Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:Feilmelding)
Hopp til: navigasjon, søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015
Arkiv fra 2016

2017

januar
februar
mars
april


Hente innbyggertall (befolkning) fra Wikidata?[rediger kilde]

Er det mulig å sette infoboks geografi til å hente befolkning/inbyggertall/folketall fra wikidata? Propertien er P242. Prøvde meg, men feilet naturligvis =) --- Løken (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 19:31 (CEST)

Ingen? --- Løken (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 12:47 (CEST)
Vi bruker malen {{Tettsted}} til å hente folketall fra, denne oppdateres årlig på ett felles sted og er mye enklere å vedlikeholde enn wikidata. Derimot har jeg forespurt om å få opprette tettstedsnummer som en property i Wikidata. ---- cavernia -- (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 22:13 (CEST)
Tenker på byer utenom Norge, som er omtrent umulig å oppdatere fra andre steder enn Wikidata. --- Løken (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 22:15 (CEST)
Jeg har tenkt litt på dette inniblant, men det er ikke helt enkelt. Under "Befolkning" har vi følgende parametre som kan brukes i {{Infoboks geografi grunnmal}}: befolkning, befolkningsår, befolkning_rang, befolkning_menn, befolkning_kvinner, befolkning_by, befolkning_byår, befolkning_metro, befolkning_metroår. Skal vi hente alle eller delvise tall fra wikidata? Hva om det er flere? Hva om det er noen som har datoer og noen som ikke har? Og som om ikke det var nok, så utfører {{Infoboks geografi}} dynamiske beregninger av befolkningstettheten basert på befolkningstall og areal som den sender videre. -- Stigmj (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 22:48 (CEST)
Det funker ganske greit å hente enkle parametre fra Wikidata, men det skal ikke så mye til før det blir for komplekst slik Stigmj beskriver det. Det er f.eks. ikke laget noen mekanisme for å hente qualifiers fra en Wikidata-oppføring, f.eks. er det hyppig lagret en qualifier med årstall for oppføringer for folketall, men dette er altså ikke mulig å hente ut sammen med selve dataoppføringen. Inntil Wikidata er bygget ut med bedre funksjonalitet her er det vanskelig å få til gode universelle løsninger her. Ettersom det er stor uvilje på enwiki og dewiki mot å hente data fra Wikidata direkte fra infobokser er jeg dessverre litt pessimist akkurat her. ---- cavernia -- (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 23:06 (CEST)

Relevanskriterier for tall[rediger kilde]

Vi har endel artikler om tall i Kategori:Tall. Det virker som om vi har alle t.o.m. 208 (ser ikke grunnen til dette). Deretter 242 (ser ikke grunnen), 250 (antar det er fordi det er et "kvart tusen"), 300 (rundt tall?), 322 (ser ikke grunnen), 400 (rundt?), 666 (dyrets tall? men det har egen artikkel), 1000 (rundt?), 65537 (fermattall), 142857 (syklisk tall). Deretter har vi artikler for alle mulige former av typen Kvintilliard. Bør vi få på plass et slags prinsipp for hvilke tall som skal ha artikkel? Jeg tar det for gitt at vi ikke skal ha en artikkel om 25478, hvis det eneste som kan sies er at det kommer etter 25477 og før 25479. Kan vi si at det må være noe mere "spesielt" med tallet for at det skal ha artikkel? Hva kan det i så fall være? 142857 virker jo som et greit eksempel. Tall som kanskje har en symbolsk betydning (3, 7?) eller har fungert som grunnlag for tallsystemer (12, 20?). Er det andre ting? Hva med Kvintilliard og tilsvarende? Kunne ikke heller dette systemet for "store tall" beskrives generelt et eller annet sted? Slik de står er de bare ordboksoppslag, en beskrivelse av prinsippet og opprinnelsen ville være mere interessant. Har noen noen tanker rundt dette? --Wikijens (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 20:08 (CEST)

Se gjerne w:Wikipedia:Notability (numbers) og w:Names of large numbers. Nording 18. apr. 2017 kl. 22:25 (CEST)
I utgangspunktet bør vel artiklene vurderes, og om noen kan komme på gode og interessante poenger med 25478, så bør vel det stå. Jeg tror ellers at vi kan si at tall opp til 1000 kan være vesentlige, spesielt om det er primtall eller andre relevante tall. På engelsk wikipedia har de latt for eksempel 200 oppsummere alle tall mellom 200 og 299 (om enn de også har egne artikler om de enkelte tallene). Det kan være en grei midlertidig løsning.Andreas Kolle (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 13:23 (CEST)
PS: Vi har nå også 241. På fritiden skal jeg jobbe oss ned fra 242 til 200. Så får vi håpe på at vi kan får den oppover også.Andreas Kolle (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 13:42 (CEST)
Det har gått en diskusjon parallelt med denne tråden, se Wikipedia:Sletting/322 (tall). Når jeg begynte å sjekke hva de hadde på engelsk WP så viste det seg å være mye å hente der. Jeg synes vi godt kan ha de samme artiklene på norsk som på engelsk. Ikke nødvendig å "finne opp kruttet" en gang til og det vil alltid være en utfordring å ha en annen systematikk enn de har på engelsk, særlig når det gjelder et så universelt emne som tall. Det er en del oversiktsartikler vi mangler og de har tall opp til 1000 enten som artikkel eller som omdirigering. Vi har litt flere egne tallartikler som ikke er omdirigeringer enn dem, men jeg synes det må være greit og i alle fall ikke grunn til å slette, heller grunn til å omdirigere. Våre artikler har lite lenker å gå videre med og mangler noen maler i bunnen. De tåler ganske mye revisjon. Det er også en del oversiktsartikler vi ikke har. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. apr. 2017 kl. 20:15 (CEST)

... På andre prosjekter[rediger kilde]

Det hadde vært greit om logoen til Commons hadde vært plassert under "På andre prosjekter" (dvs hvis commons er et tillagt alternativ for artikkelen)--Ezzex (diskusjon) 15. apr. 2017 kl. 19:38 (CEST)

Enig i det. Lenken til commons har blitt veldig bortgjemt etter at den ble flyttet ut av selve artikkelen. Med mindre man vet at den er der og hvor man skal kikke etter den, så tviler jeg på at den gjennomsnittlige besøkende klarer å finne fram til lenken. TommyG (d^b) 15. apr. 2017 kl. 20:03 (CEST)
Jeg har importert en tilleggsfunksjon fra Wikipedia på svensk som legger til logoer foran søsterprosjektlenkene, håper det er ukontroversielt. Den er slått på som standard på svensk, så det bør ikke være noen problemer med den, så jeg har gjort det samme her. Jon Harald Søby (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 00:48 (CEST)
Det ser fint ut synes jeg. Når commons-lenke blir tydeligere markert i venstremargen, kan vi nok etterhvert fase den ut fra eksterne lenker og infobokser. Men for at den skal være enda mere synlig, kunne vi kanskje gjøre en opprydning i venstremargen? Jeg synes det er litt for mange bruker-/prosjektrelaterte ting før man kommer til de leserrelaterte (søsterprosjekter osv.). Kunne man, i hvert fall for uinnloggede, på en eller annen måte "klappe sammen" punktene under "Prosjekt", "Wikipedia" og "Verktøy", slik at leserlenkene synes på en normal skjerm uten at man må scrolle? --Wikijens (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 10:36 (CEST)
Og fjerne Wikinytt. Trodde den var avviklet, men jeg ser den her. Dessuten bør Wikidata-element kanskje vurderes å flyttes hit (fra verktøy)--Ezzex (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 18:45 (CEST)
Ser ut til å være {{Søsterlenker}} som gir lenken. Denne malen kan vel egentlig fases ut? --Wikijens (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 18:50 (CEST)
Nå ser jeg wikinytt også i venstremargen. Bør vel bort begge steder, og lenkemalen bør fullstendig bort? --Wikijens (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 18:52 (CEST)
Enig. Jeg trodde det var enighet om å skrote dette prosjektet. Den burde i hvertfall kobles vekk fra valgene på venstresiden--Ezzex (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 19:05 (CEST)
Commons i margen ble mye synligere med logo, så det er godt. Men det er langt fra informasjonen i infoboksen og artiklen til venstremargen, så mon ikke commons vil være bedre plassert annetsteds? Mvh. Orf3us (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 09:34 (CEST)

Tre prikker[rediger kilde]

Bør man bruke tre enkle punktum (som i ...and the Wrist Is History) eller unicode-tegnet som har alle tre i ett (som i …And The Like)? --Wikijens (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 11:23 (CEST)

Det første som slår meg, er at prikkene ikke burde ha stått helt borttil det etterfølgende ord, da ser det ut som noe mangler i selve ordet. Det vanlige er at ellipsen står med et mellomrom bort til neste ord, hvis det er ett eller flere ord som mangler. Det er vel nettopp i slike tilfeller unicode-tegnet skal brukes?! Kjersti L. (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 12:14 (CEST)
Ja, det tror jeg du har rett i. Kan vi si at unicode-tegn med mellomrom er det beste? Noen ganger er det imidlertid 2 (..Supervising the Industry..) eller 4 (....Reverberation!) prikker, og da finnes vel ikke eget unicode-tegn? --Wikijens (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 12:19 (CEST)
To, fire eller et annet antall prikker, tyder bare på at folk ikke vet bedre. Synes jeg! :D unicode med mellomrom stemmer jeg for. Kjersti L. (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 12:22 (CEST)
Jeg er enig med Kjersti. Språkrådet skiller mellom følgende to typer: i) «Han er vel ikke …? (mellomrom foran første punktum når ord er utelatt)» og «Hva f… gjør du her? (ikke mellomrom foran første punktum når bokstaver er utelatt)». De har ingen eksempler hvor ellipsen kommer først, men det er jo hele ord som er utelatt, ikke bokstaver i et ord, og det taler for variant i). Jeg mener likevel det blir feil å endre i tilfellet ...and the Wrist Is History hvis det er det albumet faktisk heter, skrivefeil eller ei. Semikolon (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 00:10 (CEST)

Bilder DigitaltMuseum[rediger kilde]

Er det noen som fortsatt laster opp frie bilder fra digitaltmuseum.no. Jeg ser det er flere som har fått public domain-lisens som er aktuelle for commons for artikler på NO:WP der nå ? Tenker spesielt på bilder fra Domkirkeoddens arkiv. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 00:03 (CEST)

Jeg kan laste opp hvis du lister hvilke bilder du er interessert i. - mvh 4ing (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 13:06 (CEST)
Det er gledelig at vi får tilgang til et betydelig utvalg bilder fra Domkirkeodden og Glomdalsmuseet, og egetlig litt overraskende at man har valgt å gå hele veien til PD. Vinguru (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 13:26 (CEST)
Da lager jeg en liste over ønskede bilder innenfor mitt interressefelt som er skøyter og hamarhistorie og annen idrettslig aktivitet. Så poster jeg den her etterhvert. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 15:56 (CEST)
Jepp. Jeg ser for øvrig at mange av bildene er merket Public domain uten at det er opplagt hvorfor de skulle være det. Slike bilder kommer jeg ikke til å laste opp. Det gjelder i hovedsak bilder nyere enn 1970 med ukjent fotograf og bilder der fotografen døde etter 1980. - 4ing (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 15:59 (CEST)
@4ing: Det meste er før krigen og en del fra 40-, 50-, og noen tidlig fra 60-tallet samt noen få av nyere dato. Den lista ser ut til å bli litt større en jeg først tenkte men det er jo forsåvidt bra synes jeg. Så da sender jeg den heller på bruker-mail isteden som en notisblokk-fil med url og kort kommentar bak, når jeg har kommet meg gjennom de mulige taggene de ligger på som jeg ønsker. Hvis det er greit ? Jeg kan sjekke dine opplastinger på commons etterpå og hjelpe til med kategorisering og wikidata-id-er. Men eventuell cropping og opplasting vil jeg gjerne ha hjelp med. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 22:52 (CEST)
Send gjerne epost, så skal jeg se hva jeg får til. Det er for øvrig tilstrekkelig å oppgi inventarnummer - da finner jeg det kjapt på DigitaltMuseum. Jeg lastet opp et testbilde tidligere i dag, se Commons:File:Hamar stadion - NM på skøyter 1951 (19510401-00009).jpg - 4ing (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 23:06 (CEST)
Da stryker jeg den fra lista jeg holder på med... Face-smile.svg men hvis bilde er fra NM på skøyter i 1951 på Hamar må det være det Junior-NM som ble flyttet fra Arendal og den senere kommentatoren Knut Bjørnsen vant. Men ble litt overrasket over at det var såpass mange tilskuere på et junior-NM på skøyter men det var vel slik da i skøytealderens gode publikumsperiode. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 23:17 (CEST)
Avventer noen mulige svar fra facebook-gruppa 'Forum for skøytehistorie' til i morgen kveld for noen mulige bildegjenkjenninger som jeg kan vedlegge i kommentarene til bildene før jeg sender. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 02:25 (CEST)
@4ing: Da er epost sendt. Jeg inkluderte noen meget få ikke-lisensierte bilde på listen også da de var fine men de er kommentert ut. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 00:02 (CEST)

Innholdsoversettelse er nede[rediger kilde]

Den mye omtalte funksjonen Innholdsoversettelse er nede nå. Skjedde ett eller annet i går ifbm flytting mellom servere. Jfr. https://www.mediawiki.org/wiki/Talk:Content_translation Noen gleder seg sikkert mens andre gremmes ;-) mvh, --Apple farmer (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 07:58 (CEST)

Vil du ta bilder med drone? Kjempelett![rediger kilde]

Wikimedia Norge anskaffer en slik drone. Meld fra for å være med å fly!

Hei! For en stund tilbake siden hørte jeg litt rundt interessen for om Wikimedia Norge burde anskaffet en liten kameradrone for å ta bilder til artikler fra lufta. Nå har dette vært behandlet i styret, og Bruker:Toresetre og meg selv, sammen med Astrid i WMNO har jobbet med å få til dette. Vi er klare til å starte et prøveprosjekt med utlån til utvalgte bidragsytere, men vi trenger nettopp det: bidragsytere! Så hvis du vil fly drone og ta bilder til Commons, kommentér under her eller ta kontakt med Bruker:Astrid Carlsen (WMNO). Ping til brukere som meldte sin interesse i september i fjor: Ulflarsen, TommyG, Kjetil_r. --Tarjeimo (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 14:32 (CEST)

Rånåsfoss kraftstasjon fra lufta.jpg
Jeg endte opp med å gå til anskaffelse av en på egen hånd og har alt lastet opp en del bilder fra den hit. Jeg har registrert meg som RO1-opperatør da det blir en litt gråsone hvorvidt det kan defineres som å ta bilder for kommersielle formål når vi laster opp til Commons. Prosedyren er forholdsvis enkel: Hva skal til for å bli RO1 operatør i Norge?. Det eneste er at man må ha ansvarsforsikring og den koster rundt 2500,- i året. Kanskje det er noe Wikimedia Norge kunne kontaktet forsikringsselskap om for å sjekke om det hadde vært mulig å få til en bra pris for WMNO-medlemmer? TommyG (d^b) 20. apr. 2017 kl. 15:18 (CEST)
Jeg sjekket opp ansvarsforsikring med forsikringsselskapet WMNO ellers bruker, de ville ikke tilby oss ansvarsforsikring, men hos Gjensidige får vi tegnet en. På spørsmålet om det hadde vært mulig å få til en bra pris for WMNO-medlemmer, fikk jeg til svar at de kun kan legge ansvarsforsikring på organisasjonsnummer. Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 16:12 (CEST)
Ja, ok, da så. Det er jo i utgangspunktet ingenting i regelverket som krever at den som skal registrere seg som RO1-operatør er et foretak, men så lenge det ikke er noen som selger forsikring til privatpersoner så blir det vel for alle praktiske formål ikke mulig å registrere seg som RO1-operatør som privatperson. Vil uansett anbefale at de som ev. skulle ville låne denne dronene av WMNO setter seg inn i regelverket som gjelder. Det er egentlig ganske enkelt. I bunn og grunn, holde seg minimum 50 meter unna folk, bygninger eller biler og minimum 150 meter unna folkemengder. I tillegg pass på at man holder seg minst 5km fra grensegjerdene til ev nærliggende flyplass.
Dersom det er noen i Akershus som ønsker å låne dronen fra WMNO men ikke har noe erfaring med å fly drone eller DJI Mavic fra før, så kan jeg godt stille opp for å ta en gjennomgang av hvordan man styrer Mavic-en og hvilke muligheter man har ifb. med filming / fotografering, instillinger osv. TommyG (d^b) 20. apr. 2017 kl. 17:17 (CEST)
Supert, TommyG! Vi lager også retningslinjer og manualer for bruk og håndtering. Det er Tarjeimo som er primus motor her, men som han spør over, er det flere bidragsytere der ute som kan være interesserte? Gjerne fra andre steder i landet enn Oslo-området! --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 10:55 (CEST)

Ønske om flytting 6. april 2017[rediger kilde]

Siden Smalfjorden (Tana) ønskes flyttet til Smalfjord (Tana)

Begrunnelse: Det er ingen som sier eller skriver "Smalfjorden" i Finnmark

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Uglemat (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 10:43 (CEST)

Se referansen. Ifølge kartet heter stedet «Smalfjorden». Med mindre du har bedre referanse som tilsier noe annet, forblir siden på nåværende tittel. Telaneo (Diskusjonsside) 21. apr. 2017 kl. 13:19 (CEST)
Det er vanskelig å finne kilder som tilsier noe annet fordi "Smalfjord" brukes om både tettstedet og selve fjorden. Jeg tror at fjord og sted er en falsk dikotomi for de som bor der. Her er et eksempel på bruk av navnet av en som bor i området: «En dag kom en stor tysk båt til Smalfjord. […] Det lå en bensinbåt inne i Smalfjord.» (min kursiv: det er tydelig hun refererer til fjorden [edit: eller er det så tydelig..]). Vel merke så bruker forfatteren av den kilden "Smalfjorden" én gang inledningsvis. Jeg bor selv noen kilometer unna og for meg høres "Smalfjorden" helt fjernt ut. Uglemat (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 14:40 (CEST)
Ser poenget ditt, men det er to ting du må vite om Wikipedia. Det ene er WP:V og det andre er WP:OR. Les dem. - Soulkeeper (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 14:42 (CEST)
Kartverket benytter følgende betegnelser:
  • Smalfjord, Bygdelag (bygd) i Deatnu Tana
  • Smalfjord, Lykt (Fyrlykt) i Deatnu Tana
  • Smalfjorden, Fjord i Deatnu Tana
Dvs Smalfjord er offisielt navn, untatt for fjorden. Mvh BjørnN (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 14:46 (CEST)
Her er en til kilde fra noen med lokal tilknytning: «Smalfjord er en liten bygd og en fjord innerst i Tanafjorden. Det bor det cirka 15 mennesker. [...] Faren min kommer fra Smalfjord så vi har et hus som bestemoren og bestefaren min bodde før i og som pappa vokste opp i.» (min kursiv). På en så liten plass er det begrensning på hvor mange kilder som finnes. Det kan hende at norske myndigheter bruker "Smalfjorden", men det er i så fall et utdatert navn som ikke brukes i praksis. Uglemat (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 15:02 (CEST)
Da får du i såfall ta det opp med norske myndigheter. Det er ikke Wikipedia som bestemmer offisielle navn. Toreau (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 15:03 (CEST)
Er det så åpenbart at Wikipedia skal velge de jure fremfor de facto? Det er et verdivalg. Uglemat (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 15:07 (CEST)
Hvis Wikipedia skal følge de facto, så må det være en troverdig kilde som har gjort en vurdering av hva som er de facto og har publisert dette sånn at vi kan bruke det som kilde. Mer detaljer rundt dette står i det Soulkeeper har lenket til. Nå skal jo de jure stedsnavn være basert på de facto stedsnavn. Ut fra det jeg kan se, så har navn i bestemt form blitt brukt både i kommunale og landsdekkende kart, men dette kan være basert på en beslutning som ikke har blitt revidert på noen tiår. Fordelen med å ta det opp med myndighetene er at man da kan få rettet opp navnet mange steder, ikke bare Wikipedia. Nå tror jeg riktignok ikke at en enkeltperson har mulighet til å reise navnesak, men man kan jo prøve å få kommunen til å gjøre det. Ters (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 17:44 (CEST)
Det er slik man navngir stort sett alle fjorder/steder i Norge. Fjorden har et navn som ender på "fjorden", mens stedet med samme navn ender med "fjord". Tilsvarende "vika"/"vik", "bukta"/"bukt". Tror ikke dette er noe hverken Uglemat eller Wikipedia får gjort noe med. At noen forfattere, og lokalbefolkningen, bruker samme endelse på begge deler kan ha 100 ulike årsaker, og er ikke grunn til å flytte artikkelen. WP må forholde seg til vedtatte navneformer, eller vil artikler bli flyttet rundt i all evighet alt etter hva enkeltpersoner mener er riktig eller galt. TorbjørnS (ʦ) 21. apr. 2017 kl. 18:09 (CEST)
En mulig løsning er å lage en samlet artikkel for både bydgda og fjorden. Men navnet på selve artikkelen burde i såfall være "Smalfjord" (og Smalfjorden redirect), fordi det navnet er mye mer utbredt. Man kan notere i artikkelen at det offisielle navnet på selve fjorden er "Smalfjorden". Med tanke på at Smalfjord er en "bygd" med bare 15 inbyggere ville det vært litt rart om både bydga og fjorden hadde hver sin artikkel. Uglemat (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 18:18 (CEST)
Problemet med de facto navnebruk er at det er vanskelig å bevise, og i noen tilfeller (om enn sikkert ikke her) stor uenighet blant lokalbefolkningen om hva som er det korrekte. De jure er enkelt nok, det står skrevet i registrene til en eller flere myndigheter, og er dermed "bevist" - uansett om det er riktig eller galt. Og ja, det er mange tvilsomme og til dels helt gale navneformer bl.a. på offentlige kart. Å få endret ei navneform på kartet eller i en annen offentlig sammenheng kan være fryktelig kronglete, i mange tilfeller unødvendig kronglete. Samtidig bør det nok ikke være for enkelt heller, så ikke navn blir endret i hytt og vær ut fra mer eller mindre velbegrunnede meninger som folk måtte ha om navnene.
Jeg har ikke noe godt svar på hva vi bør velge i dette konkrete tilfellet. På et vis speiler vel denne diskusjonen litt av diskusjoner om stedsnavn ellers i samfunnet... Blue Elf (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 20:12 (CEST)
Jeg ser fordelene med å bruke å bruke de jure. Jeg tenker at det å lage en artikkel for både bygda og fjorden er i dette tilfellet en fiffig måte å løse verifiseringsspørsmålet på, for "Smalfjord" er jo også et de jure navn. Det kan verifiseres med google søk at "Smalfjord" (13,500 resultater) er mer brukt en "Smalfjorden" (2,270 resultater). Google-søket overvurderer nok hyppigheten av "Smalfjorden" fordi det er et offentlig navn og dukker opp i digitaliserte register og lignende. Det er mulig at noen fornorskede gæmliser bruker "Smalfjorden" når de snakker om fjorden, men må være veldig uvanlig (jeg har aldri hørt navnet før i dag). Uglemat (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 21:04 (CEST)
Etter litt research, så er nok ikke "Smalfjorden" så uvanlig som jeg først ga utrykk for, spesielt i formelle sammenhenger. Men det virker som om selv der har de problemer med å holde tunga rett i munnen. I Mars 2015 refererte kommunestyret til "Ráttovuotna/Smalfjord" som et "Område/strekning", samtidig som de noterte at "Smalfjorden er godkjent navn på fjorden." Noen måneder senere vedtar de Ráttovuotna "som navn på fjord" og refererte til "Ráttovuotna/Smalfjorden" som et "Område/strekning". Uglemat (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 09:18 (CEST)

Det er nok ganske vanlig at selve fjorden og området/bygda har (nesten) samme navn, men at det nyanseres med bestemt/ubestemt form for eksempel Tafjorden om fjordarmen som ender ved bygda Tafjord, eller Eidfjorden og Eidfjord. Helt konsekvent er navnebruken sjelden og ulike varianter brukes om en annen, men det løses ved å nevne begge formene i artikkelens brødtekst (mens tittelen er den dominerende formen). Underlig nok heter området Hardanger og fjorden Hardangerfjorden, selv om Hardanger trolig var det opprinnelige navnet på fjorden (-anger = fjord) som så har gitt navn til området, som i sin tur har gitt navn til fjorden. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. apr. 2017 kl. 14:41 (CEST)

Ungdomsmesterskapet i friidrett[rediger kilde]

Ungdomsmesterskapet innendørs 2014 og tilsvarende... Hva skal vi kalle disse? Vi har jo Junior-NM i friidrett 2016, men Svensk mesterskap i friidrett for junior 2016. Forslag til UM:

Hva tenker dere? Ssu (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 15:54 (CEST)

Presidentvalget i Frankrike[rediger kilde]

Det (må) finnes bedre franskkunnige enn meg på wpno. Jeg foreslår en mini-dugnad, med utgangspunkt i artiklene om hhv president- og parlamentsvalget! --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 20:18 (CEST)

Støttes, men dessverre forstår jeg bare 2 ord fransk så jeg kan ikke hjelpe. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. apr. 2017 kl. 11:20 (CEST)

Commons og kreditering, igjen …[rediger kilde]

For en tid siden var det skriving her på torget om journalisters bruk av bilder fra Commons. Jeg mener å huske at en av dere/oss skrev at de ikke skrev at bildene var hentet på Wikimedia Commons. Kreditering av fotograf var også utelatt. Når det gjelder å oppgi at bildene er fra Commons: For ca tre år siden spurte jeg om hvordan en kollega burde kreditere fotograf (evt Commons). Jeg mener at svaret jeg fikk var at fotograf skulle oppgis. Man skulle ikke oppgi at det var fra Commons, som bare var en "lagerplass". Det beste, når det er cc-by SA-bilder, er vel dessuten å oppgi at det er nettopp dette: SA, hvis den informasjonen skal gå videre. MEN mitt spørsmål er, altså: Skal/bør man oppgi Wikimedia Commons I TILLEGG til fotograf, når man forsyner seg med et cc-by-, evt cc-by SA-bilde fra Commons? Kjersti L. (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 20:20 (CEST)

Hvis det er et SA-bilde så kan det jo ha godt gjennom ørten sider uten at opprinnelig lagringsplass blir oppgitt, så mest sannsynlig kan det da hende at man oppgir feil (finnes mange Flickr-bilder på Commons for eksmepel, lett å ta feil der ved å ikke sjekke). Der er vel uansett ikke så relevant hvor bildet kom fra for for fotografens skyld. Man laser vel opp der (eller et annet sted) fordi det er praktisk, ikke fordi man vil at de skal «krediteres»? Det er vel da ikke nødvendig, men kanskje greit hvis man vil gjøre det lettere å finne igjen bildet? Telaneo (Diskusjonsside) 21. apr. 2017 kl. 20:28 (CEST)
For bilder lisensiert under en Creative Commons-lisens så er det vel om jeg ikke tar helt feil, et krav at man også skal angi lisens på bildet i tillegg til kreditering av fotografen på den formen fotografen har spesifisert. Slik som her er vel i grenseland, og det hadde nok vært bedre å angitt eksplisitt hvilken lisens det gjelder, f.eks «Navn Navnesen (CC-BY-SA)» TommyG (d^b) 21. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)
Det er et enkelt og et komplsert svar på dette med kreditering. Det enkle er at å følge de reglene som står i lisensen. Dette varierer litt mellom versjonene av CC, versjon 3 har for eksempel et krav om at tittelen på bildet skal oppgis, men i versjon 4 er kravet om at tittelen skal være med tatt bort. Men i det store og hele er dette klart og enkelt å følge.
Det komplserte svaret er at synet på dette avhenger av den som har rettighetene til bildet. Det er typisk fotografen eller kustneren som har rettighetene, men det kan også tenkes av den som lagrer bildet (Wikimedia Commons), publiserer bildet (Wikipedia) eller forfatter lisensteksten (Creative Commons) har en ønske om å bli kreditert. Som fotograf er jeg opptatt av at fotografen skal navngis i nærheten av bildet, og mindre opptatt av at lisensen eller biledlagringen er navngitt. Så om du bare hadde spurt meg er det et minimum at fotografen navngis.
Creative Commons har forøvrig laget en guide til god praksis for kreditering. For å være trygg juridisk sett bør man følge eksemplet her, som krediterer bildet slik: ""Creative Commons 10th Birthday Celebration San Francisco" by tvol is licensed under CC BY 2.0". Toresetre (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 14:05 (CEST)

Norges viktigste kvinner[rediger kilde]

Gjenstående oppføringer. Alle har en kilde på VG: Norges 100 viktigste kvinner [Dette er en rest fra en analyse av dekningsgrad for omtalte kvinner.] — Jeblad 22. apr. 2017 kl. 15:09 (CEST)

Infoboks biografi og skilte personer[rediger kilde]

Ser at infoboksen for Hadia_Tajik viser henne fortsatt med en ektefelle. I Wikidata er ekteskapet lagt inn med en sluttdato, noe som er det riktige. Hvordan kan dette løses? Toresetre (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 15:11 (CEST)

Står riktig i min leser, og hverken wd eller art er redigert nylig, så tror kanskje du må riste litt på cachen? Pål N. (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 15:57 (CEST)
Ja, nå var det riktig hos meg også. Vet ikke helt hva som har skjedd her, men godt mulig at det bare var noe midlertidig Toresetre (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 13:03 (CEST)

Norges mektigste kvinner[rediger kilde]

Gjenstående oppføringer. Kilde på Hegnar: Norges 100 mektigste kvinner (2012) [Dette er en rest fra en analyse av dekningsgrad for omtalte kvinner.]— Jeblad 22. apr. 2017 kl. 15:13 (CEST)

Ja dette gir en god pekepinn om mangler, departementsrådene bør i alle fall dekkes. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. apr. 2017 kl. 16:03 (CEST)

Krigskvinner[rediger kilde]

Noen gjenstående kvinner som mangler omtale. — Jeblad 22. apr. 2017 kl. 15:48 (CEST)

Skriveregel for kurve som har fatt navnet etter en person[rediger kilde]

Jeg har gått i gang med å oversette artikkelen Keeling Curve, men hva er regelen for fornorskning av et slikt navn? Er dette valgfritt? Søk på nettet viser at det eksisterer navn som «Keelings kurve», «Keelings-kurve», «Keeling kurve», «Keelingkurven» etc. Og hva med stor eller liten bokstav når ordet skal skrives inne i en setning? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 10:01 (CEST)

Mener det er valgfritt enten stor bokstav og bindestrek, eller liten bokstav og ett ord, slik som i Gauss-kurve eller gausskurve, jf. Bokmålsordboka. – Ordensherre (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 10:10 (CEST)
SOm Ordensherre skriver er hovedregelen at det skal være liten forbokstav når det skrives helt sammen uten bindestrek. Ellers skal titler på artikler være det vanlige ordet på norsk. Dersom det ikke er noen klart svar på hva som er vanlig, synes jeg at man kan bruke "autoritative kilder" som leksikon eller anerkjente lærebøker. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. apr. 2017 kl. 11:42 (CEST)
Jeg hadde gått for «Keelings kurve» som artikkeltittel med en omdirigering fra «Keelingkurve» på grunn av: Weiner, Jonathan (1990). De neste hundre årene: jorden og fremtiden. [Oslo]: Cappelen. s. 38-52. ISBN 8202127122. . Boka bruker formen «Keelings kurve» som kapitteloverskrift og tilsammen 17 ganger, men den har også to forekomster av «Keelingkurve»/«Keeling-kurve» (at den store forbokstaven i denne varianten kan være feil i henhold til norsk rettskriving ser jeg ikke bort fra og da blir det vel best å bruke norsk rettskriving). Det er for lite treff i Bokhylla (nb.no) til å si at det er en skriveform som er vanligst og bare to av bøkene er elektronisk lesbare hjemmefra og de resterende må leses fra Nasjonalbiblioteket lesesal. Når ordet er så lite vanlig så kan det være greit å oppgi alternativt navn. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. apr. 2017 kl. 15:22 (CEST)
Jeg syns «Keeling-kurve» virker mest naturlig, og med bindestrek mellom egen- og fellesnavn blir det heller ikke feil å bruke stor forbokstav i egennavnet. - Soulkeeper (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 14:01 (CEST)
Takk for relevante råd og vurderinger. Jeg gikk for «Keeling-kurven». Grunnen er at den termen ga desidert flest treff på Google, dessuten at vi jo her snakker om en kurve i entall. Det er jo hele jordens atmosfære vi er interessert i når disse målingene utføres, men mulig jeg kan ha missforstått. Også god idee med omdirigeringsside. Takk også for tips om boken, den får jeg legge inn som en kilde! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 19:34 (CEST)

Vi er ikke de eneste som sliter med dårlig språk[rediger kilde]

Folka som skriver skolebøker har vist lignende problemer. Harald Eia ble nylig rimelig sur på forfatterne av Under samme himmel 3 (KRLE-lærebok for 10.-klasse) på Mandagsklubben, siden han syntes den var spesielt dårlig skrevet. Se klippet på YouTube. Når en lærebok som har blitt revidert flere ganger er såpass vanskelig å forstå, så er det kanskje ikke så rart at skoleelevene finner veien til Wikipedia, i håp om å finne noe lettere å forstå? Og til og med hvis de finner en side som kunne ha godt av en språkvask, er det vel sjeldent så dårlig som eksemplene Eia trekker frem? Telaneo (Diskusjonsside) 24. apr. 2017 kl. 06:03 (CEST)

Norske akademikere holder et lavt nivå, men allikevel skyhøyt over norske komikere. --Wikijens (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 12:25 (CEST)
Husker fra min egen tid som grunnskoleelev at lærebøkene hadde variabel kvalitet. Geografi- og historiebøkene hadde gjerne noen sterke og noen svake kapitler, mens religionsbøkene stort sett varierte mellom passe slurvete og komplett uleselig. SNAFU altså, med forbehold om selektiv hukommelse. - Soulkeeper (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 13:57 (CEST)
Joda, sikkert riktig uten at jeg har så klare minner om skolebøkene selv. Uansett synes jeg vi ikke trenger denne reklamen for Eia (inkludert latterliggjøring av forfattere som lett kan søkes opp) her på Wikipedia, så hvis det er greit for Soulkeeper og Telaneo, så kan vi bare slette denne tråden. --Wikijens (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 14:22 (CEST)
Jeg ser ikke det moralske problemet med å ironisere over åndsverk som man må gå ut fra har blitt offentliggjort frivillig av forfattere som ikke trenger beskyttelse fra seg selv, men samme for meg. - Soulkeeper (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 16:46 (CEST)
Da vi har vi kanskje ulikt syn på hvilken samfunnsposisjon forfattere av fagbøker på skolenivå har, alternativt på hvor sjarmerende satire er, som sparker nedover mot alminnelig folk som prøver å utføre en jobb til beste for samfunnet. Uansett synes jeg ikke uthenging av disse forfatterne hører hjemme på Wikipedia. --Wikijens (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 17:32 (CEST)
Nå så jeg faktisk på dette youtube-klippet. Konkluderer da med at denne tråden bør fjernes ikke av hensyn til disse forfatterne, men av hensyn til Eia. --Wikijens (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 18:45 (CEST)
Jeg synes faktisk ikke språket i eksemplene var så dårlig som Eia la opp til, han gjorde seg bevisst dum. Spesielt morsomt var det heller ikke, i motsetning til en del tidligere ganger Eia har hatt det moro med akademikere. Tror ikke dette er spesielt relevant med tanke på skoleelevers bruk av Wikipedia. Hilsen Kjetil_r 24. apr. 2017 kl. 19:58 (CEST)
Nei, var ikke spesielt dårlig språk bortsett fra en og/å-feil så vidt jeg så. Disse byene han hadde så vanskelig med å plassere, var for øvrig plottet inn på et kart på påfølgende side (boka er tilgjengelig online), så mye for redeligheten... Men uansett hva man mener om den boka, er det mest sjokkerende her at dette skal være toppen av norsk "humor". Bortsett fra henne ved siden av Eia som holdt på å falle av stolen hver gang han "skrek med rar stemme", så da også panelet litt beklemt ut der de satt og ventet på poenget. --Wikijens (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 00:32 (CEST)
Tror vel alle som ser dette klippet, kan si seg enig i at denne Eia er over middagshøyden som komiker. Men siden jeg fant den omtalte boka, bladde jeg litt i den for å se om det var noe med språket som vi kunne trekke lærdom av på Wikipedia. Jeg synes da ett punkt var verdt å nevne, siden det tildels har vært tatt opp før på tinget eller torget. Det er dette med enkelt språk. Nå var denne boka skrevet for skoleelever, men som voksen leser opplevde jeg den som noe stakkato i setningsoppbygningen, og det var faktisk litt hemmende for lesbarheten. Vi bør altså etter min mening være forsiktige med å ukritisk ha som ideal at vi skal ha enkelt språk, i hvert fall før det er klart hva som ligger i "enkelt". Engelsk har jo et helt eget wikipedia-prosjekt kalt "simple", og da ligger det vel implisitt at "normal" engelsk wikipedia ikke streber etter å ha enklest mulig språk. Det ligger jo litt i den norske folkesjela at vi ikke skal være for jålete, og det gjelder til en viss grad også språklig. Vi skal ikke blære oss med fremmedord og komplisert syntaks. Men som alminnelig morsmålsleser, er totalt fravær av leddsetninger, adverber og andre "kompliserende" elementer, heller ikke ideelt. En tekst som bare består av korte påstandsetninger ("Subjekt, predikat, punktum. Subjekt, predikat, punktum."), er ikke behagelig å lese. Dette kan vi kanskje ha i bakhodet neste gang en diskusjon om enkelt språk kommer opp, så kom det allikevel noe ut av dette. --Wikijens (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 10:41 (CEST)
Så reprisen på søndag, men hadde problemer med å skjønner hva som var så galt med språket i boka (er dog ikke så bevandret i lærebøker for barn). Eia skrek jo så høyt at det ble direkte ubehagelig. Morsomt var det iallefall ikke. Som en del andre poengterer her var Eia morsommere før.--Ezzex (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 13:29 (CEST)
Framfor å diskutere Eia bør vi fokusere på spørsmål med hva som er en god tekst. Det er flere kriterier, men en av dem er tilgjengelighet – at den kan leses. I Aftenposten har det nylig vært fremmet at forskningsrapporter er preget av utilgjengelig internsjargong og er knapt leselig for andre enn de få som holder på med faget. På Wikipedia har vi en del artikler om psykologiske emner, mer eller mindre bra oversatt fra engelsk. Mange av disse er bortimot uleselige. Jeg slet meg en gang gjennom et langt avsnitt og forsto noe slik som at barn kanskje kan gjenkjenne ansikter noe tidligere enn hva man hadde trodd. Det hele ispedd ti referanser. Det sagt, ikke alle vanskelige emner bør fordummes ned. Vi trenger å formidle faguttrykk i den rette konteksten (sammenhengen), men kan da vi være pedagogisk og komme med en kort forklaring slik at leseren ikke nødvendig trenger å forlate teksten for å finne ut hva den betyr. Løsningen til en lang og vond artikkel om et psykologisk emne med et par hundre referanser til publikasjoner på engelsk, er å kreve gode ingresser. La innledningen være rimelig kort og med en oppsummering i et klart språk på hva det artikkelen handler om. Så kan resten (nesten) være så tungt fordøyelig som det trenger å være for å dekke den faglige dybden.
Det fremste problemet vårt er maskinoversettelser som fører til artikler som kan minne om norsk, men som i det store og hele lager setninger som ikke er til å bli klok av. Og det er ikke leseren som er dum, det er teksten. Her er en eksisterende setning i artikkelen om Amelia Earhart: «Siste avisagurk for få år siden, da ville isåfall Earhart vært 100 år!» Javel? Et annet eksempel: «En mann med brev» leste jeg for en tid tilbake i en av våre artikler, og sjekket originalen, «a man of letters». Ordrett oversettelse gir ingen mening; på engelsk henviser det til en person som kan lese- og skrive, og i overført betydning som har en utdannelse og har lest klassikerne, det vil si en dannet eller lærd person. Det største ulykken Wikipedia har fått de siste årene er ikke vandaler, men maskinoversettelser. Det vil ta oss flere år å rette opp disse svakelige artiklene. For å sitere Walt Kelly: «We have met the enemy, and they are us!» («Vi har sett fienden og de er oss!») --Finn Bjørklid (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 13:58 (CEST)
Ansiktsgjenkjenning har 10 referanser. Den ble omskrevet i oktober 2012 etter at den var endret av Finn i mai samme år. Artikkelen var da vedlikeholdsmerket som uencyklopedisk. Dette er ikke en maskinoversettelse med ContentTranslation, CT ble slått på vinteren 2014-2015. Kanskje er en eller annen artikkel maskinoversatt i et eksternt verktøy og så flikket på før den er lagt inn, men om det vet vi ingenting.
Sitatet «En mann med brev» er jo morsomt, det er brukt i en enkelt artikkel insource:"En mann med brev"(søk) det vil si Frans I av Frankrike. Artikkelen er skrevet lenge før CT ble slått på, tekstfragmentet finnes i første versjon fra jun. 2007 kl. 20:43 av Finn Bjørklid. Greit nok som eksempel, men kanskje være litt tydeligere på hvor ting er skrevet inn?
Har tidligere støtt på påstanden om at "gode ingresser" skal kunne erstatte referanser, men dette er ikke korrekt. Ingresser og referanser er ikke løsninger på samme problemet. Ingressen brukes for å kommunisere tematisk grense for etterfølgende rema, og å etablere grunnleggende kunnskap om temaet til en leser med begrensede kunnskaper. Referanser brukes for å forankre premisser i den interne teksten mot eksisterende gyldige og sanne argumenter fra eksterne kilder.
Alle skriver inn feil, og ofte er ikke skribenten selv klar over at det skjer. Meget mulig er ikke Finn klar over at han har brukt sin egen skrivefeil som skrekkeksempel, hadde han vært det så tviler jeg på at han hadde brukt det. Slik sett er det et godt eksempel på hvor lett det er å gjøre en feil. (Nei, Finn gjør ikke alltid feil, like lite som jeg alltid har rett.) — Jeblad 25. apr. 2017 kl. 18:49 (CEST)
Sukk. Isteden for sak vil Jeblad diskutere person og kommer med en serie sleivspark for å ramme der han håper det smerter mest. Jeg refererte ikke til vår norske artikkel om ansiktgjenkjenning, men tenkte på den engelske artikkelen. Jeg forsøkte i sin tid på å oversette fra den, men ga opp av nevnte forhold. Den beste måten å være ufeilbarlig er ikke å gjøre noe som helst, og aldri skrive en artikkel på Wikipedia. De som er interessert vil også se at Jeblad også retter sine personangrep på min brukerside. --Finn Bjørklid (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 20:40 (CEST)
Det du Finn skriver er "Et annet eksempel: «En mann med brev» leste jeg for en tid tilbake i en av våre artikler, og sjekket originalen, «a man of letters»." Legg merke til "leste jeg for en tid tilbake i en av våre artikler". Det er du som har skrevet inn dette. Les avsnittet jeg skrev om å skrive inn feil på nytt, det presiserer hvor vanskelig det er å se feil, spesielt de en selv gjør. Det er ikke usannsynlig at du har lest det du skrev og trodd at noen annen hadde skrevet det. Jeg har selv mer enn en gang funnet feil, og etter litt graving funnet at jeg selv har skapt feilen.
Problemet oppstår fordi vi har en forventning om at vi har rett og utfører det aktuelle arbeidet på korrekt vis. Det vi har skrevet (eller gjort) definerer vi som riktig, og vi sjekker det kun mot vår egen forståelse av hva som er korrekt, men vårt korttidsminne kommer i veien og sier oss kun hva vi nettopp har gjort. Skal en feil påvises så må skribenten på noe vis lese sin tekst på et nytt vis, eller så må en annen lese og rette teksten.
Noen som har sett på en regnskapsfører, og lurt på hvorfor an summerer over to kolonner? Han tvinges til å observere de samme summene på to forskjellige vis. En enkelt regnskapsfører kan da kontrollere sitt eget arbeid. Veldig enkelt, og veldig effektivt.
Noen som husker diskusjonen mellom konduktører og lokførere om hvem som skulle ha ansvaret, og at lokførerne mente de skulle ha ansvaret alene? Noen som husker ulykken som skjedde? Når en person alene tar en avgjørelse om hva som er rett så vil det oppstå nokså mye feil, men når to personer må bli enige om hva som er rett så faller antall feil dramatisk. Det kalles også peer review. — Jeblad 25. apr. 2017 kl. 23:13 (CEST)
Til orientering; midlere antall feil er omtrent én per 80 anslag før førstegangs korrektur. Ved korrektur finner vi omtrent halvparten av feilene, og av disse retter vi halvparten til ny feil. Dette er en tommelfingerregel. Eksakte tall kan sikkert graves frem om noen lurer, men de stemte nokså bra de gangene jeg sjekket. Jeg har ingen grunn til å tro at Wikipedia er vesentlig bedre, men noen kommer sikkert til å mene at vi er noe heeelt annet og meget bedre. — Jeblad 25. apr. 2017 kl. 23:22 (CEST)
Du får diskutere med deg selv, og det klarer du sikkert utmerket. Jeg velger å bidra med å skrive artikler for Wikipedia. --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 00:00 (CEST)
Regner ikke med at det blir noen endring. Artikler skrives, mens feil i hovedsak kun rettes av eksterne. Tror jeg vender tilbake til bøkene. — Jeblad 26. apr. 2017 kl. 01:25 (CEST)

Kategorier for Norsk svarteliste[rediger kilde]

Vi har Kategori:Høyrisikoarter fra Norsk svarteliste 2007 som jeg opprettet i 2011 og Kategori:Høyrisikoarter fra Norsk svarteliste 2012 som Tbjornstad opprettet i 2012. Våren 2018 kommer tredje utgave av Norsk svarteliste. Jeg synes dagens løsning er unødvendig komplisert og skaper fremtidige vedlikeholdsproblemer. Mitt forslag er vi sletter de to eksisterende kategoriene og oppretter en ny, Kategori:Høyrisikoarter på Norsk svarteliste. I denne kategorien plasseres arter vurdert til svært høy risiko, høy risiko eller potensielt høy risiko i den til enhver tid nyeste utgave av Norsk svarteliste. Vi bør bruke underkategorier for de ulike risikokategoriene. --Trurl (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 10:43 (CEST)

Må innrømme at jeg ikke helt ser behovet for alle disse kategoriene, som genererer et stadig større behov for vedlikehold. Hvorfor ikke bare opprette Norsk svarteliste som eneste kategori? Eller eventuelt dele den videre i underkategoriene; Fauna på norsk svarteliste og Flora på norsk svarteliste? tB (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 12:03 (CEST)
Det er nettopp det jeg foreslår. Det blir ganske mange arter i kategorien: Svarteliste 2012 har 106 arter med svært høy risiko og 111 arter med høy risiko. Jeg mener vi kan ha to underkategorier, en for hver av de to risikokategoriene som utgjør den egentlige svartelista. Den andre tre kategoriene tilhører ikke svartelista, og de mener jeg det er unødvendig å kategorisere. Jeg ser ikke noe poeng i å splitte på planter og dyr. Det tilfører ikke noen ny informasjon og er en en slags dobbeltkategorisering ettersom arten allerede er kategorisert i sin taksonomiske gruppe. --Trurl (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 20:39 (CEST)
Tja. Vi har vel en regel om at «ting» ikke kan forsvinne fra en kategori. En SV-politiker som skifter til Arbeiderpartiet, mister ikke SV-kategorien. Hun får Ap-kategorien i tillegg. Tilsvarende burde ikke en høyrisikoart som stod på 2007-lista, miste kategorien om den er tatt ut av 2012-lista. Det taler for at det kan være en fordel å ha årskategoriene. Men kanskje regelen ikke er så bastant? Tromsøysund er ikke kategorisert som kommune, men som tidligere kommune. Kanskje løsninga er en tilleggskategori «tidligere høyrisikoarter». Babler jeg nå? Hilsen GAD (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 22:34 (CEST)
Kan være en god løsning. Vi har allerede Kategori:Arter som tidligere har stått på norsk rødliste. --Trurl (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 22:24 (CEST)

Førstesiden og Frankrikes presidentvalg[rediger kilde]

Dersom man ikke er helt sikker på å tilføre noe mer eller nytt, bør man etter min oppfatning være svært tilbakeholden med å endre tekstene på førstesiden. Det er det siste stedet av alle, hvor det bør oppstå redigeringskrig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 10:55 (CEST)

Wikinews 2.0?[rediger kilde]

Jimmy Wales etablerer en ny nyhetstjeneste. Men i motsetning til Wikinews skal Wikitribune ha en stab av profesjonelle journalister, i tillegg til frivillige skribenter. BBC, Journalisten / NTB Blue Elf (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 11:34 (CEST)

Veldig skeptisk til dette prosjektet: «help combat the problem of "fake news"» høres ikke betryggende ut. --Wikijens (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 22:45 (CEST)

Kristiania - ikke Christiania[rediger kilde]

Wanda Maria Heger er født i Kristiania, ikke Christiania. Noen som kan fikse det? Ulf Larsen (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 18:33 (CEST)

Da står det Kristiania som fødselssted på Wanda Maria Heger Mvh --Pmt (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 18:54 (CEST)
(Når det kommer til stykket var hun vel kanskje ikke en gang født i Kristiania men i Aker...) Pål N. (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 19:41 (CEST)

Mer wikidata: Gunnar Sønsteby. Artikkelen har en kategori (rød) med teksten «Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata». Noen som kan fikse det? Ulf Larsen (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 13:22 (CEST)

Jeg opprettet kategori nå. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 13:40 (CEST)

Jeg synes ikke det er noen god løsning at fødestedet i Wikidata og dermed infoboksen lenker til en artikkel (av stubblengde) om navnet Kristiania i stedet for den geografiske artikkelen om byen (ved navnet Christiania/Kristiania/Oslo). Fødested i Wikidata er ment å være de geografiske stedene, som slik Wikidata fungerer nå vil finnes under dagens navn. Så er det spørsmålet om hun overhodet ble født i Kristiania. Jeg finner ikke faren hennes i den kommunale folketellingen for Kristiania for 1923; han bodde i alle fall i Bærum som barn, og Bærum og Aker kommune kan være mulige fødesteder. --Bjerrebæk (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 16:17 (CEST)

Oslo - Kristiania - Christiania[rediger kilde]

God aften! Jeg har opprettet artikkelen Kristiania med å oversette fra nn:Kristiania med å "bryte" omdirigeringen av oppslaget Kristiania til Oslo. Formålet med dette er å skrive om bruken av navnet Kristiania i perioden 1925 til 1929. Jeg vil gjerne ha forestillinger eller motforestillinger til en slik endring.
Mvh --Pmt (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 19:22 (CEST)

(Jeg tar dette opp på her på torget da det sikkert er mange meninger om dette)

Jeg ser ikke helt at en såpass liten endring i rettskrivning skal være verdt en egen artikkel, spesielt med tanke på at navnet helt ble byttet ut kort tid etterpå. Å skille ut hele historien med Christiania/Kristiania hadde gitt mer mening, for det er et helt annet navn enn Oslo, og kanskje også en tid et helt eget separat sted. Mange/alle steder har jo endret skrivemåte opp gjennom tida ettersom språket navnet er i utvikler seg. På en måte burde det jo ikke være noe større grunn til å si at noen bodde i Christiania og ikke Kristiania enn det er å si at Olav II Haraldsson ikke var konge i Norge men i Noregr. Ters (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 19:43 (CEST)
Det ble jo en navnediskusjon om dette i samtiden og vi har jo også en artikkel om Xania. Og navnestriden som foregikk rundt Kristiania, Nidaros, Bjørgvin og Vardøy er jo historisk interresant
Jeg har ikke sterke synspunkt på saken, men blir dette en såpass stor fremstilling at det ikke kan passe inn et navnavsnitt i hovedartikkelen? Uansett en side med mange lenker inn ([1]) i den opprinnelige omdirigeringen, som kanskje må lenkes om hvis det gjøres slik. mvh --Ooo86 (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 19:48 (CEST)
Takker for kommentaren --Ooo86, den tenkte jeg ikke på. Da flytter jeg artikkelen til Kristiania (Navn). Det er jo tross alt skrevet en bok på 247 sider om dette navneskiftet. Namneskiftet Kristiania - Oslo Mvh --Pmt (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 20:00 (CEST)
Jeg synes det er en god idé å bevare omdirigeringene, således at man kan skrive det navn som er historisk korrekt i artiklene. All annen bruk av Christiania / Kristiania kan opprettes med en passende parantes. Mvh. Orf3us (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 20:10 (CEST)
Ja, det vil nok hele tiden komme til nye lenker til Kristiania, hvor det er hovedartikkelen man mener å lenke til. Kristiania (navn) er en beskrivende artikkelplassering, og da blir det ikke behov for storrydding. Islandsk Wikipedia benytter forøvrig formen Kristjanía (Ósló). Iw-lenkene kan bare flyttes med. Ooo86 (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 20:13 (CEST)
Navnebyttene Kristiania/Oslo, Nidaros/Trondheim og Bjørgvin/Bergen er jo for så vidt interessante saker. For meg virket dette mer om skrivemåteendringen Christiania/Kristiania, som er noe annet og kanskje mer knyttet til riksmål/bokmål. Ters (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 21:54 (CEST)
Man begynte på slutten av 1800-tallet i større utstrekning å bruke k for ch på både dansk og norsk. Dette hadde ikke noe med riksmål/bokmål å gjøre (skillet mellom disse oppstod først senere), men var mer et uttrykk for ortografisk modernisering som i samtiden ikke var spesielt kontroversiell. Men det skjedde ingen fullstendig overgang, og ch gjenvant mye av populariteten særlig i navnesammenhenger på 1900-tallet, så derfor er Christian fortsatt utbredt, det heter Christiania i København osv. --Bjerrebæk (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 01:35 (CEST)
Jeg synes Christiania og Kristiania må omdirigere til Oslo. Jeg stiller meg tvilende til om navneformen Kristiania (brukt av kommunen mellom 1897 og 1925) trenger en egen artikkel. I alle fall er den nåværende artikkelen Kristiania (navn) så kort at innholdet heller burde stå i den egne seksjonen for «Navn og etymologi» som artikkelen Oslo har. Men når det gjelder de forskjellige navnene på Oslo er jeg åpen for at det kan være så mye å skrive at det kan være hensiktsmessig med en egen artikkel om navn for Oslo, altså med et bredere fokus enn bare navnet fra 1897–1925. Det er jo en hel del å si om bruken av selve Oslo-navnet og ulike etymologiske teorier, og i tillegg kunne artikkelen diskutere overgangen til Christiania-navnet, overgangen til skrivemåten Kristiania, og endelig navnedebatten da man gikk fra Kristiania til Oslo. --Bjerrebæk (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 01:21 (CEST)

Jeg synes ikke vi trenger egne artikler om navneformene, heller da en egen artikkel om navn på byen jfr en:History of Oslo's name dersom Oslo eser ut. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. apr. 2017 kl. 21:12 (CEST)

Jeg synes det virker lite hensiktsmessig ovenfor lesere at de skal være nødt til å klikke seg gjennom tre-fire artikler for å finne ut av hvorfor Oslo har hatt ulike navn. Er det ikke mest naturlig å skrive om dette i hovedartikkelen? Oslo er ikke den eneste byen i verden som har skiftet navn. Virker det naturlig å ha egne artikler om for eksempel Jesselton (nå Kota Kinabalu), Leopoldville (nå Kinshasa) eller en for Aarhus og en for Århus? Synes Erik den yngres eksempel ovenfor er et mye bedre alternativ, hvis det er så mye å si om navnene at det vil bli for dominerende i hovedartikkelen. TorbjørnS (ʦ) 26. apr. 2017 kl. 21:22 (CEST)

Enig med Bærrebæk og TorbjørbnS. Det bør ikke være egen artikkel om dette.--Ezzex (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 13:24 (CEST)

Filtre for patruljering av redigeringer[rediger kilde]

Beklager forstyrrelsen, men det blir vel spørsmål om dette.
Kort intro til filtrering med ORES-funksjoner.

Det er kommet nye filtre for patruljering av redigeringer som er en betafunksjon for Spesial:Siste endringer. Disse viser til "prediksjoner" på noen språk, men ikke her. Grunnen er at de bruker funksjoner fra m:Objective Revision Evaluation Service, og disse baserer seg på treningssettet fra Wikipedia:Etiketter. Uten at dette blir ferdigstilt kan ikke disse funksjonene læres opp, og det vil ikke gi mening å slå dem på. — Jeblad 26. apr. 2017 kl. 01:51 (CEST)

Redigerer du på wp om ting du jobber med? Vi vil snakke med deg![rediger kilde]

I mai skal vi i WMNO ha en ny praksistudent fra Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som skal ha i oppdrag å gjøre noen intervjuer for oss. Det vi har snakket med henne om at hun skal gjøre er intervjuer med bidragsytere som bidrar på Wikipedia med ting relatert til det de jobber med. Intervjuene gjennomføres ansikt til ansikt eller via Skype, men dere vil selvsagt anonymiseres i den teksten hun kommer til å skrive som resultat av arbeidet. Er det noen som har lyst til å være med på dette? Send om så Astrid Carlsen en epost på astrid@wikimedia.no! --Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 10:55 (CEST)

Brukerbidrag: Avgrensinger i søk ?[rediger kilde]

Jeg lurer på om dette hadde vært mulig å tilrettelagt for flere parametere i Brukerbidrag - søk. Jeg tenker spesielt på å avgrense for artikkel-kategorier. F.eks fått en oversikt over artikler som er sortert under kategori:Filmer (samt dens subsjangere) som vedkommende har opprettet (eller redigert på). Kunne også vært en god ide å ha en avgrensing for omdirigeringssider. Hvis man f.eks skal finne ut hvor mange artikler man har opprettet i et gitt tidsrom så hadde det vært en god ide å kunne hatt muligheten til å utelatt enkelte spesialsider som Kategorier, Maler og omdirigeringer.--Ezzex (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 12:04 (CEST)

God ide! --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. apr. 2017 kl. 21:09 (CEST)

Sitater på engelsk ?[rediger kilde]

Hvordan stiller norsk wikipedia til at artikler inneholder sitater på engelsk? Skal (eller bør) det fjernes - eller evt. oversettes til norsk ?--Ezzex (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 12:11 (CEST)

Dette har jeg sett diskutert tidligere, kanskje på kandidatsider. Noen hevder at det ikke lenger er et sitat hvis man oversetter det. Oversettelsen kan evt settes i en fotnote? Jeg har av og til gjort omvendt, som også har vært hevdet som den beste løsningen av andre, dvs norsk oversettelse i brødteksten, orig.tekst i fotnote. Dette var bare "sitat" fra kandidatprosesser - og hva jeg selv gjør. Andre svarer kanskje mer bastant! Kjersti L. (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 12:20 (CEST)
Jeg tror at norsk oversettele er et «must», uansett fra hvilket språk man siterer fra. Måten det kan gjøres på, vil jeg tro dels er en smakssak, og dels ut fra hvordan artikkelen er utformet. Sitatet på originalspråket må i hvertfall følge med til artikkelen, slik at det er mulig å ettersjekke for andre. Å sette opp en standard ut over dette, vil jeg tro kan bli en tvangstrøye. --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 12:29 (CEST)
Takker begge for svar. Man kanskje oversette korte sitater og ord uten fotnote, men en bør kanskje være mer tilbakeholden med lengre sitater. Man trenger kanskje heller ikke å oversette innlysende engelske ord som «Marvellous» (som en kritiker kan tenkes å ha brukt om en spillefilm)?--Ezzex (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 12:41 (CEST)
Det jeg har sett en del noe av er at man har brukt sitater/navn/etc på engelsk, der hvor engelsk ikke er originalspråket, og da mener jeg i alle fall at det ikke gir noe mening i å beholde sitatet på engelsk. TommyG (d^b) 26. apr. 2017 kl. 13:00 (CEST)
Hmm! Akkurat det ordet har så mange synonymbetydninger i en skala fra «nesten mirakuløs» til «glimrende» alt etter kontekst, at jeg ville ha satt en fotnote om at den og den beskriver dette som «Marvellous», etter å ha satt inn tilvarende kontekstuelt norsk uttrykk i brødteksten. Alternativet norsk oversatt, engelsk i parentes eller omvendt, kan vel også virke bra i noen sammenhenger. Da kan leseren selv vurdere ut fra egen oppfatning av hva det innebærer. (Mye engelskspråklig journalistikk virker nokså se og hør-preget IMO). --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 13:09 (CEST)
Hovedpoenget er at det er et sterkt adjektiv som beskriver noe veldig positivt.--Ezzex (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 16:57 (CEST)
Jeg mener alt bør oversettes, eventuelt kan originalsitatet legges ved som en fotnote. Begrunnelsen er at dette er Wikipedia på norsk bokmål/riksmål, og vi kan ikke gå ut fra at våre brukere behersker et bestemt språk. Dersom jeg har et sitat på f.eks fransk, engelsk eller tysk er det ikke sikkert at de som leser artikkelen klarer å få med seg innholdet. Ved å legge originalsitatet som en referanse eller fotnote gir vi de som behersker språket mulighet for å sjekke. Det bør være et godt kompromiss, synes jeg. Ulf Larsen (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 13:53 (CEST)
Jeg foretrekker også det Kjersti Lie og Ulflarsen anbefaler, altså norsk i brødteksten og original i fotnote. Og jeg ønsker ingen spesialbehandling av engelsk foran andre språk. Om noe, kan svensk og dansk (og nynorsk) til nød anses som per definisjon forståelige for en nordmann, men engelsk bør behandles på samme måte som andre store europeiske språk som f.eks. tysk og fransk. Dette har litt å gjøre med at vi skriver i et lengre historisk perspektiv. Det at engelsk har en så dominerende rolle er tross alt et øyeblikksfenomen, selv i en moderne historisk kontekst. --Wikijens (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 14:33 (CEST)
Når det er sagt, er det selvfølgelig alltid lov å bruke skjønn, så jeg skal ikke påstå at man absolutt må oversette et enkeltord som «Marvellous», hvis det ikke passer å gjøre det. Det jeg ville ha brukt som tommelfingerregel er hvordan du ville ha gjort det hvis det dreide seg om et relativt stort språk du selv behersker dårligere. F.eks. hvis du synes det i den konteksten det forekommer hadde sett best ut også med fransk «Merveilleux», er det helt sikkert greit å bare la engelsk «Marvellous» stå uten oversettelse. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 14:49 (CEST)

Dette ble diskuterte ved vurderingen av Leonard Cohen, det var gode argumenter i begge retninger. I utgangspunktet støtter jeg tanken om at norsk WP skal ha norsk tekst, spesielt i brødteksten bør vi unngå andre språk. Men samtidig er jo poenget med å et (direkte) sitat å gjengi akkurat det som ble sagt eller skrevet, dersom man gjengir med egne ord er det ikke et sitat. En halvdårlig oversettelse, er det et direkte sitat eller en gjenfortelling av poenget? Direkte sitat i oversettelse bør som klart minimum ha originalen i en fotnote. Sitat brukes av flere grunner, så jeg tror vi bør bruke litt skjønn.

  • Et sitat kan være en illustrasjon, akkurat som et bilde, særlig når det står i en sitatboks og ikke integrert i brødteksten, og da er det i og for seg mer akseptabelt med originalen, kanskje også på andre språk en engelsk, og da kanskje med oversettelsen ved siden av og ikke bare i en fotnote.
  • Et direkte sitat kan også tilføye autensitet, og det er en grunn til å bruke originalspråket, i Cohens tilfelle var det engelsk selv om han også behersket andre språk, ikke minst når ordkunstneren Dylan kommenterte ordkunstneren Cohen (for eksempel Hallelujah). Annet eksempel: I Sportpalast i Berlin skal Cohen ha blitt irritert på publikum og utbasunert: «Wollt ihr den totalen Krieg?» Det er vesentlig at jøden Cohen sa dette på tysk til det tyske publikummet 30 år etter at Goebbels sto på den samme scenen.
  • Sist men ikke minst kan sitat brukes fordi det er en spesielt konsis og slående formulering som er vanskelig eller umulig å oversette. I artikkelen om Cohen ga jeg opp å lage en god oversettelse av: «His art was personal, aggrandizing and often dark, but it echoed widely through the world from which he habitually recoiled». Denne klarte jeg heller ikke å oversette på en måte som ytte rettferdighet til originale: «Dylan, the trickster, cultivates weirdness, and his talent lies in making the weird sound commonplace. Cohen, the defrocked rabbi, makes the commonplace sound weird» I en artikkel om en engelskspråklig forfatter er dette et vesentlig poeng.

Vennlig hilsen Erik d.y. 26. apr. 2017 kl. 20:52 (CEST)

Til Erik d.y.: Du oppgir selv at du har «near native speaker knowledge of English» men samtidig gir du opp å lage en god oversettelse, som nevnt over. Når kun 3 av 10 nordmenn har høyere utdannelse, hvordan skal da leserne klare det? I artikkelen om Cohen står originalsitatene i artikkelen, mens oversettelsen er angitt i en note. Den er det imidlertid lett å overse. Når teksten i artikler ikke oversettes i sin helhet blir den mindre tilgjengelig, og det mener jeg er feil, våre artikler bør være tilgjengelig for så mange som mulig av de som leser norsk. Ulf Larsen (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 07:53 (CEST)
Jeg er helt enig i denne utfordringen som Ulf påpeker, og det taler klart for at vi bør tilstrebe oversettelse så langt som mulig. Men det er altså andre hensyn som jeg har argumentert ovenfor. I tilfellet artikkelen om Cohen er sitatene trukket ut av brødteksten og er tilleggsstoff. Poenget i sitatboksen fremkommer også av brødteksten (det var i det minste min intensjon, mulig jeg har oversett noe). Ellers er det langt vanskeligere å oversette en tekst (til norsk) enn å forstå den (på engelsk). Vennlig hilsen Erik d.y. 27. apr. 2017 kl. 11:34 (CEST)

Sitat bør skal stå i anførselstegn. Hvis det oversettes er det ikke lenger et sitat. Hvis det går an å finne en autoritativ oversettelse så kan man sitere oversetteren. Det skal alltid følge med en referanse til hvor sitatet kommer fra. Når det er sagt så kan det noen ganger være forsvarlig å oversette selv. Ta for eksempel Shakespeare. Helt greit å sitere André Bjerke sin oversettelse og klarer man å finne originalen kan den stå i en note eller etter det norske sitatet i parantes. Ut over dette bør vi vanlig dødelige holde oss unna å oversette Shakspeare og overlate det til de profesjonelle. Noe av poenget med et sitat er at det er et sitat. Siterer man mindre høytflyvende tekster enn Cohen og Shakespeare så kan det noen ganger være forsvarlig å la den norske gjengivelsen stå i artikkelen, men da får originalen enten stå sammen med oversettelsen eller følge med i en note hvor originalen står og hvor det står hvor originalen kommer fra og hvem som oversatte den (også om det er en wikipedianer). Hva som er best kommer an på hvorfor sitatet trenger å inkluderes i artikkelen og ikke skal omskrives. At nordmenn uten høgskole eller universitetsutdanning ikke kan lese engelsk faller på sin egen urimelighet. Et annet sitat som typisk bør gjengis i original er Kennedy "Ich bin ein Berliner", men det bør følge med en forklaring på hva han sa og forklaringen er ikke at han sa "jeg er fra Berlin" eller "jeg er en berliner(bolle))", på norsk blir det håpeløst som sitat og det er originalen som gjelder. Hvordan dette organiseres kan være litt forskjellig og avhengig av hvordan sitatet brukes i artikkelen, en boks, en sitat i anførselstegn i artikkelteksten eller noe annet, men som sagt alltid sørg for å vise frem hvor den kom fra og så kan betydningen vises frem på litt forskjellige måter. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. apr. 2017 kl. 21:56 (CEST)

Avsluttende kommentar til Erik d.y.: Jeg tror det har lite for seg å tvære ut denne diskusjonen så jeg avslutter med dette innlegget. Når du skriver at du er enig i den utfordringen jeg nevner, så forstår jeg ikke det. Om du hadde vært enig, så hadde du latt sitatene i f.eks artikkelen om Cohen stå på norsk, og lagt med originalsitatet i en note, eventuelt satt det i samme boks under. De fleste av mine arbeidskamerater, andre venner osv. kan ikke lese så pass komplisert engelsk. Noe av grunnen til at jeg bidrar her er at de som ikke kan engelsk - eller kan det godt nok - skal ha et alternativ til Wikipedia på engelsk. Derfor skriver jeg på norsk.

Jeg vil samtidig understreke at jeg kan leve med at noen artikler har sitater på engelsk, spansk, latin, japansk eller andre språk som noen nordmenn behersker. Samtidig ser jeg ikke verdien av å bruke tid på noe et flertall av innbyggerne i Norge har problemer med å forstå. Nordmenn flest leser norsk, dansk og til nød svensk - og det er det. Om noen ønsker å bidra med artikler hvor andre språk blandes inn så får de gjøre det, men det får være uten min innsats. Ulf Larsen (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 22:37 (CEST)

Jeg er enig i at det er en utfordtring, men ikke 100 % enig i konklusjonen. Face-smile.svg Når det er kryssende hensyn må man finne et kompromiss. Innsetting av oversettelse og original i samme sitatboks er en mulighet! --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. apr. 2017 kl. 23:44 (CEST)

Flaggmaler[rediger kilde]

En-wiki har malen {{NOR}}, som gir Norge Norge. Det ser ut som vi hadde slike maler tidligere, men vi har dem ikke nå lenger. Det hadde effektivisert prosessen med å oversette artikler betraktelig dersom vi kunne ha slike maler. Er det noen god grunn til å ikke ha slike maler? Ssu (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 16:33 (CEST)

Enig. --- Løken (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 16:56 (CEST)
Tror egentlig også det kan være like greit med {{NOR}} osv. som {{Flagg}}. Maler av typen {{NOR}} kan sikkert også få mulighet til årstallparameter for historiske flagg, hvis ønskelig. Hva mener Bruker:Jon Harald Søby som var endel involvert i disse malene i sin tid? Er jo endel år siden vi gikk over til det nye systemet, så ting kan ha endret seg siden den gang (serverbelastning osv.). --Wikijens (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 17:16 (CEST)
{{flagg|NOR}} (osv.) funker fett, trenger vi å (gjen)opprette hundrevis av omdirigeringer for alle land? Jon Harald Søby (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 17:22 (CEST)
Det er jo mye enklere? Nå funker det jo delvis med søk og erstatt, men er mye som kan gå galt der. Jeg kan opprette om ingen andre vil eller gidder. --- Løken (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 17:26 (CEST)
Noe som også kan tas med i betraktningen er at vi har endel avledninger av typen {{Fotballflagg}}. Uten at jeg er en ekspert på dette, innbiller jeg meg at hvis man i stedet bygde slike avledninger ut fra maler for enkeltland, {{NOR|fotball}} i stedet for {{Fotballflagg|Norge}} ville man få en mye enklere malkode og kanskje unngå slikt som (usynlige) lenker til Hondurass ... ([2]). --Wikijens (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 17:33 (CEST)
Jeg sitter i alle fall med en artikkel nå, og må erstatte {{ med {{flagg| og }} med |lenke}} for å få dette til å fungere på nowiki. Det går forsåvidt ganske radig i Notepad, men det hadde gått mye raskere dersom jeg hadde sluppet dette. :-) Ssu (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 20:14 (CEST)
Ssu: du kan bruke {{flaggkort|NOR}} eller {{flagglenke5|NOR}} for å forenkle prosessen. Det er likevel fortsatt enklere om det bare hadde vært å kopiere {{NOR}} så klart. --- Løken (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 20:33 (CEST)
Takk for alternativ. Det var i alle fall forbaska irriterende når jeg laget Liste over World Architecture Festival vinnere at det ikke fulgte landnavn med flagget slik det gjorde når jeg laga samme artikkel på engelsk. Jeg ser jeg har endt opp med å hoppe over å legge til landnavnet på norsk (jeg tror jeg ikke orka og gikk ganske lei tilsutt). Det hadde vært så mye enklere om denne malen fungerte likt på engelsk og norsk. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. apr. 2017 kl. 20:43 (CEST)
Ah, flagglenke5 visste jeg vel egentlig om.... Ssu (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 20:47 (CEST)

Sakte tv[rediger kilde]

Nå vises sakte tv Reinflytting minutt for minutt. De bruker stoff fra wikipedia til informasjonsarikler. De er nå på Jievdnevarri, men det har vi ikke artikkel om. --Harald Haugland (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 10:04 (CEST)

Finner ikke dette på Google, kanskje det er en alternativ stavemåte? Har du koordinater, evt hvor de var sist så man kan prøve å finne det på kartet? - Soulkeeper (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 16:53 (CEST)
Harald Haugland og Soulkeeper . Det står Gievdnevarri på bildet fra sendingen som startet kl. 10 og jeg finner w:ceb:Gievdnevarri (artikkelen er på Cebuano har ikke språklenker) og ser ut til å hete Kjelfjellet på norsk. Vi var godt forspent med røde lenker Gievdnevarri/Kjelfjellet inklusive i Samiske geografiske navn (Alta). At vi måtte til Filippinene for å finne en artikkel var jo litt artig (hvis jeg fant riktig sted da). --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. apr. 2017 kl. 23:03 (CEST)
Og kl. 1400 var de kommet til w:ceb:Roancejavri (lanaw sa Noruwega, Alta, lat 69,76, long 24,13) på norsk Krokvannet (også en artikkel på filippinsk språk Cebuano, men jeg tror det er artikler laget av en svensk bot (vi er riktig så internasjonale)). kl. 1555 var de på Gomahatcomat, men det fant jeg ikke. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. apr. 2017 kl. 23:20 (CEST)
Takk for oppklaring. Det er litt vanskelig å lese navnene på skjermen, så jeg beklager at det ble feil. Lurer på om boten skulle få lov til å lage noen artikler hos oss, det er jo litt pussig at cebuano har artikler hvor vi har røde lenker. --Harald Haugland (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 23:42 (CEST)
Fire øyne ser bedre enn to og jeg kan ikke alltid lese jeg heller, sånn er det bare, men skjermen på laptoppen min har veldig god oppløsning særlig når jeg går riktig tett på og tar av brillene. Innledningen kl. 1900 hadde noen fine oversiktskart over ruta hvor det flaksa mange navn forbi øynene så jeg stoppet ikke og sjekket alle sammen, har holdt meg til det de satte øverst til venstre. Og ca kl 2000 var de kommet til Bojobeaski som jeg heller ikke fant. Vi har hatt en runde om den boten for lenge siden. jeg gjenkjente den fordi den har laget en ufattelig masse artikler om små og bittesmå vann i Sverige på Svensk WP. Skal vi ha noe slikt skal vi ha stålkontroll på hva boten gjør slik at det blir skikkelig med referanser og det hele med en gang, og skikkelig norsk. Av det jeg husker kan botføreren komme til å bli litt vel overivrig og gjør vi det skal det være vårt prosjekt. Verdt å lukte på, men ikke la botføreren ha kontroll på hvordan resultatet skal se ut. Mengdene er så store at er noe feil blir det ikke rettet. I utgangspunktet noe skeptisk. Vi finner dem jo (om enn på svensk eller fillipinsk). --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. apr. 2017 kl. 23:54 (CEST)

Engelsk navn på forskningssenter som bruker akronym. Artikkeltittel?[rediger kilde]

Jeg er uviss på hva jeg gjør med artikkeltittelen for norske forskningssentre o.l. som ikke har norsk navn, og i tillegg stort sett bruker akronymet ved omtale/presentasjon. Et eksempel: Centre for Advanced Structural Analysis - CASA. Jeg har sett dem omtale senteret som SFI CASA; bare som CASA (før de ble et SFI, antar jeg), men aldri bare med fullt engelsk navn, og aldri med norsk navn. Kanskje en av dere klarer å finne frem et norsk navn fra en krok, men dette var bare et eksempel. Det finnes mange. Tips til tittel? CASA – Centre for Advanced Structural Analysis eller Centre for Advanced Structural Analysis (CASA) eller noe helt tredje? Jeg liker best den med akronymet i parentes, men hvem vet, kanskje er CASA en "offisiell" del av navnet. Også var det disse omdirigeringene, så det som bør være søkbart blir søkbart. De burde tvinges til å ha en norsk versjon! Hrmf. Kjersti L. (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 12:54 (CEST)

Da sentrene for fremragende forskning ble opprettet, ble de bare benevnt med engelske navn og/eller helst engelsk akronym. Senere har det (motvillig?) dukket opp norske navn på Forskningsrådets sider. Hadde vært greit om alle artiklene om SFF'er var konsekvent akronym - norsk navn eller hva som helst konsekvent. H@r@ld (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 02:15 (CEST)
Språkrådet har påpekt i forbindelse med navnedebatten som gjelder HiOAs fremtidige navn at alle statsorganer er pliktige å ha norsk navn. «Alle norske statsorganer skal ha et norsk navn», som direktør i Språkrådet Åse Wetås sier. [3] Dette gjelder selvfølgelig også forskningsinstitutter, sentre og lignende. Min erfaring har vært at det som regel finnes et norsk navn på disse sentrene, men det kan virke som noen av dem (ikke alle) har en pussig uvilje mot å bruke norsk og at det norske navnet kan være litt bortgjemt. Hvis det er helt umulig å finne et navn på internett bør vi sende en epost og forklare dem at de er pliktige å ha et norsk navn og spørre hva det norske navnet er. Når det gjelder akronym/forkortelser så er praksis at man ikke har det med i titler, men bare bruker hovednavnet. Det heter f.eks. Universitetet i Oslo, ikke Universitetet i Oslo (UiO) i tittelen. Det ville bli veldig rotete om vi skulle begynne å fravike dette prinsippet som er veldig innarbeidet, både her og på andre WP-språk. --Bjerrebæk (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 15:56 (CEST)
Eksempelet som er nevnt bør nok hete Senter for avansert strukturell analyse eller noe lignende, altså på den formen uten forkortelser i tittelen, og på norsk. Men det er mulig i dette tilfellet at senteret bør kontaktes om hva som er det norske navnet, og som sagt forklares at de er pliktige å ha et slikt navn så lenge de er et senter ved NTNU eller inngår i staten på noen annen måte. Det går også an å kontakte et overordnet organ ved universitetet og be om avklaring av det norske navnet med henvisning til plikten til å ha det. --Bjerrebæk (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 16:26 (CEST)

Sted (komune), sted i kommune,i fylke, i County osv?[rediger kilde]

Jeg lurer på om jeg har innbilt meg at der var enighet med hensyn til navneformer, slik at et sted eller en by der der var flere med samme navn rundt om i verden, skulle ha distriktsidentifikatoren i parentes, og ikke i form av Std/punkt/ i eller på med eller uten komma. Her er nokså mange varianter ute og går. Jeg skiftet ut en del Kingston fra pekersiden (bare ca 50 steder i verden), men begynte å undres: Gjør jeg dette feil? --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 19:26 (CEST)

Noen gjennomførte relativt nylig en opprydding på steder i Norge til å bruke parentesform. Det var vel to argumenter for dette. Den ene er at parentesformen har en form for teknisk støtte i den forstand at det holder å skrive skrive [[Sted (kommune)|]] og så fiker programvaren resten, mens man ellers må skrive mer som [[Sted i kommune|Sted]]. Det viktigste argumentet var vel riktignok at det gjør det tydeligere hva navnet faktisk er. Våler kommune i Hedmark heter bare Våler, ikke Våler i Hedmark, og dette kommer klarere frem når artikkelen heter Våler (Hedmark) og ikke Våler i Hedmark. Spesielt når Mo i Rana faktisk (nå) heter Mo i Rana. Dette er kanskje viktigere når artiklene blir prosessert av datamaskiner, som kanskje ikke finner det like lett å prosessere ingressen i artikkelen. Det blir da samme måten å skille artikler om ting med samme navn fra hverandre. Ters (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 22:05 (CEST)
Takker for godt svar. En del av «Disambiguations» ser for meg ut til å være maskinbearbeidet import fra enWP, der parentesformen ikke synes å ha slått igjennom, eller importert før det. Jeg går dog ut fra at det er OK å skifte til parentes fra kommaform, og at det etterhvert ikke skaper trøbbel med interwikis. programmeringen må vel antas å være tilnærmet lik, og korrekturen forhåpentlig maskinkjørbar. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 23:34 (CEST)

Steinkjerleksikonet[rediger kilde]

Noe med innsidekunnskap som vet hvorfor alle lenker til Steinkjerleksikonet gir feilmelding i dag? Vinguru (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 07:07 (CEST)

Er visst oppe igjen nå, så glem det! Vinguru (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 08:12 (CEST)

Tekniske problemer med knapperekka igjen (den blir borte)[rediger kilde]

Når jeg åpner for redigering kommer knappemenyen ofte ikke frem. Jeg hadde også problemer med dette i fjor høst (desember), men det var på ei litt eldre maskin. Dette oppstod kl 13 i dag. Er det blitt gjort noen tekniske endringer på det tidspunkt som forårsaket dette ? Redigerte fra kl 11 i dag, men hadde ikke slike problemer før kl 13. Noen med samme problemer?--Ezzex (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 16:51 (CEST)

Så det var slik hos meg også både i Firefox og i IE, frem til akkurat nå, når jeg legger inn denne meldingen... --TorbjørnS (ʦ) 28. apr. 2017 kl. 17:34 (CEST)
Eller nei.. jeg har knapperekka når jeg er i redigereringsmodus på Torget, men ikke i andre artikler... --TorbjørnS (ʦ) 28. apr. 2017 kl. 17:36 (CEST)
Jeg er lei av dette tullet. Hot cat funker heller ikke noe særlig lenger. Jeg har brukt den nye maskina siden februar. Noe må ha blitt gjort som har forårsaket dette !!--Ezzex (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 17:38 (CEST)
Det er på alle wikier. addPortletLink, importScript, addOnloadHook, etc er fjernet fra Mediawiki. Og disse koder skal erstattes.
Med venlig hilsen,  Rodejong  💬 ✉️  28. apr. 2017 kl. 23:14 (CEST)
Hm. Har forsøkt å åpne for redigering på Dansk, Svensk, Spansk og Engelsk wikipedia, men fikk ikke samme problemet der.--Ezzex (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 23:20 (CEST)
Problemet er lokalt. JS-en til noen tilleggsfunksjoner og noen andre saker bruker disse funksjonene, selv om de nå er depricated. Når funksjonen kalles på og det ikke går opp, laster ingen JS, inkludert den for verktøylinjen. På de andre wikiene brukes ikke disse funksjonene, siden de har antagelig oppdatert koden siden de ble depricated. Telaneo (Diskusjonsside) 28. apr. 2017 kl. 23:33 (CEST)
Noe har skapt problemer med en cookie, uten at det er helt klart hva som utløste det. Slett alle cookies for Wikipedia, slett også mellomlageret for sikkerhets skyld, og logg inn på nytt. Det er litt forskjellig hvordan du gjør dette, men i Firefox kan du åpne høyreklikkmenyen og gå til «Vis sideinfo». Der velger du «Sikkerhet» og klikker på «Vis infokapsler» og så «Slett alle». [Deprecated betyr at funksjoner er gått ut av bruk, ikke at de har sluttet å fungere.] — Jeblad 28. apr. 2017 kl. 23:38 (CEST)
Det er to synlige problemer på nowiki; Toolbar missing at no.wiki og Can't turn off "New filters for edit review". Hvis noen finner årsaken så spleiser sikkert utviklere på free cookies! [For phab:T164118; «Automatisk aktiver alle nye betafunksjoner» og «New filters for edit review» fungerer ikke som forventet når første er påslått og andre slås av etter å ha vært påslått.] — Jeblad 28. apr. 2017 kl. 23:55 (CEST)
Dat samme skjedde i desember.--Ezzex (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 00:50 (CEST)

Wikipedia er stengt i Tyrkia[rediger kilde]

Til orientering. Alle språkversjoner av Wikipedia er stengt i Tyrkia. Det ble oppdaget ved åttetiden i dag lokal tid, se NRK artikkel fra i dag av Eivind Molde «Blokkerer Wikipedia i Tyrkia». Av nyhetssendingen kl. 14:00 fremgikk at det skal ha vært kontakt mellom Tyrkia og WMF. Tyrkia liker ikke stoff om Tyrkia i en del av artiklene våre. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. apr. 2017 kl. 14:16 (CEST)

Det er vel diktatoren der som ikke liker stoffet. Vinguru (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 15:34 (CEST)
Finnes det språkversjoner med en artikkel over hendelsen?--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 19:31 (CEST)
Her er lenke til dansk: Blokkering av Wikipedia i Tyrkiet. --Harald Haugland (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 19:47 (CEST)
Artikkelen på engelsk er søkt slettet. Something is rotten, but not in the state of Denmark...--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 19:53 (CEST)
Noen som mekker en norsk versjon? Vinguru (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 20:01 (CEST)
Er dette leksikalsk interessant? God reklame for oss at vi har blitt blokkert, men. Det er jo en svært liten detalj i det som skjer i Tyrkia, og blokkeringen kan være vekk i morgen. Så jeg synes vi bør se det an. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 20:15 (CEST)
Godt spørsmål, og det var i grunnen derfor jeg spurte. Vinguru (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 20:27 (CEST)
(kollisjon) Enig med Ulf. Det er for tidlig å legge dette inn som leksikonartikkel. Haros (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 20:29 (CEST)
Det kan eventuelt omtales i en generell artikkel om blokkering/sensur av Wikipedia, og/eller tilsvarende om blokkering/sensur av nettsider generelt. Om det så eskalerer så kan det over tid flyttes ut i en egen artikkel. Og for ordens skyld, jeg synes både dette er interessant og viktig. Men. Jeg er nok neppe representativ i og med at jeg har bidratt til Wikipedia siden 2004. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 20:32 (CEST)
Sånn kan vi se forskjellig på det. Dette er nok et leksikon, men det dreier seg om internett. Vi rapporterer om angivelige terroraksjoner før kruttrøyken har lagt seg, og sånn er det. Men når en hel befolkning frarøves retten til å lese et leksikon, retten til å nyte fruktene av menneskehetens samlede kunnskap, da er det ikke verdt en artikkel? Dette forstår jeg bare ikke. Artikkelen er et faktum. Dere får slette den, dere som vil.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 20:46 (CEST)
Jeg mener dette må inn nå. Støtter Trygve Nodeland Mvh --Pmt (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 21:01 (CEST)

──────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────── Det blir ikke meg som starter den slettediskusjonen! Takk til Trygvel. Den engelske slettediskusjonen w:en:Wikipedia:Articles for deletion/2017 block of Wikipedia in Turkey ser ut til å kunne lande på «merge» (flytt) til en av disse w:en:Censorship in Turkey, w:en:Internet regulation in Turkey eller w:en:Government censorship of Wikipedia#Turkey. De har også egen artikkel om sensur av YouTube w:en:Censorship of YouTube#Turkey. Kan ikke se at vi har noen av disse artiklene. Her var dekningen vår direkte dårlig. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. apr. 2017 kl. 21:11 (CEST)

Til Trygve Nodeland: Så lenge en artikkel har gode kilder, så er det greit for min del, jeg ser ikke noe grunn til å slette den. Jeg synes samtidig det er grunn til å se dette i en større sammenheng. Om artikkelen blir stående så bør den ha en internlenke til en oversiktsartikkel om samme. Wikipedia har vel så godt som siden opprettelsen blitt blokkert i Kina, det har vel også vært snakk om å blokkere i Russland. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 21:15 (CEST)

(marg) Komm: Jeg prøvde bare for moro skyld å finne siste endringer på tyrkisk WP, og oppdaget at de siste 500 endringene klokket meg tilbake til 4 i ettermiddag. Siden jeg har en norsk IP, kan jeg ikke sjekke hvordan evt. blokade virker innenlands. Jeg ville jo formode at en blokk ville medføre færre innrykk, slik at det ble synlig om der var en bråstopp i morges. Den kan ha vært og opphevet igjen for alt det jeg vet. Kanskje de vil nøye seg med stopp i skoletiden? Det vil i så fall ha effekt både på adgang til kunnskap og vandalisering av artikler. --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 21:37 (CEST)

Det er wikipedia.org som er blokkert. Det vil si hvis du skriver/leser fra en tyrkisk ip-adresse/internettforbindelse kan du ikke lese/redigere på engelsk, norsk, svensk, tysk osv. For å få tilgang må du skrive via en vpn-forbindelse som ikke er tyrikisk eller en Tor-forbindelse eller noe lignende som tillater deg å late som om du ikke befinner deg i tyrkia. Wikipedia på tyrkisk har allerede en artikkel og den kan vi trygt anta at ikke er skrevet fra en tyrkisk ip-adresse/internettforbindelse. Vi får bare håpe at folk utenfor Tyrkia tar jobben med å fortsette å skrive på tyrkisk. Tyrkia behandler tyrkere i Tyrkia som en skoleklasse med vandaler og det er høyst ugreit. Er noen interessert i å oversette de andre artiklene om sensur i Tyrkia. Dette kommer neppe til å dø ut med det første og iflg BBC så må denne typen rettslig midlertidig forordning opp i en rett i løpet av noen dager, så vi får nok vite mer sånn etterhvert. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. apr. 2017 kl. 22:45 (CEST)
Official siteview stats. [Den viser ikke dagens tall før i natt noe etter kl 03.] — Jeblad 29. apr. 2017 kl. 22:23 (CEST)

Magefølelsen min er at vi godt kan ha en artikkel om sensur i Tyrkia, men at dette spesielle eksempelet på sensur neppe er verdt en egen artikkel. Men jeg kommer heller ikke til å starte noen slettediskusjon hvis noen tar på seg å skrive om det, og uansett er det jo et stjerneeksempel på Streisand-effekten. Blue Elf (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 22:59 (CEST)

Underskriftsliste på Meta; Response to 2017 ban in Turkey. Støtteerklæringer på tyrkisk Wikipedia; Support from French Wikipedia other Wikipedia. — Jeblad 29. apr. 2017 kl. 23:31 (CEST)

Hvis vi tenker nyhetssak snarere enn leksikonoppslag, kunne det kanskje være aktuelt å ha det på førstesiden under «Aktuelt» med lenke til f.eks. Aftenposten-oppslaget eller WP-oppslaget som tross alt er skrevet? Vinguru (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 07:50 (CEST)

God morgen. Statlig sensur av Wikipedia er et brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10 om ytringsfrihet. Bestemmelsen lyder slik: «Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser.» Ifølge Aftenpostens søndagsutgave har tyrkiske myndigheter erkjent å ha blokkert Wikipedia , men ønsker ikke å oppgi noen grunn. Ingen grunn vil forøvrig være god nok. Menneskerettighetene har høyere rang enn demokratiet. Det ville være fint om denne artikkelen kunne bli satt i en sammenheng med andre brudd på menneskerettighetene i Tyrkia, i Norge eller hvilket som helst annet land i verden. Men jeg tror nok at den som alle menneskerettighetsbrudd utført av staten selv, vil tåle å bli lest om ti år. Derfor mener jeg at den fortjener sin selvstendige plass. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 09:35 (CEST)

Video som kilde - tillates det?[rediger kilde]

Se artikkelen Ahmadiyya fredspris her er fotnote 11 en lenke til en video på YouTube brukt som kilde. Rent prinsipielt, kan det godtas? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 09:45 (CEST)

Som hovedregel ikke. Det med mindre det i et konkret tilfelle er fornuftig og kan tilføre artikkelen noe helt spesielt og nyttig. Første bud er at det går an å finne ut hvem som laget videoen og lastet den ned og det vil si at YuoTube aldri kan være referanse/kilde. Ingen vet hvem som laster ned hva på YouTube. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. apr. 2017 kl. 09:56 (CEST)
Jeg er ikke enig i at «YouTube aldri kan være referanse/kilde». For eksempel i IT-bransjen er det konferanse-arrangører som legger ut videoer av presentasjoner, og disse kan ha svært høy kvalitet. Denne videoen om JavaScript sin Event Loop fra konferansen JSConf EU er langt bedre enn noen lærebok jeg har lest. Den er laget av en anerkjent ekspert og fremført i et anerkjent forum, og vil være en god kilde hvis man vil legge til stoff om dette i artikkelen vår om JavaScript. Hilsen Kjetil_r 30. apr. 2017 kl. 10:23 (CEST)
Jeg er enig med Dyveldi at vi skal være svært forsiktig med å bruke YouTube, blant annet fordi autensitet oft er usikker og fordi det kan være vanskelig å verifisere dersom videoen blir slettet. Men YouTube er så mangt. Opptak av et NRK-program på YT så er NRK kilden, ikke YT. Opptak fra en stor konferanse med anerkjent arrangør og anerkjent foredragsholder, så er konferansen/foredraget kilden mens YT er en kanal. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. apr. 2017 kl. 10:55 (CEST)
For en video på YouTube er det ikke YouTube som er kilden. Det er mediet/nettstedet der kilden oppbevares og deles. Man må ev. argumentere mot (eller for) en konkret video lastet opp av en konkret aktør, og forfatteren/redaktøren av oppslaget må vurdere dennes seriøsitet og egnethet for formålet. Å ha blancoforbud mot YouTube blir fullstendig absurd. Vinguru (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 11:02 (CEST)
Du må kunne dokumentere hvem som lastet opp videoen. Videre må du kunne dokumentere med en referanse fra et annet sted at dette foredraget fant sted på oppgitt konferanse. Når du har verifisert dette må du videre oppgi hvor i videoen du henviser/refererer til. Dette legger ikke YouTube opp til. YouTube er grunnleggende anonymt og prinsipielt uegnet som referanse/kilde. At dette kanskje er et godt og nyttig foredrag som leserne kan ha glede av tilsier at det kan vurderes inkluderet i seksjonen «Eksterne lenker» som ikke er referanser, men kan være nyttige for leseren. Når det er sagt så skal ikke seksjonen «Eksterne lenker» brukes som lenkefarm til alt som kan tenkes å være nyttig. Alle foredrag som finnes på nettet skal ikke inkluderes her. Typisk nyttige YouTube-klipp er når folk har lastet ned kjente innspillinger av kjente artister som for eksempel «Se torsken», men da altså ikke brukt som referanse, men i seksjonen «Eksterne lenker» og en forutsetning er at verket «Se torsken» da er omtalt i artikkelen med referanse. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. apr. 2017 kl. 11:04 (CEST)
Til Frankemann: Jeg mener videoer som ligger på Youtube selvsagt bør kunne brukes som kilder. Understreker som ligger på Youtube, det er jo hvem som har lagt det ut der som er relevant. Om jeg legger ut en video med mine teorier om ett eller annet så egner den seg neppe som kilde, men om en anerkjent professor i et foredrag om f.eks første verdenskrig kommer med noe, så kan det selvfølgelig brukes som en kilde. Det bør da selvfølgelig angis hvem som sa det, hvor langt ut videoen osv. så det er tilgjengelig selv om videoen slettes fra Youtube. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 11:08 (CEST)

Litt reklame for et verktøy[rediger kilde]

Jeg vil gjøre litt reklame for et verktøy til å finne noe som trenger bilder. Verktøyet heter wikishootme, og viser på kart wikidata-elementer med fargemarkering avhengig av om det er lagt inn et bilde på det eller ei. Det er mulig å avgrense det som vises til enkelte kategorier, fx har jeg her et kart over jernbanestasjoner som har mange bilder, men mangler noe allikevel. Så mye forklaring skulle det egentlig ikke være nødvendig å gi, men det må understrekes at det er om det er lagt inn bilder på Wikidata som avgjør om det blir grønn eller rød markering. Så for de som kan tenke seg å ta en tur kan det være lurt å oppdatere Wikidata med bilder som måtte finnes i artikler eller på Commons først. Her er et eksempel med naturreservater. Der er mangelen på bilder langt større. God fototur. Haros (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 11:00 (CEST)