Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:Feilmelding)
Hopp til: navigasjon, søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015
Arkiv fra 2016

2017

januar


Flow[rediger kilde]

Når vi slo på Flow (Wikipedia:Tinget/Arkiv/2016-19#Diskusjonssystemet Flow) så var en forutsetning at vi skulle ta en evaluering av hvordan diskusjonssystemet fungerte. Mens det har vært påslått ble det funnet et problem med oppsettet, og det har gjort at det ble nødvendig å slå av de delene som gjorde det mulig å ha den som en betafunksjon. De som hadde slått på funksjonen var stuck med den, og andre som ville prøve kunne ikke slå den på om de ønsket det. Det har gjort at kun 35 brukere benytter funksjonen nå, og det er vel rundt 40-50 som har prøvd den ut. Det er 11 gjenopprettinger av diskusjonssider, men noen har slått Flow på og av flere ganger. Hvis du ønsker å teste uten å endre din brukerdiskusjon, så kan du teste på Wikipedia:Flow/sandkasse.

Teamet som utvikler denne funksjonen vil veldig gjerne ha tilbakemeldinger, liason for prosjektet er Trizek, så om vi kan formulere noen argumenter for og imot løsningen så er det fint. Skriv konkret om hva som er bra og mindre bra, forsøk å fokusere på konkret funksjonalitet. Dette omtales i litt tekniske termer som «actionable items», de tingene en kan gjøre noe med. Hvem som liker og ikke liker løsningen er meninger som igrunnen gis av hvem som har slått den på. — Jeblad 24. des. 2016 kl. 10:19 (CET)

Fordeler (pros)[rediger kilde]

Usignerte punkt er av jeblad.
  1. Det er stort sett klart å tydelig hvem en svarer.
  2. Det er enkelt å svare på tidligere innlegg (det brukes en modell «branch on necessity»).
  3. Det er mulig å redigere med en delvis VE-metodikk, samtidig som oldtimers som kan alle små detaljer kan bruke wikitekst.
  4. Permanente lenker er virkelig permanent, og ikke som fragmentlenker til seksjoner som ofte blir feil etter en stund.
  5. Innlegg som kun er støy kan fjernes uten større problemer, men samtidig gjenfinnes om nødvendig.
  6. Saker kan bli sammenfattet, og dermed gjøres mer tilgjengelig for senere oppslag.
  7. Det er mulig å få til avstemming på innlegg, selv om dette ikke er implementert (dvs «liker» og «misliker»).
  8. Gjenbruk av saker på forskjellige sider, selv om heller ikke dette er ferdig implementert (en sak som gjelder brukerne Per og Pål kan stå på begge brukernes tavler).
  9. Lett å markere slutten på en diskusjon/sak, men allikevel lett å gjenåpne saken hvis den blir relevant igjen. Telaneo (Diskusjonsside) 25. des. 2016 kl. 16:52 (CET)

Ulemper (cons)[rediger kilde]

Usignerte punkt er av jeblad.
  1. Svar til første innlegg burde ha et innrykk. Fordi dette innrykket mangler så fremstår svar som om det kom på foregående innlegg, noe som ikke alltid er korrekt.
    Indent all replies. — Jeblad 5. jan. 2017 kl. 18:00 (CET)
    My translatons tool gives me "Reply to first post should have an indentation.". I'm not sure to understand. Trizek (WMF) (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 18:41 (CET)
    The current indentation model in Flow will give this result for a sequence of posts wher each one is a reply to the given previous post.
    The wanted indentation model in Flow will give this result for a sequence of posts wher each one is a reply to the given previous post.
    I made a reply in the bug, but to the right I have shown the difference. — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 20:15 (CET)
  2. Det er ikke klart hvordan en markerer uenighet med siste skribent («disagree on last»).
    Disagree on last. — Jeblad 5. jan. 2017 kl. 18:00 (CET)
  3. Det er litt mye whitespace, og det gjør at det blir litt mye scrolling. (Er dette et gyldig punkt?)
    mw:Flow#Why is there so much whitespace/padding?Jeblad 13. jan. 2017 kl. 11:37 (CET)
    This can be fixed (or at least minored) by using CSS in the common.css. Trizek (WMF) (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 18:41 (CET)
  4. Det er ikke helt opplagt hvordan en får teksten til å fylle hele bredden, dvs at en slår av kolonnen til høyre.
    How to show center column in full width. — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 11:46 (CET)
    Central column has a limited width to improve readability, but I understand that some users want that not to exist. This can be fixed (or at least minored) by using CSS in the common.css. Trizek (WMF) (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 18:41 (CET)
  5. Den genererte wikitexten kan bli litt forvirrende. (Maler for brukerlenker osv.)
    Antakelig ikke så viktig. Det er viktigere at wikiteksten er forståelig. — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 11:46 (CET)
    Can you elaborate? Trizek (WMF) (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 18:41 (CET)
    Some previous wikitext had really long template names, with confusing parameters. On later checks I could not find those template names, so either I mixed some pages or the problem is now gone. — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 21:06 (CET)
  6. Lenker til saker er uleselige. (Kan disse gjøres til ordinær tekst for første forekomst?)
    The link to a topic is unreadable, Flow: Prettify thread permalink URLs/Titles (they are not human readable!). [Updated after Trizek post] — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 11:53 (CET)
    (not official for now) We will work on that soon. :) Trizek (WMF) (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 18:41 (CET)
  7. Det er ikke opplagt hvordan en hel sak kan leses hvis den er stengt. (En gjør det ved å bruke permanentlenka.)
    How to read the full topic. — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 12:01 (CET)
  8. En del oldtimers har problemer med å se hvordan de skifter mellom VE-modus og wikitekst-modus. (Muligens fordi symbolene ikke gir inntrykk av å være klikkbare. [De er blå nå, min feil!])
    Løst. — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 12:01 (CET)
  9. Noen spesialtegn som brukes på norsk (sitattegn, osv) er ikke tilgjengelig på enkelt vis. (Er ikke sikker på om dette egentlig er et Flow-problem.)
    Some chars are difficult to enter. — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 12:19 (CET)
  10. Brukere liker å vise frem spesielle utmerkelser («pinned badges») og det er ikke klart om og hvordan dette kan gjøres.
    Add an option for "pinned badges". — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 12:28 (CET)
    Do you have an example? Trizek (WMF) (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 18:41 (CET)
    Added to the phab ticket. — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 20:47 (CET)
  11. Savner forhåndsvisning i wikitekst. Migrant (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 13:32 (CET)
    • Finnes ikke dette allerede? Det er en lenke i wikitekstmodus som sier «Wikitekst støtter markering og du kan forhåndsvise resultatet når som helst.» og bytter over til VE, så ser du hvordan innlegget ender opp? Skal du fortsette å skrive er det bare å bytte tilbake?--Telaneo (Diskusjonsside) 25. des. 2016 kl. 16:44 (CET)
    Finnes allerede. — Jeblad 5. jan. 2017 kl. 17:57 (CET)
  12. Historikken er litt klunkete å navigere i, siden det ikke brukes differ med mindre noen redigerer innlegg. Kanskje burde vært mulig å se diff fra ingenting til nytt innlegg? (her mener jeg innen individuelle saker) Telaneo (Diskusjonsside) 25. des. 2016 kl. 16:34 (CET)
    Context is missing in history. — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 11:27 (CET)
  13. Vanskelig å søke seg gjennom gamle innlegg. Kanskje ha søkefelt på alle tavlene? Telaneo (Diskusjonsside) 25. des. 2016 kl. 16:36 (CET)
    Viktig punkt, finnes kun en halvferdig løsning; Basic search on Flow board (tracking). — Jeblad 25. des. 2016 kl. 18:39 (CET)
  14. Automatisk lasting av eldre innlegg når man kommer til bunnen av siden er idiotisk og har alltid vært det. La det være en knapp eller noe så hvis man faktisk skal til bunnen så kan man faktisk komme dit slik det gir mening å gjøre det.--Telaneo (Diskusjonsside) 25. des. 2016 kl. 16:49 (CET)
    Alternative to automatic loading of older posts. — Jeblad 5. jan. 2017 kl. 17:56 (CET)
  15. Uoversiktlig og tunglest gjennom historikken og det gjør det umulig å få flyten i hvem som svarer hva når og hvor. Veldig egna for dem som ikke vil at andre skal ha oversikt over hva som skjer (sørge for å forvirre folk for å beholde kontrollen). 193.90.152.210 26. des. 2016 kl. 15:53 (CET)
    Dette er Disagree on last som har en mulig løsning i Indent all replies. — Jeblad 5. jan. 2017 kl. 17:51 (CET)
  16. Savner mulighet for å sortere/filtrere saker etter lest/ulest. Telaneo (Diskusjonsside) 26. des. 2016 kl. 16:08 (CET)
    Sort/organize threads/posts after read/unread. — Jeblad 5. jan. 2017 kl. 18:16 (CET)
  17. Det mangler en spesialside for å list saker som går veldig langt tilbake i tid. Dette kan også løses ved å lage en skikkelig søkeside. — Jeblad 27. des. 2016 kl. 22:58 (CET)
    Basic search on Flow board. — Jeblad 5. jan. 2017 kl. 18:01 (CET)
  18. Savner mulighet for å sortere/filtrere saker etter løst/uløst. Telaneo (Diskusjonsside) 5. jan. 2017 kl. 21:08 (CET)
    Sort/organize threads/posts after solved/unsolved. — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 11:14 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Tenk etter hvorfor bruker «jeg» ikke Flow, og hva kunne gjøre at «jeg» endrer mening. Eventuelt bare kommentarer for og imot løsningen.
  • Ser at det er kommet et par kommentarer på historikken til saker, men denne er såvidt jeg kan se komplett? Den lister hva som er skrevet, og når det er skrevet, og det vil ikke være noen diff mot andres innlegg fordi diffen alltid er endring mot foregående tekst. Fordi hvert innlegg er en ny tekstblokk så vil en diff kun oppstå om denne tekstblokka endres. Er det navigeringen mellom differ som savnes? — Jeblad 26. des. 2016 kl. 18:04 (CET)
Historikken til brukerdiskusjonssida i sin helhet er problemet. Ikke subatomene som kallas saker. Er umulig å kjøre differ på skikkelig vis, flow mangler flyt og minner mer om padling i Niagara enn på Glomma. 193.90.152.210 27. des. 2016 kl. 20:27 (CET)
Hvis jeg har en tekst «Dette er foo» og en annen tekst «Dette er bar» så kan jeg finne ut at «foo» er endret til «bar». Dette blir gjort ved å ta en diff. Hvis tekstene er «Lille trille lå på hylle» og «Tresmå kinesere», så er det ingen samsvar. Det er hva som skjer i historikken når det ikke er noe samsvar mellom innleggene. Dere ber om at diff skal produsere en forskjell som ikke finnes. Det finnes innlegg forut og etter innlegget, og disse fremgår av historikken, men det er ingen resultat fra diff om ikke innlegget er redigert. En ting vi kanskje kan få på plass er å eksplisitt lenke til innlegget som fysisk står ovenfor og nedenfor, dvs ikke i kronologisk rekkefølge men i logisk rekkefølge, men det har ingenting med diff å gjøre. Kanskje er det dette dere tenker på? — Jeblad 27. des. 2016 kl. 20:39 (CET)
Det burde være mulig å sammenligne forrige og gjeldende innlegg, altså se dem samtidig, kanskje i par. Når en ser i historikken ser man gjerne bare mange enkeltinnlegg, uten å få noen kontekst mellom dem med mindre man ser på hele saken og ikke historikken. For de som leser innlegg på diff gjør dette Flow diskusjonssider vanskelig, siden det er egentlig ingen differ (ihvertfall ingen man bryr seg om). Telaneo (Diskusjonsside) 27. des. 2016 kl. 20:50 (CET)
Ja dette omtales som kontekst. Muligens er det nettopp dette som er problemet, men så omtales det som diff og så blir det isteden en diskusjon om feil delsystem. Kontekst burde muligens være foregående innlegg i logisk følge, selv om dette strengt tatt er synlig i sakens fremstilling. Dvs, det er vel logisk forutstående innlegg slik det var når påfølgende innlegg ble skrevet? — Jeblad 27. des. 2016 kl. 21:22 (CET)

(marg): Generelt er Flow noe tull. Prøv å tenk dere Ting og Torg redigert med Flow. Det jeg da vil savne er en agenda i høyremargen, slik at en kan se hva som har foregått tidligere uavhengig av tema. Bare glem det med etasjen over og under – det blir omtrent som digitale speedometre, der finnes bare øyeblikket her og nå. De fleste av oss er nok ikke så gira på den typen endringer som ikke gir litt uarkivert fortid. Den bør være rimelig lett å finne fra brukerdisk.-siden. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. des. 2016 kl. 21:42 (CET)

Hvis det er en innholdsfortegnelse du har lyst på, så finnes det en knapp som sier «Bla gjennom saker», som viser listen over saker. Jeg sliter med å se problemet med å drive ting eller torg med Flow. Diskusjonssidene på Mediawiki bruker det allerede og der fungerer det vidunderlig. Telaneo (Diskusjonsside) 27. des. 2016 kl. 21:48 (CET)

Den største ulempen med Flow som jeg ser det er at eieren av diskusjonssiden får for mye muligheter til å skjule kommentarer man ikke liker, åpne og avslutte diskusjoner etter eget forgodtbefinnende og generelt gjøre grep som forvitrer debattene. Det er andre fordeler og ulemper, men på grunn av dette hadde jeg stemt imot Flow om det hadde kommet opp forslag i dag, og for å fjerne det totalt. --- Løken (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 14:43 (CET)

Det Løken peker på er viktig og gjør sidene ofte uleselige, de er for lette å manipulere. Oppsummeringene er verdiløse og hvorfor skal de avsluttes i det hele tatt. La heller arkivboten ta dem til et arkiv. I tillegg er historikken lite verdt. Det går ikke an å bla seg fra innlegg til innlegg og se sammenheng og rekkefølge på innleggene. Å finne differ er håpeløst. Sidene er har heller ikke særlig tiltalende layout. Det er heller ikke fristende å skrive på disse sidene. Det hadde vært en fordel å slå det helt av. Jeg ser ingen fordeler med Flow og listen med fordeler ovenfor kan i hovedsak like gjerne listes under ulemper. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 2. jan. 2017 kl. 15:12 (CET)
Jeg er også enig med Løken når det gjelder eier av diskusjonssidens mulighet til å forvitre og gjemme bort debatter, dette er helt klart et problem. Jeg synes likevel ikke problemet er stort nok til å forkaste Flow, for vi må vel legge til grunn at de aller fleste bidragsytere er konstruktive og ikke misbruker programvaren. Vi bør i alle fall ikke optimalisere for 1%-tilfellene. Hilsen Kjetil_r 2. jan. 2017 kl. 16:14 (CET)

Det er kun innspill som er gjennomførbare (actionable) som jeg vil ta videre. Ikke minst vil ingen ting tas videre som er i strid med lokale regler. Opprydding på egen diskusjonsside er akseptert på dette prosjektet, og ønsker om å blokkere dette vil dermed ikke være gjennomførbart. — Jeblad 2. jan. 2017 kl. 20:09 (CET)

Du kan ta videre hva du vil, men dette er iallefall grunnen til at jeg ikke er positiv til Flow. Det skal selvfølgelig vært lov å rydde på sin egen diskusjonsside, men problemet med Flow er at det er mye mer en mye mer uoversiktlig historikk, når man må inn på den enkelte sak for å se historikk, samt at det er mye mer i historikken som gjør ting uoversiktlige som gjenoppretting, sakssammendrag, skuling, kommentering og markering. Det er altså ikke opprydningen, men uoversikten opprydning på Flow-sider som jeg gir beskjed om at er årsak. --- Løken (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 14:58 (CET)
Løken svarer godt her. Jeg skyr flow som pesten fordi historikken saboteres totalt. Da tar jeg heller ting til torget eller tinget enn å prøve å komme med noe innlegg på en flow-brukers diskusjonsside. De er alt for enkle å manipulere så emner forsvinner eller fordunkles til det ugjenkjennelige. Diskusjonssider som kan leses via historikken er langt mer oversiktlige og greie å få sammenheng i. Videre er det en uhorvelig mengde overflødig luft som ikke akkurat bidrar til en godt lesbar side. Flow bidrar ikke til et transparant samfunn med klar kommunikasjon. Mvh Noorse 16. jan. 2017 kl. 15:30 (CET)

Flow's VE toolbar v2[rediger kilde]

Det diskuteres en versjon 2 av verktøylinja i Flow, det vil si den som finnes når en skifter til "VisualEditor"-modus. Er det noen som har innspill på hva som bør med så skriv det nedenunder eller legg det til i Flow's VE toolbar v2. — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 23:11 (CET)

Panoramabilde, uten fast størrelse[rediger kilde]

Jeg har nettopp forsøkt å legge inn et panoramabilde i denne artikkelen Qiao Xiaoguang. Jeg apte etter måten det var gjort på i artikkelen Islands Brygge, men der er det oppgitt en fast størrelse (1400px). Jeg valgte 950px for å få med hele bildet – på min skjerm, men hvordan kan jeg oppgi "flytende størrelse", så det tilpasser seg ulike skjermstørrelser, kanskje bortsett fra mob.telefoner, panoramabilder er neppe "tingen" der? Kjersti L. (diskusjon) 28. des. 2016 kl. 16:28 (CET)

Du kan ikke. 62.101.242.34 28. des. 2016 kl. 16:42 (CET)
Pretty much. Det beste alternativet er å bruke {{panoramabilde}} med full bildebredde (native til bildet), med mindre det er absurd stort. Det pleier å tilpasse seg greit, men man blir nødt til å scrolle på mindre skjermer uansett egentlig. Telaneo (Diskusjonsside) 28. des. 2016 kl. 20:37 (CET)
Det er mulig å få til bilder som dekker hele w:viewport, eller en del av denne, men det må meldes inn som en oppgave. Isteden for «thumb» vil en da oppgi «viewport». Det må antakelig oppgis om bildet skal stå i ro, eller om det skal følge teksten. (Tror ikke dette prosjektt blir enige om en standard metode.) Fordi dette vil støtte seg på eksperimentell funksjonalitet, så må det finnes en reserveløsning. Det er ikke klart hva denne reserveløsningen skal være, muligens vil det bli et midtstilt bilde av passende størrelse. (phab:T154283) — Jeblad 29. des. 2016 kl. 12:37 (CET)

Er det mulig å få til tilstrekkelig konsensus om at vi ønsker bilder i fullbredde? Det betyr at vi kan skrive [[Fil:Elg i solnedgang.jpg|viewport|Elg i solnedgang]] og få et bilde som fyller hele bredden på innholdet, uavhengig av hva slags skjerm leseren har. I noen tilfeller (bl.a. når leseren har slått av Javascript) vil det bli et midtstilt bilde av fast størrelse, men det kan vi ikke gjøre så mye med foreløpig. — Jeblad 5. jan. 2017 kl. 17:42 (CET)

Hvis det er ønskelig å se hvordan dette arter seg, så er det laget demokode. Den finnes på MediaWiki-diskusjon:Gadgets-definition#Test av bilder i full bredde, og en tilhørende mal {{Stort bilde}}. Demokoden er kun for å gi et inntrykk av hvordan bilder i full bredde vil arte seg, det er ikke slik det vil bli gjort i produksjon. Det betyr også at malen ikke skal brukes på annet enn noen få demosider. Den legger først inn et mindre bilde, dernest skaleres dette bildet opp, før bildet kommer i stor oppløsning. Demokoden vil feile hvis bildet er for lite for det som blir endelig oppløsning. — Jeblad 8. jan. 2017 kl. 19:10 (CET)
Brygge Gulen.jpg
Dette er panoramaet «Brygge i Gulen» som blir vist i full bredde hvis demokoden er lagt inn som tilleggsfunksjon og du har slått den på under «Prosjekter» på «Tilleggsfunksjoner»
  1. For For at vi ber om å få på plass bilder i full spaltebredde. — Jeblad 5. jan. 2017 kl. 17:42 (CET)
  2. For For om dette er noe det er støtte for. Men i mellomtiden, kan man ikke sette bildestørrelsen til å være f.eks. 1500px og så med CSS sette width:100%;max-width:1500px? Det vil vel være en litt midlertidig løsning. –Mathias-S 5. jan. 2017 kl. 20:29 (CET)
  3. For For Ja til responsive bildestørrelser. TommyG (d^b) 8. jan. 2017 kl. 15:42 (CET)

Demokoden er ikke lagt inn, og med nokså få som er interessert, så regner jeg med at det er begrensede muligheter for å få konsensus om dette. — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 20:54 (CET)

Mal:Kursiv tittel[rediger kilde]

Har vi noen retningslinjer for hvor denne malen skal plasseres? Øverst i artikkelen virker kanskje mest naturlig. Er det i så fall mulig for en bot å flytte denne malen til denne posisjonen? --Wikijens (diskusjon) 28. des. 2016 kl. 22:51 (CET)

sjekk om den lager ekstra linjeskift og dytter artikklen lengre ned. Virker ikke som noe som trenger forkjørsrett i rydding men som kan tas når folk kommer borti at det er der. Nok bråk på siste endringer med awb nå. 193.90.152.210 30. des. 2016 kl. 11:45 (CET)
Malen er et overkonstruert problem. Bruk parserfunksjonen da er det mye klarere hva som skjer, og da er det også klart at det ikke er en mal og at stedet hvor den står er likegyldig. — Jeblad 30. des. 2016 kl. 12:01 (CET)
Er det riktig forstått at man heller bør bruke DISPLAYTITLE og i så fall greiest å legge den øverst? --Wikijens (diskusjon) 30. des. 2016 kl. 14:43 (CET)
Altså, bør jeg endre slik: [1]? --Wikijens (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 13:03 (CET)
Og til sist, er det mulig å få lagt til {{DISPLAYTITLE}} som hurtigknapp over eller under redigeringsvinduet (eller begge deler slik som med {{STANDARDSORTERING}})? --Wikijens (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 13:08 (CET)
Det er ikke nødvendig å gi displaytitle noen bestemt plassering på siden, for det er ikke sidens innhold som endres. Det er sidens tittel som endres, og den er utenfor sidens innhold. Når det gjelder bruk av parserfunksjonen vs malen så er det min personlige mening at malen ikke gir ekstra informasjon, men nettsamfunnet har valgt å bruke den, dermed blir det mer «fred i landet» om en bruker malen. En ting som taler for bruk av maler er at VisualEditor ikke håndterer parserfunksjoner, dermed blir redigering noe enklere med maler. (Sammenlign med mal og parserfunksjon) — Jeblad 1. jan. 2017 kl. 13:28 (CET)
Takk for svar. Jeg foretrekker at dette ligger øverst (enten man bruker mal eller parserfunksjon) siden jeg innbiller meg at det er der noen intuitivt vil lete etter kode som angår tittelen hvis de vil endre (eller eventuelt kopiere over til annen tilsvarende artikkel). Hvis det brukes mal, er det riktig at noen lager ekstra linjeskift i toppen, men tror ikke det er tilfelle med denne. På sikt bør etter min mening all slik metainformasjon på et eller annet vis flyttes ut av redigeringsvinduet og heller inn i en metainformasjonboks (samme med standardsortering, kategorier osv) slik at selve redigeringsvinduet blir "renest" mulig. --Wikijens (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 13:52 (CET)
Ville det være mulig at kursiv tittel aktiveres via wikidata? F.eks. at hvis d:Property:P31 (instance of) er d:Q482994 (album) skal tittelen stå i kursiv? Hvilke eventuelle problemer ville det kunne være? Kan parenteser som ikke skal i kursiv håndteres? --Wikijens (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 20:41 (CET)
Kort svar: Ja det er mulig, men da må nok nettsamfunnet gi uttrykk for at dette er ønsket funksjonalitet.
Det litt lengre svaret: Ikke slik dette er gjort nå, men problemet du skisserer er interessant. Det er skrevet kode for egenskaper som trenger litt spesiell behandling, slik som for eksempel matematiske uttrykk, og det er nokså trivielt å gjøre noe tilsvarende for «displaytitle». Det vi trenger i tillegg er litt skreddersøm på serveren for å få «displaytitle» til å følge egenskapen. Tittelen vil da først bli forsøkt erstattet av egenskapen fra Wikidata, og dernest av lokal «displaytitle». Vi kan dermed tvinge tittelen tilbake hvis vi ikke ønsker å bruke det samme som på Wikidata.
Teknisk: Det er egentlig to problemer. Det ene er å lage erstatningstittelen, og det andre er å legge den inn. Den eksisterende løsningen i Wikidata legger opp til å lage erstatningstittelen (egentlig mattefrmler) ved å bruke LaTeX, og dette gjør at det kan lages titler med en motor for fullstendig typografi. Dette er ikke begrenset til html. Kan vi vektorisere varemerket så kan vi høyst sannsynlig lage en fungerende tittel. Den eksisterende løsningen vil ikke legge inn erstatningstittelen, men den koden er nokså lik deler av koden som setter inn språklenker, så problemet er nesten løst allerede.
Jeg kan ikke se noen umiddelbare ulemper der vi idag bruker {{kursiv tittel}}, men det kan muligens bli problemer når vi omtaler varemerker. Hvis vi skriver noe ala LaTeX (fri kildekode), men for et ordinært varemerke slik som Coca-Cola logo.svg, er vi da for tett på? Kanskje holder det med ™ (uregistrert) eller ® (registrert) for å unngå problemer, men jeg vet ikke. — Jeblad 10. jan. 2017 kl. 22:44 (CET)
Vi kan vel eventuelt bare sette inn {{kursiv tittel}} i {{infoboks film}}, og i {{infoboks musikk}} om det er snakk om et album (fra Wikidata-egenskapen)? Da slipper man å sette koden inn i artiklene, og filmer, album osv bør vel uansett ha en infoboks. Jeg registrerer at noe slikt har blitt gjort på engelsk Wikipedia, i alle fall for filminfoboksen, så det fører neppe til noen store problemer. –Mathias-S 11. jan. 2017 kl. 00:26 (CET)
En:wiki har det i en del infobokser, men merk at de også har mulighet for å overstyre i disse infoboksene, siden det kan dukke opp rare unntak, for eksempel Pokémon Red og Blue. Telaneo (Diskusjonsside) 11. jan. 2017 kl. 00:29 (CET)
Der har de et attributt italic title, så man kan bruke italic title=no. Det kan vi jo også gjøre. Men om vi implementerer noe slikt bør vi nok ha en bot som gjennomgår artiklene som bruker disse infoboksene og som samtidig bruker {{DISPLAYTITLE}}. Men det spørs jo om vi prøver å løse et ikke-eksisterende problem... –Mathias-S 11. jan. 2017 kl. 00:34 (CET)

Vellykket operasjon, død pasient[rediger kilde]

I en artikkel fra The Signpost (ukentlig internavis på engelskspråklig Wikipedia) er tittelen omtrent slik oversatt, «Operation successful, patient dead: Outreach workshops in Namibia». Vedkommende som skriver oppsummerer kurs/workshop med at selv om de gjennomføres med suksess, så fungerer de ikke, deltakerne fortsetter ikke å bidra etter kursene.

Det er vel omtrent det samme vi har sett her i landet og ut fra kommentarene etter artikkelen virker det som mange har samme erfaring. Det er endel kommentarer og det er mye nytting informasjon der om kurs, hva som fungerer osv. Antar dette bør være av interesse for flere, kanskje særlig Astrid Carlsen (WMNO) og Jorid Martinsen (WMNO).

Artikkelen bør også være interessant for de som har tenkt å delta på Wikimedia Norges (WMNO) workshop om flere bidragsytere og bedre arbeidsmiljø på Litteraturhuset tirsdag 17. januar (lenke til utvidet info og påmelding på Wikitreff). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. des. 2016 kl. 23:05 (CET)

Kursene kan komme i utakt med deltagernes ønsker på flere vis.
  • Et ønske om å lære er ikke det samme som et ønske om å gjøre. Om jeg ønsker å lære om dynamikken ved fallskjermhopping så betyr ikke det at jeg faktisk ønsker å hoppe i fallskjerm. Det samme skjer når noen ønsker å lære om artikkelproduksjon på Wikipedia.
  • Hvis noen ønsker å lære om Wikipedia på et gitt tidspunkt så betyr det heller ikke at vedkommende ønsker det samme på et senere tidspunkt. Motivasjonen som fantes når personen meldte seg på et kurs kan være borte når personen senere faktisk er på kurset.
  • Det en person ønsker å lære på et kurs kan være i utakt med det som faktisk undervises på kurset. Hvis jeg har et løst formulert ønske om å lære å fly, så er det kanskje aerodynamikk og meteorologi jeg ønsker å lære. Når jeg da kommer på kurset og må lære om ICAO-bestemmelser så kan det oppfattes som unødvendig eller til og med uønsket.
  • Det er selvfølgelig også problemet som oppstår når "fallskjermhopperen" blir påsatt ryggsekk og forsøkt hivd ut av flydøren (les: oppretter artikler som momentant blir slettet)
Skal vi finne ut hvorfor kursene ikke fungerer så må det gjøres spørreundersøkelser, og det tar tid. Tidligere forslag om dette har ikke blitt tatt veldig godt imot.
Nybegynnere må få en mulighet til å sjekke ut hva Wikipedia er uten at det skal medføre krav om å bli faste bidragsytere. De har noen ønsker som gjør at de vil prøve ut Wikipedia, og det er ofte knyttet til en eller noen få nokså spesielle artikler. Disse representerer deres behov, og om vi blir for opptatt med å fjerne dette behovet (slette artikkelen) så forsvinnerden potensielle bidragsyteren.
Vi må også legge til rette for at potensielle nybegynnere kan prøve ut redigering på Wikipedia. Det betyr at nybegynnerne både må få tilstrekkelig informasjon og tilstrekkelig hjelp til å finne frem, og dette må være tilgjengelig når de potensielle nybegynnerne har tid og mulighet. Disse brukernes behov for informasjon og hjelp er ikke det samme som for de etablerte brukerne som vet hvor informasjonen finnes.
Vi har også problemet med at noen gjerne vil styre hvilken informasjon som skal være tilgjengelig når og hvor, og at dette ikke alltid stemmer overens med når informasjonen må være tilgjengelig. For å ta et eksempel; vi hadde en pågående diskusjon om hva som kunne gjøres for å få flere nybegynnere, men så fikk noen det for seg at diskusjonen skulle tas off-wiki på et møte i januar. Nå er diskusjonen død, og det er ikke engang sikkert om de som vet noe om forholdene vil være tilstede på møtet. Det er igrunnen merkelig, hvorfor skal noe diskuteres off-wiki som kun kan løses on-wiki? — Jeblad 31. des. 2016 kl. 13:05 (CET)
Jeblad skriver følgende: «Skal vi finne ut hvorfor kursene ikke fungerer så må det gjøres spørreundersøkelser, og det tar tid. Tidligere forslag om dette har ikke blitt tatt veldig godt imot.». Javel? Ukjent for meg og jeg har kjørt ganske mange kurs. For min del må det gjerne foretas spørreundersøkelser, jeg kjenner heller ikke til at noen andre har motsatt seg det.
Jeblad skriver deretter: «Nybegynnere må få en mulighet til å sjekke ut hva Wikipedia er uten at det skal medføre krav om å bli faste bidragsytere.». Enig. Igjen ukjent for meg at noen har stilt noe slikt krav. I et dugnadsprosjekt så er vel det knapt mulig, men må ansette folk for å kunne stille slike krav.
Til det siste punktet, om diskusjon off-wiki, så er det også ukjent. Jeg kan ikke se at noen har stilt noe krav om at diskusjonen om flere bidragsytere og bedre internt miljø skal foregå utenfor Wikipedia. Derimot er det ofte enklere å komme videre i en diskusjon når man møtes i en gruppe, noe som altså skjer i Oslo den 17. januar. Men igjen, det utelukker ikke at det pågår diskusjoner her, eller at noen reiser nye diskusjonstråder, det være seg på Torget eller Tinget. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 22:48 (CET)
Selv om det av og til påstås at det skal gjøres evalueringer (Wikipedia:Tinget/Arkiv/2012-26#Evaluering av kursene) så har jeg ikke sett noen slik. Det er flere tråder om noen vil grave de frem. — Jeblad 3. jan. 2017 kl. 23:42 (CET)
Til Jeblad: Jeg har ingen ting imot evalueringer, men. Jeg har brukt mye tid (ubetalt) på å avholde kurs og samlinger. Jeg ser derfor ikke det rimelige i at jeg da som straff skal pålegges å evaluere. Men for å gjenta meg selv, så betyr ikke det at jeg er mot evalueringer, jeg er for. Men når jeg har planlagt og gjennomført dusinvis av kurs så synes jeg noen andre kan ta oppgaven å evaluere. Ulf Larsen (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 08:57 (CET)
Hmmmm! Ett av de beste kursene jeg har opplevd, var et tredagers, der evaluering foregikk gruppevis blant deltakerne som siste timer før avslutning. Kursleder forklarte dette slik:
          • hun ville gjerne ha innspill som muliggjorde forbedringer. Vi sto fritt til å skrive slik vi ønsket – ingen bundne spørsmål.
          • Rapport og kursagenda skulle gå til betaleren (et direktorat), og kunne spres til potensielt andre deler av landet slik at andre kunne nyte godt av også vår (lille) innsats.
          • Viktig å vise om ressursbruken var nyttig – alternativt om akkurat denne typen kurs ikke hadde noe for seg.
Dette må sees opp mot hva en har som ønskemål for virksomheten. Er en ny WP-aktiv pr. ti kurs OK? En fra 100? Ikke godt å si noe sikkert. Av og til vil en treffe noen hjemme, andre ganger ikke. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. jan. 2017 kl. 20:21 (CET)

Dugnad (januar og februar)[rediger kilde]

Jeg forsøker meg på å igangsette en frivillig dugnad på bokmåls wikipedia. Dugaden går ut på å rette all vår aktivitet inn mot allerede eksisterende artikler, noe som innebærer å avstå fra å opprette nye artikler (unntagen kategorier og omdirigeringer). Jeg ser fra denne oversiden at Norsk bokmåls-wikipedia bare har «depth» på 36 (på 56-plass av 133), mens engelsk har 954, Tysk 100, Fransk 213, Italiensk 122, Russisk 140, finsk 45, polsk 24, og Svensk bare 5 (120-plass av 133 språk). (disse tallene sier noe om kvaliteten på artiklene, og desto lavere tall jo lavere kvalitet).
Dugnadens varer til og med 28. februar og starter i dag.--Ezzex (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 03:18 (CET)

Signerer Ezzex. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 10:47 (CET)
Fint initiativ. Kan i den anledning tipse om siden Wikipedia:Stillestående sider som viser de 2000 artiklene som det er lengst siden noen redigerte. Disse er vel sider som også knapt leses, sannsynligvis få inngående lenker, ingen iw-lenker osv. Noen er kanskje duplikater og kan slettes eller flettes, noen trenger kanskje enkel oppdatering eller rydding og kanskje litt aktiv lenking til siden, hvis det er naturlig. Den inkluderer også pekersider, som er markert med kursiv. Kanskje er det mulig å få laget en parallelside som ekskluderer pekersider? --Wikijens (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 10:48 (CET)
Fint at denne ble husket fra i fjor. Der er flere kategorier som kan gåes løs på. Noen av dem er ikke av typen som oppdaterer seg automatisk. Dermed kan en lett havne på felter som allerede er ordnet. Disse bør oppdateres før en går i gang. Min favoritt her er Wikipedia:Flertydige titler med mange lenker til der jeg nok har laget litt rot. Kan noen med peil justere, slik at jeg ikke bare havner på artikler som allerede er fikset?
Et spørsmål i den anledning: Hvis jeg fjerner en oppføring der der fortsatt er ujusterte igjen – dukker de opp automagisk igjen med nytt tall og liste?
Om noen ser at der er andre ute og ordner i samme liste, kan det være lurt om én starter i topp og en i bunn av listen. Dette går an å avtale. --Bjørn som tegner (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 11:52 (CET)
Til Wikijens: Interessant om stillestående sider, jeg var ikke kjent med den. Kanskje en tanke å få den inn på vår prosjektportal, kan vel være flere som ikke vet at den eksisterer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 12:12 (CET)
Det dukker stadig opp sider – og verktøy – jeg ikke kjente til, i min nærsynte artikkel- og tekstproduksjon. Det hadde vært så bra å få dem samlet på ett sted, både referansejegerverktøy, stubb-kategorier mm. Nå finner jeg f.eks. ikke igjen Jon Haralds ref.jegerverktøy, som jeg har brukt et par ganger allerede, for å kildebelegge artikler. Sikkert min sløvhet, men jeg ønsker meg et artikkelforbedringsverktøysted! Kjersti L. (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 12:22 (CET)
Jammen kom årets nyord tidlig i år: Artikkelforbedringsverktøysted! Enig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 16:57 (CET)
Skal vi ha noen mer konkrete mål for denne dugnaden? Se for øvrig tidligere diskusjon lenger opp, Bjørn som tegner hadde jo en del tanker om dette. Både Stillestående sider og Stubber angir et helt aldeles overveldende antall artikler. Hva med å konsentrere seg om én eller noen få kategorier innenfor disse? F.eks. bare artikler om norsk geografi? De meste leste stubene om alle typer norske forhold? Eller de mest leste stubbene der engelsk wikipedia heller ikke har gode artikler? Eller de mest leste stubbene der engelsk wikipedia har gode artikler som lett lar seg oversette? Artikler som ikke er gode på hverken engelsk eller norsk versjon av Wikipedia er gjerne det som flest blir skuffet over.
Skal det være et mål å skrive omfattende, eller satse på kvantitet? F.eks. løfte flest mulig artikler opp til en eller to avsnitt (selvsagt med ordentlige referanser og det som ellers kreves). Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 21:45 (CET)
Jeg foreslår at bidragsyterne går etter det de vil. Enten rydding, videreutviklig av artikler eller retting. Stillestående sider, stubber etc.--Ezzex (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 11:52 (CET)
Tror det er best å ta dette som en dugnad uten noen kåring av de flittigste til slutt. Men man bør ha en evaluering av virkningene etter prosjektets slutt.--Ezzex (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 17:07 (CET)
Bare til det med «depth». Ikke la det tallet være noe mål. Det står beskrevet som at det er en rough indicator . Ut fra formelen synes jeg den betegnelsen er en meget grov indikator på hvor verdifullt det tallet er. Haros (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 17:20 (CET)
Enig med Haros, dette er et tøysemål. — Jeblad 3. jan. 2017 kl. 06:11 (CET)

Da har jeg lagt inn Stillestående sider under skribentportalen. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2017 kl. 19:51 (CET)

Er det sånn at dugnaden går ut på å oppfriske og gjennomgå gamle, uendrede sider, eller rydde opp og kildeføre ikkekildebelagte artikler? Jeg vet ikke om det er relevant å si, men jeg kan gjerne ta for meg og forbedre en del artikler om forskjellige språk og språkfamilier, og om folkegrupper. Har også et ganske urelatert spørsmål: Er det slik at omdirigeringer telles på en wikis totale antall artikler? Eller går disse under «annet»?--Simen113 (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 08:53 (CET)
Omdirigeringer går under annet (se No Witchcraft for Sale). Telaneo (Diskusjonsside) 6. jan. 2017 kl. 08:56 (CET)

Hei Ezzex, da går jeg igang med en dugnad etter mitt eget kriterium: Forbedring av artikler med mange lesere, ikke så god norsk artikkel og gode muligheter for delvis oversetelse fra engelsk WP. Se Brukerdiskusjon:Frankemann hvor jeg har listet opp de artiklene jeg har utpekt. Om andre har forslag til flere artikler av denne typen som bør «kanoniseres» så si gjerne fra på diskusjonssiden min. En god ide er sikkert å sette opp advarsel «Arbeid pågår» på artikkelen som forbedres, trist om to eller flere wikipedianere bruker en uke på å oversette samme artikkel. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 18:49 (CET)

Foreslår en liten utbedring av artikkelen om Stormolla, på grunn av NRKs serie om et ektepar som bor der. Artikkelen hadde over 200 visninger den dagen første episode gikk. Tenkte å ta tak i artikkelen, men finner ikke motivasjonen. mvh --TorbjørnS (ʦ) 6. jan. 2017 kl. 20:02 (CET)
Jeg skal sende ut sterke tankestråler mot deg TorbjørnS, så kommer nok motivasjonen! Face-smile.svg --Frankemann (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 20:10 (CET)
Haha... takk... kjenner den kommer sakte men sikkert. Begynte å tenkte på at 200 visninger er jo ikke det de fleste her vil tenke på som mange, men i nordnorsk målestokk så er det ikke så verst for en liten ukjent øy «oppi gokk». :) TorbjørnS (ʦ) 6. jan. 2017 kl. 20:17 (CET)
Høres bra ut. Jeg har holdt på med rydding (primært film og TV-program) i en 9-10 måneder nå og det er kanskje årsaken til at jeg ønsker å motivere andre til lignende aktivitet. Hovedårsaken bak mitt forslag er imidlertid at det ved flere anledninger har vært et uttrykt ønske om å heve kvaliteten på wikipedia. Det kan gjøres på flere måter, som f.eks. rydding av kategorier, skrivefeil, videreutvikling av små artikler og div. rydding, referanser og andre utbedringer.--Ezzex (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 20:59 (CET)
En måte å få ned antallet "problematiske" artikler, er å slå sammen diverse lister og lignende, som ikke har noen naturlig avgrensning, men snarere er delt etter (tidligere?) tekniske begrensninger. F. eks. skulle jeg mene alle listene i Kategori:Lister over flyplasser etter IATA-kode kan slås sammen til én liste, så har man "fjernet" 25 kildeløse artikler i et jafs. Tror også det er større sjanse for at slikt holder seg nogenlunde oppdatert som én liste heller enn som mange. --Wikijens (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 21:18 (CET)
Flere tilsvarende: 6 Lister i Kategori:Konsistorier kan slås sammen til én; 20 lister i Kategori:Fantomet-historier kan slås sammen til én. Igjen tror jeg det vil være mere sannsynlig at de vedlikeholdes og utvides hvis de er samlet, og i tillegg blir vedlikeholdskategoriene mindre overveldende. Mtp. historikk, bør kanskje dette rent teknisk flettes av administratorer, så kan andre hjelpe til med å flikke og rydde etterpå. --Wikijens (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 21:26 (CET)
Gammelt wiki-ord: «Det som slåes sammen i dag vil splittes i morgen, og det som splittes i dag slåes sammen i morgen.» Støtter generelt sett ikke slik fletting, da det for lett leder til lange og uoversiktlige lister, og om en stund kommer en annen til å se lyset og begynne å splitte igjen.
Mitt ønske er at noen av vei-folkene våre kunne tatt seg av lenker på fylkesveiene som lenker til pekersider og ikke dit de burde lenke. Jeg kan ikke nok om dem, dessverre. Se på Wikipedia:Flertydige titler med mange lenker til, spesielt de to siste avsnittene. Mvh Noorse 16. jan. 2017 kl. 15:37 (CET)
Takk for innspill. Til eksempelet med Fantomet. Jeg mener én lang liste er mere oversiktelig. Slik det er nå har Wikipedia bestemt at leseren ønsker å få oversikt over hvilke historer som angår et bestemt fantom, men en leser kunne også tenkes å ønske liste etter forfatter, tegner, utgivelse eller annet, noe funksjonaliteten med kolonnesortering tillater, men selvfølgelig kun hvis det er én sammenhengende liste. Av samme grunn er jeg også generelt imot oppsplitting av lister med underavsnitt, noe som forekommer endel. Når det gjelder konsistoriene er det dessuten den tilsynelatende vilkårlige inndelingen (112–701, 701–999 osv.), som jeg mener er unødvendig. Jeg mener det ikke bør være et mål å gjøre artikler "passe" lange – altså hvis en naturlig avgrenset liste er lang, så er den lang, hvis den er kort, så er den kort. Jeg ser endel av denne unaturlige oppsplittingen som en rest fra "gamle dager" hvor det dels var om å gjøre at Wikipedia fikk et høyt antall artikler, dels var tekniske begrensninger/problemer med artikler over en viss størrelse. --Wikijens (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 20:33 (CET)

Fotografering av kulturminner[rediger kilde]

Jeg fotograferer en god del kulturminner både i forbindelse med den årlige «Wiki loves monuments» og ellers, og jeg er langt fra alene om det. Det er noen utfordringer knyttet til denne fotograferingen som jeg gjerne skulle ha diskutert med flere.

Jeg forstår det slik at vår avgrensning av kulturminner er knyttet til Riksantikvarens Kulturminensøk og IDene som brukes der. Greit nok, men iblant kreves en god del research for å finne riktig sted med ønsket grad av sikkerhet (bl.a. fordi feil forekommer), og det kan være krevende å finne ut om man har fotografert riktig bygning osv., da den aktuelle bygningen kan være revet for lenge siden og sporene utslettet. Det hender man må pløye gjennom flere bygdebøker eller andre historiebøker bare for å sjekke én enkelt bygning. Jeg antar at andre driver med lignende research i forbindelse med sin fotografering, og jeg synes vi burde ha en slags sladresentral for utveksling av denne typen informasjon. Det er nyttig for å unngå en god del dobbeltarbeid og kanskje for å få en second opinion, slik at man er tryggere på at man har vurdert riktig.

Så hva gjør vi? Strengt tatt sorterer vel dette under underprosjektet Kulturminner, men aktivitetsnivået på sidene der er ikke spesielt høyt, og sjansen for å få svar er tilsvarende liten. Jeg synes egentlig at vi bør bygge opp en slags lister med kommentarer (ganske korte i de fleste tilfeller) som er nyttige for folk som vil jobbe videre med saken. Det kan gjelde hva man har sett, hvor lett det er å komme til, hvor man finner informasjon osv. Dette skulle vel tilsi en struktur av undersider, kanskje lagt under en eller annen flik på underprosjektsiden. Skal vi prøve å blåse liv i prosjektet igjen — og kanskje omstrukturere litt? Hva tenker andre om saken? — Vinguru (diskusjon) 5. jan. 2017 kl. 12:01 (CET)

Kulturminner har en objekt-id som finnes innenfor en lokalitets-id, hvor den første er et punkt (eller et tilnærmet punkt) og den siste er et område. Området kan også være diskontinuerlig. Dessverre har vi brukt lokalitets-id som om den er objekt-id, med de problemene det utløser. For eksempel er ikke lokalitets-id unik for et enkelt objekt, det er felles for alle objekter innenfor det angitte området. Typisk er et kirkested lokaliteten, mens kirken er et objekt. Kirkestedet har kirken som objekt, kirken er ikke kirkestedet. Samme feil er gjennomgående for nesten alt av kulturminner. Jeg har tatt det opp tidligere uten å få særlig respons, men på et eller annet tidspunkt må det rettes opp. — Jeblad 5. jan. 2017 kl. 12:28 (CET)
Et lite á propos: Siden [Kulturminnesok.no] ser ut til å ligge nede? Noen som vet om det er midlertidig? Hebue (diskusjon) 5. jan. 2017 kl. 13:52 (CET)
Jeg har vært innom der flere ganger i løpet av den siste timen, uten noen problemer. - 4ing (diskusjon) 5. jan. 2017 kl. 14:09 (CET)
Ser ut som de tidligere id-ene for lokalitet og objekt er slått sammen i en ny KulturminneID, hvor tidligere id fra lokalitet er beholdt og objektet har fått et løpenummer innenfor lokaliteten. Dermed er Bagn kirkested «83834» og Bagn kirke «83834-2». Det gjør det noe enklere å rette opp feilene vi har gjort på Wikidata, og her inne, men skal vi få dette rett så bør vi bruke «data.kulturminne.no» som referanse i Wikidata. Da er vi over på data-referanser, og det fungerer ikke på Wd. Det har faktisk blitt et eneste rot med de nye omdirigeringene der inne. — Jeblad 5. jan. 2017 kl. 17:18 (CET)
kulturminnesok.no ble jo relansert i helt ny drakt i fjor høst så tviler på at det er noen umiddelbare planer om å legge ned nettstedet. Jeg kjente ikke til Wikipedia:Underprosjekter/Kulturminner før, men har i alle fall lagt undersidene der til på min overvåkingsliste. TommyG (d^b) 8. jan. 2017 kl. 15:45 (CET)
TommyG, det illustrerer vel litt status for underprosjektene. Jeg synes det er en god idé å ha disse dugnadsprosjektene (eller hva jeg skal kalle dem) med litt lengre perspektiv enn konkurransene, men må samtidig beklage at de ikke virker så livskraftige som de godt kunne ha vært. Kanskje noen må være innpiskere — eller redaktører i en eller annen betydning av ordet — og kanskje det å stå på listen burde medføre at man godtar å utsette seg for litt mas en gang imellom, oppfordringer til gruppen om at vi får unna ting. For kulturminner dreier det seg dels om sentrale artikler på området (kanskje helst en jobb for fagspesialistene, uten at det nødvendigvis er et krav) og dels om massevis av små detaljer som må sjekkes, og bilder som må tas. — Vinguru (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 10:01 (CET)

Sitering[rediger kilde]

Referanseverktøylinje (sitering) har forsvunnet fra verktøylinjen min, selv om den er påskrudd i innstillinger. Hvordan får jeg den tilbake? -PeterFisk (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 14:51 (CET)

Hvis du går inn på [2], får du da en verktøylinje hvor verktøyet er listet? Dvs som «Sitering»? (Det er avvik i lokale sider som kan være grunnen til at ting feiler, dvs de lokale sidene er utdaterte.) — Jeblad 6. jan. 2017 kl. 21:09 (CET)
Ja, da er den på plass. Men fjerner jeg &debug=true så forsvinner den igjen. -PeterFisk (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 21:54 (CET)
Det er et forslag til endring på MediaWiki-diskusjon:Gadgets-definition#refToolbar. Endringen virker riktig, men jeg har ikke testet det. Hvis en administrator kan legge det inn så ser vi om det løser problemet. Hvis ikke så må de lokale sidene oppdateres for å fikse feilen. — Jeblad 6. jan. 2017 kl. 22:21 (CET)
Endringen er lagt inn, men jeg ser ikke noe forskjell. Nettleseren (Firefox) kommer med følgende feil: This page is using the deprecated ResourceLoader module "jquery.ui.position", "jquery.ui.widget", "jquery.ui.core". Please use "mediawiki.ui.button" or "oojs-ui" instead. og Use of "mwCustomEditButtons" is deprecated. Use mw.toolbar instead. -PeterFisk (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 23:06 (CET)
Ja, mye av denne funksjonen er utdatert. Det er planlagt en oppdatering, men jeg har ikke sjekket hva som skjer.
Oki, da er det antakelig noe som er feil i vårt lokale oppsett. — Jeblad 6. jan. 2017 kl. 23:57 (CET)
Nå er Sitering tilbake hos meg. Takk for hjelpen. -PeterFisk (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 20:18 (CET)

Elbefilharmonien - harmonisk?[rediger kilde]

Jeg har for en tid tilbake postet artikkelen Elbefilharmonien. Jeg har ved navnebruken forsøkt å holde meg navnekonvensjonen etterrettelig, men jeg synes ikke den er så lett å tolke. Under overskriften Norsk form benyttes, står det blant annet:

«Det norske ordet eller navnet skal brukes som første form, med eventuelle navn på andre språk i parentes, om ikke navn på andre språk brukes oftere. Eksempler på dette er Christofer Columbus (ikke Cristóbal Colón (es) eller Cristoforo Colombo (it)), Ringenes herre (ikke Lord of the Rings) og Verdens helseorganisasjon (ikke World Health Organization eller WHO).

Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk. Dersom et navn består av et geografisk egennavn og et fellesnavn-substantiv, som f.eks. Polens nasjonalbank og Cairngorms nasjonalpark, bør fellesnavnet oversettes, og det geografiske navnet skrives i den formen som brukes på norsk.»

På tysk heter det Elbphilharmonie. Det finnes ingen «norsk form» fra før. Jeg har vel da kanskje «funnet på» et ord, men det finnes intet som «vanligvis er i bruk». Har jeg gjort rett eller feil, ved å kalle huset for Elbefilharmonien? Elbe er en norsk variant av Elben, men Elbenfilharmonien syntes jeg var litt tungt. Jeg kom bare litt i tvil.--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 16:35 (CET)-

Hva med å kalle den det det heter på tysk? Mvh. ¨Orf3us (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 17:08 (CET)
Er det ikke omvendt da, at Elben er en norsk form av det tyske (die) Elbe? Hebue (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 17:35 (CET)
Det å bruke det tyske navnet er alternativet. Hvis det er mer i samsvar med navnekonvensjonene våre,så gjør vi det. Elben er den mest brukte norske form, men jeg mener at Elbe er en alternativ form, på norsk. Problemet jeg ser for meg, er hvordan navnet skal brukes. Det blir fort Elbfilharmonien (uten ph), på norsk og det er åpenbart en blandingsform.--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 18:24 (CET)
Jeg tolker -(e)n i Elben på norsk som artikkel, tilsvarende Themsen, Seinen, Rhinen osv. Hvis jeg skulle lage et sammensatt ord med Elben som førstestavelse, tror jeg at bare Elb- faller mest naturlig, altså Elbfilharmonien i ditt tilfelle. I alle tilfeller uten -n'en. Vi sier vel f.eks. Rhinlender om hesterasen, men der er selvfølgelig elvens navn Rhein uten -e. Altså min vurdering: Elbfilharmonien svakt å foretrekke foran Elbefilharmonien, men i alle fall ikke Elbenfilharmonien. Alternativt bruke tysk navn. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 20:20 (CET)

Jeg tenkte først at dette var navnet på et orkester, men det er altså et konserthus. Da heller jeg til at det er forvirrende å fornorske. En filharmoni er på norsk et generelt uttrykk for et orkester, ikke for ei bygning. Så jeg trur jeg går for å beholde det tyske navnet. Hilsen GAD (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 02:25 (CET)

Takk for alle svar, da går vi for det tyske navnet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 10:51 (CET)

1917[rediger kilde]

2017 er ikke et opplagt jubileumsår med norske øyne, men Finland skal feire 100 år som selvstendig land. Kanskje en anledning til å se over Finland-relaterte artikler? Spesielt de vonde årene med revolusjoner i Russland og finsk borgerkrig. Jeg har tittet på artiklene og de har så vidt jeg kan se for lite utdyping til å forstå godt hva som foregikk. --Mvh Erik d.y. 7. jan. 2017 kl. 16:46 (CET)

Høsten 2016 var det jo også 25 år siden Sovjetunionen ble mange egne republikker også. Det var vel noe av grunnen til at det var en lang ukens konkurranse med Armenia som tema, men 25-årsjubileet gjaldt jo forsåvidt for de andre republikkene også. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 17:02 (CET)
Kanskje legge opp en konkurranse eller noe slikt om Finland? --Mvh Erik d.y. 7. jan. 2017 kl. 19:35 (CET)
Det er Ski-VM i Lahti, Finland i månedskiftet februar-mars hva med å kombinere den til også å gjelde nasjonen Finland-relaterte artikler, samt muligens andre VM også som går samtidig (Sprint-VM på skøyter på verdensrekordbanen i Calgary går første helga under Ski-VM, mens Allround-VM på skøyter går i skøytebyen Hamar, Norge samtidig som siste helga i Ski-VM). Se også tråden her Brukerdiskusjon:Torfilm#Ukens konkurranse uke 9 angående samme tema og andre mulige tema for samme konkurranse-uke. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 04:54 (CET)
I Danmark er det i 2017 jubileum for salget av Jomfruøyene. Dansk Vestindien er også en del av norsk historie. Orf3us (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 10:56 (CET)

Noen norske jubileer er det da:

Så noe er det å ta fatt på, for den som er inspirert. Støtter ellers alt finsk. – Ordensherre (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 22:44 (CET)

Og det er flere jubileer, blant annet:
Annelingua (diskusjon) 9. jan. 2017 kl. 19:30 (CET)
OG! I 1817 tok Frederik Holst tidenes første doktorgrad ved Universitetet i Oslo! Se <http://forskning.no/vitenskapshistorie-om-forskning-boker/2008/02/norges-forste-doktorgrad> Annelingua (diskusjon) 9. jan. 2017 kl. 19:34 (CET)
Ikke et veldig rundt tall, men i vår er det 480 år siden erkebiskop Olav Engelbrektsson rømte Steinvikholm slott og markerte begynnelsen på reformasjonen og dansketiden i Norge. Anno ser også ut til å øke interessen for erkebiskopen. Erik F. 11. jan. 2017 kl. 20:51 (CET)

Interwiki[rediger kilde]

Ser at en:Kingdom of the Isles har lenke til norsk Liste over konger av Man og øyene, mens når man går inn på den artikkelen lenker den til engelsk en:List of rulers of the Kingdom of the Isles, som igjen da lenker korrekt tilbake til den norske. Artikkelen Kongedømmet Mann og Øyene lenker også korrekt til en:Kingdom of the Isles, men engelsk lenker da altså ikke korrekt tilbake. Forstår ikke hva som er galt, for har prøvd å sjekke opp de forskjellige dataene, men allikevel foreligger denne feilen. Noen løsninger?--Simen113 (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 11:37 (CET)

Fikset. Telaneo (Diskusjonsside) 8. jan. 2017 kl. 11:39 (CET)
Der lå problemet ja! Tusen takk.--Simen113 (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 12:12 (CET)

Jernbaneverket er avviklet Bane NOR opprettet[rediger kilde]

Er det noen som er så interessert i dette temaet at de vil ta på seg å rydde i artikler der Jernbaneverket nevnes? F.eks. er det en artikkel som omhandler Bane Energi som for flere år siden opphørte å eksistere. Nå heter avdelingen bare «Energi». Så fort som moderne organisasjoner skifter navn på avdelinger og divisjoner, er det mye å vedlikeholde om Wikipedia skal ha artikler om disse. Det vil sikkert være tilstrekkelig med en artikkel om selve Bane NOR der andre avdelinger nevnes. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 12:20 (CET)

Det er 772 lenker inn til Jernbaneverket. Mange kommer fra Mal:Rf-transport hvor navnet Jernbaneverket er lagt inn manuelt, se for eksempel Hakadal stasjon og Varingskollen holdeplass. Vet ikke om det kan være flere maler som fører til alle disse lenkene inn. Er dette noe bot-snekkerne kan fikse? Manuelt er det en kjempejobb og vil det være riktig å erstatte Jernbaneverket med Bane NOR i malen?
-- Bane Energi burde vel vært en omdirigering og inkludert i artikkelen om Jernbaneverket, men de to referansene som er oppgitt i artikkelen er døde og den arkiverte varianten så ikke ut til å nevne Bane Energi. Mesteparten av artikkelen er vel heller ikke verdt å inkludere, men noe kan det jo være, mendet betyr at det bør finnes frem referanser før det inkluderes noe i artikkelen om Jernbaneverket. Omdirigere allikevel? --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. jan. 2017 kl. 14:03 (CET)
Her er en lenke til Bane NORs beskrivelse av avdelingen som tidligere het Bane Energi: Energi et nettselskap i Bane NOR. Om dette er interessant nok til å fortjene en egen artikkel kan sikkert diskuteres. Jeg tror dessverre at en del arbeid må gjøres manuelt fordi det må avgjøres i tilfele til tilfelle om det er relevant med lenke til fortidens Jernbaneverket eller dagens Bane NOR. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 15:37 (CET)

Hadde et håp om at malsnekkerne kunne se på kildekoden:
{{Rf-transport-start}} {{Rf-transport|tittel=Jernbaneverket}} {{Rf-linje|system=Jernbaneverket|linje=Gjøvikbanen|forrige=Elnes|neste=Varingskollen}} {{Rf-transport-neste|tittel=Lokaltrafikk}} {{Rf-linje|system=NSB|linje=L3|forrige=Stryken|neste=Varingskollen}} {{Slutt boks}}
og gjøre et søk erstatt i kildekoden og bytte ut Jernbaneverket med Bane NOR i kildekoden (dersom det blir riktig da). Når jeg ser på artikkelen så skjønner jeg ikke helt hvorfor det står Jernbaneverket i malen, kan hende det burde stått noe annet?. Er det mulig å automatisere noe her. Kategori:Jernbanestasjoner i Norge etter fylke inneholder mer enn 100 jernbanestasjoner og etterpå går det jo an å se om det finnes flere maler som kan autmatisk søk/erstattes. Til slutt vil det jo stå igjen en del manuelt arbeid, men mengden er vesentlig redusert. Men vil det være riktig å bytte ut Jernbaneverket med Bane NOR i alle disse jernbanestasjonartikkelmalene? --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. jan. 2017 kl. 17:03 (CET)

Jeg kan ta den, ikke nødvendig å gjøre noe manuelt. Mvh BjørnN (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 18:00 (CET)
Tusen takk. Si fra når du bunner på hva som kan gjøres per bot. Jeg mistenker at Frankemann har rett i at det kan være igjen noe som må sjekkes manuelt om det skal til gamle Jernbaneverket eller til nye Bane NOR. Men det er veldig kjekt at det ikke er over 700 lenker som må sjekkes.ツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. jan. 2017 kl. 18:11 (CET)
Jeg har nå oppdatert alle stasjonene, uten bot, ved hjelp av omdirigering til nytt logo. Omdirigeringen kan nå elimineres ved hjelp av bot. Mvh BjørnN (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 18:16 (CET)
Helt sikker på at jeg ikke helt skjønner hva BjørnN skriver, men det gjenstår nå 137 lenker inn til Jernbaneverket og det er langt mer overkommelig. Hvis ingen andre har veldig lyst skal jeg gå gjennom det som er igjen. Spørsmål; det står fortsatt Jernbaneverket i kildekoden (men artikkelen viser logoen til Bane NOR), bør kildekoden også endres sånn på sikt? For de av oss som leser kildekode er det litt forvirrende:ツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. jan. 2017 kl. 19:04 (CET)
Boten er igang, når den er ferdig står det også Bane NOR i kildekoden. Dette gjelder bare malene, brødteksten må siktes og endres manuelt, der kommer det an på sammenhengen om en må bytte lenke. Et klikk på logoen fører allerede til artikkelen om Bane NOR. Mvh BjørnN (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 19:14 (CET)
Påstanden «Jernbaneverket er avviklet Bane NOR opprettet» er nokså frisk. Det de sier selv er at «Som et resultat av Jernbanereformen ble Jernbaneverkets virksomhet omdannet til statsforetaket Bane NOR fra 1.1.2017.»[3] Det betyr endret navn og organisasjonsform. Det betyr også at ganske mye ansvar flyttes på, men innenfor det omdannede statsforetaket. Tror kanskje vi skal være litt mer nøye med detaljene. — Jeblad 8. jan. 2017 kl. 19:21 (CET)
Rent formelt er jo det korrekt at Jernbaneverket er nedlagt som etat, men virksomheten videreføres jo i sin helhet. Så ja nyansene må med. --Mvh Erik d.y. 10. jan. 2017 kl. 13:59 (CET)

Mal:Offisielle lenker med nettsteder på flere språk[rediger kilde]

Fikk ingen svar på malens diskusjonsside, så jeg prøver meg igjen her:

Se for eksempel Jødisk_Museum_i_Oslo#Eksterne_lenker. Her har man to likelydende oppføringer, der den første går til museets engelskspråklige nettsider, og den andre til de norskspråklige.

Jeg minnes at man en gang i tiden hadde noe som indikerte språket på en offisiell lenke hentet fra Wikidata, slik at leserne kan se forskjellen på de to. Hva skjedde egentlig med dette? Noe vi kan ordne opp i? Mvh. Kjetil_r 8. jan. 2017 kl. 23:36 (CET)

Har fikset dette nå. Problemet var at IETF-språkkode (P305) hadde endret datatype fra "string" til "external-id" som gjorde at en sjekk feilet. -- Stigmj (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 11:33 (CET)
Flott, takk skal du ha! Face-smile.svg Kjetil_r 10. jan. 2017 kl. 13:48 (CET)

Artikkel i Teknisk Ukeblad om Wikipedia[rediger kilde]

Les "Hvor godt speiler egentlig Wikipedia virkeligheten?" her. En lang artikkel som er inne på veldig mye egentlig. Det er ikke alt der jeg kjenner igjen, og noe synes jeg også er trukket litt ut av sammenheng og proposjoner. Uansett interessant lesing. --Tarjeimo (diskusjon) 9. jan. 2017 kl. 00:55 (CET)

Artikkelen omtaler mest engelsk Wikipedia, men prinsippene gjelder vel her også. Det er opp imot 80-90 % hvite menn som redigerer og skriver, så derfor er deres interesser godt representert med lange artikler, mens andre områder har som oftest små, ikke spesielt bra, og mange ganger manglende artikler. Kjente kvinner og afrikanske forhold ikke noe Wikipedia har en overflod med artikler om. Telaneo (Diskusjonsside) 9. jan. 2017 kl. 01:23 (CET)
Ser ut som det er samme artikkel som omtales i Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/desember#Artikkel om Wikipedias søk etter nye bidragsytere, det vil si BloombergBusinessweek: Is Wikipedia Woke? The ubiquitous reference site tries to expand its editor ranks beyond the Comic Con set.Jeblad 9. jan. 2017 kl. 01:48 (CET)
Godt oversatt, men samme artikkel. Noen burde vel krediteres? --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. jan. 2017 kl. 19:40 (CET)

Merknad i margen: Jeg blir litt sur når folk klager over tematisk ubalanse i WPs dekning - for da er det jo bare å gå i gang å skrive artikler som mangler! Mvh Erik d.y. 10. jan. 2017 kl. 13:57 (CET)

Enig med deg. At enkelte grupper i større grad enn andre bruker tid på frivillig arbeid bør ikke legges disse til last. Og angående kjønnsmessig og etnisk ubalanse i antall artikler, er det nå en gang sånn at visse grupper historisk har hatt mere dominerende betydning enn andre, og i større grad er kildebelagt enn andre. Det vil nødvendigvis være flere artikler i Kategori:Grekere fra oldtiden enn i Kategori:Germanere fra oldtiden, og det lever vi vel helt greit med som nordmenn. Det vil også nødvendigvis være langt færre "viktige" kvinner fra tidligere tider, og det vil gjenspeiles også her. Etterhvert som ting jevner seg ut i virkeligheten, gjør det vel også det på wikipedia. En kvinnelig statsleder som Merkel er neppe dårligere dekket på de ulike språkversjonene enn f.eks. Hollande. --Wikijens (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 15:42 (CET)
For balansens skyld bør det nevnes at artikler basert på fjerne språk eller fjerne land er vanskelig å kvalitetssikre, både fordi de fleste bidragsyterne på NO WP (antar jeg) ikke kan swahili eller tibetansk, og fordi det er vanskeligere å vurdere kildenes troverdighet (et av problemene som nevnes i TU artikkelen). NY Times og Frankfurter AZ vet vi hva er, men hva er tilsvarnede aviser i Angola eller Mongolia? Nå har jeg rett nok ikke sett slettediskusjoner der dette har vært en issue. På NO WP tror jeg rett og slett antall bidragsytere med interesse er den begrensende faktoren. --Mvh Erik d.y. 10. jan. 2017 kl. 17:31 (CET)
For balansens skyld kan det jo sies at det meste sakprosabøker (med samme saklighetsnivå som et leksikon) inntil nylig overveiende har vært skrevet av hvite menn som har utdanning, alder og inntekt langt over snittet. Så ensidig forfatterrekruttering på dette prosjektet er selvfølgelig veldig leit, og gjør at vi går glipp av mye kvalitet, bredde og dybde. Men vi fortjener ikke å bedømmes etter en helt annen skala enn et hvilket som helst annet sakprosaprosjekt. H@r@ld (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 22:08 (CET)

Import/eksport til søsterprosjekter.[rediger kilde]

Er det teknisk mulig å eksportere artikler (inkl. historikk) til f.eks. wiktionary på samme måte som man kan importere fra andre språkversjoner? Det dukker av og til opp artikler som mere omhandler ord eller uttrykk, som gjerne kunne flyttes til wiktionary i stedet for å slettes, og da helst med historikk hvis mulig. Kunne vi få til en slags rutine for dette, kanskje koordinert med Bruker:Mede eller Bruker:Teodor605 eller andre som er aktive på Wiktionary slik at de kan tilpasse overskrifter/maler osv. til deres oppsett? --Wikijens (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 10:37 (CET)

Ville trodd at Wiktionary har tilsvarende importverktøy. Hvis de har det så er det vel bare å si ifra om at det finnes en artikkel her som burde importeres herfra over dit. Hvis de ikke har det, så kanskje det er mulig å skru på? Telaneo (Diskusjonsside) 10. jan. 2017 kl. 11:05 (CET)
Ja, men det må meldes inn at det skal åpnes for import på Wiktionary fra Wikipedia for de enkelte språkene. En slik forespørsel må komme fra Wiktionary (wikt:no:Wiktionary:Tinget#Import/eksport), og vil ikke gi brukere på dette prosjektet spesielle rettigheter. Funksjonen er for import til en wiki, ikke for eksport fra en wiki. En tidligere bestilling for Wikibooks finnes på Phab:T12485.
Merk at påstander på dette prosjektet om at noe er «ordbokoppslag» som oftest er feil, og at artiklene er lite egnet for flytting til Wiktionary. Artikler på Wiktionary omhandler bruk av selve ordet, mens artikler her inne omhandler innholdet som ordet eller frasen representerer. Vi kan ha artikler hvor tittelen er en beskrivelse, og det ikke finnes noe entydig oppslagsord. På Wiktionary vil aldri oppslagsordet mangle. — Jeblad 10. jan. 2017 kl. 23:03 (CET)
Takk for begge svar. Vi får vel avvente og se om noen av de aktive på Wiktionary melder interesse. Angående «ordboksoppslag» er det ikke på noen måte ment som en negativ karakteristikk. Jeg mener at f.eks. et ord som Smalahove egner seg på Wikipedia fordi det også er en kjent og mye omtalt matrett. Hadde det derimot ikke vært det, og det i artikkel hadde stått: "Smalahove er et dialektord for sauehode. Ordet smalahove kommer av dialektordet smale, som betyr «småfe» eller «sau»...", uansett hvor mye og interessant informasjon vi kunne ha om ordet, mener jeg det da ville ha vært et ordboksoppslag. Tanken med å flytte noen av de bedre artiklene om ord og begreper til Wiktionary, er også å gi det prosjektet litt hjelp. --Wikijens (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 13:20 (CET)

Menyen kommer ikke frem under redigering[rediger kilde]

Jeg har siden starten av desember hatt problemer med at knapperaden ofte ikke kommer frem når jeg åpner for redigering i kilde (jeg må ofte trykke på Forhåndsvisning en 2-3 ganger før knappene fremkommer). Dette problemet har også (til en viss grad) forplantet seg til hotcat-funksjonen. Jeg tok opp dette for en måned siden, men intet endret seg siden da. Jeg har en laptop som dessverre er litt treg, men jeg har aldri (før desember) hatt problemer med at menyen ikke kommer frem. Bruker Firefox som nettleser (i ca 7-8 år)
Jeg har nå testet ut det samme på en 6-7 andre wikipediaer og der oppstår ikke dette problemet (selv om det går litt tregt også der). Det må derfor være her på bokmåls wikipedia at problemet ligger, og at det i månedskiftet november/desember må ha blitt gjort visse tekniske endringer. Dette må i så fall endres!--Ezzex (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 23:45 (CET)

Det er Javascripten som nekter å laste en gang i blant. Har lagt merke til det samme, men har ikke klart å finne årsaken ennå. Bruker Firefox på Windows 10, Windows 7 og OS X 10.9. Telaneo (Diskusjonsside) 10. jan. 2017 kl. 23:47 (CET)
Men hvorfor bare på denne wikipedia?--Ezzex (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 23:58 (CET)
Vanskelig å vite uten å vite hva det er som forårsaker det. Det er ingen skript som har endret seg på denne wikien så snart jeg vet, men det kan hende noe har blitt utdatert eller noe. Telaneo (Diskusjonsside) 11. jan. 2017 kl. 00:01 (CET)
Jeg tok opp dette den 3. desember 2016 etter at det oppstod den 2. desember.--Ezzex (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 00:07 (CET)
Det virker som om feilen ligger i InterwikiOrder-tilleggsfunksjonen (får lang feilmelding i Javascript-konsollen derfra når Javascripten ikke laster). Jeg slo den av, og nå laster sider konsekvent. Prøv å slå den av og se om det funker? Antagelig burde tilleggsfunksjonen fikses.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. jan. 2017 kl. 00:19 (CET)
Gikk inn på Tilleggsfunksjoner og slo av språkrekkefølge. Det synes å ha virket. Takk for hjelpa.--Ezzex (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 00:27 (CET)
Det er uheldig hvis flere av de funksjonene på Instillinger påvirker ting her slik at de ikke funker. Det er en masse funksjoner der (jeg skjønner ikke halvparten)--Ezzex (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 00:36 (CET)

Navboks[rediger kilde]

Svar på Maldiskusjon:Navboks#Antall_rader_og_ny_mal tas imot med takk. Iceblock (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 20:41 (CET)

3 millioner dollar til Wikimedia Commons[rediger kilde]

Stiftelsen bak Wikipedia - Wikimedia Foundation (WMF) - har fått 3 millioner dollar for å forbedre Wikimedia Commons, se denne bloggen fra WMF «Wikimedia Foundation receives $3 million grant ».

Slik jeg ser det er det minst en dobbelt god nyhet: 1) Mye penger til et konkret prosjekt som vil være til nytte for oss alle (både internt og eksternt), 2) Giver er Sloan Foundation som før har gitt en god del millioner dollar, noe som må bety at de synes de har fått noe igjen for pengene.

Wikimedia Commons har etterhvert en anseelig samling mediefiler og i tillegg til bruken internt på prosjektene så brukes samlingen stadig mer av eksterne aktører. Typisk ble en artikkel av Erna Solberg i forrige uke i Dagens Næringsliv illustrert med et foto fra Wikimedia Commons. Å finne frem der, dvs. få tak i passende bilder, er imidlertid ofte et mareritt, så alt som kan gjøre samlingen mer tilgjengelig må ansees som en investering med høy kost/nytte-verdi. Pengene vil også benyttes for å koble Wikimedia Commons nærmere til Wikidata, noe som høres svært fornuftig ut. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 18:02 (CET)

Det er nok feil å si at Commons skal knyttes nærmere Wikidata, det som er riktig er at Commons i fremtiden kan brukes på samme vis som Wikidata. En vktig beskrivelse er strukturerte data (datamodellering) og da hvordan (det digitale) media-objektet relaterer til entiteter i den virkelige verden. Vi vil når dette er på plass kunne gjenbruke metadata om bilder på samme vis som vi nå gjenbruker metadata om franske kommuner, og muligens vil vi kunne hente ut ytterligere info om det som er i bildet. (Se for dere en mal hvor du/dere stiller krav til illustrasjonen, for eksempel «Erna Solberg», «Landsstyremøte», «portrett», og «nyeste».) — Jeblad 12. jan. 2017 kl. 19:52 (CET)
Jeg er positiv til dette, selv om jeg er spent på hvordan det blir. Korriger meg gjerne hvis jeg tar feil, men slik jeg forstår det, vil det forandre Commons ganske kraftig, og bl.a. erstatte kategorisystemet. Det blir spennende å se om de som er mest aktive på Commons vil henge med videre når dette blir innført.
Dette er vel noe som på sikt også vil bli integrert i andre foto-/filarkiv, som f.eks. Digitalt Museum. KulturIT, som driver Digitalt Museum, er obs på Wikidata. Men det er nok ganske mange ellers i norske GLAM-institusjoner som ikke engang har hørt om Wikidata, og det renner ikke over av penger til satsing på foto i institusjonene, så det er langt fram til den dagen da mulighetene som (antakelig) ligger der kan utnyttes fullt ut. Blue Elf (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 21:45 (CET)
Commons har levert (delvis) strukturerte data via API-et nokså lenge, men dette er det vanskeligere å bruke. Det er heller ikke så godt integrert i arbeidslyten til de andre Wikimedia-prosjektene (egentlig ikke integrert overhodet). — Jeblad 13. jan. 2017 kl. 10:47 (CET)

Taksoboks hønsefugler[rediger kilde]

Flikket på Malayer (hønserase), noen som kan hjelpe med taksoboksen? --Mvh Erik d.y. 12. jan. 2017 kl. 21:44 (CET)

Så vidt jeg husker bruker vi ikke taksoboks for tamdyrraser, se for eksempel labrador retriever eller gris. Petter Bøckman (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 07:32 (CET)
Takk for hjelpen. JEg ser at det er brukt taksoboks for andre tamhøns for eksempel Rhode Island red. --Mvh Erik d.y. 14. jan. 2017 kl. 17:29 (CET)

Dette med sovjeter igjen[rediger kilde]

Dette har sikkert blitt tatt opp før, men jeg finner ikke trådene. Hvordan var det vi gjorde det med sovjetiske personer som senere naturligvis har blitt russiske eller tadsjikiske eller ukrainske osv. Når bruker man at en person er "sovjetisk", og når bruker vi kategorien Kategori:Sovjetere og underkategorier? Se Yury Sharov som nyeste eksempel. Han er født i Sovjetunionen, konkurrerte for Sovjetunionen, men er nå russer. Hvordan skal det skrives i tekst, og hvilken kategori skal han ha? Samme gjelder naturligvis andre land, men kan ikke se at vi har kategorien "Vesttyskere". --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 04:35 (CET)

Det ser ut som han har heile sin relevante karriere i sovjetisk tid, og da mener jeg den er rett kategorisert slik det står. Men burde han ikke hete Jurij Sjarov eller noe slikt i norsk transkripsjon? Hilsen GAD (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 11:49 (CET)
Det skal han sikkert (kan ikke med det der). Men hva om han hadde deltatt i OL både i 88 og 96? Og det blir vel feil å kalle han en sovjetisk fekter i tekst? Og hva om han hadde dødd før Sovjet ble delt? --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 13:03 (CET)
Har flyttet artikkelen til norsk transkripsjon. Ang. russisk/sovjetisk foreslår jeg å gjøre som du har gjort. Altså kategoriser som Sovjetiske ... hvis de kun konkurrerte i den tiden, men hvis du i tillegg vet hvilken del av Sovjetunionen de kom fra (teoretisk var vel Sovjetunionen en føderasjon av nasjonale sovjetrepublikker, som mer eller mindre svarer til de senere uavhengige landene), kan du i tillegg kategorisere i henhold til dette, og også bruke det i selve teksten, altså "en russisk fekter som representerte Sovjetunionen" e.l. Jeg vil tro at enhver person i Sovjetunionen på en eller annen måte formelt var tilknyttet den russiske, ukrainske, litauiske osv. SSR. I de fleste tilfeller tipper jeg du bare kan stole på det andre språkversjoner kaller dem – et sterkt hint vil jo også være navnet og at eventuelt vedkommende språk har artikkel. Altså hvis personen heter -enko og har artikkel på ukrainsk, er det sannsynligvis en ukrainer osv. Hvis du ikke finner ut dette, bare skriv f.eks. "var en fekter som representerte Sovjetunionen", og kategoriser bare som sovjetisk, så ser vi hva vi får gjort med tiden. Eventuelle tvils- eller konflikttilfeller får vi bare ta etterhvert som de dukker opp, tror jeg. --Wikijens (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 14:48 (CET)
Er slik jeg har gjort det før, og er slik det er med vest- og øst-tyskere. Er dette og briter/engelskmenn som går igjen på hva jeg alltid blir usikker på når jeg nærmer meg disse. --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 14:56 (CET)
I tilfellet Tyskland var det jo i praksis slik at Vest-Tyskland "slukte" Øst-Tyskland, og det oppleves dermed kanskje mindre naturlig å eksplisitt markere vesttyskere som gikk over til å bli bare tyskere. --Wikijens (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 15:02 (CET)
Briter tror jeg stort sett jeg har behandlet som kun "briter" med unntak av fotballspillere (og noen få andre) som da blir engelske, skotske osv. At f.eks. Andy Murray er skotte, er jo noe som nevnes rett som det er, og dermed sikkert nevnes i artikkelen, men en tilfeldig britisk OL-deltager tipper jeg i de fleste tilfeller ikke vil være markert som engelskmann eller skotte. --Wikijens (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 15:05 (CET)
Ja, var det jeg også landet på for noen år siden. Golfspillere og fotballspillere er unntakene (heldigvis ikke noen britiske fotballspillere i OL mer). --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 15:12 (CET)
Tror dette kommer veldig an på hva man mener å fortelle med det man skriver. Ordet sovjeter antyder jo bare at en person er fra Sovjetunionen (føderasjonen), mens det innen føderasjonen er en rekke folkegrupper (nasjoner). Hvis poenget er å fortelle hvilket land personen var fra (statsborgerskap/statstilhørighet) er det naturlig å bruke sovjeter. Hvis man vil skille mellom etnisitet kan man ikke bruke ordet sovjeter i det hele tatt, men russer, kasakher, tadsjiker etc. En etnisk kasakher, aserbajdsjaner eller ukrainer var av samme etnisitet både før og etter Sovjetunionen, på samme måte som at en krim-tatar er en krim-tatar enten området er okkupert av Russland eller Ukraina. Hvis man kun er ute etter å vise hvilket land noen er fra, ville det for fem år siden være naturlig å omtale en krim-tatar som ukrainer, mens det nå vil være naturlig å omtale disse som russere. På samme måte viser begrepene øst- eller vesttysker kun til at dette var en person fra Øst- eller Vest-Tyskland, men både øst- og vesttyskere var tyskere før murens fall og etter. På samme måte er både nord- og sørkoreanere koreanere, men hvis poenget er å fortelle hvilket land koreneren er fra omtales disse som nord- eller sørkoreanere. TorbjørnS (ʦ) 13. jan. 2017 kl. 16:07 (CET)
Ja, det kommer vel mye an på sammenhengen hva som oppleves som naturlig. For Løken vet jeg at det først og fremst dreier seg om OL-deltagere, så mine forslag gjelder slike artikler. Jeg har ikke tenkt så nøye gjennom hva som er hensiktsmessig i andre sammenhenger. For noen politikere eller aktivister vil vel etnisitet være noe som fremheves, mens for andre er det nesten motsatt (Tito er vel først og fremst jugoslav og ikke kroat). --Wikijens (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 16:29 (CET)
Det blir vel kanskje litt vanskelig da, spesielt når det gjelder OL-deltakere som har deltatt både før og etter Sovjet, så kanskje det enkleste er å skrive noe ala "X var en russisk stuper som representerte/deltok for Sovjetunionen" eller Y var en aserbajdsjansk bryter som deltok for Sovjetunionen i 1988 og Aserbajdsjan i 1998"? Er ikke "nasajonalitet" oppgitt i kilder for de fleste gamle sovjetere? --TorbjørnS (ʦ) 13. jan. 2017 kl. 16:43 (CET)
Dette er nok fasit, og egentlig det samme som vi begge har sagt. Det var bare for at jeg skulle bli konsekvent en gang for alle at jeg tok opp dette. Kildene mine oppgir bare hvilken nasjon personen har representert, og hvor de er født (som jo ikke er det samme som nasjonalitet.) Har dermed egentlig bare gått ut i fra at for eksempel Yury Sharov er russer (født i Saratov). --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 18:15 (CET)
Min praksis har etter hvert blitt å kategorisere sovjetiske utøvere som både sovjetere og utøvere fra det landet de ville regnes fra i dag (eller nasjonalitet, om man vil). Samme med Tsjekkoslovakia. Jeg går ut fra at f.eks. dagens Georgia regner Koba Tsakadze som georgier og ikke som sovjeter, selv om han representerte Sovjetunionen og aldri et uavhengig Georgia, og da synes jeg ikke det blir helt dekkende å bare ha med den sovjetiske statstilhørigheten. Men det blir på sett og vis et kompromiss uansett. Blue Elf (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 18:11 (CET)
Ja, det er den praksisen jeg også foreslår. Tsakadze ble vel da født i Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. Om han så på noen formell måte (utover evt. bosted) var knyttet til Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk fra 1936 vet jeg ikke. Men synes det må være greit å kalle ham georgier (i tillegg til sovjeter). --Wikijens (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 18:23 (CET)
For å ta siste lille mulighet til definisjon: Hva med personer som Georgij Malenkov som døde før delingen? Også andre som "bare" har vært del av en nasjon (Sovjet) som altså har levd mellom 1925 og 1991? --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 18:27 (CET)
Iallfall hvis han hadde vært idrettsutøver, ville jeg nok ha kategorisert ham både som russer og sovjeter. Men jeg ser at det er et valg som kan diskuteres. Blue Elf (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 19:05 (CET)

Jeg har som tommelfingerregel at for statstilhørighet (upresist kalt «nasjonalitet» i infoboksen) bruker jeg personens nåværende pass eller for avdøde bruker jeg det statsborgerskapet vedkommende hadde sist, altså «sovjetisk» for Georgij Malenkov og «russisk» for Boris Jeltsin, men biografien bør naturligvis også angi tidligere tilknytninger og det blir russisk (tsarriket) for Malenkov og sovjetisk for Jeltsin. Idrettsutøvere er vel normalt borgere av det landet de representerer, tror faktisk det er et krav i OL og VM. For idrettsutøvere som representerte Sovjetunionen men som nå er (eller døde som) borgere av Russland bør de kategoriseres som idrettsutøvere fra Sovjetunionen, for Russland stilte vel ikke eget lag i OL før 1990? --Mvh Erik d.y. 14. jan. 2017 kl. 17:38 (CET)

@Erik den yngre: OL har blitt arrangert i årene 1984 (S+V), 1988 (S+V), 1992 (S+V), 1994 (V), 1996 (S), 1998 (V), i 1988 var det vel som Sovjetunionen, i 1992 som Samveldet av uavhengige stater og under OL-flagget, i 1994 som Russland, og de andre republikkene som hadde utøvere med i Vinter-OL. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 18:52 (CET)
Blir det ikke egentlig merkelig å definere en persons statstilhørighet ut fra hvilken statstilhørighet personen hadde da h*n gjorde det eller det? Jeg mener: En person som lever nå, og som var OL-deltaker i 1984, må vel ha en biografi der innledningen reflekterer hva han er nå, altså... bosatt i Russland blir en russer mens bosatt i Ukraina blir en ukrainer? Deretter skriver man hvilket land denne personen representerte under de ulike OL og VM? At en person var "sovjetisk" i 1984 gjør vel egentlig ikke at man bør presentere personen som sovjetisk i nåtid, uansett om vedkommende representerte Sovjetunionen i et OL for mange år siden... Eller, sagt på en enklere måte: man må skille mellom hvilken stat en person bor i, og hvilke stater denne personen har måttet representere en eller annen gang... mvh TorbjørnS (ʦ) 15. jan. 2017 kl. 12:39 (CET)
Vedkommende maa helt klart presenteres med naavaerende statstilknytning, men det boer samtidig fremgaa hvilket land de representerte i OL X eller VM Y. Det viktigste her er vel at kategorisystemet fanger opp at vedkommende representerte Sovjet selv om vedkommende naa er russisk eller ukrainsk borger. --Mvh Erik d.y. 15. jan. 2017 kl. 13:02 (CET) PS. slik det er gjort gjor Jurij Sjarov mener jeg er riktig. --Mvh Erik d.y. 15. jan. 2017 kl. 13:04 (CET)

Rekruttering av kommende pensjonister[rediger kilde]

Som målgruppe for rekruttering av nye bidragsytere har Trygve Nodeland foreslått kommende pensjonister, gjennom større bedrifter som driver «pensjonistkurs». Jeg har forsøkt å komme i kontakt med aktuelle bedrifter gjennom en enkel e-post til NHO uten noe respons så langt.

Det synes som andre er inne på samme tanken, blant annet har Frivillighet Norge en artikkel om dette: «Tid som teller». Dessverre er ikke Wikimedia Norge (WMNO) medlem av Frivillighet Norge og forslag om medlemskap har tidligere blitt avvist, så vi må søke andre kanaler.

Dersom det er noen som har tilknytning til større bedrifter, private eller statlige, som kan tenkes å kjøre slike internkurs for snarlige pensjonister, så hadde det vært interessant om de tok kontakt og opplyste om mulighet for foredragsholdere fra oss om vår kunnskapsdugnad på Wikipedia. Jeg har selv kommet over én, nemlig Utdanningsforbundet, de har en side om dette på sitt nettsted: «Er du - eller skal du snart bli pensjonist?». Jeg skal sende de en e-post med tilbud om foredrag.

Dersom andre også sender e-post om dette til relevante organisasjoner/bedrifter, er det fint om de både setter WMNO på kopi + legger en kort melding om det her. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 14:23 (CET)

Flettedugnad[rediger kilde]

Tinget pågår en viktig diskusjon om hvordan vi behandler flette/flyttforslag. Uansett utfallet av den diskusjonen vil jeg slå et slag for en flettedugnad. Det er nå 267 artikler merket med fletteforslag, det tyder på at vi har mange til dels viktige artikler med strukturproblemer. Noen artikler har vært merket i mange år for eksempel Stavanger før 1135 der diskusjonen har stått stille i 5 år. Jeg synes dette er uheldig og det bør være mulig å avrunde diskusjonen for en del av disse med konklusjon om flette/ikke flette. Foreløpig synes jeg disse artiklene er så viktige at de trenger en fast hånd:

Kjør debatt! --Mvh Erik d.y. 14. jan. 2017 kl. 13:43 (CET)

Vær så snill å lag én tråd per artikkelkompleks det er ønskelig å gjøre noe med. Si noe om hva som lenker inn til artiklene og hvilke andre artikler som berøres. Forsøk å finn utfyllende informasjon som berører forslaget.
-- For eksempel finnes det omkring 14000 grunnkretser i Norge. Dette leder frem til Lister over grunnkretser i Norge med tilhørende Kategori:Grunnkretser i kommuner. I denne kategorien er det 432 botopprettede artikler som lenker til en død lenke (404) hos SSG. Dette ser ikke ut til å være revidert siden 2006. Hvorvidt disse grunnkretsene fortsatt er riktig vet jeg ikke. Er grunnkretsene endret i de siste 10 år risikerer vi å ha over 400 artikler som må revideres eller i verste fall som er slettekandidater.
-- Hvis hver av eksemplene ovenfor kan få en egen tråd så ber jeg om at forslagsstiller maksimum lager ett forslag per uke, i alle fall der hvor det berører mange artikler. Hvert forslag kan i noen tilfelle vise seg å være omfattende og skal de diskuteres på Torget bør det ikke være så mange eller komme så tett at brukerne ikke klarer å følge med. Alle som leser og skriver på Torget bør få være med i og påvirke diskusjonene. Folk skal jo også ha tid til å gjøre noe med artiklene.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. jan. 2017 kl. 17:00 (CET)
Mulig at det er en liten misforståelse her. Dette var et oppspill til en dugnad med eksempel på hvilken ende vi kan begynne i, jeg mener ikke at vi skal diskutere alle detaljer her. Men vi kan gjerne diskutere hvordan vi griper dette an. Mvh Erik d.y. 14. jan. 2017 kl. 17:27 (CET)

Nå har vi to tråder Wikipedia:Tinget#Utvidelse_av_slettesiden og Wikipedia:Torget#Flettedugnad.
Begge er gode og viktige initiativ til å få til diskusjon om rydding, men dreier de seg ikke egentlig om det samme? Jeg har nå laget en undertråd på Tinget og lenket til denne diskusjonen fordi jeg mener at det som vises frem her er viktig, men jeg endte med å gjøre et valg og valgte den lengste tråden med flest innlegg. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. jan. 2017 kl. 20:12 (CET)

Nye tall for brukere[rediger kilde]

Det har kommet nye tall for brukere på dette prosjektet, og dette var litt forstemmende. Tall blir ofte påvirket av annen aktivitet, og importering av sider med historikk kan gi et uberettiget tilsig av nye brukere. På samme vis kan aktivitet på slettesiden gjøre at nye bruker forsvinner fordi sider hvor de har aktivitet fjernes. Sommerens laveste var på 47 nye brukere, og oppdaterte tall er nå 38 i juli. Dette er et uvanlig stort fall, og det er meget mulig at noe er feil. Tall for desember er kun 35 nye brukere, og dette er 20 under desember 2015. Jeg skal se forsøke å lage noen grafer, men det kan ta litt tid. — Jeblad 14. jan. 2017 kl. 16:19 (CET)

Minner om Wikitreff i Oslo 17. januar 2017. Det er allerede laget grafer som Ulf Larsen og andre sikkert vil snakke om [[4]]. Det kommer sikkert også et referat etterpå som kan undergis behørig diskusjon og innspill fra alle andre på Torget.
-- I det nye året tillater jeg meg å minne om at Wikipedia er verdens mest hjelpsomme nettsted. Litt sent, men gratulerer med nytt år og nye muligheter til alle sammen. Ryddeprosjekter, dugnader og alt det gode arbeidet. Takk for all hjelp jeg har fått og takk for all hjelp jeg ser at andre få hver eneste dag. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. jan. 2017 kl. 17:22 (CET)
Joda,eg er klar over at du ikke har noen tro på hva jeg skriver. Antall nye brukere har falt fra 227 til 35, og fortsatt er det enkelte som ikke tror på dem. Skal problemet løses så må noe gjøres on-wiki. Det hjelper ikke hva folk diskuterer off-wiki. Slik tallene ser ut nå så ligger det an til de første månedene uten nye brukere allerede neste vinter, men kanskje trenden kan snus? (Nei jeg tror ikke det, vi skulle gjort noe med dette så snart vi så trendene.) — Jeblad 14. jan. 2017 kl. 17:47 (CET)

Når det gjelder fallet i antall bidragsytere så er det noe som må diskuteres på Wikipedias nettsider, altså her. Derom er det ingen uenighet. Kun vedtak fattet på egnet sted (her på Torget eller Tinget) kan forsøke å endre det som over tid gjør at vi får færre bidragsytere.

Samtidig er det ofte gunstig å diskutere saker ansikt til ansikt og det ene utelukker ikke det andre. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 19:30 (CET)

Tall for nye brukere, brukere med mer enn fem bidrag, og brukere med mer enn 100 bidrag faller. Grafene er vist ute til høyre. Nye brukere kan gå i null sommeren 2019, eller noe senere. I 2021 er det 50% sannsynlighet for at måneder vil gå i null. Brukere med mer enn fem bidrag hadde en bedring, men faller nå nærmest som tidligere. Brukere med mer enn 100 bidrag har en tid hatt en positiv utvikling, men er nå iferd med å falle på nytt. Det er for lite data til at det er klart om dette blir en vedvarende trend. — Jeblad 16. jan. 2017 kl. 13:16 (CET)

Din tolkning av tallene blir ikke bedre av å gjentas Jeblad. Det stemmer fortsatt ikke at Vikingene var 29 cm høye. SSB hadde nok mye moro med sjefens eskapader i form av sitater hos Kjell Aukrust. Når man legger en linjal på noen punkter på en kurve så får man ikke svar på verken fortidig eller fremtidig utvikling.
--Jeg er solid lei av disse dommedagsfremskrivningen til Jeblad og ønsker at de nå opphører. Wikipedia på norsk er ikke en spåkule og dommedagsprofetier er ikke et rekruteringstriks. Det skaper bare nederlagsstemning og oppgitthet. Det skaper negative forventninger og fester man lit til dette kan det bli et selvoppfyllende profeti, hvem vi være med på en synkende skute. Vel denne skuta flyter godt. Skal verden gå under i 2019 så kan Jeblad vente med å skrive noe mer om det til da. Det er nok dommedagsprofetier nå.
-- Rekruttering gjør man med optimisme, godt humør, saklighet og ved å hjelpe både nye og gamle brukere til rette. Det fungerer alltid.
-- En gang for lenge siden patruljerte jeg og jeg la merke til en serie revisjoner i en artikkel foretatt av en ip-adresse, se på denne revisjonshistorikken i mars 2013. Jeg mente jeg så noe i revisjonene og tillot meg å gi litt råd til ip-adressen. Jeg kan ikke vite om rådene nådde frem, men kort etter hadde vi en registrert bruker og en drøy måned senere hadde vi Wikipedia:Kandidatsider/John Theodor Lund. Det var ikke meg som hjalp artikkelen frem til anbefalt, det var det mange andre som gjorde og artikkelforfatteren kunne sannelig skrive. Jeg la en del arbeid i hjelpen, jeg har valgt å tro at den var en liten dytt på wikipedianerveien og ett av mange bidrag som førte frem til en AA.
-- Det er ikke alltid at en liten dyttehjelp kan resultere i en anbefalt artikkel, det er er ofte det ikke skjer noe som helst, men i det lange løp så fungerer mange slike små dytt. Dette er veien som mange går hver eneste dag og dette er det vi må bygge på og dyrke videre. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. jan. 2017 kl. 20:04 (CET)
Hvis du mener at tallene er feil så er det bare å sette seg ned og gå gjennom tilgjengelig tallmateriale, det er åpent tilgjengelig på nettet.[5] Eller er også WMF sitt tallgrunnlag «feil»? Du kan til og med få hjelp av meg til å konvertere aktuelle tabeller, men du får lære deg statistikk selv! (Du finner bakgrunnsmateriale på w:Mean, w:Standard deviation og w:Moving average. Merk at dette er helt ordinær S2-matte.[6]) — Jeblad 16. jan. 2017 kl. 20:53 (CET)
Jeg mener at Jeblad sin tolking av tallene er feil. Det blir ikke statistikk av å legge en linjal på en kurve. Kurver er nettopp det, kurver, de bøyer seg og snirkler og går opp og ned, slett ikke alltid systematisk. Hva tallene betyr kan være så mangt. Noen ganger viser fremtiden hva som er en riktig tolking av fortiden, men da må først nutiden bli fortid og ha vært det en stund. Det er mange mulige forklaringer, en er at tilveksten var for stor, dvs en funksjon av at det var nytt, en annen er at folk har registrert seg tidligere og bruker samme brukeridentitet omigjen, men kanskje med lange mellomrom. På engelsk snakker de om «right sizing» når noe bør reduseres. Hva som er de riktige sammenhengene her blir spekulasjon. At dommedag kommer i 2019 eller kort etter tillater jeg meg å betvile. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. jan. 2017 kl. 22:09 (CET)
Fint! Skriv ned det statistiske grunnlaget for analysen din! (Ta også med noen referanser!) — Jeblad 16. jan. 2017 kl. 22:31 (CET)
Når man skal lage brukbar statistikk, er det trolig en fordel å ha lange dataserier å gå ut fra. Selv da kan noe slå skjevt ut, slik Værsentralens spådommer vedrørende springflo her forleden. Vinden dreide i annen retning, og sjøstøvlebehovet var vekk. Ekstrapolering ut fra rundt 100 år med data var altså ingen garanti. Men: det var ganske så nære på. (Høy springflo).
Enten Kumbel eller Storm P sa det slik:«Det er vanskelig at spå – – især om Fremtiden». --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 21:13 (CET)
Vi har 168 datapunkt siden januar 2003. Jeg vil tro månedlige tall over 14 år er tilstrekkelig for å si noe om hvordan bidragsutviklingen har endret seg. For meg viser tråden rimelig godt hvorfor dette prosjektet har alvorlige problemer. Det er brukere her inne som rett og slett definerer at vi ikke har et problem, og at å påpeke dette er feil i utgangspunktet. For å løse et problem må en først akseptere en observasjon om at det er et problem. I henhold til Zachte hadde vi i desember 2016 15 % av antallet nye skribenter i forhold til mars 2007. Javisst varden måneden vår beste, men 15 %! Har vi et problem, eller har vi ikke et problem?
Hvis noen vil sjekke tallene (GitHub: jeblad/wpnostats) så er faktisk middelverdien for høy, det vil si at situasjonen er verre en det som fremkommer i grafene. Standardavviket er også større enn det behøver å være, som gir bedre nedre grense. Det kan jo være en liten oppgave å finne ut hvorfor, hvor mye, og ikke minst hvorfor jeg likevel kan si at de er «riktige». — Jeblad 16. jan. 2017 kl. 22:45 (CET)
Hvordan er denne utviklingen i forhold til andre sammenlignbare språks utvikling da... ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 23:26 (CET)
Skal se om jeg får laget tall for noen flere språk. Kommer ikke til å laste dem opp på Commons, legger dem i GitHub: jeblad/wpnostats. Det er tall for svwiki der, og noen grafer. Tallene for svwiki gir et litt mer moderat fall enn på nbwiki. — Jeblad 17. jan. 2017 kl. 01:31 (CET)

Jeg synes at dette er et betimelig oppspill til diskusjon fra Jeblad. Med et stadig mer utfyllende oppslagsverk vil utvalget av potensielle nye bidragsytere minke naturlig, men det skjer også avskalling, så dårlig rekruttering bør vi ta på største alvor. Jeg merker meg at de fleste av disse diskusjonene umiddelbart handler om den sosiale omgangen på Wikipedia. Det er meget mulig at det hersker en ukultur i gjenger og situasjoner som jeg pleier å unngå – for jeg har aldri vært her for annet enn å lære, og kunne lære det samme bort til andre. Så det kan hende at jeg synder mot den filosofien i kveld, for det neste jeg kommer til å si, pleier å bli fornektet på samme måte som Jeblads grafer: En av Wikipedias opprinnelige styrker, var at det var enkelt å bidra. Det er det ikke lenger. Det blir stadig flere teknikaliteter å sette seg inn i for å bidra med de mest banale tingene. Hvor mange maler og Wikidata-elementer behøvde du for å opprette en artikkel som noen kunne rose deg for i 2007? Jeg er ingen wikiludditt, men jeg er fortørnet. Snart trenger vi også noen apparatsjiker for å administrere våre egne retningslinjer. Hvor mange runder til tror vi at vi kan skru stikken uten at det blir vanskelig for enda noen til å bidra til Wikipedia? Men vi klarer oss kanskje uten akkurat dem. Erik F. 17. jan. 2017 kl. 00:28 (CET)

Det er da nærliggende å se på om ikke enkelte av de som hyppigst peker på dette rekrutteringsproblemet, også er de som ivrer mest for flere teknikaliteter. Skal Wp være et dugnadsprosjekt, kan man ikke utvikle det til noe som bare proffene behersker. Eller motsatt: Ta konsekvensen av kompleksiteten og utvikle systemet på profesjonelle premisser, som vel blir en betalingsløsning. Hebue (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 02:15 (CET)

Gram Per Person[rediger kilde]

Artikkelen om bandet var ganske tynn og jeg hadde litt problemer med å finne informasjon på Google og. Er det noen som kan hjelpe til å identifisere personene på bildene under som angivelig skal være medlemmer av bandet?

Navn på bandmedlemmene hos discogs.com. Om noen av navnene passer med bildene vet jeg ikke. Men er Chris Mølle et plateselskap eller er diskografien privatutgitt? --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. jan. 2017 kl. 19:06 (CET)
Kjenner ikke til bandet overhode. Drev bare og tok en gjennomgang av kjente norsk museer/biblioteker/arkiver som er på Flickr og som publiserer bilder med en Commons-kompatibel lisens og disse var noen av bildene jeg overførte fra Bergen Offentlige Bibliotek sin photostream. TommyG (d^b) 15. jan. 2017 kl. 19:45 (CET)

Visual Editor[rediger kilde]

Når jeg legger inn infoboks biografi via Visual Editor kommer det alltid frem en blank linje som skaper ujevn toppmarg, ved at infoboksen blir stående høyere enn brødteksten. Er dette noe vi kan endre på? --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 13:18 (CET)

Endre offisiell webadresse[rediger kilde]

Jeg finner ikke ut hvordan man endrer offisiell webadresse i en artikkel. Jeg skjønner at denne må beskyttes litt mer enn øvrig tekst, men det bør jo ikke være så voldsomkt vanskelig å finne ut hvordan man endrer den. Kan noen hjelpe?JW (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 21:32 (CET)

Hvis nettadressen hentes via {{offisielt nettsted}}, så hentes nettadressen fra Wikidata. Det er en lenke i venstremargen på artikkelen til Wikidata. Telaneo (Diskusjonsside) 16. jan. 2017 kl. 21:34 (CET)
Til JW: Min erfaring er at malen offisielt nettsted feiler en del ganger. Da pleier jeg å fjerne den og i stedet skrive inn offisielt nettsted for hånd. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 22:32 (CET)
Hvis malen feiler så burde det fikses på Wikidata, slik at det fikses for andre wikier som tar bruk av Wikidata på denne måten.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. jan. 2017 kl. 22:34 (CET)
Høres fornuftig ut. Men. Det krever jo at man vet lenken/lenkene kommer fra Wikidata, noe jeg ikke var klar over. Når jeg da har sett artikler hvor dette ikke fungerer, så har jeg valgt den løsningen jeg kjenner. Det er kanskje en fordel at de som legger inn disse malene sjekker at de virker som forutsatt i hver enkelt artikkel de legges inn i? Jeg pleier alltid å sjekke både interne og eksterne lenker, før jeg går videre til neste artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 09:32 (CET)
Det ligger fortsatt en del av dem ute som er lagt inn med bot og ikke har blitt sjekket, men de aller fleste returnerer riktig adresse.--Telaneo (Diskusjonsside) 17. jan. 2017 kl. 09:54 (CET)
Der eksterne lenker er hentet fra Wikidata, kommer det opp et lite ikon (Blue pencil.svg) til høyre for lenken. Klikk på ikonet, og du kan redigere lenken på Wikidata. –Mathias-S 17. jan. 2017 kl. 13:02 (CET)
Til Telaneo: Du skriver følgende: «Det ligger fortsatt en del av dem ute som er lagt inn med bot og ikke har blitt sjekket». Javel? Hvordan kan man legge ut noe slikt uten å sjekke det? Man kopierer inn en mal, sjekker det, resultat ok og går videre, eller?
Jeg mener jeg har vist at jeg ikke er noen motstander av Wikidata, snarere tvert i mot, jeg mener vi burde hatt det for ti år siden. Men. Det bør være en forutsetning at en så langt en kan forsøker å dra med seg andre. Det er ikke intuitivt at en må klikke på et ikon for å komme til Wikidata for å endre det der. Følgelig mener jeg en må ta den tiden som trengs, om en legger inn slike maler, dvs. teste resultatet i hver og en artikkel. Se forøvrig kommentar om det samme fra bidragsyter Erik Fløan. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 13:25 (CET)

Bilder fra Oslo Jazzfestival[rediger kilde]

Ett av 330 foto fra Oslo Jazzfestival 2016. Live Maria Roggen på scenen sammen med Come Shine og Kringkastingsorkestret

Fortsetter den arkiverte tråden om Oslo Jazzfestival 2016. Ping Mysteriumen•♪Ⓜ, Migrant og Ketil3
Det har tatt litt tid, men nå er endelig alle fotografiene jeg tok under Oslo Jazzfestival lastet opp på Commons. Alle skal ha mer eller mindre utfyllende beskrivelse og være kategorisert riktig. Det var ikke så mange ukjente/uidentifiserte musikere, men ta gjerne en titt i denne kategorien om du tror du kan sette navn på en av de uidentifiserte musikerne. Toresetre (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 22:44 (CET)

Liten ryddejobb[rediger kilde]

Kunne noen med en veldressert bot utføre en liten ryddejobb for islandske personer? Mange av disse har en skjult melding ved kategoriene som forteller at i islandske kategorier skal det sorteres etter fornavn. Disse har i mange tilfeller stått etter alle relevante kategorier, men er i forbindelse med andre ryddejobber ofte blitt flyttet over kategoriene. Jeg tror dette holder at det står én gang, og da på linjen med standardsortering, altså som f.eks. i Geir Sveinsson. Konkret ønsker jeg altså at alle ekstraforekomster av denne strengen: <!-- Fornavn først på islandske kategorier --> slettes, og at den ene flyttes til posisjonen på standardsorteringslinjen. Eventuelt kunne man legge inn denne i alle islandske biografier, men det kan også godt vente eller bare gjøres litt etter litt. --Wikijens (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 12:50 (CET)

Hva skjer i møtet med Wikipedia[rediger kilde]

Når en ny bruker begynner å skrive på Wikipedia, så har han eller hun noe som er viktig å formidle. Det kan være viktig fordi personen selv mener det, for eksempel et ønske om å formidle materialet, eller det kan være viktig fordi andre øver et påtrykk om at materialet skal eller bør formidles. Disse faktorene kan en oppfatte som påtrykket eller drivet personen har til å formidle. Det er uavhengig av den faktiske kunnskapen som brukeren formidler, den trenger ikke egentlig være tilstede, og den kan også være feil. Se for dere en skoleelev som blir drevet til å skrive tøys om «pene Belinda i 6c», hva han gjør er helt tilsvarende.

Det samlede påtrykket brukeren opplever til å skrive artikkelen er en sum av alle enkeltpåtrykk, vi kan kalle det «opplevelsen av å skrive på Wikipedia». Denne begynner altså før brukeren overhodet har åpnet redigeringsvinduet. De enkelte delene av dette påtrykket trenger ikke å være logisk riktig på noe vis, det er denne brukerens opplevelser og hvordan han instinktivt velger å vekte dem.

Noen av disse påtrykkene endrer seg lite over tid, for eksempel en brukers ønske om å formidle egen kunnskap, mens andre av påtrykkene er mer noe som skjer i øyeblikket slik som skoleelever som forsøker å få «Simen 6 år» til å skrive om «teite Per». Når påtrykkene er tilstrekkelig store, gitt angsten for det ukjente (å skrive artikkelen), opplevd grad av anonymitet, og forventet grad av konflikt ved artikkelen, så overvinnes angsten og en skriver artikkelen. En kan også si at det å skrive artikkelen medfører en viss risiko, som også er en sum, og det samlede påtrykket til å skrive artikkelen må være større enn summen av den samlede risikoen før brukeren velger å skrive den.

Når brukeren har skrevet artikkelen, så vil han oppleve en selvtilfredstillelse. Kanskje vil han også vise den frem for andre, og få ytterligere ros for det han har laget. Det betyr ikke nødvendigvis at artikkelen er god for oss, men gitt gruppen brukeren opptrer i vil den oppleves som god. Dette gir et positivt bidrag til den samlede summen av brukerens opplevelser.

Frem til nå har brukeren opptrådt i en sone hvor han har rimelig grad av kontroll. Nå mister han kontrollen og alt som skjer vil vektes mer enn tidligere, han er blitt rådyret som er utenfor sine faste beitemarker. Når noen er utenfor sin trygghetssone så vil de naturlig vekte påtrykk som mer dramatiske og ikke minst mer negative enn enn det de normalt burde være. Det har med at vi går i flukt-modus. Tilsvarende er vi mer villige til å angripe om vi oppfatter noe som vår hjemmearena.

Når brukeren har skrevet sin artikkel får han tilbakemeldinger i artikkelen via artikkelmerker og tilbakestillinger, på diskusjonssiden via spørsmål i tråder, på egen diskusjonsside via tråder, via adminaksjoner slik som blokkering, og via fellessider slik som slettesiden. Disse påtrykkene kan være positive eller negative. De vil også vektes litt forskjellig gitt hvor nær de kommer i tid, og hvordan de er formulert. Nærmere i tid mot lagring av artikkelen vil gi større vekting av hendelsen. Alle bidrag vil imidlertid gå i den samme fellessummen av brukerens opplevelser om hvordan det er å skrive på Wikipedia. Brukeren har et overskudd av positive opplevelser opp til at han trykket på «lagre», det er derfor han trykket på knappen, men overskuddet er ikke nødvendigvis stort. Første tilbakemelding brukeren får kan være (og ofte er) det som bestemmer om brukeren fortsetter.

Gitt at brukeren fortsetter så vil hver enkelt tilbakemelding gå inn i den samme summen «opplevelsen av å skrive på Wikipedia». Når brukeren sendes ned i avgrunnen på slettesiden, så vil alle bidrag i tråden summeres opp til et totalt inntrykk. Når noen skriver «[e]llers framstår dette som en kompisskrevet kollegabiografi med private, uverifiserte opplysninger om jobbtilbud»[7] så fungerer det kanskje som humor internt, men for brukeren som skrev dette oppleves det som en fullstendig diskreditering og realt spark på veien ut døra. Brukeren er da heller ikke observert siden. (Om noen vil diskutere sletteforslaget og den som postet det, ikke gjør det, for isolert sett løser det ingen ting.)

Det som gjør dette litt komplisert er at alle mennesker vil vekte påtrykk fra omgivelsene ulikt. Noen har en større evne til «pyttpyttisering» som en en psykolog i et prosjekt sa det. Når evnen til «pyttpyttisering» blir stor nok så vil kanskje ikke brukeren forsvinne selv om kritikken er ramsalt. Satt på spissen så vil Wikipedia filtrere ut de som tåler kritikken og vil deretter nå et stabilt nivå hvor innsiget balanserer frafallet av brukere som er så tøffe at de overlever på Wikipedia. Det vi da opplever i frafall av nye skribenter er rett og slett en observasjon av at vi tømmer lageret for «tøffe nok mennesker» mens de gjenværende blir jagd på dør. Spørsmålet da blir om vi ønsker denne gruppen av «tøffe nok mennesker» eller om vi ønsker brukere fra gruppen «kunnskapsrike mennesker». Hvis vi ønsker «kunnskapsrike mennesker» som ikke er «tøffe nok mennesker» så må vi gjøre noe med hvordan vi samarbeider og hvilke signaler vi sender ut.

Fordi brukeren er i en utsatt posisjon når han har trykket på knappen for å lagre, så kan det være en stor hjelp om brukeren har tilstrekkelig kunnskap om hva som skjer deretter. Nå kommer første malklistring som et sjokk på den nye brukeren, men hvis vi kan snu dette til en forventning om hva som vil skje så kan det være nok til at brukeren overlever det første møtet med Wikipedia. Kanskje en løsning er å avvikle slettesiden og å opprette en obligatorisk relevansvurdering. Ulempen er at det antakelig inviterer til mer sletting enn nå.

Det kan være verdt å merke seg at samarbeidet på Wikipedia i hovedsak er konfliktdrevet. Noen ser noe som er en feil, og det utløser et samarbeid av noe slag. Ved å fjerne samarbeidet, og la hver enkelt bruker gjøre som han selv vil, så vil konfliktnivået reduseres. I praksis er nok det uaktuelt fordi det gjør at søpla vil hope seg opp. En mellomløsning er å la en redaksjon håndtere oppryddingen, for denne kan da opptre litt mer nennsomt ovenfor nye brukere.

Hvis noen vil grave i matematikken som ligger til grunn for det her så er spillteori et startsted. Sjekk for eksempel; Myerson (1991). Cambridge: Harvard University Press. ISBN 0674341163.  . Ellers finnes det vel en del aktuelt i Borgerlig offentlighet, m.fl. Siste finnes i Bokhyla; Habermas, Jürgen (1991). Borgerlig offentlighet: dens fremvekst og forfall : henimot en teori om det borgerlige samfunn. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205193401. . Det finnes også en bok om konflikter på Wikipedia, men jeg må legge den til siden. — Jeblad 17. jan. 2017 kl. 16:21 (CET)