønsker å sette tilbake slik det var tidligere. Kanskje dette kan gjøre på egne instillinger.--Ezzex (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 15:16 (CEST)

Oppgi referanser i "redigere kilde" og bruk av DOI i VYSIWYG.redigering[rediger kilde]

Jeg vet ikke om dette er dekket noe sted, men i de tidligere utgavene av redigeringsgrensenittet var det mulig å få opp en boks for å legge inn referanser når man redigerte kilde direkte (min foretrukne redigeringform, jeg er gammeldags). Denne finner jeg ikke igjen nå, men det er mulig å legge inn referanser via en tilsvarende boks i WYSIWYG-grensesnittet. Dette referansevinduet mangler imidlertid en meget hendig funksjon, nemlig muligheten til å legge inn parametrene DOI eller PMID, og deretter får auto-utfylling. Resultatet er at jeg nå må ha to redigeringsvinduer oppe og legge inn referanser med DOI/PMID i engelsk WP, og deretter kopiere dem over i norsk WP. Dette gir en del krøll og og dårlig formaterte datoer.

Er det mulig å få tilbake referansefunksjonen i kilde-grensesnittet eller er det mulig å legge inn auto-fyllfunksjonen i WYSIWYG-redigeringen? Petter Bøckman (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 21:04 (CEST)

Funksjonen har "blinka" av og på lenge og ser nå ut til å være avslått. Til erstatning så kan koden kopieres fra Mal:Kilde bok, Mal:Kilde artikkel (med doi) og Mal:Kilde_www. For bok kan koden utvides med |kapittel= og |redaktør= der det trengs. Det er også en hel del flere felt som virker enn i kortversjonen som kan kopieres. Jeg redigerer også i hovedsak i kildekode siden det gir vesentlig bedre kontroll. Det eneste jeg legger inn via VisualEditor er tabeller som kan kopieres fra Word eller Excel inn i VE. Kildekoden må fortsatt fikses etterpå, men mye er spart akkurat her. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 6. aug. 2018 kl. 21:35 (CEST)
Jeg får funksjonen frem ved å reloade et par ganger (ikonet ligner en dobbel klamme). Når jeg trykker på ikonet, fremkommer cite web, cite book, cite news, cite journal osv. i små faneblad, når jeg trykker på et av dem, f.eks. cite web, vises et skema som kan minne litt om det som var tidligere. Problemet er blott, at når jeg har inndatert opplysningene og vil sette min referanse inn i teksten, følger opplysningene ikke med. Jeg skifter derfor i øyeblikket mellem kildeeditor og visuell redigering, hvilket unektelig er litt omstendig. Mvh. Orf3us (diskusjon) 7. aug. 2018 kl. 17:45 (CEST)
Takk. Nå fant jeg den doble klamma. Det hadde jeg aldri gjetta. Finner nå de engelske malene. Fikk til å skrive inn i malene og fikk ned en referanse (lagret ikke). De norske malene er fortsatt vekk. doi ser ut til å mangle i tidsskriftartikkelmalen her. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 7. aug. 2018 kl. 20:43 (CEST)
Jeg fant det takket være oppskriften til Orf3us, takk!
Kjære malmakere, jeg har en liten bønn:
1) Skriv "Kilde" i klartekst i editoren, ikke gjem funksjonen bak tegn som vanligvis ikke brukes når man legger inn kilder.
2) Muligheten til autoutfylling av kilder etter DOI/PMID og ISBN er ekstremt verdifulle når man skriver artikler med mer enn et par referanser. Vær snille å se om det går an å putte dem inn igjen! Petter Bøckman (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 19:03 (CEST)
Det jobbes med å få citoid til å fungere med WikiEditor 2010, men det er ikke helt trivielt. Tilleggsfunksjonen «Referanseverktøylinje» er kun for å forenkle manuell innlegging av referanser, og har ikke automatikken til citoid. Det finnes et mer voksent malverktøy m:Community Tech/Template wizard som kan åpnes fra verktøylinja i WikiEditor 2010 (den vanlige redigeringsruta) men denne tilleggsfunksjonen er ikke satt opp på dette prosjektet. Heller ikke dette verktøyet har integrering mot citoid.
For de aller fleste vil det være enklere å bruke VisualEditor og WikitextEditor 2017. Det er kun når en skriver maler det er fordeler med å bruke den gamle WikiEditor 2010, men i disse tilfellene fungerer CodeEditor langt bedre. — Jeblad 9. aug. 2018 kl. 18:04 (CEST)
Takk for at du alltid er på ballen, Jeblad! Jeg må dog innrømme at å bytte mellom forskjellige editorer ligger over mitt nivå. Jeg får smøre meg med tilmodighet mens dere får inplassert citoid (som jeg antar er auto-infyllingen?). Et par momenter i mellomtiden:
Kan dere værsåsnill legge kikder-malen slik den var, som en liten meny på linje med avansert-spesialtegn-hjelp som alltid synes?
Når jeg legger inn kilder med (det jeg regner med er) VisualEditor kommer "dagens dato" opp som for eks «10 August 2018», og dette datoformatet skaper trøbbel. Jeg må manuelt bytte til «10. august 2018» (med punktum og liten bokstav i månedsnavnet), gå det an å fikse? Petter Bøckman (diskusjon) 10. aug. 2018 kl. 06:28 (CEST)
Jeg har nok ikke tilstrekkelige rettigheter til å endre i Mediawiki-rommet på nowiki. Hvis du går til tilleggsfunksjoner og ned til seksjonen «Redigering» så finner du «Referanseverktøylinje». Denne funksjonen åpnes ved å klikke på ikonet som er de ullne krøllparentesene, og lager et skjema for en kildemal som du kan fylle inn. Jeg synes den er krøkkete, for den mangler autoinnfylling.
Skal se om jeg kan skrive en oppskrift på hvordan en administrator kan legge inn malverktøy m:Community Tech/Template wizard i WikitEditor 2010. Dette verktøyet er nesten det samme som malverktøyet i VisualEditor. Du kan også legge det til ved å endre på Special:MyPage/common.js, men denne siden liker vel de færreste å endre på. (Oppgaven på MediaWiki-diskusjon:Gadgets-definition#Legg til TemplateWizzard er lagt til, men det kan se ut som vi har et serverproblem for øyeblikket.)
Hvis du vil prøve WikitextEditor 2017 så finner du den på betafunksjoner som «Ny wikitekstmodus». Når denne er huket av så kommer WikitextEditor 2017 de stedene hvor du nå har WikitEditor 2010. — Jeblad 10. aug. 2018 kl. 13:07 (CEST)
Jeg er redd min tekniske insikt ikke strekker seg lengre enn til å slå på referanseverktøylinja, men takk! Petter Bøckman (diskusjon) 13. aug. 2018 kl. 14:10 (CEST)

Ønske om flytting 6. august 2018[rediger kilde]

Siden Yangôn ønskes flyttet til Yangon

Begrunnelse: Yangon er den offisielle norske skrivemåten, jf. http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Geografiske_namn/utanlandske-stadnamn-aa/#Yangon. Skrivemåten Yangôn stammer fra engelsk Wikipedia, som gikk bort fra den i 2005.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Libhye (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 23:33 (CEST)

Flyttet. Geanixx (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 11:00 (CEST)

Ufullstendig forsøk på rydding[rediger kilde]

Jeg ville flytte [[Stormyra naturreservat]] til Stormyra naturreservat (Grane), for å frigjøre Stormyra naturreservat til en pekerside (i stedet for løsningen med andre betydninger). Men fordi jeg uforvarende lot det være igjen en omdirigering, fikk jeg ikke flyttet Stormyra naturreservat (andre betydninger) til den tenkte pekersiden [[Stormyra naturreservat]]. Jeg valgte å redigere Stormyra naturreservat slik jeg tenkte den skulle være, men da finnes det altså en «dublett» under Stormyra naturreservat (andre betydninger), som har lenke til WD. Noen med rettigheter som kan slette dubletten og flytte WD-lenken? Hebue (diskusjon) 7. aug. 2018 kl. 16:16 (CEST)

@Hebue: Hva med å bruke disse to Stormyra naturreservat (Q56010128) Stormyra naturreservat (andre betydninger) definert som pekerside i wikidata og Stormyra naturreservat (Q12003490) Stormyra naturreservat (Grane) for reservatet i Grane Mvh Pmt (diskusjon) 7. aug. 2018 kl. 17:18 (CEST)
Det ser greit ut. Takk for hjelpen. :-) Hebue (diskusjon) 7. aug. 2018 kl. 17:28 (CEST)
Hvis Hebue ber om å få Stormyra naturreservat hurtigslettet Mal:Hs per forfatters ønske (og for å gi plass til å flytte (andre betydninger) til plassen (sett inn |begrunnelse bak streken) slik: {{hs|per forfatters ønske ...}}, så regner jeg med at en administrator følger opp og så kan du flytte Stormyra naturreservat (andre betydninger) når plassen blir ledig.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 7. aug. 2018 kl. 20:53 (CEST)

Ønske om flytting 9. august 2018[rediger kilde]

Siden Den demokratiske republikken Kongo ønskes flyttet til Den demokratiske republikk Kongo

Begrunnelse: Den demokratiske republikken Kongo er nynorsk, Den demokratiske republikk Kongo er bokmål, jf. http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Navn_paa_stater/#k.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Libhye (diskusjon) 9. aug. 2018 kl. 05:51 (CEST)

Utenriksdepartementet bruker demokratiske republikken Kongo konsekvent, og da synes jeg vi skal høre på dem før vi hører på språkrådet. Jeg foreslår å sette tilbake endringene til diskusjonen er over. Andreas Kolle (diskusjon) 9. aug. 2018 kl. 08:25 (CEST)
Jeg er ikke enig i premissene for flytteønsket. Dobbelt bestemmelse brukes på bokmål. Såpass vidtgående endringer som skrivemåten på et lands navn bør uansett diskuteres på torg eller ting før de gjennomføres. M O Haugen (diskusjon) 9. aug. 2018 kl. 09:20 (CEST)
Enig. Premissene for dette flytteønsket er feil. Blue Elf (diskusjon) 9. aug. 2018 kl. 12:09 (CEST)
Enig. Bør ligge på Den demokratiske republikken Kongo. Det kan nevnes i artikkelen at landet også kan kalles Den demokratiske republikk Kongo. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 9. aug. 2018 kl. 19:12 (CEST)
Enig med de andre. Den bør ligge der den ligger.--Ezzex (diskusjon) 9. aug. 2018 kl. 19:34 (CEST)
Selvfølgelig brukes dobbelt bestemmelse også på bokmål. Poenget er at i disse bestemte navnene, dvs. de offisielle navnene på land som Den føderale demokratiske republikk Nepal, Den demokratiske folkerepublikk Laos, Den flernasjonale stat Bolivia, Den dominikanske republikk, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske folkerepublikk Algerie, Den arabiske republikk Egypt, Den islamske republikk Afghanistan, Den føderale demokratiske republikk Etiopia, osv., brukes konsekvent enkelt bestemmelse. Det gir ingen mening å gjøre unntak for Den demokratiske republikk Kongo. Skal Kongo ha dobbelt bestemmelse, må nødvendigvis nabolandet Den sentralafrikanske republikk flyttes til Den sentralafrikanske republikken, og Den dominikanske republikk må flyttes til Den dominikanske republikken. I premissene for dette flytteønsket inngår altså ikke at dobbelt bestemmelse ikke brukes på bokmål, men at dobbelt bestemmelse ikke brukes på bokmål i navn på land.
Påstanden om at Utenriksdepartementets norm er Den demokratiske republikken Kongo, er feil. Som man kan lese i innledningen til Språkrådets liste over navn på stater, er oppføringene oppdatert «i samsvar med Utenriksdepartementets liste over statsnavn». Det er altså ingen forskjell mellom Språkrådets norm og UDs norm. Hvis enkelte UD-ansatte skriver republikken, er det altså i strid med UDs egen norm og kan derfor trygt ignoreres.
Ellers må jeg bare beklage at jeg flyttet så mange artikler uten å diskutere det først, det falt meg ikke inn at noen ville ha noe imot formen Den demokratiske republikk Kongo all den tid formen Den dominikanske republikk alltid har vært ukontroversiell. Det fins ingen lister over navn på land som behandler disse to forskjellig. Libhye (diskusjon) 10. aug. 2018 kl. 01:30 (CEST)
Her må jeg dessverre si meg enig med Libhye. «Dessverre» fordi jeg sjøl misliker formene med enkel bestemmelse, men vi har en sterk praksis med å følge Språkrådets vedtak når det gjelder statsnavn. Tidligere anbefalte rådet dobbelt bestemmelse, men jeg trur de endra syn ved rettskrivingsreformen i 1995. Hilsen GAD (diskusjon) 10. aug. 2018 kl. 07:31 (CEST)
Jeg regner her med på at vi er enige om at den ikke skulle flyttes før diskusjonen var over. Dermed gjenstår diskusjonen om den skal flyttes. Jeg ser av eksempelet at det finnes en rekke tilfeller der «republikk» brukes. Det finnes også en rekke eksempler der «Republikken» brukes på norsk Wikipedia, som «Republikken Kongo» (apropos naboland), «Republikken Makedonia», «Republikken Kypros» og så videre. Det er altså ikke slik at det er bare det ene eller det andre.
Når Libhye skriver at «enkelte UD-ansatte skriver republikken», synes jeg det er svak bevisføring. Jeg har nå gått gjennom de ti første sidene med treff på søkeordet «Den demokratiske republikk Kongo» på UDs hjemmesider, og i alle tilfeller står det republikken eller DR Kongo. I tillegg skriver altså Store Norske «republikken». Jeg har stor respekt for Språkrådet, men jeg føler verken at de eller Libhye har kommet med konkrete beviser som lar meg overbevise. Det betyr ikke at det er feil, selvfølgelig, men jeg mener at vi bør ha sterkere bevisføring.Andreas Kolle (diskusjon) 10. aug. 2018 kl. 13:11 (CEST)
Dine eksempler med «Republikken» er fullstendig misforstått. «Republikk Kypros» og tilsvarende ville selvfølgelig ikke vært mulig på norsk. På bokmål har alle navn på land enkelt bestemmelse: «Republikken Kypros», «Den dominikanske republikk». Det er altså slik at det bare er det ene eller det andre.
Språkrådet er en normerende instans, så de legger ikke fram «konkrete beviser» for at deres bruk er mest utbredt eller noe slikt, de bestemmer det offisielle navnet, på samme måte som UD fastsetter en forskrift. Når det er sagt, så var det nettopp av hensyn til faktisk bruk at Språkrådet i 1996 gikk over fra dobbelt bestemmelse («Den dominikanske republikken») til enkelt bestemmelse («Den dominikanske republikk») i alle landsnavn på bokmål. Det fins ingen saklig grunn til å behandle Den demokratiske republikk Kongo på en annen måte enn Den dominikanske republikk, og ingen normativ instans gjør det, så å gjøre det på Wikipedia blir originalforskning. Se ellers mitt svar til Semikolon nedenfor. Libhye (diskusjon) 11. aug. 2018 kl. 15:02 (CEST)
Språkrådets side over stedsnavn står det at oversikten er hentet fra Norsk språkråds årsmelding fra 1995 og oppdatert i samsvar med Utenriksdepartementets liste over statsnavn per 1. juli 2009. Det er for det første ni år siden, så det er ikke gitt at de behøver å samsvare lenger, og for det andre kan vi slutte at det er Utenriksdepartementet som legger føringen for Språkrådet, siden de baserer sin liste på deres. Det er altså Utenriksdepartements liste som bør gå foran, og som vi bør konsultere. Den er å finne her, og den er oppdatert i 2013, altså etter Språkrådets. Her står det at det offisielle norske navnet er «Den demokratiske republikk(en) Kongo». De gir imidlertid ingen forklaring på hvordan parentesen skal tolkes, men det vanlige er at parentes betyr valgfrihet, mens skråstrek betyr skille. Vi ser for eksempel at det blir brukt skråstrek for å skille innbyggernavnet på målformene: «kongoleser»/«kongolesar». Det er også brukt i statsnavnet for Maldivene, som skrives «Maldivane» på nynorsk. Parentesen dukker opp i tilfellet Luxemb(o)urg, hvor den åpenbart betyr valgfrihet for begge målformer. På den annen side er det klart at det ikke er gjengs å bruke enkelt bestemmelse («Den demokratiske republikk Kongo») i statsnavnene på nynorsk. Det taler imot at parentes kan tolkes som valgfrihet i disse tilfellene, i alle fall for nynorsk. Listen fra 2009 hos Språkrådet, hvor republikk(en) er oppført med skråstrek isteden, taler for at parentesen skal tolkes som skille mellom målformene. Det er likevel forståelig at folk reagerer på flyttingen. Usus (faktisk bruk) er tydelig på at for det konkrete tilfellet Kongo er det «Den demokratiske republikken Kongo» som er gjengs i norsk. Retriever er tydelig: Dobbelt bestemmelse («Den demokratiske republikken Kongo») gir 6617 treff, mens enkelt bestemmelse («Den demokratiske republikk Kongo») gir bare 274. Personlig tror jeg det er en glipp at Språkrådet og Utenriksdepartementet (muligens) ikke har fanget opp dette. En har lagt opp til en hovedregel om at de formelle langnavnene («Den islamske republikk Afghanistan» osv.) bruker enkelt bestemmelse på bokmål, som er vanlig i bokmål i formelle sammenhenger. Ingen bruker «Den islamske republikk Afghanistan» til daglig – en sier bare «Afghanistan». Tilfellet vi har her, er imidlertid spesielt. Her er langnavnet i utstrakt bruk også i dagligtale for å kunne skille fra Republikken Kongo, og i dagligtale er det ikke vanlig med enkelt bestemmelse. Det er derfor ikke spesielt merkelig at det derfor har utviklet seg en praksis hvor akkurat denne langformen skrives på denne måten. En kan naturligvis innvende mot dette at det er helt innarbeidet med «Den dominikanske republikk», men dette er for det første et eldre navn, og for det andre skiller det seg språklig fra «Den demokratiske republikk(en) Kongo»: I sistnevnte står «republikk(en)» til det etterfølgende «Kongo». Det gjør enkelt bestemmelse tyngre. Så her er vi. Navnekonvensjonene våre sier at en artikkel i hovedregelen skal ligge under det navnet som flest personer forventer at artikkelen ligger under. Det taler klart for «Den demokratiske republikken Kongo». På den andre siden står det at «For geografiske navn bør det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes». Her er situasjonen uklar. Språkrådets liste taler for enkelt bestemmelse, Utenriksdepartementets er uklar, og personlig lurer jeg på om det er en glipp. Jeg ville uansett vært forsiktig med å flytte når det er noe uklart hva som faktisk er norm, og når det uansett er dobbelt bestemmelse som er klart mest utbredt. «Bør» er heller ikke det samme som «må». Jeg har uansett sendt en e-post til Språkrådet og spurt dem. Semikolon (diskusjon) 10. aug. 2018 kl. 18:56 (CEST)
Det er Språkrådet som har bestemt at det skal være enkelt bestemmelse i statsnavn på bokmål, mens UD bare har fulgt Språkrådet, noe de er forpliktet til. Det er altså ikke slik at UD selv kan fatte avgjørelser om bruken av enkelt og dobbelt bestemmelse i statsnavn. Når Språkrådet har oppdatert sin liste på grunnlag av informasjon fra UD, dreier det seg kun om endringer i de internasjonale betegnelsene på stater, som når Islamic Republic of The Gambia blir til Republic of The Gambia. Da blir selvfølgelig Den islamske republikk Gambia til Republikken Gambia på norsk, og slikt følger UD bedre med på enn Språkrådet. Men de generelle reglene er det Språkrådet som fastsetter, her har UD ingen myndighet. Derfor kan vi vite at når UD skriver Den sentralafrikanske republikk(en), så betyr det at Den sentralafrikanske republikk er obligatorisk på bokmål og Den sentralafrikanske republikken på nynorsk. Det foreligger altså ikke noen usikkerhet om hvordan UDs oppføringer skal tolkes. Luxemb(o)urg må tolkes som valgfrihet på både bokmål og nynorsk, og Den dominikanske republikk(en) må tolkes som obligatorisk republikk på bokmål og obligatorisk republikken på nynorsk. Dette vet vi fordi Språkrådets egne framstillinger av disse normene ikke kan misforstås. UDs framstillinger av de samme normene er derimot ikke idiotsikre, men det spiller ingen rolle, da UD ikke har noen myndighet til å fastsette statlige regler på disse områdene, men er pålagt å følge Språkrådet. Merk for øvrig at også UD er klar på at det heter Den flernasjonale stat Bolivia (med enkelt bestemmelse) på bokmål og Den fleirnasjonale staten Bolivia (med dobbelt bestemmelse) på nynorsk; grunnen til at de har satt det opp annerledes her, er selvsagt at enkelt kontra dobbelt bestemmelse her ikke er den eneste forskjellen mellom bokmål og nynorsk.
At den fastsatte normen er Den demokratiske republikk Kongo, er altså udiskutabelt. Men kan det være en glipp at man fastsatte dette som norm? Én ting er at i Den demokratiske republikk Kongo kommer det noe etter republikk, og det gjør det ikke i f.eks. Den sentralafrikanske republikk. Men et skille på dette grunnlaget har aldri vært praktisert på norsk, og Wikipedia kan ikke godt innføre en praksis som ikke har noen støtte andre steder. Vi kan imidlertid vite at det ikke var noen glipp av en helt bestemt grunn: For Språkrådet er det ingen forskjell mellom Den islamske republikk Afghanistan og Den demokratiske republikk Kongo. For Språkrådet er begge formene langformer, mens Afghanistan og Kongo er de tilsvarende kortformene. Språkrådet går nemlig inn for Kongo og Kongo-Brazzaville som kortnavn (jf. det helt parallelle tilfellet Guinea og Guinea-Bissau) på henholdsvis Den demokratiske republikk Kongo og Republikken Kongo. Språkrådets intensjon er altså at Den demokratiske republikk Kongo skal brukes like lite som Den islamske reublikk Afghanistan og andre offisielle navn. Som kjent betyr Guinea bare Guinea-Conakry, mens Guinea-Bissau må ha med hovedstaden i navnet. På samme måte betyr Kongo bare Kongo-Kinshasa, mens Kongo-Brazzaville må ha med hovedstaden i navnet. Et kompromiss kan dermed være å flytte Den demokratiske republikken Kongo til Kongo, og Republikken Kongo til Kongo-Brazzaville (sistnevnte ble i sin tid flyttet tilbake uten begrunnelse). Vi har jo allerede artikkelen Guinea selv om landets navn også inngår i navnet på nabolandet. Libhye (diskusjon) 11. aug. 2018 kl. 15:02 (CEST)
Og faktisk bruk i dokumenter i Den Norske regjerings nettside regjeringen.no viser 166 treff med søkestrengen -- "demokratiske republikken Kongo" --[[1]] og 9 treff i tildels gamle artikler for søkestrengen -- "demokratiske republikk Kongo" --[[2]]. Det bør ikke være tvil om hva som faktisk er mest brukt her både av regjeringen og som ovenfor vist av norske aviser. Faktisk bruk taler her mot flytting. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. aug. 2018 kl. 11:24 (CEST)

────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────Når noen, i dette tilfellet regjeringsapparatet, har publisert en formell norm, er det kun rimelig å bruke dem som kilde til den skrivemåten de oppgir i det formelle normdokumentet, ikke som kilde til en skrivemåte som ansatte hos dem er kommet i skade for å bruke selv om de er forpliktet til noe annet. Det er ikke rimelig å telle tekster med republikken som man vet det var intensjonen at skulle inneholde republikk. Vi bør bare bruke folk som kilde til den skrivemåten de faktisk anbefaler, ikke til en skrivemåte de bare bruker når de ved en feiltagelse ikke følger sin egen anbefaling. Regjeringen går eksplisitt inn for republikk; det er ingen i regjeringsapparatet som går inn for republikken, det er bare en form som brukes av ansatte som har unnlatt å sette seg inn i arbeidsgiverens egen norm. Alle tekstene på regjeringen.no er ment å ha republikk. Hva folk mener å gjøre, er interessant; hva de kommer i skade for å gjøre som de ikke mener, er ikke interessant. Antagelig ville også de fleste journalister skrevet republikk dersom de visste at det var det det het i offisiell rettskrivning. Det er fullt mulig, til og med sannsynlig, at hvis du fortalte alle forfatterne av tekster med Den demokratiske republikken Kongo at offisiell rettskrivning bare har Den demokratiske republikk Kongo, ville de fleste ønske å ha skrevet Den demokratiske republikk Kongo. Wikipedia bør ta hensyn til hvilke skrivemåter folk faktisk går inn for, ikke enhver skrivemåte som folk kommer i skade for å bruke selv om de ønsker å bruke en annen skrivemåte (enten en spesifikk annen skrivemåte, eller de har rett og slett et ønske om å følge offisiell rettskrivning, hva den nå måtte være). Det er naivt å tro at «faktisk bruk» gjenspeiler hva folk faktisk ønsker å bruke. Vis folk den høfligheten det er å forholde seg til det de mener å skrive, ikke til deres uforvarende skrivefeil. Libhye (diskusjon) 11. aug. 2018 kl. 15:02 (CEST)

Slutt å kveruler.--Ezzex (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 00:47 (CEST)
Det er godt mulig, kanskje til og med sannsynlig, at Språkrådet bruker Utenriksdepartementets liste. Likefullt er det Språkrådet som normerer de offisielle målformene for norsk. Riktig fremgangsmåte er å høre med Språkrådet om de kan oppdatere sin liste, eller om de eventuelt mener at lista er oppdatert, og så ta en diskusjon om det er Språkrådets versjon eller Utenriksdepartementets som skal brukes. Jeg har allerede spurt de, men jeg tror det forsvant i noe annet. [Se også under under «Enkelt eller dobbelt bestemt form» på Riksmålsforbundet: Substantiv.] — Jeblad 12. aug. 2018 kl. 00:25 (CEST)
UDs liste sier det samme som Språkrådets, jf. mitt svar til Semikolon over. Vi bør uansett bruke kortnavnene på de to Kongoene, på samme måte som vi bruker kortnavnene på de to Guineaene og alle andre land, jamfør igjen mitt svar til Semikolon over. Libhye (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 08:59 (CEST)
Du har selvsagt rett i at det er Språkrådet som normerer norsk, ikke UD. Men når det står at de oppdaterer den i henhold til UDs liste, er det fornuftig å høre med dem hva de synes all den tid UDs er endret i ettertid. Jeg er dog enig med deg i at det mest sannsynlig er for å holde seg oppdatert på statenes egen omtale av seg selv. Det er likevel et åpent spørsmål hvilket prinsipp vi skal legge oss på, uavhengig av Språkrådet. Hovedregelen er at wikipediaartikler skal ligge på der folk forventer å finne dem, mens vi har at geografiske navn bør ligge på det offisielle navnet. Hvis vi skal følge det første, er det «Den demokratiske republikken Kongo» som gjelder, som gir flest treff i mediene. («Den demokratiske republikken Kongo» gir 6620 treff i Atekst, «Kongo-Brazzaville» 1300 treff og «Den demokratiske republikk Kongo» 274.) Personlig er jeg skeptisk til «Kongo-Brazzaville» som løsning, for jeg tror ikke folk er klar nok over skillet mellom Kongo og Kongo-Brazzaville. På den andre siden har vi prinsippet som Libhye forfekter, nemlig at artiklene bør ligge på det offisielle navnet ut fra en tanke om at leserne ønsker veiledning om det. Etter mitt syn kan begge prinsipper forsvares. Én mulighet kan være å ha artikkelen under «Den demokratiske republikken Kongo», siden det er det flest kjenner den som, men opplyse om at den offisielle skrivemåten er «Den demokratiske republikk Kongo» (og kortformen «Kongo» og få frem kontrasten til Kongo-Brazzaville). Jeg er, igjen personlig, litt skeptisk til at Wikipedia skal være en pådriver i utviklingen av faktisk bruk av norsk, men det er meg. Semikolon (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 15:05 (CEST)
Leseren orienteres best ved å skrive i ingressen det vi har funnet her (at det er flere navn i bruk på norsk og hva det offisielle navnet landet kaller seg selv, med kommentarer i en note (slik at ikke ingressen blir uleselig) og med referanser). Leseren finner også frem siden her er nok omdirigeringer til at det spiller ingen rolle hva leseren skriver inn som søkebegrep. Hva hovedoppslaget skal være er et annet spørsmål og her mener jeg at det er godt dokumentert at «Den demokratiske republikken Kongo» er suverent mest brukt både i norske aviser og offisielt hos regjeringen.no. Denne bør ligge der den ligger, men som sagt navnefloraen bør vises frem og få en kommenterende note med referanser. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. aug. 2018 kl. 16:28 (CEST)

Jeg har fått svar fra Gunnhild Wiggen, seniorrådgiver i Språkrådet. Hun skriver at saken har vært oppe til drøfting flere ganger i deres fagråd, uten at det er gjort endelige vedtak enda. Samtidig skriver hun at det ut fra saksdokumentene er grunn til å mene at man burde kunne skrive «Den demokratiske republikken Kongo» på både bokmål og nynorsk. Om tilfeller som «Den demokratiske republikk(en) Kongo» står det at:

SitatI undertype (1) ovenfor (Den demokratiske republikk Kongo), derimot, er det det etterfølgende navneelementet (Kongo, Bolivia) som er navnets kjerne, mens frasen determinativ + adjektiv + substantiv er et bestemmende tillegg som ikke selv har karakter av et navn. Enkel bestemthet i disse tilfellene er således mer stilistisk markert, og burde ikke være eneform. Den demokratiske republikken Kongo, Den flernasjonale staten Bolivia burde altså ansees som offisielt korrekte former.Sitat

Det er altså, som jeg antok, bevegelse i dette spørsmålet. Ut fra dette mener jeg at vi ikke burde flytte nå. Semikolon (diskusjon) 13. aug. 2018 kl. 11:33 (CEST)

Kan jeg få spørre om hvorfor du antok at det var bevegelse i dette spørsmålet? Den demokratiske republikk Kongo har jo vært den offisielle formen i over tjue år. Libhye (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 07:03 (CEST)
Jeg spurte selv Wiggen om dette. Min vekt var, som jeg tydeligvis ikke lyktes å formidle Libhye, at «Den demokratiske republikk» altså inneholdt artikkel med bestemt form men likevel substantiv i ubestemt form. Forklaringen hennes (jeg legger gjerne med hele mailen, om enn hun klippet ut deler av argumentasjonen heller enn å skrive den) ser ut til å være at når adjektivet har rangen, er det ubestemt form. Et eksempel på det er «Den røde plass» eller «De små antiller» (eller som Libhye nevner, «Den sentralafrikanske republikk» - her er sentralafrikansk viktigere enn republikk). Deretter følger logikken som Semikolon nevner, at i «Den demokratiske republikk(en) Kongo» er substantivet, (Kongo) viktigst, og da kan man ikke ha substantivet i entall. Jeg stemmer derfor igjen for at vi lar det stå.Andreas Kolle (diskusjon) 13. aug. 2018 kl. 11:52 (CEST)
Jeg ser gjerne at du legger med hele mailen, for forklaringen din om at substantivet er viktigst, og at man ikke kan ha substantivet i entall, gir ingen mening, da både republikk og Kongo er substantiver og begge substantivene står i entall både i Den demokratiske republikken Kongo og i Den demokratiske republikk Kongo. Libhye (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 07:03 (CEST)
Jeg foreslår her at jeg heller poster bildet på veggen din, da nesten hele e-posten er et utklipp fra et dokument. Hva gjelder min forklaring, ser jeg at det har sneket seg innen feil. Jeg skrev «entall», men mente «ubestemt form», slik resten av innlegget mitt handlet om. Jeg kan godt gjenta argumentet litt mer presist: Dersom substantivet viktigst, skal det stå i bestemt form (republikken), mens dersom adjektivet er viktigst, skal det står i ubestemt form (republikk). Eksempler på det sistnevnte er altså «De Små Antiller» og «Den sentralafrikanske republikk» er adjektivene «Små» og «sentralafrikanske» er viktigst. I tilfellet «Den demokratiske republikken Kongo» er ikke demokratisk viktigst, det er «republikken» eller «Kongo». Riktignok er nå «Demokratiske» (og «Den») det eneste som skiller DR Kongo fra Republikken Kongo, men likevel regnes substantivet (av Språkrådet) som viktigst.
Dersom du fortsatt ønsker e-posten jeg mottok, kan jeg altså legge inn bildet på siden din dersom du ber om det igjen her. Jeg legger også med de to linjene som Wiggen selv skrev.Andreas Kolle (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 14:04 (CEST)
Jeg ønsker fortsatt e-posten du mottok. På forhånd takk. Libhye (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 16:54 (CEST)
Språkrådets svar er klart og etter dette er det like klart at det er ikke riktig å flytte artikkelen. Takk til både Semikolon og Andreas Kolle. Svaret forklarer også hvorfor «den demokratiske republikk» ikke fungerer grammatisk og fremviste søk viser at den alt overveldende majoritet her har hodt seg til almindelige grammatikalske prinsipper. Vi får håpe Språkrådet skynder seg å gjøre et formelt vedtak i saken i tråd med det Wiggen skriver. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. aug. 2018 kl. 12:12 (CEST)
I saksdokumentet står det at formen Den demokratiske republikk Kongo ikke burde være eneform, ikke at den ikke fungerer grammatisk. Forfatteren av saksdokumentet ser ut til å gå inn for valgfrihet mellom de to formene. Formen Den demokratiske republikken Kongo fungerer selvsagt grammatisk og er i tråd med «almindelige grammatikalske prinsipper», men det gjelder også for Den demokratiske republikk Kongo. Libhye (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 07:03 (CEST)
Vi kan godt åpne for at det finnes muligheter for begge, enda, som Gunnhild Wiggen skriver i e-post: «Det er likevel grunn til å mene at man burde kunne skrive Den demokratiske republikken Kongo både på bokmål og nynorsk.». «Burde kunne» er altså ikke særlig bindende, men det virker som om det er en favoritt. Likevel er det ingen grunn til å flytte en artikkel dersom man også kan skrive det på en annen måte. Slik sett er jeg enig med Dyveldi i at denne diskusjonen nå bør være avsluttet hva gjelder selve flyttingen, og så kan en diskusjon om hva som burde være praksis ta plass et annet sted.Andreas Kolle (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 14:04 (CEST)
Både «Den demokratiske republikk» og «Den demokratiske republikken» fungerer selvsagt begge grammatisk. Det er ikke det det handler om, bare stilnivå. Wiggen antyder på ingen måte at «Den demokratiske republikk» er feil. Poenget er at det bør være valgfritt mellom de to. Ellers er jeg enig med Andreas Kolle i at diskusjonen i praksis er over hva flytting angår – det er ikke konsensus om at den skal flyttes. Semikolon (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 21:08 (CEST)

Tilleggsfunksjon for TemplateWizard[rediger kilde]

Det er satt opp en tilleggsfunksjon for m:Community Tech/Template wizard. Den samme som ble omtalt på Wikipedia:Notiser/Arkiv/2018/april#Tech News: 2018-14. Går du inn på tilleggsfunksjoner så finner du en oppføring «TemplateWizard: legger til et verktøy for enkel innsetting av maler.» Huk av denne, og lagre. Åpne en artikkel for redigering med WikiEditor 2010 (det er den vanlige redigeringsruta med lys blå verktøylinje) og du skal ha fått et ekstra puslespill-ikon. Klikker du på dette så åpnes et tilsvarende malverktøy som i VisualEditor. Hvis du skal sette inn en referanse så kan du først legge til ref-tagger med boksymbolet til venstre for puslespillbiten. Det er foreløpig ingen støtte for autoutfylling av verdier slik som med citoid. — Jeblad 12. aug. 2018 kl. 00:19 (CEST)

Ny egenskap på wikidata[rediger kilde]

Det har kommet en ny egenskap for verdier i norsk vegdatabase, https://www.vegdata.no med verdien Nasjonal vegdatabank-ID (P5580). Mvh Pmt (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 17:20 (CEST)

Bruk av ryddemaler og redigeringsforklaring/melding diskusjonsside.[rediger kilde]

Jeg har fjernet objektivitetsmal fra artikkel om den kalde krigen, se denne diffen:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_kalde_krigen&diff=prev&oldid=16631051

Malen har stått i over to år. Samtidig er det ikke noen redigeringsforklaring med malen, det er ei heller nevnt noe om hva som bør forbedres på artikkelens diskusjonsside. For ordens skyld så har jeg ingen mening om hvorvidt artikkelen om den kalde krigen ikke er objektiv, hva jeg reagerer på er at det ikke gis noen informasjon om hva vedkommende (bidragsyter Te og kaker) mener mangler i artikkelen.

Jeg tar meg den frihet å nevne det her på Torget da jeg en rekke ganger har kommet over tilsvarende tilfeller. Så, om noen ønsker å legge en eller annen vedlikeholdsmal på en artikkel mener jeg det som et minimum bør nevnes et eller annet om hva som ansees feil, enten i selve malen, i redigeringsforklaringen, eller på artikkelens diskusjonsside. Ulf Larsen (diskusjon) 12. aug. 2018 kl. 18:39 (CEST)

Kan noen hjelpe meg å rydde litt i lenke til en:Wiki?[rediger kilde]

På norsk Wiki er forskjellige type våpenmagasiner skilt ut i egne side. På engelsk Wiki er alle samlet i en enkelt side. Den engelske Wikien lenker sin en:Magazine (firearms) til vår Rørmagasin (som nok var den første magasinartikkelen jeg skrev), mens det naturlige ville vært å lenke den til våpenmagasin. Jeg har prøvd å endre på det, men tror ikke jeg har riktig tilgang. Petter Bøckman (diskusjon) 13. aug. 2018 kl. 14:16 (CEST)

Jeg har flettet inn din artikkel våpenmagasin med firearms i wikidata, således ser det ut. Rørmagasin står alene uten wikidatalement; du vet kanskje hvilket element den kan knyttes til på wikidata? Alle har adgang til å redigere i wikidata. Mvh. Orf3us (diskusjon) 13. aug. 2018 kl. 14:45 (CEST)
Tusen takk! Rørmagasin lenker ikke til noe. Som jeg skrev har vi mange korte artikler, mens engelsk Wiki har en milelang en.--Petter Bøckman (diskusjon) 13. aug. 2018 kl. 15:48 (CEST)

Infoboks politiker vs statsoverhode[rediger kilde]

En IP gjør for tiden en omfattende gjennomgang av infobokser, det er for så vidt bra men jeg er redd en del forsvinner ut med badevannet se for eksempel denne. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2018 kl. 17:47 (CEST)

Se Mal:infoboks statsoverhode. Infoboksen er utfaset. --84.212.109.9 13. aug. 2018 kl. 17:49 (CEST)
I stedet for å slette alt, er det bedre å tilpasse eksisterende innhold til infoboks politiker (og slette det som hentes fra WD). Jeg reddet noe info for eksempel i Ian Smith. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2018 kl. 17:59 (CEST)

Ingen artikler bruker lenger den utfasede infoboksen, den kan og bør vel derfor slettes helt for å unngå nye feil? --84.212.109.9 13. aug. 2018 kl. 18:11 (CEST)

Fint om du går tilbake og legger inn igjen info som ikke hentes fra WD. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2018 kl. 18:12 (CEST)
Du kommer vel bare til å tilbakestille redigeringene mine igjen tipper jeg. --84.212.109.9 13. aug. 2018 kl. 18:18 (CEST)
Nei, men du har slettet relevant innhold og overlatt til andre å rydde opp. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2018 kl. 18:25 (CEST)
Din egen fremferd er helt feilfri altså? Helt ok å sette inn maler som er faset ut? Bruke tilbakestillingsknappen uten å se hva man tilbakestiller? --84.212.109.9 13. aug. 2018 kl. 18:27 (CEST)

Ingen artikler bruker lenger den utfasede infoboksen, den bør derfor slettes helt for å unngå nye feil. --84.212.109.9 13. aug. 2018 kl. 18:18 (CEST)

For det første: La være å komme med slike personangrep!
For det annet: Et statsoverhode er da ikke det samme som en politiker. Det gjelder f.eks. kongelige statsoverhoder og land hvor presidentembedet bare har representativ funksjon og ikke nødvendigvis er bemannet med en politiker. I likhet med Erik d.y. vil jeg også mane til en mindre lemfeldig omgang med infoboksene her. Asav (diskusjon) 13. aug. 2018 kl. 22:20 (CEST)
Problemet er at en del informasjon i infoboks ikke hentes fra WD, så disse må settes inn manuelt for ikke å slette relevante punkter. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2018 kl. 22:23 (CEST)
Denne infoboksen ble faset ut for 8 år siden!! Vennligst slutt å angrip meg for den avgjørelsen. --84.212.109.9 14. aug. 2018 kl. 07:33 (CEST)
Isåfall bør den fases inn igjen, siden ikke alle statsoverhoder er eller har vært politikere, som sagt. Asav (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 14:38 (CEST)
Veldig mange infobokser inneholder nesten identisk informasjon, hvor eneste som egentlig er forskjellig er parameternavnene og hvem som har lagd boksen. Det er vel rundt 15 år siden jeg påpekte at maler ikke er kategorisering, og at det ikke er noen god grunn for å lage alle disse nær sagt identiske biografimalene. Kun én infoboks biografi er tilstrekkelig, og faktisk er kun en infoboks nødvendig. Villnisset kommer av dårlig planlegging og historikk. — Jeblad 14. aug. 2018 kl. 16:10 (CEST)
Høres rimelig ut, foreslår vi følger Jeblads kommentar og over tid fjerner alle andre infobokser enn infoboks biografi. Ulf Larsen (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 17:14 (CEST)
Da får det reises én diskusjon for hver infoboks som ønskes fjernet og vist frem at den faktisk kan erstattes av infoboks biografi. Hvis de skal fjernes helt gjøres det muligens best i form av slettenominering. Mulig at det bør lages en notis på Torget slik at alle får med seg at en infoboks ønskes fjernet. ツDyveldi☯ prat ✉ post 14. aug. 2018 kl. 17:33 (CEST)
Jeg har tenkt i de samme baner som Ulf Larsen. Men det er endel problemer forbundet med det. La oss først og fremst anta at det ikke skaper for stor belastning på serverne. (Jeg tror ikke det er noe problem, men la det bare være nevnt). Jeg er redd for at det blir svært uoversiktlig for (spesielt nye) brukere å skulle vite hva som skal legges inn i infoboksen biografi dersom de mer spesialiserte boksene forsvinner. Noen poster er selvsagt felles for alle (fødsels- og dødsdato osv., altså de som finnes i grunnboksen biografi), men noen er unike og ikke så enkle å gjette seg til, f.eks. beskyttere, inspirert av, inspirerte, utstilling, offentlig og innkjøpt bare i kunstnerboksen. Idrettsutøverboksene kan gjerne være enda mer sammensatte. Da måtte man evt. opprette dialogvinduer som er enkle å bruke og forstå for alle underkategoriene vi har idag, men selv da vil det sannsynligvis kunne skape problemer siden man fortsatt vil kunne redigere boksene i råtekst. Kort sagt er dette noe som må tenkes svært grundig gjennom, uten at det er grunn til å avskrive det a priori. Asav (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 19:16 (CEST)
For For Følger Jeblad, Ulf Larsen og Asav. Problemet med å kunne vite hva som kan settes inn i en infoboks som Asav nevner må selvsagt være lagt til rette for alle brukere. Mvh Pmt (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 19:25 (CEST)

Symbol comment vote.svg Kommentar Er det mulig å få en hoverbox som viser tilgjengelige parameter for boksen? Mvh Pmt (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 19:43 (CEST)

Ulempen med en sånn boks er jo at den blir borte når man faktisk skal begynne å redigere, slik som andre tooltips. Da er man i praksis like langt. Jeg tror wizards/dialogbokser er eneste farbare vei, men det krever noe programmering, enda det ikke er allverden som skal til. Men må imidlertid være svært forsiktig med å begynne å fikle med ting som er i så utstrakt bruk, så man ikke risikerer et havari. Asav (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 20:00 (CEST)
Det er lagt til en tilleggsfunksjon for WikieEditor 2010 som gjør det samme som malverktøyet i VisualEditor. Dette bruker malens TemplateData for å beskrive hva som finnes av parametre. — Jeblad 14. aug. 2018 kl. 20:47 (CEST)
Jeg er i tvil om det er til særlig hjelp om man bare har én infoboks for samtlige biografityper, slik det blir foreslått. Listen over tillatte parametre ville vel bli enorm og overveldende, siden den også omfattet dem som ikke er relevante for en gitt yrkesgruppe el.l.? Alternativet var evt. at alle malverktøy opprettet infoboks biografi, men da måtte det eksistere en mekanisme for å lagre metadata om hva slags biografi (forfatter, fotballspiller, politiker, statsoverhode) det dreide seg om, slik at brukerne ikke ble presentert for enorm smørbrødliste med irrelevante, kanskje villedende, kategorier. Her må brukervennligheten være i høysetet, mener jeg. Idag er beklageligvis det stikk motsatte tilfelle mht. selve infoboks-malene. Asav (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 21:03 (CEST)
Hovedgruppe av infoboks-parametre kan utløses av forekomst av (P31), og dernest kan boksen spesialiseres (tilpasses) av andre parametre. Hvis en kun skal lage en erstatning for biografi-boksene så vil en spesialisere boksen utfra beskjeftigelse (P106). I hovedsak fungerer dette ved at en mekanisme slår på rader gitt at bestemte utsagn finnes på Wikidata, eller at bestemte parametre finnes i malkallet. Ikke bare må rader slås på, de må også ordnes og grupperes. Alt dette kan skrives i Lua.
Skal dette fungere så er det en forutsetning at parameternavn er entydige, det er de ikke nå. Jeg foreslo for en tid siden at vi skulle starte en gjennomgang av dem, men interessen var heller laber. Det må også avklares hvordan parametre slås av, det er det heller ingen enighet om.
TemplateData vil bli nokså omfattende for en slik boks, men det finnes en mekanisme som vil forenkle den vesentlig. Den gjør at om fødselsdato er nevnt så skal også parameteren for fødselssted tas med. Denne mekanismen har eksistert i TemplateData i flere år, men den er kun delvis implementert for ingen har brukt den. Muligens må den utvides slik at den kan utløses av utsagn i elementet, men strengt tatt er det ikke nødvendig.
Det er på gang en endring i hvordan malverktøyet i VE fungerer, det vil få en funksjon for å flytte verdier til Wikidata, men det er uklart hvordan disse endringene vil slå ut for fellesmaler. Sist jeg så på dette lå det an til en nokså uheldig implementasjon, men jeg tror de så tegninga.
Det vil bli problemer med oversetting av maler i forbindelse med innholdsoversettelse, men dette er løsbart. Et tilsvarende problem finnes med noen geografimaler på nnwiki.
Jeg tror ikke det egentlig er noen reell konsensus for å innføre noe slikt, sammenlign med hvor mye diskusjon det blir av selv knøttsmå endringer i malverket. Her er det snakk om minimum 2-3 månedsverk før noe slikt kan demonstreres, så jeg tror det er lurt å diskutere det med WMF og WMDE. — Jeblad 15. aug. 2018 kl. 00:12 (CEST)

Det er jo fint at gamle infobokser fases ut og byttes ut med oppdaterte, men da må vi ta vare på info som ikke hentes fra WD. Det er dessverre ikke intuitivt hva som kommer fra WD, så det bør gjøres nennsomt og manuelt. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. aug. 2018 kl. 19:44 (CEST)

Signerer Erik d.y., derfor skrev jeg også «og over tid fjerner alle andre infobokser enn infoboks biografi». At dette må gjøres manuelt/semimanuelt (dvs. med etterkontroll av hver artikkel + overføring av data som ikke ligger i Wikidata) mener jeg er en selvfølge. At så ikke ble gjort var også grunnlaget for at jeg tilbakestilte redigeringer av bidragsyter 84.212.109.9 - det var ingen redigeringsforklaring, og informasjon som ikke lå i Wikidata forsvant.
Dette bør være ganske enkelt. Lag en dugnadsside med en kort informasjon om hva som bør gjøres, lenker til de ulike grupper av artikler som har infobokser som bør fjernes, så kan man ta litt etter litt. Samtidig kan vi vel ta med å fjerne født/død fra kategorier, ser ut som det hentes fra Wikidata. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 20:00 (CEST)
Vil noe omtrent som Mal:AboutTopic, slik som de har på nynorskwikipedia kunne brukes? Mvh Pmt (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 20:46 (CEST)

Store felter i referanseboks i VE (automatisk)[rediger kilde]

Hvorfor er noen av feltene i den automatiske referanseboksen blitt så store. Enkelte steder er en nesten like lang som den er bred.--Ezzex (diskusjon) 13. aug. 2018 kl. 19:25 (CEST)

Dette skulle jeg gjerne hatt et svar på.--Ezzex (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 17:10 (CEST)

Ønske om flytting 14. august 2018[rediger kilde]

Siden Republikken Kongo ønskes flyttet til Kongo-Brazzaville

Begrunnelse: Artikler om land ligger normalt under kortnavnet. Uavhengig av hva man mener om hvilken betegnelse Den demokratiske republikk Kongo skal ligge under, ser jeg ingen grunn til at Kongo-Brazzaville skal være et unntak fra hovedregelen. Betegnelsen Kongo-Brazzaville (som er parallell til Guinea-Bissau) er også klarere enn Republikken Kongo, da den gjør det eksplisitt at det som menes, er det Kongo hvor Brazzaville ligger. Kongo-Brazzaville er det offisielle kortnavnet ifølge Språkrådet og dermed også ifølge Utenriksdepartementet.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Libhye (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 07:41 (CEST)

For For, men føler da at Den demokratiske republikk Kongo skal flyttes til Kongo samtidig. Dette gjelder vel forøvrig også Republikken Kypros --> Kypros, som finnes på samme side hos UD? Mvh. lil2mas (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 11:39 (CEST)


Hvorfor fortsette å diskutere "pavens skjegg"? Vi vil neppe klare å legge alle geografiske artikler ut etter samme mønster - enten offisielt navn slik det brukes der; offisielt navn slik det brukes her, eller kortformen det er kjent som enten her eller der. Der flere navn brukes om hverandre, er det eneste fornuftige å benytte en avmålt mengde omdirigeringer. Vil noen egentlig ønske å flytte artikkelen om Bangkok til (thai: กรุงเทพ ฯ, กรุงเทพมหานคร ฯ, eller Krung Thep, Krung Thep Mahanakhon)?

Vi har hatt tallrike diskusjoner om hva, hvor og hvordan, for eksempel Makedonia (Torget 2017) og Kypros (Torget 2018) Nå ser jeg at Dyveldi allerede har vist til denne siste... Det er heller ikke uten problemer å få fastslått hvilken instans som bestemmer en fremmed nasjons offisielle navn brukt på norsk, jeg har gjentatte ganger purret på UD om å få avklart om Norge vil følge oppfordringen fra øystaten Cabo Verde om å bli omtalt som Cabo Verde, uten at oversettelser blir brukt.[1] Jeg får ikke svar fra UD eller relaterte instanser.

Om "Den demokratiske republikk(en) .." mener jeg ellers at begge deler er like gode. Mvh Den lett kverulantiske bruker(en) TorSch (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 13:10 (CEST)