Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:Feilmelding)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015
Arkiv fra 2016
Arkiv fra 2017
Arkiv fra 2018
Arkiv fra 2019

2020

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september

Oppslagstavle +

Nominert til Utmerket artikkel 14. sept – Norges motorveier er nominert til Utmerket artikkel.


Nominert til Anbefalt artikkel 12. sept – Benjamin Ferencz er nominert til Anbefalt artikkel.


Nominert til Utmerket artikkel 10. sept – Lotte Reiniger er nominert til Utmerket artikkel.


Nominert til Utmerket artikkel 7. sept – Den sjette masseutryddelse er nominert til Utmerket artikkel.


Månedens konkurranse 1. september 2020 – Kulturminner i Norge er månedens konkurranse.


Nedgradering av anbefalt artikkel 9. juni 2020 – Italienisering er foreslått nedgradert fra sin status som Anbefalt artikkel.


Nedgradering av utmerket artikkel 9. juni 2020 – Man er foreslått nedgradert fra sin status som Utmerket artikkel.


Nedgradering av anbefalt artikkel 9. juni 2020 – Hannibal Lecter er foreslått nedgradert fra sin status som Anbefalt artikkel.


Nedgradering av anbefalt artikkel 9. juni 2020 – Lars Skrefsrud er foreslått nedgradert fra sin status som Anbefalt artikkel.


Nedgradering av anbefalt artikkel 9. juni 2020 – Engelsk er foreslått nedgradert fra sin status som Anbefalt artikkel.


Nedgradering av anbefalt artikkel 9. juni 2020 – Japan er foreslått nedgradert fra sin status som Anbefalt artikkel.


Nedgradering av anbefalt artikkel 15. mai 2020 – Serumløpet til Nome er foreslått nedgradert fra sin status som Anbefalt artikkel.



Uheldige «behold» i sletteprosesser - et hjertesukk[rediger kilde]

Denne biografien og denne har jeg slettenominert to ganger. Resultatet har begge ganger vært at artikkelen har blitt beholdt uten at artikkelen senere har blitt utbedret med referanser og opplysninger av leksikalsk verdi eller som viser frem relevans. Jeg sier det igjen rett ut: De som stemmer «behold» bør vise ansvar ved å oppgradere til akseptabelt nivå, eller så får de la være å stemme. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. sep. 2020 kl. 21:02 (CEST)

En stemme for/mot å beholde en artikkel bør etter min mening være en stemme for/mot notabilitet. Intet mer, intet mindre. Å avgi en behold-stemme innebærer intet ekstra-ansvar for å jobbe med en artikkel ...
Slette-siden ville trolig fungert bedre om man tok et helt annet utgangspunkt: Før man slettenominerer en artikkel bør man først sjekke om den kan beholdes om den oppgraderes? Om det er mulig å få skikk på artikkelen ved å bygge ut, konkretisere og kildebelegge - ja, da bør man kanskje prøve det før man slettenominerer? Kimsaka (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 22:01 (CEST)
Helt uenig. Du ser konsekvensen av uansvarligheten: Vi får ikke løftet kvaliteten. Behold-stemmer som ikke bidrar til oppgradering opplever jeg som blokkering av forbedringsarbeid og skyver problemet over på andre. Jeg har utbedret 100-vis av artikler (kanskje 1000-vis) når jeg av artikkelen ser tydelig tegn til relevans. Når jeg ikke ser tegn til relevans slettenominerer jeg gjerne. Stemmer jeg «behold» på andres slettenominering bidrar jeg med utbedring. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. sep. 2020 kl. 22:18 (CEST)
Ja, en kikk på denne slettediskusjonen viser vel hvor uenigheten går. Kimsaka (diskusjon) 14. sep. 2020 kl. 22:29 (CEST)
Det er et utypisk eksempel, som du kan se av min tydelig begrunnelse, se heller på eksemplene lenket innledningsvis der følger slettediskusjonen et kjent mønster: (1) Artikkel slettenomineres fordi den er veldig tynn og det ikke er mulig å se relevans. (2) I slettediskusjonen blir det fremlagt argumenter, nye opplysninger og kilder sammen med «behold»-stemme. (3) Artikkelen beholdes etter at 2-3 rutinerte bidragsytere har gått inn for behold. (4) Artikkelen blir forlatt i samme begredelige tilstand som før. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. sep. 2020 kl. 23:41 (CEST)
Til Erik d.y.: Jeg har forståelse for ditt standpunkt, men. Det er ikke maraton vi driver med, det overlates til de som liker spurt. Det vil ta lang tid, og prinsipielt sett blir vi aldri ferdig, men forhåpentligvis hver dag litt bedre. Da er det viktig å holde ut, og for å gjøre det, holde humøret. Vi trenger de gode bidragsyterne vi har, både du, Kimsaka og alle andre. Og over tid kan noe skje, en endring i synet på korte og dårlige artikler, én eller flere nye gode bidragsytere osv. Ulf Larsen (diskusjon) 15. sep. 2020 kl. 08:02 (CEST)
Dersom artiklene hadde vært dobbelt så lange, og den andre halvparten hadde vært belagt med kildehenvisninger, ville den teksten vi nå ser, blitt strøket uten protester fra noen. Vi sletter kildeløse påstander. Men når en strykning av den kildeløse teksten fører til at det ikke er noe tilbake, bare navnet, og konsekvensen uvegerlig er sletting, oppstår protestene. Da anses det bedre at artikkelen blir stående med vedlikeholdsmaler like høye som teksten selv. Er ikke det et paradoks? Det er som om det er en underliggende, ideologisk begrunnelse for ikke å slette en innholdsløs og kanskje misvisende artikkel. Den kan ikke slettes nesten uansett hvor dårlig den er. Et lite mindretall kan i realiteten hindre «konsensus» om sletting. Hvorfor er det så mye verre å slette en referanseløs artikkel, fremfor en et referanseløst avsnitt, eller ti? Det er jo bare å skrive en ny, og bedre! --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. sep. 2020 kl. 08:35 (CEST)
Nettopp! --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. sep. 2020 kl. 19:09 (CEST)

En løsning kan være å opprette et kladd-/utkast-navnerom, jf. w:Wikipedia:Drafts, og flytte aktuelle artikler dit. Dugnad 15. sep. 2020 kl. 10:29 (CEST)

Det synes jeg var et godt forslag. --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. sep. 2020 kl. 20:02 (CEST)
Det synes jeg også. Vi skal ta spesielt vare på nye bidragsytere, men artikler som er klart for dårlige og ikke har relevans må ut. Slutter meg til Erik d.y. og Trygve Nodeland der. Og da er et utkastnavnerom en løsning en vei ut av en vanskelig avveiing. Helge Høifødt (diskusjon) 15. sep. 2020 kl. 20:34 (CEST)

Jeg skal ikke her si noe om leksikonverdigheten til de to artikkelemnene som er nevnt i trådstarter-innlegget. Men jeg reagerer på følgende utsagn fra Erik: «Du ser konsekvensen av uansvarligheten: Vi får ikke løftet kvaliteten. Behold-stemmer som ikke bidrar til oppgradering opplever jeg som blokkering av forbedringsarbeid og skyver problemet over på andre.» De to artiklene kunne (og burde) absolutt vært både bedre, fyldigere og mer referansebelagt. Men, forutsatt at det ikke er grove faktafeil i dem, er de tross alt heilt på linje med utallige artikler i våre beste konversasjonsleksikon. Slike artikler er og har vært kurant leksikonmateriale i hundre år. Jeg skulle gjerne sett at noen forbedra artiklene, noe som ville vært et kvalitetsløft. Men når det ikke skjer, er Eriks alternativ sletting. Er det nødvendigvis slik at det å slette artiklene gir Wikipedia et kvalitetsløft? Jeg tviler på det. Hilsen GAD (diskusjon) 16. sep. 2020 kl. 11:06 (CEST)

Misforstå mine krasse formulering rett. Jeg siktet til artikler der innholdet ikke fremviser relevans på noen måte, for eksempel en biografi som bare inneholder «...arbeider hovedsakelig med keramikk og skulptur i gips og bronse. Han er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, Institutt for keramikk og ved kunstakademiene i Barcelona, Bergen og Oslo.» Artikler i slik stand senker WPs kvalitet og troverdighet. Artikler som dette er jo praktisk talt uten informasjonsverdi og det er minimalt tap å slette. Når det i slettediskusjoner da argumenteres for behold basert på opplysninger som ikke fremgår av artikkelen synes jeg det er merkelig at disse opplysningene ikke skal innarbeides i artikkelen. Det synes som det ikke er noen sammenheng mellom å ivre for behold og å ivre for å forbedre artikkelen. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. sep. 2020 kl. 19:01 (CEST)

Albino-alligator[rediger kilde]

Noen zoologi-orienterte som kan se på Albino-alligator. Bør den flettes? Engelsk WP har ikke egen artikkel.--Vennlig hilsen Erik d.y. 16. sep. 2020 kl. 20:05 (CEST)

Jeg synes jo dette med de blå øynene bør kildebelegges. Her er en blåøyd alligator, og den benevnes som albino Jeg synes artikkelen bør beholdes, men omdøpes til Hvit alligator. Det finnes en del interessant materiale om arten her: Albino-white alligator. Der nevner man forskjellen mellom rødøyde og blåøyde hvite alligatorer. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 17. sep. 2020 kl. 11:09 (CEST)

Responsive-atributt[rediger kilde]

Et interessant uttrykk! Jeg leste om det i denne diskusjonen. Nå tror jeg at en ny erkjennelse har ført til at disse atributtene fjernes, for eksempel her. Eller misforstår jeg? Hvis ikke, hva skyldes endringen? --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. sep. 2020 kl. 15:54 (CEST)

Responsive=0 betyr at akkurat denne artikkelen var "tvunget" til å ikke følge responsiv design (kanskje fordi det var få referanser i den?). Nå tror jeg dette løses automatisk og dermed trengs ikke denne linja lenger. (Men jeg gjetter, og han som kanskje vet best vil trolig ikke svare.) Sam Vimes (diskusjon) 17. sep. 2020 kl. 19:03 (CEST)
23. august stilte jeg følgende spørsmål her i forumet: «Når man i 2017-kilderedigering setter inn referanseseksjon ved hjelp av "Sett inn"-knappen, følger koden <references responsive="0" /> med. Hvis responsive="0" ikke skal brukes, kan noen være vennlig å fjerne den?» Bakgrunnen for spørsmålet, var at noen var inne i de artiklene jeg hadde skrevet og fjernet responsive-tagget (sikkert fordi referanseseksjonen allerede er responsive). Rett etterpå forsvant responsive="0" fra editoren, og en bot fjernet de ulykkene jeg hadde laget. Mvh. Orf3us (diskusjon) 17. sep. 2020 kl. 19:20 (CEST)
Dette er nokså uforståelig for meg. Men jeg vet at når teknisk kunnskap blir monopolisert, og problemer løst med skjulte boter in obscurum, er det ikke positivt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. sep. 2020 kl. 21:59 (CEST)
For meg høres blir monopolisert ut som om det er noen som aktivt forhindrer andre i å få kjennskap, og det er det vel tross alt ikke. Men at det er for få som har kunnskapen er det ingen tvil om.
Akkurat her var det som ble gjort å rette opp noe som var lagt inn feil pga en feil i en gadget. Det hadde kanskje vært av interesse for de som bruker den gadgeten å få vite om at noe de hadde lagt til feil nå var rettet opp. Haros (diskusjon) 17. sep. 2020 kl. 23:39 (CEST)
Kortversjonen er at programvaren for WikitextEditor gav et uventet resultat etter at noen definisjoner for nowiki ble endret på serveren som følge av Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-36#Avstemming om responsivt design. Det gjorde at en tilleggsfunksjon la til et uønsket attributt, fra i sommer en gang etter en endring i koden for WikitextEditor. Det er et changesett fra i sommer som skaper problemet, men jeg har ikke tatt vare på id-en. Etter at Orf3us rapporterte dette så endret jeg tilleggsfunksjonen og ryddet vekk forekomstene av attributtet.
Attributtet kontrollerer overstyring av resultatet fra avstemmingen, som var at responsivt design skal brukes. Formen <references responsive="0" /> skal ikke brukes, det fjerner responsivt design for dette elementet. Med andre ord har Haros rett.
Hva som skjer inne i VisualEditor og WikitextEditor er nokså komplisert, og om noen har tid til å dokumentere koden så ville det vært fint. Vær imidlertid oppmerksom på at det er noen årsverk med kode, og tilsvarende etterslep på dokumentasjonen.

The Hitchhiker’s Guide to the VisualEditor gadgets has a few things to say on the subject: Good debugger is about the most massively useful thing a gadget writer can have. Since there is no good documentation yet for VisualEditor, and may never be, to understand how this black magic works you will have to dive into debugging. Don't worry - it's simple.

Den siste setningen i sitatet må nok tolkes som en tørr-vittig spøk.
Hvis det er et problem at feilen er rettet så kan en administrator rulle tilbake oppryddingen [1] (noe over 1k endringer) og fjerne tilleggsfunksjonen ve-autocorrect fra MediaWiki:Gadgets-definition. — Jeblad 18. sep. 2020 kl. 01:47 (CEST)
Takk for forklaring, og det er da slett ikke noe problem, jeg er tilfreds og takker og bukker, liksom jeg gjorde forrige gang. Orf3us (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 06:53 (CEST)
Mange takk for god forklaring. Sam Vimes (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 08:37 (CEST)
Vi har behov for flere som kan og vil forstå det som skjer inne i VisualEditor og andre steder. Det er en oppgave for WMNO å stimulere til at det på Wikipedia oppstår et miljø av «malsnekkere», og med det mener jeg folk som kanskje kan bidra til å korte ned årsverkene med kode eller utarbeide den dokumentasjonen som åpenbart mangler. Det er menneskelig å gjøre et livsområde til «sitt». Som et nærliggende eksempel vil alle som har skrevet en lang artikkel ha kjent på den følelsen. Men det er en situasjon vi bør motvirke. Jeg ønsker at alle som kan, skal bidra, men jeg ønsker også at flere skal bidra. Da får vi løst flere problemer, og det blir hyggeligere i spaltene. For øvrig takker også jeg for Jeblads forklaring. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 14:10 (CEST)

Kina[rediger kilde]

Hei! Hvorfor heter artikkelen på norskspråklig Wikipedia Den Nasjonale Folkekongress, når denne forsamlingen alle andre steder på nettet benevnes som Den nasjonale folkekongressen. Adjektiver i Norge skal heller ikke ha stor forbokstav. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon)

«Statlige og kommunale institusjoner, etater etc. bestående av flere ord skal bare ha stor forbokstav i første ord» i følge Korrekturavdelingen, og den regelen får vel anvendelse her. Jeg vil foreslå at du flytter den til det som er korrekt artikkelnavn.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 09:28 (CEST)
Takk skal du ha. Det er gjort. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 11:29 (CEST)

Byene våre[rediger kilde]

I sin tid slettenominerte jeg Alta (by). l ettertid tok jeg til fornuft, og opprettet Harstad (by), Tromsø (by) og Tromsø (tettsted). (Innholdet i de to sistnevnte og Tromsø er dog ennå ikke korrekt fordelt.) I tillegg har Persa opprettet Tromsø (delområde). (Bør artikkelen få et annet navn? Byen og tettstedet er jo også delområder av kommunen.) Av og til henger jeg på Siste endringer for å se hva som rører seg på nowiki, og jeg registrerer at det skrives artikler om alt mulig rart som jeg aldri har hørt om. Det er interessant, men jeg har lenge undret meg over at det ikke fins egne artikler om alle byene våre. Vi har f.eks. Sauda (by), Gjøvik (tettsted) og Kristiansund (tettsted), men ikke Narvik (by), Bodø (by), Trondheim (by), Haugesund (by), Stavanger (by), Kristiansand (by), Larvik (by), Kongsberg (by), Kongsvinger (by), Halden (by) eller Hamar (by), for å nevne noen. Hvorfor oppretter ikke lokalkjente wikipedianere egne artikler om byene/tettstedene sine? Er det ikke et mål at vi skal ha egen artikkel om ethvert SSB-tettsted, bystatus eller ei, selv om stedet ligger i en kommune med samme navn? Se gjerne også denne diskusjonen. Dugnad 18. sep. 2020 kl. 13:39 (CEST)

Ja, vi trenger artikler om byene. Det at de er udefinert i areal og befolkning gjør at de ikke er egnet til å fortelle om dette. Det må overlates til tettstedartikler og til kommuneartikler. Men det er i byene ting foregår, og foregikk. Haros (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 23:04 (CEST)
Det er som Haros sier litt tricky dette fordi byen som sådan ikke er definert formelt/offisielt, bare tettstedet (SSB) og kommunen, selv om byen er reell nok. Dette har blitt enda mer fuzzy med de siste kommunesammenslåingene med Ålesund og Molde som tydelige eksempler: Begge er i utgangspunktet små byer på et par kilometers utstrekning, men nåværende Molde kommune er en av Norges største i utstrekning øst-vest. Ålesund og Molde kommuner kan ikke regnes som byer. Generelt er antaklig det enkleste å bake historien om byen inn i artikkelen kommune og/eller tettsted, men samtidig i fremstillingen skille byens historie klart fra det som ikke er byen. For eksempel Eikesdalens historie har ikke noe med Molde bys historie å gjøre. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. sep. 2020 kl. 17:52 (CEST)
Eksempelbyene jeg nevnte ovenfor, fins p.t. heller ikke som Narvik (tettsted), Bodø (tettsted), Trondheim (tettsted) (omdirigeringsside), Haugesund (tettsted), Stavanger (tettsted), Kristiansand (tettsted), Larvik (tettsted), Kongsberg (tettsted) (omdirigeringsside), Kongsvinger (tettsted) (omdirigeringsside), Halden (tettsted) (omdirigeringsside) eller Hamar (tettsted). Men i de tilfeller hvor byen/tettstedet har annet navn enn kommunen, så har vi separat artikkel, f.eks. Finnsnes, Mo i Rana, Vinstra, Egersund og Nesoddtangen. Dugnad 22. sep. 2020 kl. 11:40 (CEST)
Ja som sagt er det litt vrient også pga sammenfallende navn. Jeg har deltatt i omfattende diskusjon av dette tidligere og gått prinsipielt klart inn for at Ålesund (by) bør skilles fra Ålesund (tettsted) og Ålesund kommune (og dessuten burde være en egen artikkel Ålesund (kommune til 2019)). Selv om det er prinsipielt riktig er øvelsen krevende blant annet fordi det blir veldig mye overlapp i innhold og fordi det er vanskelig å avgrense «byen» så sant man ikke ser på et bestemt tidspunkt (byen har vokst jevnt og trutt). Kanskje det enkleste å bare si at byen=tettstedet som definert av SSB. Ålesund tettsted ligger i flere kommuner, hvorav en heter Ålesund der mesteparten ikke inngår i tettstedet. Egersund er en by i Eigersund kommune, og Egersund-artikkelen følger SSBs avgrensing slik at folketall og utstrekning er kildebelagt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. sep. 2020 kl. 18:17 (CEST)
«Kanskje det enkleste å bare si at byen=tettstedet som definert av SSB.» Helt enig, det burde være en retningslinje. Dugnad 22. sep. 2020 kl. 18:54 (CEST)
Antakelig det enkleste, ja, men også her er det problemer. Vi har noen store tettsteder som omfatter det mange oppfatter som flere byer: Oslo-Lillestrøm, Stavanger-Sandnes, Sarpsborg-Fredrikstad, Skien-Porsgrunn-Brevik. Hebue (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 22:22 (CEST)
Tettsted er en fin definisjon, men den er ikke spesielt gammel. Det er derimot mange av byene våre. Tettstedene har statistikk fir den perioden definisjonen har eksistert, det har vi ikke nødvendigvis for byene. Vi har historie knyttet til byer og steder, ikke til tettstedene. Jeg mener det er riktigst å skrive om byene når det gjelder kultur, historie osv. Haros (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 23:01 (CEST)
Sant. Selv om tettsted og kommune på et gitt tidspunkt (feks 1. jan 2020) har et bestemt areal og folketall, har selve byen varierende folketall og utstrekning (ofte vagt definert). I noen tilfeller kan det være enkelt å putte historien om byen inn i artikkelen om kommunen eller kanskje om tettstedet, i andre tilfeller er det fuzzy. Molde (tettsted) er sammenfallende med byen Molde som er sentrum i Molde kommune. Det er ikke tilfelle med Ålesund, hverken historisk eller situasjonen nå (den opprinnelige Ålesund by på 1800-tallet et tettsted en tettbebyggelse som på 1900-tallet vokste sammen med andre tettsteder «bygdebyer» delvis innenfor og delvis utenfor kommunen). Betegnelsen byen Ålesund brukes i dag litt varierende dels om hele tettstedet og dels om det gamle sentrum som brant i 1904. Uansett hvordan man gjør det må tunga holdes rett i munnen fordi kildene ikke nødvendigvis er presise, feks i omtale av byens/kommunens formelle grenser og den «reelle» byen i form av bymessig bebyggelse. Feks var gamle Oslo en slags by eller tettsted utenfor Christiania, de to ble til slått sammen etter 250 år. Byen vokste selv om den ikke ble formelt utvidet. Interessant nok hadde Norge i middelalderen egne lover for byene som dermed fikk klare grenser for hvor byloven gjaldt, de såkalte takmerkene. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. sep. 2020 kl. 23:45 (CEST)
Her bruker du tettsted i realiteten om to forskjellige ting. Tettsted om Molde i dag som følger SSB, men i fortiden er det det uformelle om tettbebyggelsen som ikke følger definisjonen hos SSB. På mange måter det samme, men ytterligere en komplikasjon. Haros (diskusjon) 23. sep. 2020 kl. 00:01 (CEST)
Ja, det blir upresist når jeg bruker «tettsted» i den folkelige betydningen og «tettsted» i SSBs definisjon. Jeg rett innlegget der jeg mener «bygdebyer». --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. sep. 2020 kl. 11:52 (CEST)
Akkurat disse tingene er grunnen til at jeg foretrekker å ha én artikkel om Kongsvinger. I alle fall hva angår historie; samtidsinformasjon er litt enklere. «Alle» sauser sammen forskjellige definisjoner. Før var by det samme som kommune, nå er det mer det samme som tettsted, et ord som i seg selv benyttes ganske liberalt. De færreste kildene, inkludert SNL sist jeg sjekket, tar seg bryet med å klargjøre hva de mener. Når de i tillegg fritt bruker nyere geografiske grenser i omtale av eldre hendelser, så blir forvirringen komplett. Det vil kreve hva jeg vil anse som original forskning å finne ut hvilket begrep hendelsene nevnt i kildene knytter seg til. Kanskje har andre steder kilder som er tydeligere, men slik tydelighet er altså ikke universell. Ters (diskusjon) 23. sep. 2020 kl. 07:59 (CEST)

Tettsted som definert av Statistidk sentralbyrå er et statistisk begrep i hovedsak basert på avstand mellom bolighus. Det gir (i alle fall i svært mange tilfeller) lite mening utenom dette, for eksempel for å skrive om historie, kultur, politikk, geologi og næringsliv. Tettsetdet Oslo har innbyggere i kommunene (før kommunereformen) Oslo, Bærum, Asker, Skedsmo, Lørenskog, Oppegård, Rælingen, Ski, Nittedal, Røyken, Sørum og Lier. Derimot er grenda Movatn i Oslo kommune et eget tettsted. Artikler om tettsted bør derfor begrenses til å opplyse om fakta som dette, og da med datering, ettersom det i teorien bare skal ett hus «strategisk plassert» til før to tettsteder blir ett. Så finnes det en mer folkelig og vag bruk av ordet tettsted. Det kan nok være interessant som artikkelemne i enkelte sammenhenger, men jeg tenker vi da bør prøve å finne andre betegnelser, som for eksempel sentrum, opprinnelig by, kommune før 1964. Hilsen GAD (diskusjon) 23. sep. 2020 kl. 09:30 (CEST)

Japanske fotballspillere[rediger kilde]

Vi har for øyeblikket flere artikler om japanske fotballspillere enn tilsammen fra Uruguay, Italia, Tyskland, Brasil, England, Argentina, Frankrike og Spania. De er sikkert innenfor kravene som er satt til fotballspillere, ettersom kravene vel egentlig er satt ganske lavt. Vi har dessuten ikke problemer med plass, så de er sikkert innenfor og ok artikler nå. Problemet er vedlikeholdet. Artiklene er sikkert oppdatert akkurat nå, men en ting er å bot-generere en artikkel en gang, noe annet er å holde den oppdatert fremover. Etter det jeg kan se er det ikke annet i disse artiklene enn det som finnes i Wikidata som fakta heller. Jeg ville foretrukket om slike botngenereringer var på forespørsel, altså gjort i det øyeblikk noen ønsker lese artikkelen. Haros (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 14:30 (CEST)

Allerede diskutert her og her (2019). --- Løken (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 18:45 (CEST)
Det endrer ikke på det jeg sier, at å ha laget disse artiklene slik at de automatisk ble oppdatert når Wikidata ble oppdatert, ville gjort dem mere nyttige. For da ville vi hatt artikler som ikke ble utdatert ganske raskt, og som garantert ikke vil få generelt vedlikehold. Haros (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 22:50 (CEST)

Infoboks embete[rediger kilde]

Hei! Jeg skriver en del artikler om politiske embeter og deres innehavere. I Infoboks embete kan man skrive når embetet ble etablert. Et politisk embete blir jo innstiftet i en grunnlov. Skal jeg da oppføre datoen for da grunnloven trådte i kraft, eller skal jeg oppføre datoen for når den første innehaveren trådte inn i embetet? Jeg har tatt en titt på artikler på engelskspråklig Wikipedia. Der praktiseres begge måter. Takknemlig for veiledning. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 19:00 (CEST)

Teknisk sett blir embetet etablert i og med at den gitte lovtekst trår i kraft. Logisk følger dette av at det er teksten som definerer embetet, ikke den personen som utøver det. (Man har riktignok noen historiske eksempler på at embeter har blitt spesialsydd for bestemte personer (presidentstillingen i den franske femte republikk var utført i målsøm for De Gaulle), men selv der er det altså definisjonen og ikrafttredelsen som skaper embetet som sådant.) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 19:06 (CEST)
Takk skal du ha. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 21:01 (CEST)
Noe som slo inn nå nettopp, og som modifiserer dette litt: Et embete som f.eks den franske presidentstillingen, er selvfølgelig et embete som har eksistert før den nyeste grunnloven trådte i kraft; hvordan man bør formulere dette, tror jeg bør vurderes separat for hvert enkelt tilfelle. Uansett er datoen for dokumentets ikrafttreden datoen for opprettelsen av den nyeste versjonen av en sånn stilling... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 21:17 (CEST)
Ja. Embetet som Frankrikes president ble første gang innstiftet gjennom forfatningen av 1848. Så ble landet keiserdømme i 1852. Presidentembetet ble gjeninnført gjennom Den tredje republikks forfatning av 1875, og siden da har Frankrike vært republikk. Men: Under den andre verdenskrig var Petain statssjef og ikke president. Den fjerde republikkens forfatning av 1947 hadde bestemmelser om presidentembetet. Den femte republikkens forfatning av 1958 stadfestet et mer utøvende presidentembete Så her kan en operere med flere datoer og årstall. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 21:25 (CEST)
Takk for oppstillingen; i og med denne kan vi koke ned valgene på dette til datoen for den femte republikk, og datoen for den annen republikk. (Den første "republikken" var en periode med varierende typer av styre: Velferdskomiteen, noen avløsninger av denne, direktoriet, konsulstyret... Kort og godt var den første "republikken" et takras av improvisasjon og nødsforordninger, og man kan vanskelig skimte noe som ligner en presidentstilling...) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 21:41 (CEST)

Rask oversettelse![rediger kilde]

Hei!

«They are eligible for re-election for two terms.» Dette innebærer vel at en kan gjenvelges to ganger? Takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 23:41 (CEST)

Ettersom det haster, prøver jeg: Ja. De kan gjenvelges for TO PERIODER. Kjersti L. (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 23:42 (CEST)
Hei Kjersti L. Takk skal du ha. Jeg reagerte litt på at de kunne gjenvelges for to perioder; det vanligste er jo bare én. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 09:25 (CEST)

Kategori: Arbeid pågår?[rediger kilde]

Er det en endring i at den skjulte kategorien Arbeid pågår automatisk legges på en artikkel hvis man setter inn en Arbeid pågår-mal? Kjersti L. (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 13:06 (CEST)

Det ser for meg ut som om den redigeringen som Jon Harald Søby gjorde i august fjernet den kategorien. Er ikke sikker på om det var intensjonen, så jeg pinger ham i dette svaret. Jeg har ikke gravet meg helt til bunns i dette, men det ser ut til at det var fjerning av bruken av malen $maintenance som også fjernet kategorien. (Det siste til informasjon for andre som ønsker grave videre). Jeg gjør ikke noe med dette nå, vet ikke hvor mye det eventuelt haster. Haros (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 13:38 (CEST)
Takk, Haros! Kjersti L. (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 14:49 (CEST)
Jeg la inn kategorien direkte. Den kommer nå alle steder hvor malen er lagt inn, og det kan tenkes at den bare burde være i enkelte navnerom. Haros (diskusjon) 19. sep. 2020 kl. 17:22 (CEST)
Jeg lagde malverket «automaler» ({{$maintenance}}) for å automatisere en del vedlikeholdsarbeid som alltid ble utelatt og glemt. Det var enkelte som signalerte veldig høylydt at dette var uønsket og fjernet det fra de fleste aktuelle malene, og det gjorde at jeg ikke så noen grunn til å gjøre mer med dem. Utseende var visstnok viktigere enn funksjonen, dvs å klistre på en «pen mal» var viktigere enn faktisk vedlikehold av artiklene.
Rester av malverket finnes fortsatt i {{Formatering}} og {{Dobbeltoppføring}}. Det kan fjernes der også, det vil ikke bli vedlikeholdt.
Hvis du/dere ønsker et varsel om hva det jobbes med så bruk tilleggsfunksjonen «Arbeid pågår». Den vil gi en notis som forsvinner om du/dere redigerer på en artikkel andre har åpnet siste døgnet. — Jeblad 20. sep. 2020 kl. 02:06 (CEST)

Malsnekker til flaggmalen[rediger kilde]

Noen som er tøffe nok til å prøve å få {{flagg|}} til å vise ingenting? Det er en del resultatmaler der det er ønskelig å ha {{flagg|}} som et blankt felt, kontra en feilmelding. Det fungerer på engelsk wikipedia, og har prøvd litt selv tidligere, men flaggmalen er litt too much for meg. --- Løken (diskusjon) 21. sep. 2020 kl. 23:15 (CEST)

Sjekk om det ble slik du ønsket nå. Tholme (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 01:42 (CEST)
@Tholme: Funket for Hamburg European Open 2020 i hvert fall, takk! =) ...måtte dog slette mellomlageret først ;o) «Yo made it look so easy!» Mvh. lil2mas (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 01:50 (CEST)
Ser helt perfekt ut! Takk. --- Løken (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 09:27 (CEST)
Her kommer et tilleggsønske. I {{flagg|Kongo}} har jeg lagt inn en nødløsning. Før 1876 hadde ikke landet flagg. Kunne det lages en syntaks uten hvitt flagg, hvis det ikke allerede finnes?Gabriel Kielland (diskusjon) 24. sep. 2020 kl. 09:33 (CEST)

Medlemskap Nasjonal Samling[rediger kilde]

Sjekk biografi over Paal O. Aukrust. Ut fra infoboks synes det som han var NS fra vugge til grav. Noe uheldig... Ulf Larsen (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 11:10 (CEST)

Har retta opp nå, men siden vi regner Senterpartiet og Bondepartiet som det samme, så ser det fortsatt merkelig ut... :( Sam Vimes (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 11:24 (CEST)
Tja, det skyldes jo bare en navneendring; det er jo ett og samme parti, akkurat som Det norske Arbeiderparti og Arbeiderpartiet er det samme, bare at det har fått nytt navn? Asav (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 12:25 (CEST)
Etter min mening blir det litt som "Oslo" vs. "Kristiania" som vi vel også har debattert her, at ideelt burde kanskje navnet som var mest kjent i samtiden brukes. Sam Vimes (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 12:34 (CEST)
Det må stå Bondepartiet for tiden før 1940. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 12:42 (CEST)
Det er mulig å løse det. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det er best å gjøre det, men Sam Vimes er inne på en av mulighetene. vi har Christiania (Q21711493). Hvis det legges inn som fødesteder osv, vil navnet bli riktig i infoboksene helt uten videre.
En annen måte er å benytte seg av egenskapen offisielt navn (P1448) når den som for Oslo (Q585) har datert informasjon. Moduler kan utvides til å sjekke dette for et gitt tidspunkt og velge riktig navn når det er tidsangivelser. Dette vil vi i så fall måtte skrive.
Den første av disse alternativene er den enkleste, den krever bare et nytt wikidata-element. Jeg mener uansett det ville være best om de står Bondepartiet i dette tilfellet. Haros (diskusjon) 22. sep. 2020 kl. 23:26 (CEST)

Ønske om flytting 21. september 2020[rediger kilde]

Siden Nasjonal kometansetjeneste for aldring og helse ønskes flyttet til Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Begrunnelse: Mangler en p i "kompetansetjeneste".

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Æl1d (diskusjon) 23. sep. 2020 kl. 09:40 (CEST)

Pictogram voting keep-green.svg Gjort Asav (diskusjon) 23. sep. 2020 kl. 10:11 (CEST)

Partisan[rediger kilde]

Hei! Er det noen som har et fullgodt norsk ord for engelske «partisan»? Jeg har en del forslag i hodet, men synes at ingen av dem treffer tilstrekkelig. Takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 26. sep. 2020 kl. 05:51 (CEST)

Både bokmålsordboka og ordboka til det norske akademi har partisan.

https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+partisan&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge

https://naob.no/ordbok/partisan_2

-så det bør vel kunne brukes på norsk. Ulf Larsen (diskusjon) 26. sep. 2020 kl. 10:37 (CEST)

Mbakkel tenker kanskje på adjektivet «partisan», brukt politisk? Som i for eksempel «Polls show partisan divide in attitudes to COVID-19»? Det er et veldig vanskelig ord å oversette til norsk, og ofte må man nok skrive om setningen litt i stedet for å oversette ord for ord. Det kan noen ganger være fristende å bare bruke «parti» («partisan lines» = «partilinjer»), men da mister man mange nyanser, så det er sjelden en veldig god oversettelse. Så beklager: jeg har vel egentlig ingen gode forslag her. Hilsen Kjetil_r 26. sep. 2020 kl. 11:09 (CEST)
I den varianten Kjetil nevner, vil det noen ganger kanskje være dekkende å bruke ordet «partipolitisk»? I det nevnte eksempel ville jeg kanskje ha skrevet at «meningsmålinger viser at holdninger til COVID-19 følger partipolitiske skillelinjer».--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. sep. 2020 kl. 11:29 (CEST)