Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:Feilmelding)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015
Arkiv fra 2016
Arkiv fra 2017
Arkiv fra 2018
Arkiv fra 2019
Arkiv fra 2020
Arkiv fra 2021

2022

januar
februar
mars
april
mai

Oppslagstavle +

Nominert til Anbefalt artikkel 2. juli 2022 – Eurovision Song Contest 2008 er nominert til Anbefalt artikkel.


Nominert til Anbefalt artikkel 2. juli 2022 – Anton Bruckner er nominert til Anbefalt artikkel.


Nominert til Anbefalt artikkel 2. juli 2022 – Ole Snefjellå er nominert til Anbefalt artikkel.


Nominert til Anbefalt artikkel 27. juni 2022 – Arthur B. Langlie er nominert til Anbefalt artikkel.


Nedgradering av anbefalt artikkel 9. juni 2020 – Ming-dynastiet er foreslått nedgradert fra sin status som Anbefalt artikkel.


Nedgradering av utmerket artikkel 9. juni 2020 – Den tyske orden er foreslått nedgradert fra sin status som Utmerket artikkel.


Nedgradering av utmerket artikkel 9. juni 2020 – Johannes Paul II er foreslått nedgradert fra sin status som Utmerket artikkel.



Et spørsmål om brukersider[rediger kilde]

Jeg er i all hovedsak tilbakeholden med å legge meg opp i hva brukere skriver på sine egne sider dersom det ikke er enten sjikane eller svært unge brukere som oppgir personalia. Men jeg kom over denne nye brukersiden, hvor en viss Mononesh Das presenterer seg selv: Bruker:Mononesh Das. Jeg er i stor tvil om hvorvidt denne type egen-PR er akseptabel, ikke minst siden brukerens påståtte biografi ikke er det minste relevant for den norske utgaven. Jeg er egentlig i tvil om hva brukeren ønsker å oppnå med dette, siden jeg er ganske sikker på at brukersider ikke blir registrert av søkemotorene.

Hva mener dere? Asav (diskusjon) 11. mai 2022 kl. 11:20 (CEST)[svar]

Vår robots.txt sier at Bruker:,Administratorer: og Sletting: med tilhørende diskusjonssider ikke skal besøkes. Sjekket Duckduckgo og søk med full url forteller at de vet om siden, og lenker til den, men casher ikke. Vedkommende har ingen redigeringer på noe annet prosjekt, hvilket virker noe underlig. --Haros (diskusjon) 11. mai 2022 kl. 14:28 (CEST)[svar]
Ja, det er tydeligvis en ren vanityside med uforblommet selvskryt. Som du sier, er det merkelig at vedkommende bare poster dette, men er det grunn god nok til å gripe inn? Asav (diskusjon) 11. mai 2022 kl. 14:44 (CEST)[svar]
På den ene siden blir ikke siden vist av søkemaskiner, som Haros tydeliggjør, og selv om det er egen-PR så driver vi vel alle og presenterer oss på den ene eller andre måten.
På den andre siden så bidrar jo Asav, Haros, jeg og andre til folkeopplysningen, det synes ikke å være tilfelle her. I tillegg kommer det punktet at vedkommende jo selv kan lenke til siden, og noen som leser den kan overse at det er en brukerside.
Jeg ender på at siden bør slettes, og at vi eventuelt oppdaterer våre retningslinjer så de reflekterer det at Wikipedia ikke brukes til markedsføring - om det ikke allerede skulle være klart nok. Ulflarsen (diskusjon) 11. mai 2022 kl. 14:48 (CEST)[svar]
Det med lenking var et godt poeng; det hadde jeg ikke tenkt på. Tiltrer sletteforslaget ditt. Asav (diskusjon) 11. mai 2022 kl. 14:51 (CEST)[svar]
Enig i at den bør slettes. Den er satt opp som en vanlig biografi og gir inntrykk av være reell Wikipedia-artikkel. Seiler under falskt flagg vil jeg si. Han her dessuten sin egen side på https://en.wikialpha.org/wiki/Mononesh_Das Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mai 2022 kl. 17:56 (CEST)[svar]

Nå er siden slettet. Bør Wikipedia kodifisere at brukersider ikke skal brukes til ren PR, enten for personer eller firmaer og organisasjoner? Det vil antageligvis gjøre det enklere å gripe inn. Asav (diskusjon) 12. mai 2022 kl. 11:16 (CEST)[svar]

Til Asav: Vi har vel det dekket i denne offisielle retningslinjen om hva Wikipedia ikke er - «Wikipedia er ikke et sted for egenreklame» - så jeg tror ikke det er nødvendig. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 12. mai 2022 kl. 12:09 (CEST)[svar]
Ja, det er et godt poeng; det hadde jeg glemt! Asav (diskusjon) 12. mai 2022 kl. 12:11 (CEST)[svar]
Vi kan eventuelt også legge inn et punkt om det i vår OSS, for eksempel noe slikt: Kan jeg presentere meg selv, eller min virksomhet, på min brukerside, på en måte som åpenbart er karrieremessig og kommersielt gunstig for meg?.
Dersom vi velger å utvide vår OSS bør det gjøres slik at vi forsøker å avgrense mot det åpenbart kommersielle. Ellers risikerer vi diskusjoner om brukersider som i dag aksepteres, noen vil f.eks. kanskje mene at min brukerside ikke kan aksepteres, mens jeg selv anser at det ikke ligger noe kommersielt siktemål til grunn for den. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 12. mai 2022 kl. 12:18 (CEST)[svar]
En nøktern og forsiktig avgrensing kan vi godt legge til, men ikke en "hard" regel fordi det generelt er lov å være subjektiv på brukersiden . Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mai 2022 kl. 17:20 (CEST)[svar]

Da har jeg lagt til avsnittet Bør jeg presentere meg? i Ofte stilte spørsmål. Jeg skulle tro tillegget er ukontroversielt? Asav (diskusjon) 14. mai 2022 kl. 12:49 (CEST)[svar]

Synes den er fin! Bra å nevne ren reklame og forvekslingsfare. Men det blir vel ikke automatisk laget brukersider? Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mai 2022 kl. 20:28 (CEST)[svar]
Nei, du har rett. Nå har jeg presisert det. Asav (diskusjon) 15. mai 2022 kl. 12:11 (CEST)[svar]

Vi har et lignende spørsmål med en norskspråklig bruker også, hvor en kortvarig bruker har endret sin bruker side slik at den ligner en biografi-artikkel. Hvordan responderer vi på dette? Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 11:14 (CEST)[svar]

Jeg synes dette er et ikke-problem. - 4ing (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 11:48 (CEST)[svar]
Enig. Grei, saklig presentasjon, syns jeg. Asav (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 14:35 (CEST)[svar]
Synes den er på kanten. I farten kan den forveksles med en biografi i hovedrommet. Jeg har selv kommet i skade for å patruljere slike brukerpresentasjon på feil premisser fordi de lignet på ordinære artikler. Synes det burde være flere ting på siden som tydelig viser at det er en bruker. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mai 2022 kl. 17:44 (CEST)[svar]
En mulighet kunne vært en mal på toppen av artikkelen som tydeliggjør at det er en brukerside. 12u (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 17:47 (CEST)[svar]
For meg virker bruk av et slikt oppsett farlig nær markedsføring av seg selv. Om vedkommende sender en lenke til en person, så er det vel lett for den som mottar å anta at det er en artikkel på Wikipedia. Følgelig tenker jeg at dette bør vi unngå. I og med at dette er en norsktalende bidragsyter så kan vi vel begynne med å legge en melding om at dette er uheldig, om andre er enig med meg. Ulflarsen (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 23:05 (CEST)[svar]

Sletting og behold (igjen) - et hjertesukk[rediger kilde]

Det har igjen dukket opp noen vanskelige slettediskusjoner, se feks Wikipedia:Sletting/Balder Brygg. Det er en rad saker om såkalte mikrobryggerier. Vi har hatt en klar standard at småbedrifter ikke er relevante bare i kraft av at de eksisterer, det må være noe spesielt i historien eller omtale i offentligheten. Jeg mener vi gjør en klar feil om vi beholder disse minibedriftene fordi det vil avvike veldig fra den standarden vi har satt. Skal disse minibedriftene beholdes bør det være grunnlaget for relevans være spesifikt og fremgå klart av artikkelen, noe som ikke er tilfelle feks for Balder Brygg. Balder Brygg har/hadde 2 ansatte og Norge har flere hundre tusen bedrifter i denne størrelsesorden. Det blir en påfallende forskjellsbehandling av bryggerier sammenlignet med andre bransjer. Jeg mener vi er på ville veier om vi åpner døren for slike minibedrifter. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2022 kl. 15:09 (CEST)[svar]

Jeg er enig. Til slike mindre bedrifter har vi Lokalhistoriewiki.no. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 18. mai 2022 kl. 15:12 (CEST)[svar]
Hva med å samle alle disse artiklene i en artikkel om mikrobryggerier? Jeg har sett litt på dem og syns de inneholder en del informasjon som er nyttig. Ønsket er jo at Wikipedia skal inneholde all verdens kunnskap. - AI (diskusjon) 18. mai 2022 kl. 23:29 (CEST)[svar]
Ja det er best og flere har har foreslått å flette til Liste over norske bryggerier og det er også aktuelt å utvide Mikrobryggeri med historie om mikrobryggeriboomen. Disse små artiklene og veldig små bryggeribedrifter mangler kontekst som sier noe om presumptiv relevans basert på del av historien om boomen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. mai 2022 kl. 11:43 (CEST)[svar]
Støtter Anonymikons ide fremfor en lettvint abortus provokatus på en liten, men veldig interessant bransje. Hva feiler det dere "wikipedianere", hvorfor er det så om å gjøre å få sletta mest mulig? Har dere virkelig ikke noe bedre å drive med enn å mate slettesida? 2A01:799:BE2:5E00:58D3:83B:FEA0:3591 19. mai 2022 kl. 02:56 (CEST)[svar]
Ja vi forsøker å slette mest mulig av artikler som ikke hører hjemme på Wikipedia. Vi har både litt generelle og mer spesifikke relevanskriterier som innebærer at Wikipedia ikke skal ha artikler om alt mulig. Sletting er et ledd i å opprettholde denne standarden for hva vi omtaler i egne artikler. I sletteprosessene er dessuten likebehandling et viktig moment, like saker skal behandles likt. Etter mitt syn vil "behold" for mange av disse minibryggeriene (der det ikke er synlig relevans i artikkelen) undergrave bestrebelsen på opprettholde en standard (blant annet vil vi bli møtt med "other stuff exists" argumenter) og det vil undergrave Wikipedias seriøsitet. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. mai 2022 kl. 11:43 (CEST)[svar]
Det dreier seg om konkurrerende idealer. Og det er ikke farlig. For noen ganske få artiklers del hersker det uenighet om at vi kan forlate for eksempel hovedregelen om at Wikipedia ikke er en bedriftskatalog. Det vi, som er et annet vi enn det vi du representerer, anser at dersom Wikipedia ikke skal stivne som et gammelt skinninnbundet leksikon i bokhylla, må det inneholde informasjon som ikke er relevant for alle. Noe av skjønnheten med det samme Wikipedia er at vi ikke behandler alle like saker likt. Det skyldes at et bryggeri og en advokatforretning nok er to bedrifter, men at vi forholder oss annerledes til bryggeriet enn til nesten alle andre virksomheter. Men kommer vi til noen som vil poste artikler om alle regnskapsfirmaene i kongeriket, er vi tilbake til normalen. Vi - igjen er det mitt vi - er ikke engstelige for at mangfoldet vil undergrave noe som helst. Tvert i mot er vi engstelige for å gjenta Wikipedia som et papirleksikon, stivnet i formen. Og vi synes Wikipedia er et vidunderlig sted der man med støtte i de høyeste prinsipper, av og til kan si at på Wikipedia skal man ignorere alle regler. Og frykt ikke: det vil alltid finnes et argument for å behandle like tilfeller ulikt, altså egentlig vise at de er ulike. Vi lager for eksempel ikke biografier over hunder, så en liste over pudler på Smestad ville blitt slettet. Men det finnes unntak som for eksempel dette. Det som kanskje er dumt at noen ergrer seg over dette, for hvorfor skal man ergre seg over et sted der friheten eksisterer, når den til nå har vært så vanskelig å finne? Ha en riktig god wikikveld! Trygve Nodeland (diskusjon) 19. mai 2022 kl. 17:03 (CEST)[svar]
Takk Trygve! Tror ditt "vi" er langt nærmere sannheten enn Eriks. 2A01:799:BE2:5E00:58D3:83B:FEA0:3591 19. mai 2022 kl. 17:08 (CEST)[svar]
Helt OK å ha artikler om bedrifter, men for slike småbedrifter bør det være noe mer enn det vi kan lese ut av Brønnøysundregisteret. Feks artikkelen om Balder Brygg lister opp addresse, produkter og motiv på etikett. Det er null om kontekst, det er ikke noe i artikkelen som sier hvorfor den er inkludert i et leksikon. Av all de slettediskusjoner jeg har vært involvert i er denne serien om mikrobryggeriene trolig den største behold-bommerten. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. mai 2022 kl. 19:17 (CEST)[svar]
Så flott at du ser mangler, går ut fra at du er med på dugnaden som wikipedia er og dermed retter opp i artikkelen, Erik? 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 20. mai 2022 kl. 13:15 (CEST)[svar]
Det er nok ikke så mye uavhengig omtale å finne om disse bryggeriene, det beste tipset er å sjekke lokalavisene (krever vanligvis abonnement). - 4ing (diskusjon) 20. mai 2022 kl. 13:27 (CEST)[svar]
Det har du nok rett i, men når Erik har tatt initiativet og gjort undersøkelser er det jo håp om (snarlige?) forbedringer, tror du ikke? 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 20. mai 2022 kl. 14:09 (CEST)[svar]
Hvem som helst kan bidra til å forbedre artikler, inkludert "IPer" (uinnloggede). Men jeg forbedrer naturligvis ikke artikler jeg mener bør slettes. Forøvrig er ikke det poenget i denne tråden her på Torget. Jeg forbedrer tusenvis av artikler som jeg mener hører hjemme på Wikipedia. Jeg anbefaler 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 å sjekke historikken min før h*n slenger med leppa. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. mai 2022 kl. 15:42 (CEST)[svar]
Din "anbefaling" og forelesning var foreldet før du skrev den, Erik. Balansen mellom unødvendige slettenominasjoner med ditto meterlange tråder veier ikke opp det du har "forbedret". Ikke gå ut fra at IPer er analfabeter og dumme, Erik. Det er en grov feil. Trolig bør din mening om hva som hører hjemme på wikipedia revideres og oppdateres, se Trygve Nodelands innlegg tidligere i denne tråden. Det er bekymringsverdig slik slettesiden pepres med forslag og andre pålegges av deg å gjøre en jobb du like gjerne kan delta i. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 20. mai 2022 kl. 20:47 (CEST)[svar]
Jeg forholder meg til kodifiserte relevanskriterier og konsensus opparbeidet over 15+ år. Det er ikke min "mening". Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mai 2022 kl. 19:06 (CEST)[svar]
Forøvrig total skivebom å påstå at jeg skriver meterlange tråder i slettediskusjoner. Jeg skriver stort kort fordi jeg mener det ikke er nødvendig dersom man går rett på sak. Jeg har opprettet drøssevis av artikler, redigert 35.000 artikler, etcetc., sletting er altså en liten del av det jeg gjør. Jeg anbefaler IP-en å sjekke fakta før personangrep innledes. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mai 2022 kl. 19:17 (CEST)[svar]

Ser at Erik tyr til skjuling av uønskede kommentarer under flagget "avsporing". Skulle gjerne hørt fra f.eks. 4ing, Haros eller Haugen om dette er god kutyme i en tråd en selv deltar i. Sett fra sidelinjen virker denne oppførselen merkelig, og årsaken til opptredenen vekker undring. Avventer svar. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 21. mai 2022 kl. 14:51 (CEST)[svar]

Jeg tror i utgangspunktet at vi bør stoppe avsporinger og personangrep på diskusjonssidene våre i større grad enn det vi vanligvis gjør per i dag. Men jeg oppfatter ikke det aktuelle tilfellet som en avsporing. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. mai 2022 kl. 15:46 (CEST)[svar]
IP-en forsøker å vri det over til persondiskusjon, det er en velkjent avsporings-dynamikk. Replikken ovenfor er også dårlig skjult personangrep med kommentar som "denne oppførselen merkelig, og årsaken til opptredenen vekker undring". IP-en påstår at det er "sett fra sidelinjen" noe som er åpenbart feil når IP-en selv satte i gang avsporingen. For å slippe disse ørkesløse meta-avsporinger fra tilfeldig forbipasserende IP-er så satte jeg det inn i et eget vindu hvor det er lett tilgjengelig for den som orker å lese dette. Kan vi please prøve å fokusere på sak? Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mai 2022 kl. 19:04 (CEST)[svar]
Siden du kommer med antagelser og kommentarer om meg ser jeg meg tvunget til å svare. Vil sette pris på at du avstår fra å kreativt finne opp motiv og tillegge meg dem, og i tillegg bruke nedlatende / nedsettende karakteristikker på andre. For meg var dette faktisk en uvanlig oppførsel som vakte undring, spesielt siden en som selv er veldig aktiv foretar en slik handling. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 23. mai 2022 kl. 15:14 (CEST)[svar]
Det er fantastisk flott å se at mange vil beholde disse fine små artiklene rundt mikrobryggeriene. Det gir håp. Vi må vurdere hver eneste artikkel, i hver eneste slettediskusjon, individuelt, og ikke sammenligne med gamle slettediskusjoner, og ikke minst slutte å dra frem disse mangelfulle relevanskriteriene.
Her finnes mye man kan gjøre for å forbedre rutinene og for å få mindre slettediskusjoner. Det brukes alt for mye tid på slettenominering og slettediskusjoner. Hovedfokus må jo selvsagt være at man ønsker alle artikler velkommen. Hvis de har mangler forbedrer man dem selv, retter språk, legger til eventuelt manglende referanser, og mye annet. Hvis man er usikker på relevans sendes de til vanlig slettediskusjon.
De dårlige referansekriteriene vi har, og gamle slettediskusjoner, mener jeg det ikke skal være lov å bruke for å få artikler slettet. Vi må få slettediskusjoner med fokus på den aktuelle artikkelen det gjelder, og på dagens situasjon, og ikke på gamle kriterier og slettediskusjoner.
Dette vil føre til et mer oppdatert og tidsriktig leksikon mener jeg, og det er jo det wikipedia skal være. Mvh Colosseum (diskusjon) 22. mai 2022 kl. 20:07 (CEST)[svar]
Jeg bryr meg ikke om disse ubetydelige mikrobryggeriene og den enkelte sak er jeg egentlig ikke interessert i, men jeg er veldig opptatt av det systematiske og systemiske. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mai 2022 kl. 19:54 (CEST)[svar]

Bua (elv)[rediger kilde]

Vi har fått en ny og fin artikkel om Bua (elv). Jeg sliter med å få infoboksen til å vise en rød strek langs elvens løp, slik den gjør for eksempel for Irpin (elv). Det må hentes fra Wikidata. Noen ideer? --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 11:15 (CEST)[svar]

@Trygve W Nodeland: Mja, disse hentes faktisk fra OpenStreetMap (OSM). Jeg har lagt inn Wikidata-ID-en for elva i OSM, så når neste dataimport skjer (men jeg usikker på hvor ofte det skjer – ukentlig kanksje?) så vil det forhåpentligvis dukke opp en strek i artikkelen også. Slo for øvrig sammen Wikidata-elementet med det eksisterende elementet for elva fra Wikipedia på cebuano. Jon Harald Søby (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 16:37 (CEST)[svar]
Så det du sier er at koordinatene jeg la inn på Wikidata ikke fører til noe resultat i infoboksen, eller bare litt? Må man gjøre noe mer, og hvor? (Og for nye lesere kan vi opplyse at cebuano er et språk for verdens mest opplyste folk. De visste selvsagt om Bua-elva!) Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 16:46 (CEST)[svar]
Koordinater på Wikidata vil brukes til å legge inn en markør i kartet i infoboksene, men de røde strekene er avhengig av at noen legger inn forbindelsen mellom OSM og Wikidata. Og deretter er det avhengig av at ting skjer i serverne for kart på Wikimedia. --Haros (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 17:42 (CEST)[svar]
Det er utenkelig at forbindelsen mellom OSM og Wikidata kan bli lagt inn manuelt. For det første vil det være vanskelig for Hvermannsen å lære, og for det andre vil det ta for lang tid, selv for et ungt menneske på 65, til at vi rekker det før støvet innhenter oss. Dette er en flott visualisering av hvor elva går. Finnes det en automatisk løsning på dette? Trygve Nodeland (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 07:33 (CEST)[svar]
Nei vel. Ikke elven, men landkapsvernområdet, Budalen landskapsvernområde (Q108113661), den renner gjennom ble lagt inn manuelt ca et halvt døgn før du startet denne tråden av undertegnede. Hvor raskt det blir plukket opp av kartserverene våre er en annen sak. Denne siden vil vise det når så skjer for landskapsverneområdet. Jeg skulle gjerne sett at vi kunne plukket opp og tegnet streker på kartet gitt navn hos OSM, men det er ikke laget noen løsning som gjør det mulig. (Den ville hatt flusst med problemer riktignok) --Haros (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 09:44 (CEST)[svar]

Forsidens bredde ?[rediger kilde]

Hvorfor har den blitt så bred. Den har vært slik en 2-3 dager nå.--Ezzex (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 11:11 (CEST)[svar]

@Ezzex: Den ser vanlig ut for meg. Kan du laste opp et skjermbilde av hvordan den ser ut hos deg (f.eks. på https://imgur.com/)? Jon Harald Søby (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 11:51 (CEST)[svar]
Har skjedd noe rart her ja. Virker som forsiden har fått fast minimumsbredde. --Trurl (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 12:34 (CEST)[svar]
Vil ikke oppføre seg pent hos meg heller. Blir altfor bred. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mai 2022 kl. 17:47 (CEST)[svar]
Edge for øyeblikket. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mai 2022 kl. 22:19 (CEST)[svar]
Samme her. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 18:35 (CEST)[svar]
Føler alltid den har vært så bred, men den skalerer og fungerer som vanlig hos meg også! (Google Chrome, forøvrig!) EdoAug (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 18:37 (CEST)[svar]
EdoAug, det utsagnet sa meg svært lite - er forsiden bredere enn skjermen din ?
Forøvrig: Mine beskrivelser og observasjoner står på forsidens diskusjonsside. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 20:34 (CEST)[svar]
Alt innhold på forsiden vises som det alltid har gjort for meg. Jeg føler forsiden alltid har vært bred. Trenger du en tydeligere forklaring? EdoAug (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 23:32 (CEST)[svar]
Jeg har også problemer med bredden. Siden var bredere enn skjermen min, så jeg måtte redusere skrift- og billedstørrelsen. Firefox på Linux her. Asav (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 20:36 (CEST)[svar]
Kan det være ugrei min- og max-width? Mediawiki har andre breakpoints for skjermstørrelser. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 23. mai 2022 kl. 22:51 (CEST)[svar]
@Jon Harald Søby: Skjermbilde av forsiden som viser for bredt innhold. Hos meg skjer det både i Firefox, Safari og Chrome på OSX. Vises når jeg har nettleserbredde fra ca. 1030px (mindre enn dette går det over til 1 kolonne med innhold) og opptil ca. 1550px. Tholme (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 23:06 (CEST)[svar]
@Tholme: Takk for skjermbilde! Det gjør det enklere å vite hva slags feil man ser etter.
Jeg tror jeg har fiksa det nå, det ser greit ut igjen hos meg i både Firefox og Edge med liten størrelse på skjermen. Feilen lå i sportsseksjonen i Mal:Aktuelt, som hadde   overalt, noe som tvang bredden på den boksen til å bli større enn den skulle være siden det ikke var noen plass for nettleseren å sette inn linjeskift. Jon Harald Søby (diskusjon) 24. mai 2022 kl. 10:27 (CEST)[svar]
Hva er grunnen til at dette tegnet brukes?--Ezzex (diskusjon) 24. mai 2022 kl. 12:01 (CEST)[svar]
Hardt mellomrom. Tegnet brukes for å unngå at tall og andre ting havner på forskjellige linjer, slik som her; 44
500, når det egentlig skal være 44 500. < Her bruker jeg Mal:Nowrap, men det er tilstrekkelig å bruke nbsp mellom 44 og 5 for å unngå at tall "faller fra hverandre". I visual editor kan man trykke CTRL + SHIFT + MELLOMROM på Windows. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 24. mai 2022 kl. 12:43 (CEST)[svar]
For slike tall og tusenskille-mellomrom er det vel egentlig bedre å bruke {{Formatnum:44500}} så det blir slik: 44 500 vel, istedenfor {{Nowrap}} ? Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 24. mai 2022 kl. 23:12 (CEST)[svar]
Migrant har rett i det. Bruk formatnum til tall. --Haros (diskusjon) 24. mai 2022 kl. 23:23 (CEST)[svar]
Ja, {{formatnum}} er veien å gå. Men dersom det er et desimaltall, må brøkdelen plasseres utenfor parentesene, ellers blir det krøll, siden {{formatnum}} oppfatter komma som tusenskilletegn på amerikansk vis. {{formatnum:44500}},55 for eksempel. Asav (diskusjon) 25. mai 2022 kl. 09:01 (CEST)[svar]
Ja, {{formatnum}} er nok best til tall, hadde glemt den. Face-smile.svg Mvh Vasmar1 (diskusjon) 25. mai 2022 kl. 09:07 (CEST)[svar]
For desimaltall kan man bruke punktum som desimaltegn mot formatnum, i stedet for å legge komma utenom parantesene. På nowiki vil dette skrives ut med komma. Feks gir {{formatnum:44500.55}} dette tallet: 44 500,55. Tholme (diskusjon) 26. mai 2022 kl. 10:59 (CEST)[svar]

Nye kandidatartikler: Eurovision Song Contest 2014 og 2015[rediger kilde]

Artikkelen Eurovision Song Contest 2014 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2014.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 14:05 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Artikkelen Eurovision Song Contest 2015 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2015.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2022 kl. 14:05 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Nye kandidatartikler: Valdresrose og Wanda Heger[rediger kilde]

Artikkelen Valdresrose er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Valdresrose.

Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. mai 2022 kl. 18:24 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Artikkelen Wanda Heger er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Wanda Heger.

Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. mai 2022 kl. 18:24 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Nye kandidatartikler: Pokémon Red og Blue[rediger kilde]

Artikkelen Pokémon Red og Blue er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Pokémon Red og Blue.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. mai 2022 kl. 10:24 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Cappelen[rediger kilde]

Kanskje stikker jeg hånda inn i et vepsebol med dette innlegget. Hans Cappelen er en nyttig og dyktig bidragsyter for Wikipedia. Vi kan heller ikke underslå at han er «innafor», altså notabel nok for egen artikkel. Men for meg ser det ut som om han selv redigerer sin artikkel som en hjemmeside. Jeg har sett i historikken at andre enn ham selv har foretatt enkelte innstramminger i teksten, for eksempel en revisjon for nesten to år siden.

Vi har hatt diskusjoner om hvor langt brukere skal ha eiendomsrett til egne endringer i artikler om egen person, og jeg mener det er litt touchy å påpeke sånt. Så derfor ber jeg om at den som føler for å stramme inn litt igjen, gjør dette. Og på en måte som ikke kaster den dyktige skribenten ut over sidelinjen. TorSch (diskusjon) 25. mai 2022 kl. 18:57 (CEST)[svar]

I slik saker vil en sjelden være alene om synspunktene sine. Det er vel her som ellers bare et spørsmål om å være modig? Man kan kanskje begynne å stryke det man finner mest perifert, og deretter begrunne dette på diskusjonssiden. Navneoppkallinger, konas slektsmessige tilknytning, etc. Er slike opplysninger relevante i alle biografier, eller bare i de over kongelige? Noe å tenke på. Trygve Nodeland (diskusjon) 26. mai 2022 kl. 09:46 (CEST)[svar]

Etterlysning[rediger kilde]

Under kandidatprosessen vedrørende Wanda Heger er det avdekket store hull i vår felles kunnskap om danske og svenske ordener - fra Røde Kors. Heger mottok i 1945 Sveriges Røde Kors' fortjensttegn, slik Aftenposten beskriver det, i 1945. SNL omtaler dette som Sveriges Røde Kors Hedersmedalje, men oppgir ingen kilde for sin begrepsbruk. SNL skriver videre at hun fikk Danmarks Røde Kors Hedersmedalje, men jeg ser ikke at det finnes noe slikt. Antakelig fikk hun i 1945 eventuelt Dansk Røde Kors Hæderstegn innstiftet i 1916. Se Orders, decorations, and medals of Denmark. Vi hadde nok funnet løsningen i Lars Stevnsborg's bok Kongeriget Danmarks Medaljer, Ordner og Hæderstegn, men den finnes hverken på nb.no eller Deichman. Jeg synes det er litt rart. Det jeg føler meg helt trygg på er at flere wikipedianere er innehavere av boken og kan hjelpe til med å lage artikler om dette, og kanskje også bekrefte at Heger fikk medaljene. --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. mai 2022 kl. 07:47 (CEST)[svar]

Mulig at bidragsyter Ordensherre kan opplyse dette spørsmålet. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 14:11 (CEST)[svar]

ID-problemer for Nasjonalt skoleregister[rediger kilde]

Lenkene for Nasjonalt skoleregister i Autoritetsdatamalen vår har sluttet å fungere. Såvidt jeg kan se har NSR skiftet ID-ene i registerpostenes nettadresser (URL-ene).

For Bolteløkka skole ser det for eksempel slik ut:

Tidligere nsr-URL: https://nsr.udir.no/enhet/1005424
Ny nsr-URL: https://nsr.udir.no/enhet/974589702

Jeg skjærer tenner når offentlige registre ikke sørger for stabile URL-er og (formodentlig uforvarende) skaper slike problemer, men i dette tilfellet er det ihvertfall et visst system i galskapen. Den nye ID-en som fungerer i dag er skolens Organisasjonsnummer (Brønnøysund).

Siden vi er så heldige at lenkene våre hentes fra Wikidata går det formodentlig an å redde situasjonen uten for omfattende innsats? WD har jo også registrert organisasjonsnummeret... (ihvertfall for mange av skolene). Ved botkjøring på WD eller på annet vis burde vel lenkene kunne vekkes til live igjen? Kimsaka (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 14:13 (CEST)[svar]

De færreste skolene har registrert org.nr på Wikidata. Se diskusjpn på d:User_talk:Infrastruktur#Nasjonalt_skoleregister. Jeg tror det er nødvendig med en del manuelt arbeid. - 4ing (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 14:49 (CEST)[svar]
Jeg har en del steder lagt inn organisasjonsnummer, men regnet det snarere som litt luksus å legge det inn også. Men, til problemet. Kan det tenkes at vi her kan benytte oss av metodene rundt min'n match til å få oppdatert noe her? --Haros (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 20:03 (CEST)[svar]

2022 WMF Board of Trustees Call for Candidates closed[rediger kilde]

You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki.

The 2022 Board of Trustees election Call for Candidates has now closed. The Call led 12 candidates from the community to submit their applications. Learn more about the 2022 Board of Trustees candidates.

The Analysis Committee will now consider the candidates’ applications with the skills and criteria provided by the Board. The trustees seek certain skills and competencies to improve the capacity of the Board. After the Analysis Committee completes their review, the ratings of each candidate will be published. These ratings are for informational purposes only.

For more information about the 2022 Board election, you may find the timeline, voting information and other ways to get involved on Meta-wiki. DBarthel (WMF) (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 16:18 (CEST)[svar]

Se også - for mye av det gode?[rediger kilde]

Har lagt merke til at enkelte (relativt viktige) artikler har lange lister under «se også», dertil med redegjørelse for hvert punkt, se Politisk korrekthet. Dette er vel ikke i tråd med intensjonen? --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2022 kl. 16:23 (CEST)[svar]

Jeg har aldri funnet noen intensjon for denne tittelen. Men det bør jo inneholde noe som er nærliggende det temaet som behandles i artikkelen. Empati ligger for eksempel innholdsmessig nokså langt unna det politisk korrekte. Evnen til empati er for eksempel en egenskap, mens politisk korrekthet beskriver en holdning og er et nedsettende begrep. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 17:07 (CEST)[svar]
Har ikke noen lenke for hånden, men jeg mener å huske at seksjonen skal inneholde lenker til emner som er relatert til artikkelens emne - og som ikke allerede er lenket til i selve artikkelen. Ser at noen av de relaterte artiklene også har fyldige "Se også"-seksjoner, så kanskje denne krysslenkingen bedre kunne vært ivaretatt av en bunnmal? Uansett er det unødvendig med mange røde lenker i denne seksjonen, synes jeg. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 17:22 (CEST)[svar]
EDIT: Fant en veiledning: Wikipedia:Oppsettsveiledning - "Se også" er omtalt i avsnittet "Standard vedlegg". --- Aldebaran (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 17:31 (CEST)[svar]
Til Trygve Nodeland's "Empati ligger for eksempel innholdsmessig nokså langt unna det politisk korrekte." Artikkelen er innom PK som et resultat av "sosialt konformitetspress" uten å lenke til konformitet. Der hvor PK brukes normativt nedsettende kan det også anføres at PK er et resultat av "normativ sosial påvirkning". Ønsket om tilhørighet, identifikasjon, speiling, å elske sin neste som seg selv; behov og innlevelse kan her føre til noe selvutslettende. Sosiale dyr med speilnevroner og empati kan da danne normer som begrenser det tenkbare. (Språk og kultur det.) Med de beste intensjoner og fulle av omtanke for andres ve og vel. En normativ og empatisk holdning. Som noen snakker nedsettende om. Om "noen" da mangler empati eller holder tilbake sin sympati så mangler den "emosjonell samhørighetsfølelse"(n). Holdningen PK og holdningen til grupper som oppfattes som PK handler om flokkdyrs tilhørighet. For store mengder medfølelse som sosialt lim kan arte seg som PK. For mye av det gode - har blitt et mulig onde. Jeg forstår med andre ord koblingen til empati som endel av omlandet bak PK. --Andrez1 (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 20:30 (CEST)[svar]
Wikimediaprogramvaren lister selv om «relaterte emner» på mobilvisning. Etter min mening er Se også-seksjonene unødvendige. Hver eneste lenke i artikkelen er jo en oppfordring til å besøke en relatert side. Hvis ikke en leser har klikket seg videre i løpet av hele artikkelen tror jeg de er fokusert nok til å selv vite hva de ønsker å «se» når de er ferdig. Fornuftige lenkemål burde erstatte den seksjonen helt. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 28. mai 2022 kl. 07:08 (CEST)[svar]
Jeg er stort sett enig, men kan se for meg at Se også har et formål i stubber, for å gi litt mer kontekst inntil videre. I modne artikler bør det absolutt være mulig å nevne relevante ting i teksten, eller i navigasjonsbokser. (Sistnevnte virker ikke vises i mobilvisning, dessverre.) På den annen side, så er jo en artikkel aldri ferdig, så det er fortsatt et tema at noen vet om noe som er relevant for en artikkel, men ikke «har tid» eller kompetanse til å faktisk skrive ordentlig tekst rundt det. Ters (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 11:01 (CEST)[svar]
Jeg oppfatter deg også som Aldebaran skriver, at det er lenker som ikke allerede er lenket naturlig inn i artikkelen. Et par eksempler, i andre verdenskrig er tidslinjer lagt under se også, i Evje (herregård i Rygge) la jeg selv til lenke til Værnø kloster, da de synes relatert.
Når det er sagt, så rydder jeg stadig i oppblåste versjoner av slike seksjoner, og fjerner da alle lenker som allerede finnes i teksten. Noen ganger fører det til at jeg fjerner hele seksjonen. Stort sett mener jeg slike seksjoner bør inneholde få lenker (en eller to), men at vi ikke bør fjerne muligheten for å ha en slik seksjon. Ulflarsen (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 19:06 (CEST)[svar]
Er på linje med Ulf. Dersom lenkene er kommenterte (som i eksempelet jeg innledet med) ville de kunne innarbeides i teksten. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mai 2022 kl. 19:34 (CEST)[svar]
Å kommentere "Se også" lenker er ofte unødvendig, og da for mye. Å henvise til en rødlenket side blir å vise til noe som ikke er å se. (annet enn som et ønske om at siden fantes). Men internlenker, "se også", etterprøvbare referanser; utgjør den strukturen, den veven påstander kommer pakket i. "Se også" viser (som jeg forstår det) til nærliggende hærligheter. Et kjært barn som Politisk korrekthet har mange navn, noen av navnene kommer opp i "Se også" som ikke fullstendig overlappende synonymer. Det er negativt ladet, en verdidom, og det er ikke gitt at de som kan rammes av begrepet oppfatter seg selv som behørig rammet av karakteristikken. For noen vil alt annet enn Politisk korrekthet være et avik. Begrepet Politisk korrekthet vil ofte være noens påstand om andres praksis. Det innebærer ofte en påstand om politisk ståsted hos mottaker og har nok ofte også utgangspunkt i et ståsted hos avsender. Om konformitet er fenomenet som ligger i bunn så kan det like gjerne oppfattes som utrykk for samhørighet og lojalitet. Narsissisme og Navlebeskuer er også begreper med negativ klang. Men ikke entydig og ikke for alle, og de er ikke overlappende synonymer. Å gi en leser som oppsøker den ene artikkelen adgang til den andre via en "Se også" er ikke nødvendigvis feil. Det å tilby mer enn ett perspektiv er ingen uting fra ett NPOV ståsted.
Den veven påstander kommer pakket i har jeg før pekt på som hypertekst. Hypertekstfiksjon er hakket unna, selv om et leksikon påstår å formidle fakta er det ikke factum brutum som slenges i ansiktet på publikum. Det er snakk om formidling og re-presentasjon. Ikke tingen, men bildet av tingen, ikke fenomenet, men beskrivelsen av det. Et tidlig norsk eksempel på Hypertekstfiksjon hvor oppslagsverks allerede etablerte sjangerkonvensjoner (inkl "se også") brukes aktivt er Tor Åge Bringsværd's (1971) Faen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere. her s.39 fra papir. Wayback har den som webifisert Faen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye kneeskyttere. Forordet/introen er av interesse også fordi den anbefaler en lesning, et konsum av teksten, som produsenten i mindre grad har kontroll over. Sitat:
«Det er sjelden man leser en oppslagsbok fra A til Å. Heller ikke en oppslagsnovelle bør leses slik. Ta i stedet et stikkord etter fritt valg, og gå på kryss og tvers gjennom novellen. Man kan altså starte hvor som helst. Det er leseren selv som bestemmer rekkefølgen. Henvisninger er markert som linker. Har man for eksempel valgt Rotter og her funnet ut at ordet formeringsbestemmelser er merket av. betyr dette at man under dette oppslagsordet kanskje vil finne en opplysning av interesse. Begynn altså hvor du vil, følg piler etter fritt valg, slå tilbake eller la være, følg ett eller flere tankespor - gjør i det hele tatt hva som helst! Novellen kan leses flere ganger og på mange måter. Alt du har å gjøre er å velge et nytt utgangspunkt og et nytt tankespor. God fornøyelse!»
Analoge bøker skjemmes ved sin mangel på søkefunksjoner og nevnte hypertekst har blitt den nye normalen. Og ser egen konsum endret fra inntak av linjære tekster til faner i lange baner. Tekster med forventninger om at jeg ikke skal klikke meg ned eller videre; begrenser meg som leser, er alt annet enn en "God fornøyelse!" Om det er for å konsumere reklame eller som pålagt ærbødighet for nettsted, artikkelforfatter eller artikkel; den type innelåsning tror jeg ikke er produktiv. Hvor rik en tekst er vil også handle om valgene leseren gis. Internlinker, eksterne lenker, "se også" og denslags beriker teksten ved å gi leserne valg. Mer av det. Andrez1 (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 23:17 (CEST)[svar]
Jeg har også reagert på det samme som Erik. Listene over #Se også i Politisk korrekthet og en del tilstøtende artikler har et åpenbart tendensiøst og retorisk preg, hvor «godhetsposering» og «hyperkorrekthet» er to av flere eksempler. Det er IMHO heller ikke naturlig å definere de artiklene man lenker til i en Se også-seksjon. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 21:21 (CEST)[svar]
Det skal godt gjøres at begreper som brukes nedsettende ikke er tendensiøse. Å endre det blir som å ville ta saften ut av Quisling eller hallik, begreper som også brukes nedsettende. At en "Se ogå" -seksjon viser til beslektet retorikk er som det skal være. At dette er kritikk og retorikk som idag kanskje mest forbindes med høyrepopulisme - Hvor liberaler kan falle som et skjellsord - gir en tendens. Anderledes kan det ikke være. Å møte dette med et krav om Politisk korrekthet blir for mye av det gode.Andrez1 (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 22:13 (CEST)[svar]
M O Haugen's endring av Godhetsposering med begrunnelsen "fjerner retorisk ladet liste" må da sees i forlengelse av innlegget over. En artikkel (som som en av kildene har en artikkel med tittel "Trollene som ikke sprakk. Et forsøk på kart og kompass til alt-right") blir da strippet for forbindelse til annen alt-right-retorikk. Med begrunnelsen at "Se også" listen er retorisk ladet. Klart den er det. og den vil måtte være det om den skal kunne tegne kartet. Å fjerne den type opplysninger opplyser ikke emnet, verken isolert (Godhetsposering) eller som kart over de nærliggende hærlighetene som forbindes med en type retorikk forbundet med samtidig høyrepopulisme og amerikansk alt-right. Politisk korrekthet er så innarbeidet at det forkortes PK, annet av retorikken er også så etablert at det godt kan behandles på WP på linje med Kommunisme og Kristelig Folkeparti og hvemsomhelst som står for en tendensiøs politisk retorikk. Det gjør de alle, det er politisk retorikks funksjon. Det er misforstått nøytralitet å forenkle verden til den passer ens egen forståelse av (politisk) normalitet. (som alle som aviker vil framnstå som tendensiøse avikere ifra.) Det opplyser ikke. Noe som er WP's oppgave. Andrez1 (diskusjon) 30. mai 2022 kl. 00:06 (CEST)[svar]
Det er, som Andrez1 skriver, naturlig at en se også-seksjon viser til «beslektet retorikk». Men det er forskjell på å vise til beslektede begrep fra alt-right-retorikkens vokabular, og å sette inn en serie av subjektive assosiasjoner til ytterligere, nye karakteristikker som «hykleri» og «skinnhellighet». Da gir vi vann på mølla til de som ønsker å forsterke skjellsordbruken sin. La gå at «Godhetsposering», «Godhetstyranni» og «Politisk korrekthet» er beslektede begreper fra alt-right-retorikken. Disse ordene er det naturlig å krysslenke. Men «politisk korrekthet» er også et begrep som brukes fra begge sider; både nedsettende og positivt ladet. Da vil det være tendensiøst av Wikipedia krysslenke mellom et positivt ladet ord og en serie av nedsettende karakteristikker som «Hyperkorrekthet» og «Ensretting». Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. mai 2022 kl. 21:35 (CEST)[svar]
At det er mange innfallsvinkler er ingen uting. Og det gir ingen smitte å bli plassert i liste over innfallsvinkler, det blir å ha berøringsangst for guilt-by-assosiation. Å sortere etter i hvilken retning et utrykk er eller forventes brukt, for å unngå smitte forstår jeg ikke. "en serie av subjektive assosiasjoner" ser jeg kan bidra til en slagside. At WP ikke skal "gi vann på mølla til de som ønsker å forsterke skjellsordbruken sin" er muligens et politisk korrekt ståsted, men det innebærer også oppfordring til redaksjonell selvsensur som når noen vil ha bøker ut av biblioteker. Det er virkelig ikke WP's oppgave å gi eller holde tilbake informasjon utifra hensynet til hva noen kan tenkes å tenke eller si. At stoffet av noen kan oppfattes som utfordrende, av den ene eller andre grunn. (Fordi det ikke er umiddelbart tilgjengelig? Fordi det aviker på eget syn på verden? Fordi det innebærer en implisitt kritikk?) Bør kanskje utløse et forsøk på å formidle stoffet mer enn å bekjempe det med avstandstagen. Norske medier og norsk offentlighet skjønte virkelig ikke valget av Donald Trump. Formidling som tok utgangspunkt i den egne Politisk korrektheten evnet ikke å vise andres anderledeshet. Annet enn som tullete redneck galskap. Dekningen av Putins Russland har hatt noe av samme tilløpet.
Å se endel av begrepene som feller og prøve å unngå å falle nedi er også en mulighet. Andrez1 (diskusjon) 31. mai 2022 kl. 22:04 (CEST)[svar]
Det er ikke guilt-by-assosiation som er min bekymring her. Min innfallsvinkel er at noen av disse se også-henvisningene er retoriske på en måte som er ment å diskreditere oppslagsordet. Det kunne etter min mening vært legitimt med se også-henvisninger mellom Jaguar og andre bilmerker med et tilsvarende omdømme som luksusbiler. Men det ville selvsagt vært grovt retorisk å legge inn en SO-lenke fra disse bilmerkene til penisforlengelse. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 08:28 (CEST)[svar]

I første omgang fjerner jeg noen rødlenkede tema. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. mai 2022 kl. 16:28 (CEST)[svar]

Fører de ikke noe sted så er det ikke noe å se. Redegjørelser for punkter som ikke er selvforklarende har kanskje en funksjon i å gi relevans om punktet ikke er selvforklarende. At det kan bli for mye ser jeg. Å kutte til all relevans opphører er en måte å føre stoffet rett inn i slettediskusjoner. Og det vil du jo ikke. Ellers har jeg funnet Alt-right-artikkelen som linker til Politisk korrekthet. Mulig Alt-right finner veien til Politisk korrekthet's "Se også" seksjon. Ytterligere ellers har jeg snublet over Er du «woke»? Eller kanskje en «slacktivist»? «Dette betyr de nye, politiske moteordene» i kristenkonservative Dagen. (litt med kilde fra Godhetsposering). Som også melder at Jordan Peterson kommer til Norge. For abonnenter. Et navn jeg har sett i en referanse i Alt-right-artikkelen som også nevner Aleksandr Dugin. Alt henger kanskje sammen med alt annet. Men akkurat hvordan.... Andrez1 (diskusjon) 30. mai 2022 kl. 18:21 (CEST)[svar]
Dersom du har gode kilder som viser relasjon mellom tema/begreper, er det bedre å bygge det inn i artikkelen enn å føre det opp på en lange liste over tema med vag relasjon. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. mai 2022 kl. 22:44 (CEST)[svar]
Godhetsposerings "Overdreven eksponering av egen, ofte selvgod og mer eller mindre skinnhellig «godhet» har vært kjent i uminnelige tider." - hvor "skinnhellig" lenker til Dobbeltmoral - er en innfallsvinkel til at stoffet ikke er helt nytt og har vært behandlet før. Å lenke opp til begreper og beslektede forklaringsmodeller for adferd som "har vært kjent i uminnelige tider" er da helt innefor. (mener jeg). Referansekrav på det som er å "stating the obvious", uomstridt almenkunnskap som lar seg observere ved å f.eks følge "Se også" pekere; er et helt unødvendig formalistisk krav. Det å ha et smalt fokus på hva et fenomen er eller ikke er; og ikke sette det i sammenheng; opplyser ikke. Politisk korrekthet har fått et smalt nåtidig fokus. De lange linjene glimrer med sitt fravær. Det er en mangel og den mangelen forsterkes ved å fjerne relevante pekere. (Eller gå inn i politisk konfronterende kritikk av fenomenet som et annet korstog mot vindmøller.) Den begrensende faktoren kan være redaktørenes begrensede politiske og kulturelle forståelseshorisont som gir et litt for nærsynt fokus. Intet er nytt under solen. Og trer nå inn i den rollen som gammel mann.
Godhetstyranni,Hykleri, dobbeltmoral, skinnhellighet, Hovmod, Imagebygging, Eksibisjonisme, Identitetsmarkør - forsvant fra Godhetsposerings "Se også" liste. (Effektive nyord som "posørflink do-gooder" beskriver deler av den adferden formulert som kritikk.) Et søk på NO:WP etter "skinnhellig" ga 27 treff inkl Fariseere som var lærde regelstyrte «selvrettferdig, skinnhellig person». Det norske hovmod har delvis tatt opp i seg forfengelighet som mangler på NO:WP. (Annet enn som slettegrunn.) Med en "Se også" til Hybris og annet relevant. Den norske Narsissisme har en internlenke til Hybris, EN:WP's Narcissism Knytter det til gresk forestillingsverden og Sisyfos-myten. Tlknytning til Ikaros-myten er også sett.
Mao:kritkkken som alt-right her knytter seg til, eller som knyttes til alt-right som avsender; politisk korrekt Godhetsposering; er allerede etablert problematikk. (for å sette det på spissen, alt-rights kritikk av mainstreammedia og fake news og lügenpresse og påfølgende postfaktuelle alternative fakta: har en moralistisk understrøm som går opp spor som dette. En frelser er de født.
Det var noen lange linjer på adferd som "har vært kjent i uminnelige tider." Og dette har i minnelige tider hatt forklaringsmodeller, sosial normativ respons, reaksjon. Filosofiske, religiøse, sosiale, psykologiske innfallsvinkler til adferden. Islams påminnelse av at den høyre hånden ikke skal vite hva den venstre gjør; minner om at framvisning (eller annen instrumentell bruk) av av egen godhet er en last som nuller dyden.
Vil du ha den røde eller den blå pillen?
(kunstpause)
Du har tre valg. 1)ja 2)Nei 3)Jeg skjønte ikke spørsmålet
(kunstpause)
Vil du ringe en venn?
(kunstpause)
Hva føler du nå?
(kunstpause)
(alt ettersom hvem som leste linjene over vil jeg tro det er litt diverse følelser. Forvirret? Lurt? Tatt for nesen? Eksponert? Som å komme hjem? "3)" - og er inneforstått med egen tilstand? "3)" - og forstår det ikke? Annet?)
Dit jeg vil er hit. «dogwhistling», «ragebait» og «redpilling». Kommunikasjon som krever spesiell lydhørhet for de kulturelle kodene. Provokativt sinneutløsende åte. "Om du tar den røde pillen så ser man «virkeligheten» slik som den egentlig er"
Den siste er den minst intuitive og forutsetter kjennskap til en bestemt kulturell kode fra siste kvarte århundres populærkultur: en scene i filmen The Matrix. "Dette gjenspeiler Platons lignelse med mennene i hula. Platons lignelse går ut på at om en mann har levd hele sitt liv nede i ei hule, lenket, og kun har skygger å se på veggen foran seg – hva ville han da kalle dette han så på veggen?" EN:WP har en egen artikkel på Red pill and blue pill "The terms "red pill" and "blue pill" refer to a choice between the willingness to learn a potentially unsettling or life-changing truth by taking the red pill or remaining in contented ignorance with the blue pill."
Det å ta den røde pillen blir da valget å bryte lenkene og se verden som den er. En avstandstagen fra skinnhellig politisk korrekt dobbeltmoral og annet søvndyssende forskjønnende selvbedrag. Det må være lov. Men det krever en inneforståtthet med en kulturell kontekst ikke alle deler for å få det med seg. (Om pillen hjelper eller virker eller leder ytterlige ut i innbildningen lar jeg ligge.)
Å utlegge ved internlenker eller "Se også" på (et evt oppslag) er en løsning. Et politisk miljø som har brutt (hulens) lenker og mener seg å se virkeligheten slik den egentlig er; er ikke førstemann i den løypa. (Litt som hver generasjon innnbiller seg at de er de første som forplanter seg.) At det har vært en relativt utagerende kultur med noen «ragebait»s gjør det ikke feil å trekke linjer til f.eks Diogenes fra Sinope som med lys og lykte på høylys dag leter etter en eneste ærlig mann. Eller Friedrich Nietzsche forsøk på å slå seg igjennom veggen og ut. Den type adferd bryter ett og annet tabu (som jeg også så forsvinne fra en "Se også" seksjon.) (Hovedtabuet i jødisk-kristen tradisjon er kanskje forbudet mot å spise av kunnskapens tre og bli gud lik = hovmod). Sigmund Freud's totem og tabu og ubehaget i kulturen hvor noen etterhvert roser seg mest av sin mangel; kan lede til et marked for den røde pillen. Den gir visstnok en grenseoverskridende opplevelse. (Og ditto adferd virker det som.)
Da har jeg pekt, men ikke i hytt og pine og urelatert, over 2500 år, hovedsaklig fra vestlig kulturkrets.
Å gå fra det kjente til det ukjente er et pedagogisk grep, det virker. Antar jeg. Og så kan det kanskje omgå at noen får utbrudd av narsisistisk "rage" etterlatt i løse luften eksponert for det uforståelige. Det å gi innfallsvinkler, kontekst, pretekst: er ment å gi tilgang til de koder som alle andre enn de allerede inneforståtte mangler. Det er kanskje ikke alt som hjelper. Ikke alle kan eller vil hjelpes. Det produseres en og annen artikkel med tilknytning til emnet. Tross alt. Tross dette. Av andre. Andrez1 (diskusjon) 1. jun. 2022 kl. 15:36 (CEST)[svar]

Et commons-spørsmål[rediger kilde]

Jeg vet at jeg burde gå til Village pump, men jeg må dessverre si at jeg ikke alltid forstår den engelsken de der bruker, så da prøver jeg her. Jeg har postet dette bildet på Commons, hentet fra wpde: https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Erhardauer1919Innenminister.jpg. Gitt at opplysningene om bruk på postkort er riktige, mener jeg at det er public domain. Mitt spørsmål er hva er det jeg ikke har gjort godt nok for å unngå den svære varselplakaten? --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 10:47 (CEST)[svar]

Les lisensinformasjonen på de-wiki. Bildet er fritt i nevnte land, men må sjekkes før eventuell flytting til Commons. Du kan sikkert få bedre hjelp på det prosjektet, de har bilder lokalt, så det er nok flere der som kjenner detaljerte regler omkring tyske bilder. --Haros (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 13:35 (CEST)[svar]
Jeg har forsåvidt allerede henvendt meg til den som har postet bildet på wpde. Men er ikke kjernespørsmålet for oss, hvilke amerikanske regler det kommer inn under? Det er vel der bildet ligger? Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 14:14 (CEST)[svar]
Din tag var jo helt grei allerede, men den er egentlig gått ut av bruk såvidt jeg vet. Jeg erstattet den med en som var litt mer presis. Jeg fjernet også advarselen. (Forøvrig er lisens-malene på Commons en jungel dersom ikke materialet er CC-lisensiert.) Asav (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 15:50 (CEST)[svar]
Takk, det er godt det er noen med handlekraft! Det burde egentlig vært et tema for et wikitreff, dette. Ikke sant Ulf? Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 16:26 (CEST)[svar]
Det kan vi jo, hva med tirsdag 23. august? Eller kanskje tirsdagen etter, 30. august er bedre? Igjen i møterom Kampen, Deichmann hovedbibliotek Bjørvika? Om det er interesse for det, så kan jeg bestille rom. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 18:55 (CEST)[svar]
Begge dager går fint for meg. Deichmann fungerte aldeles utmerket. Det er egentlig en fin kafe innomhus, til etter møtet. De skrur sikkert ned musikken når vi ikke er så mange der. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 21:16 (CEST)[svar]
Da legger jeg inn en reservasjon på tirsdag 30. august, og tema blir Commons. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 8. jun. 2022 kl. 09:29 (CEST)[svar]

Tysk dobbel-S[rediger kilde]

Hei! Har jeg forstått det riktig at man på norskspråklig Wikipedia skal skrive ss framfor ß når det gjelder tyske ord? Takk! Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 15:51 (CEST)[svar]

Hva slags ord gjelder det? Mvh. --90sveped (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 16:19 (CEST)[svar]
Navnene Koßmann og Geßler. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 16:56 (CEST)[svar]
Det har vært litt frem og tilbake i den tysk rettsskrivningen. Les om dette her. De store avisene vil ikke rette seg etter språknormen, men det offisielle Tyskland gjør det. Jeg leser ellers på wpde at for personnavn og stedsnavn følger man tradisjonen. Theodor Heuss skrives altså med dobbel s slik det alltid er gjort, mens de du nevner blir med «ß», gitt at det er tradisjon. Vi er vel ikke bundet til tysk tradisjon, og i norsk presse og litteratur føler man seg nokså fri til å «oversette» «ß» til «ss». Jeg tenker nok at det tar for lang tid å finne ß-en! (Finnes under utvidet latin). Jeg ville brukt den samme skrivemåte som på wpde, i hvert fall for personnavn.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 17:59 (CEST)[svar]
Formen ß er egentlig ingen dobbel-s, men sz. Faktisk er selve skriftbildet en sammensetning av «lang s» som i «Aftenpoſten» (se Lang ſ og rund s og z, som ble (og av noen fortsatt blir) skrevet ʒ, slik at det resulterer i ſʒ, som igjen gjennom en ligatur blir til ß. På tysk uttales da også denne bokstaven Eszett efter de to enkelttegnene. Den kalles også scharfes s, dvs. «skarp s». På folkemunne kaller noen den dobbel-s, men det er altså ikke (alltid) korrekt. Se forøvrig den tyske Wikipedia-artikkelen. Asav (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 22:50 (CEST)[svar]
Bare en liten tilføyelse her: Tysk rettskrivning endret seg på dette punktet rundt forrige århundreskifte; før ble f.eks Strasse skrevet Strasze, slik at Straße ikke er en eldre form av Strasse med dobbel-s. Asav (diskusjon) 1. jun. 2022 kl. 19:29 (CEST)[svar]
Artikkelen «ß» bør vel da bli korrigert med tanke på at det ikke er en dobbel-s? 12u (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 23:44 (CEST)[svar]
Her lærte jeg mye. Tusen takk. Mbakkel2 (diskusjon) 30. mai 2022 kl. 08:05 (CEST)[svar]
Takk, da gjør jeg det. Mbakkel2 (diskusjon) 30. mai 2022 kl. 08:04 (CEST)[svar]

Fire nye kandidatartikler: Renessanse og reformasjon i Europa, Ledemotiv, Bløggebåt, Liste over norske TV-programmer 1990–1999[rediger kilde]

Artikkelen Renessanse og reformasjon i Europa er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Renessanse og reformasjon i Europa.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 21:28 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Artikkelen Ledemotiv er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Ledemotiv.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 21:28 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Artikkelen Bløggebåt er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Bløggebåt.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 21:28 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Artikkelen Liste over norske TV-programmer 1990–1999 er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over norske TV-programmer 1990–1999.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 21:28 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Jeg innser at noen synes det blir mye med fire nye kandidatartikler på én gang, når det allerede er fem som er under vurdering. Det ser imidlertid ut som om alle de fem som står der nå, er ukompliserte/ukontroversielle kandidater, og to av dem avsluttes i morgen. Så jeg har tenkt gjennom det, og konkludert med at det går bra. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 21:28 (CEST)[svar]

Konkurranse?[rediger kilde]

Det ble visst ingen konkurranse i mai. Nå er straks juni. Hva med Hviterussland (aka Belarus) og evt Russland som tema? --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. mai 2022 kl. 21:01 (CEST)[svar]

Lagt til nå. --- Løken (diskusjon) 31. mai 2022 kl. 01:40 (CEST)[svar]
Thumbs up Takk! Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mai 2022 kl. 16:00 (CEST)[svar]

Next steps on the Universal Code of Conduct (UCoC) Enforcement Guidelines[rediger kilde]

Hello all,

I’d like to share an update on the work on the Enforcement Guidelines for the Universal Code of Conduct.

In 2022 May, the Universal Code of Conduct (UCoC) project team completed a report on the 2022 March ratification vote about the guidelines. Voters cast votes from at least 137 communities. At least 650 participants added comments with their vote. A report is available on Meta-Wiki. (See full announcement)

Following the vote, the Community Affairs committee (CAC) of the Wikimedia Foundation Board of Trustees asked that several areas be reviewed for improvements. A Revision Drafting Committee will refine the enforcement guidelines based on community feedback.

To help the Revisions committee, input from the community is requested. Visit the Meta-wiki pages (Enforcement Guidelines revision discussions, Policy text revision discussions) to provide thoughts for the new drafting committee. (See full announcement)

Let me know if you have any questions about these next steps. DBarthel (WMF) (diskusjon) 31. mai 2022 kl. 15:22 (CEST)[svar]

Det internasjonale skiforbundet[rediger kilde]

Det internasjonale skiforbundet har skiftet navn til Det internasjonale ski- og snøbrettforbund (1 treff på Google), evt Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet (0 treff på Google). Engelsk navn er International Ski and Snowboard Federation[1]. Jeg fikk bekreftet fra FIS at navnet er offisielt, og gjeldende allerede. Vi flytter vel da artikkelen vår? Foreslår at vi tar i bruk Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet. Ssu (diskusjon) 31. mai 2022 kl. 20:20 (CEST)[svar]

Ja, enig. Men vi bør kanskje vente og se hvilken norsk oversettelse som det norske skiforbundet tar i bruk. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. jun. 2022 kl. 14:12 (CEST)[svar]
8270 Google-treff på "Det internasjonale ski- og snowboardforbundet". Jon Harald Søby (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 09:05 (CEST)[svar]

Fire nye kandidatartikler: Entartete Kunst (utstilling), Eurovision Song Contest 2012, Eurovision Song Contest 2013, Einsatzgruppen-prosessen[rediger kilde]

Artikkelen Eurovision Song Contest 2012 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2012.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jun. 2022 kl. 18:38 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Artikkelen Eurovision Song Contest 2013 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2013.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jun. 2022 kl. 18:38 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Artikkelen Entartete Kunst (utstilling) er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Entartete Kunst (utstilling).

Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jun. 2022 kl. 18:38 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Artikkelen Einsatzgruppen-prosessen er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Einsatzgruppen-prosessen.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jun. 2022 kl. 18:38 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Belarus[rediger kilde]

Se UEFA_Nations_League, her gir malen Fb|Hviterussland lenke til Belaruss herrelandslag i fotball (sic). Hvordan får vi denne til å bli Belarus' herrelandslag i fotball i stedet? Ssu (diskusjon) 2. jun. 2022 kl. 23:03 (CEST)[svar]

Her trengs det omskrivning vil jeg tro, antagelig til å benytte gramatikkfunksjon som finnes i softwaren. Noe for Bruker:Jon Harald Søby å ta en titt på kanskje? Jeg tror det er {{Fotballflagg}} som er et sted å starte. --Haros (diskusjon) 2. jun. 2022 kl. 23:12 (CEST)[svar]
Fikset ([2]). --- Løken (diskusjon) 2. jun. 2022 kl. 23:15 (CEST)[svar]
Kan noen ordne slik at det blir alfabetisk rekkefølge? Belarus kommer fremdeles etter Hellas. 12u (diskusjon) 6. jun. 2022 kl. 14:19 (CEST)[svar]
Fikset. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 6. jun. 2022 kl. 14:50 (CEST)[svar]

Frimerker og PD-NorwayGov[rediger kilde]

På Commons har det dukket opp et faglig interessant sletteforslag her: Commons:Deletion requests/File:NK934 norwegian stamp vigeland abel.jpg.

Spørsmålet er om Template:PD-NorwayGov kan brukes om frimerker. Altså om frimerker er «lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse». Hvis det er noen her som har tanker om eller erfaringer med dette, så må dere gjerne bidra i diskusjonen.

Jeg vil gjerne presisere at jeg ikke nevner dette for å invitere til en serie av ubegrunnede, «Norgesvennlige» behold-stemmer, men for å få saken best mulig belyst. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 08:21 (CEST)[svar]

Jeg har flere ganger stusset over at alle disse norske frimerkene ligger på Commons, jeg tror bestemt at den påførte lisensen ikke er gyldig. - 4ing (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 08:54 (CEST)[svar]
Jeg har ofte stusset over bruken av Template:PD-NorwayGov men har valgt å la være å pirke borti det. Jeg er ganske sikker på at man ikke kan bruke denne unntaksregelen for å argumentere for at frimerker er unntatt fra opphavsretten. Det står til og med eksplisitt i lovteksten "Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk." og frimerket det er snakk om er jo et kunstverk i seg selv i tillegg til å være en gjengivelse av et kunstverk. TommyG (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 09:07 (CEST)[svar]

Jeg synes ikke det er opplagt at Template:PD-NorwayGov gjelder i dette tilfellet. Loven sier

Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.

Olav Torvund kommenterer og utdyper:

Dette kan ses som en demokratisbestemmelse. Man skal ikke være avhengig av samtykke for å kunne gjengi tekster m.m. som utgjør en del av det offentliges myndighetsutøvelse. Det nevnes for det første lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak. Men det omfatter også andre dokumenter. Forslag, utredninger og uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse.

Slik jeg leser Torvunds kommentar er hensikten med denne bestemmelsene å sikre borgerne fri tilgang til offentlige dokumenter. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2022 kl. 13:08 (CEST)[svar]

Tror heller det er relevant å vurdere det som gjengivelse av et åndsverk. Spørsmålet blir isåfall om gjengivelsen på frimerket i seg selv er et åndsverk (har verkshøyde) fordi gjengivelse av feks Vigeland ikke lenger er beskyttet av opphavsrett. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2022 kl. 15:33 (CEST)[svar]

Har noen tilgang til denne: Rt-2001–872 (Løkke Sørensen/Frimerke)
Tror den kan være relevant, nevnes herAndrez1 (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 20:21 (CEST)[svar]
Antakelig samme sak som omtales her. Den er neppe direkte relevant, da saken dreier seg om arbeid KLS gjorde etter at han slutta i Norges Bank, mens Abel-merket vel er laga mens han var ansatt i banken. Men dommen kan tyde på at det er åpenbart at verket er enten i Norges Banks eller i Postens eie (hhv. arbeidsgiver og oppdragsgiver). Det kan kanskje sies at Postens vedtak om hvordan frimerket skal se ut og at merke med slikt utseende skal fungere som porto, er myndighetsutøvelse. Hilsen GAD (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 20:32 (CEST)[svar]
Takker. Enig at det ikke treffer så godt som jeg håpet. Den treffer §25 og §39, og sier lite om frimerker er omfattet av §14.
En annen paralell problemstilling er penger. (Med samme håndverkere/kunstnere, samme oppdragsgiver, enslags frimerker ...)
Fikk, fulgte og fant Commons norsk copyright og ned til currency med en ref til Norges Banks retningslinjer på seddel og mynt design. norsk her Det vises til sentralbanklovens §'er, og straffelovens kapittel 29. Og så vises det til "opphavsrettslig beskyttelse etter lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk mv." Og så vises det til "Retningslinjer" som oppfordrer til å ha respekt for penger. (Nåja, det er jo bare penger.) Jeg kan ha forståelse for at en for nitidig gjengivelse av mynt og sedler med gjengivelser som går over grenser for likhet kan nærme seg falskmyntneri. "Gjengivelse av seddelmønster må skje med respekt for den status og rolle sedler har i samfunnet" Har noen lest ÅVL §5 og tror den hjemler pålegg om nesegrus hengivelse til mammon?? Ingen forbud mot en god repro, men det gis noen henstillinger om hvordan trykt og elektronisk gjengivelse bør skje. (Her lurker straffelovens bestemmelser i bakgrunnen.)
"3. Bestemmelser vedrørende opphavsrett" tror jeg skal leses i sin helhet. Det er ikke noe her som tilsier at sentralbanken selv oppfatter pengetrykkeriet sitt som myndighetsutøvelse omfattet av ÅVL §14. På tross av at det er statlig monopol hjemlet i lov. Sist jeg sjekket statlige departementer var det også en fraværende forståelse for ÅVL §14. Det å hevde gyldigheten av den kan innebære å måtte gå på tvers av statlig selvforståelse og maktbruk.
Siterer i sin helhet, dette kan være måten post-monopolisten også så/ser seg selv:
"Mønster på norske pengesedler og mynter er undergitt beskyttelse etter åndsverksloven.
3.1 Regler gjeldende til og med seddelutgave VII og for myntmønster på mynter utgitt før 2018
Opphavsretten ivaretas dels av Norges Bank og dels av kunstneren. Kunstneren overdrar retten til å bruke mønsteret (motivet) til Norges Bank for sentralbankens ordinære bruk av seddel- og myntmønsteret. Restopphavsretten, dvs. retten til å råde over kunstverket (motivet) i annen sammenheng, beholdes av kunstneren. Opphavsretten bortfaller 70 år etter kunstnerens død.
Tillatelse til å endre eller benytte hele eller deler av seddel- og myntmønster for bruk i andre sammenhenger enn sentralbankens ordinære bruk, må på forhånd innhentes fra den som har opphavsretten. Billedkunst Opphavsrett i Norge (BONO) forvalter opphavsrettslige spørsmål på vegne av kunstnerne.
3.2 Regler gjeldende for sedler av utgave VIII og nye myntmønster på mynter utgitt fra og med 2018
Norges Bank har alle rettigheter til bruk av seddel- og myntmønsteret (motivet).
Tillatelse til å endre eller benytte hele eller deler av mønsteret for bruk i andre sammenhenger enn sentralbankens ordinære bruk, må på forhånd innhentes fra Norges Bank. Normalt gis ikke slik tillatelse hvis det er snakk om å bruke seddel- og myntmønsteret i kommersiell sammenheng."
Er det måten postens frimerker også må leses, så ryker ÅVL §14. Andrez1 (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 22:55 (CEST)[svar]
Jeg tror ikke vi skal vikle oss inn i rettssaken mellom Løkke-Sørensen og Posten. Den gjelder eiendomsretten til fysiske objekter som kan selges, og jeg mener at det vil være en avsporing her.
Det er også klart at både Vigelands verk og Løkke-Sørensens verk er åndsverk. Spørsmålet er IMO om frimerkene med Løkke-Sørensens arbeid faller utenfor vanlige bestemmelser om opphavsrett fordi de er frimerker som er en del av statens myndighetsutøvelse. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 23:10 (CEST)[svar]
Enig i første avsnitt. Tror det skal sees helt bortifra Vigeland. Om frimerker er en del av statlig myndighetsutøvelse eller ikke er kjernespørsmålet. Om det er noe som faller innenfor eller utenfor ÅVL§14. Andrez1 (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 23:44 (CEST)[svar]
Det som kan gi noe er lovens forarbeider og/eller avsagte dommer som knytter seg til ÅVL§14. Det er mulig å nøste i sånnt (forarbeider) selv. Avsagte dommer knyttet til ÅVL§14, her tror jeg lovdata pro eller andre juridiske opplagsverk er nødvendig. Sånnt koster penger.
(Ping!) Er det en jurist i salen? (Ping!)
Og hjalp ikke det, og du står på godfot med WMNO; kanskje de kan ta saken evt utgiftene? Andrez1 (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 17:37 (CEST)[svar]

Motiver på frimerker er vel nokså analogt til motiver på sedler (utstedt av Norges Bank som driver myndighetsutøvelse), Banken (med stor B) skriver: «Mønster på norske pengesedler og mynter er undergitt beskyttelse etter åndsverksloven.» Så dersom Løkke-Sørensens fremstilling av Abelmonumentet har verkshøyde mener jeg motivet på frimerket ikke er public domain. Personlig synes jeg det er upraktisk gitt at frimerker (iallefall tidligere) trykkes opp i uhorvelig antall og man får det gratis eller betaler 3,50. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jun. 2022 kl. 23:18 (CEST)[svar]

Tror det er nødvendig å angripe problemet fra andre enden. Lisensen PD-NorwayGov baserer seg på rettigheter formulert i Åndsverkslovens §14:
"Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven. Det samme gjelder forslag, utredninger, uttalelser og lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Tilsvarende er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne loven."
Om mynt og frimerker faller innenfor "lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse" vil være førsteprioritet å få en avklaring av. Lovens videre -
"Åndsverk som ikke er skapt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelsen. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk."
- utelukker ikke Løkke-Sørensens radering, som er "skapt særskilt til bruk i" dokumentet som foreligger, frimerket. Om frimerket i seg selv er et kunstverk stiller jeg meg litt tvilende til. (Men ser Norges Bank's ordvalg rundt sedler/mynt som mulig utrykk for den type syn.)
Bakgrunn for ÅVL§14 leser jeg i den norske Grunnlovens §100 som er ytringsfrihetsparagrafen. Jeg våger meg på en kommentarutgave (fra hukommelsen etter NOU rett før århundreskiftet rundt ytringsfrihet med Francis Sejersted som strongman bak) :
"§ 100.
Ytringsfrihet bør finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov."
Fryktelig krøkkete formulert. Det å gi eller motta opplysninger = handlingen å gi og å motta og å sitte på informasjon; er ikke straffbart sålenge det er gjort innenfor rammene av "ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse." (som f.eks din og min aktivitet her på NO:WP) Det materielle grunnlaget for å kunne holde på er bl.a tilgang til informasjon og adgang til å dele den.
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Første setning garanterer adgangen til å fritt kunne ytre seg om statstyret (og hva som helst annet) for alle. Påfølgende setning innebærer at det må være lovgitte og tungtveiende hensyn for å hindre deg og meg enhver fra å si hva vi vil. Det det ikke er en lov imot er lov.
Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.
Det å forby og hindre ytringer (annet enn forbehold rundt barn og unge) er ikke lov. Forbud må effektueres i ettertid. Det å mangle tilgang til noe fornuftig å si fordi det materielle grunnlaget (informasjon, kanaler) for å si noe er fjernet; er også en form for forhåndsensur.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.
Her kommer det som direkte ender opp i ÅVL§14. Første setningen i det over innebærer en rett til det innsynet som er nødvendig. Setningen bør sees ikke bare isolert som en garanti for å kunne følge kommunestyremøter; men også knyttet til hele setningen "Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver."
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Det kan innebære littavhvert. Pressestøtte, biblioteker, osv, osv. Å forhindre åpen og opplyst samtale kan handle om misbruk av maktmidler. Men like gjerne mer subtilt som f.eks å hellige seg selv og egne utrykk ved å hevde copyright og respekt etter Åndsverkslovens §5.
Tilbake til problemet som foreligger; om frimerket det er tale om utgjør "lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse". Hadde jeg hatt et klart svar på det, ville jeg ha kommet med det. Det som jeg kan gjøre er å resonere rundt problemstillingen, utfordre noen av problemstillingene involvert.
Jeg har ikke noe umiddelbart behov for å brenne det norske flagget på slottstrappen eller loverk utenfor domstoler og storting. Bibler utenfor kirker og koraner utenfor moskeer. Men ser det er legitime ytringer som andre enn meg kan begi seg inn på. Forsøk på å begrense den type ytringer med religiøse eller tilsvarende sekulære blasfemiparagrafer innebærer en begrensing som ikke er nødvendig i et demokratisk sammfunn, og kan innebære at samfunnet i ettertid ikke lenger kan kalles demokratisk. Det kan ikke begrunnes i et forsvar for demokratiet. (Her lurker EMK i bakgrunnen.) Åndsverkslovens §5 kan brukes som en slik sekulær blasfemiparagraf. Den kan bidra til å beskytte det noen holder hellig mot "Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand".
Men om jeg nå tok en seddel, en gangbar mynt, et gyldig betalinsmiddel; og utav en følt frustrasjon over den Norske stats pengepolitikk stillte meg opp foran Norges Bank og 1)delte ut toalettpapir påtrykt tusenkronersedler 2) som en Bør Børson røkte og på annet vis fyrte opp pengesedler 3) hadde produsert gode kopier av pengesedler med det formål å brenne de offentlig, og brant de offentlig.
Hva ville min rettstilling ha vært? Min oppfatning av det over er; at alt ville ha vært lovlige ytringer, og at Norges Bansk formuleringer rundt respekt for penger er noe de får etablere på annet vis enn via ÅVL§5.
Den materielle tilgangen til dokumenter fra statsstyret blir da brukt mot statsstyret. Det er som det skal være. Dette må de leve med. Og legge forholdene til rette for.
Nå er det ikke noe formkrav å være skarpt kritisk til statstyret for å bruke statens og kommunenens dokumenter. Tilgangen til dokumentene er den materielle forutsetningen for å kunne si noe i det hele. For eksempel rosende, eller på annet vis brukt, frimerke til 3.50 fra nahh med en gravering avbildene Abelmonumentet. Å ikke få tilstrekkelig tilgang kan innebære statlige myndigheter som ikke legger forholdenbe tilrette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Hva "lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse" er kan sees f.eks i lys av hva pressen tar seg til når noe har offentlig interesse. Det legitimerer at de skriver om det. Er det behov for å bruke nevnte frimerke i noe som er del av "en åpen og opplyst offentlig samtale". Så er det ikke statens oppgave å legge hindringer iveien for det. Andrez1 (diskusjon) 6. jun. 2022 kl. 23:07 (CEST)[svar]
Forarbeidene (eller deler av det) til Norges Grunnlov § 100 - som er hva commons Lisensen PD-NorwayGov via Åndsverksloven §14 baserer seg på - er den første Ytringsfrihetskommisjonen som leverte sitt igjennom NOU 1999:27, ligger [her til nedlasting eller lesning]. Å lese seg opp på dette kan være en innfallsvinkel for å forstå problematikken som foreligger.
Kommisjonens leder Francis Sejersted (og resten av medlemmene og oss alle) var et barn av sin tid. Oppdatert og belest. Noe nou-en også var. Belest ihvertfall. Når dokumentet kom var det kanskje allerede utdatert i forhold til problemstillinger som den andre "Ytringsfrihetskommisjonen 2020–2022" må ta tak i. (Hvor pro-aktivt eller re-aksjon-nært det blir vil vise seg.)
Svakheten, kunne da og nå, formuleres som en nærsynthet, et bias, hvor det er de snakkende klassers rettigheter som skal forsvares. (Og da må de jo ha tilgang til statens dokumenter for å utvøve sin grunnlovsfestede funkskjon = ÅVL§14. Med fare for smal tolkning av hvem som har behov for å vite hva.) Ønsket om en velfungerende Borgerlig offentlighet i forlengelsen av Jürgen Habermas ga føringer og idealer og forventninger som ettertiden ikke til fulle har innfridd. (En problemstilling som dette foras Trygve Nodeland avogtil sneier innom.) Andrez1 (diskusjon) 8. jun. 2022 kl. 21:53 (CEST)[svar]

Terminologi behøves[rediger kilde]

En amerikansk packet boat i Eriekanalen.

Har brukt mye tid på å kartlegge den historiske fergevirksomheten og dens averter som eksklusjonsfartøyer/utfluktskip, rutepassasjerbåter, sightseeingbåter etc.; men kom ut for et uventet problem; det ser ut at den norske fartøysterminologien har et uforklarende gap omkring trekkefartøyer trukket med manuell kraft i form av mennesker eller hester, til tross for at norsk omgang med dette transportfenomenet synes å være helt uunngåelig; det var endog mennesketrukne lasteprammer nedover Klarälven til Karlstad i Sverige, et «rutebåtnettverk» i det nederlandske kanalsystemet fra 1600-tallet og ikke minst «packet boats» som norske emigranter hadde brukt underveis til de store sjøene fra New York i Amerika. Disse bare kalles kanalbåter i norske omtalelse om opplevelser i Eriekanalen, men trukne passasjerbåter var også sett på elver som Seinen i Paris.

Føler at en mulig artikkel om disse passasjerbåtene som allerede i 1600-tallet gikk i rutetrafikk i Nederland, vil være fint for å samle alle disse båtene ment for personbefordring, men trukket av mennesker eller hester. Ulempen blir da hva slags terminologi som trenges; nederlenderne har «trekschuit» som kan betyr trekke-skute, om sine båtene. Men til tross for denne transportens nærhet - endog i en elv som renner fra Norge - finnes det ikke betegnelser så langt jeg har sett. Ettersom hester var foretrukket, kunne «hestetrukne passasjerbåter» brukes, men ledige mennesker var av og til brukt. Disse passasjerbåtene var avløst med jernbane og hjuldampbåter i midten av 1800-tallet.

Forslag på hva slags typebetegnelse som kan brukes på denne unike passasjerbåtfarten? Dette fantes i Nederland, Frankrike, USA og Storbritannia. Varulv2468 (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 23:42 (CEST)[svar]

Jeg vil anbefale å lete i litteraturen på området, NB.no (tidligere kalt bokhylla.no) er fantastisk, etter norskspråklige betegnelser. Dersom det ikke finnes etablerte eller autoritative norske betegnelser skal vi heller ikke lage nye. Dersom denne typen ferger eller båter ikke har vært i bruk i Norge finnes det kanskje ingen norske betegnelser. Løsningen blir da å la artikkelen ha en beskrivende tittel som bruker allmenne ord. Kanskje begynne med å forklare tingen innenfor en eksisterende artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jun. 2022 kl. 13:07 (CEST)[svar]
Det er akkurat det; NB.no har ikke alle norskspråklige publikasjoner og jeg vil heller finner ord som er trykte på en publikasjon fremfor å lage nye ord, så en beskrivelse er å foretrekke. Dessuten har NB.no en irriterende uvane med å sperre både nyere og sjeldne verk for lesning. Men det er ikke første gang teknisk terminologi har vist seg uvanlig utilstrekkelig i norskspråklig litteratur, for en kan få følelse av at nordmenn generelt skyr kategorisering og typeoppdeling av tekniske temaer i eldre publikasjoner (1900-1990), og at det kunne være langt mellom disse - og i nyere publikasjoner er terminologien «forgiftet» av engelske importord. Ganske mange går til engelskspråklige publikasjoner, så en fornorskning er vanskelig å få til. I denne tilfellen er det snakk om en gåte; fartøyer trukket med muskelkraft som okse, hest og menneske er mye mer vanligere enn hva en skulle tro, og nordmenn kan umulig å ha gått forbi dette i flere århundrer uten å sette spor etter dette i sine publikasjoner. Ordet «trekkbåt» blir for sterkt generalisert da dette antyder et motorfartøy som trekke andre etter seg.
Så en beskrivende tittel på dette transportmiddelet med henblikk på passasjertransport er dermed det eneste alternativet, og da er enhver forslag høyst velkomne, for den må kunne ha en kortfattet forklaring som kan utdypes i artikkelen. Er «hestetrukket passasjerbåt», «muskeltrukket passasjerbåt» å foretrekke? Disse passasjerbåtene gikk i rutefart med mange stopp. I det minst har vi ordet «hesteferge» om ferger som fraktet hest - og som bruker hest som drivkraft. Varulv2468 (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 22:27 (CEST)[svar]
Jeg vet ikke om det er noe hjelp i dette, men på tysk kalles det de:Treideln og via interwiki fremkommer en:Burlak på engelsk, det siste et uttrykk jeg må innrømme aldri å ha hørt for. Men kanskje dette kan bringe deg litt videre? Asav (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 23:24 (CEST)[svar]
Fant ordet «passasjerpram», et bilde fra boken om Sulitjelmabanen avslører en kjølbåt fremfor en pram, men de var (og er) slept av andre fartøyer så dette kanskje kan gå til en andre artikkel. Poenget er; det er veldig langt mellom ord og beskrivende begrep om transport i norske publikasjoner slik at man må lete høyt og lavt. Da er generaliseringene hvor altfor mye blir glattet over av forfatterne et stort problem. Ordet «kanalpram» benyttes i mangel på annet. Og disse interessant i tekniskhistoriske emner var oppsiktsvekkende lite utdypende i sine publikasjoner, slik at man får lite opplyste oversettelsesord som «hestebåter» i verk som oversettes til norsk. Er kjent med Burlak-ordet, det er ikke om fartøy, men om manuell trekking av fartøy, dette kalles jagen i Nederland. Vi har aktuelt et norsk ord på dette; «pramdrager»! Dette ordet brukes om menn og hester i Danmark. Ordet «passasjerpram» blir nå attraktiv ettersom den eneste norske beskrivelsen er om et ekte passasjerfartøy under slep/drag. Men da må de store passasjerlektene i USA (det var en ferge i Kina) unnværes, eller kanskje inkluderes i et egne kapittel?Varulv2468 (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 00:14 (CEST)[svar]
NB.no dekker jo det meste som er eldre enn år 2000. Dersom de aktuelle båttypene ikke er omtalt før år 2000 er det neppe noe senere, vi snakker jo om historiske typer. Dersom du ikke finner en etablert betegnelse i litteraturen bør disse båttypene bare beskrives med flere ord uten å introdusere en ny betegnelse. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jun. 2022 kl. 01:19 (CEST)[svar]
Unnskylde meg, har man ikke lest riktig eller blitt for belærende? Hestebåten eksisterer som fraktebåt for hester i Norge. Kanalpram finnes om både motorløse og motoriserte prammer designert for kanalfart. Jeg bad om forslag for en beskrivende tittel, ikke en ny betegnelse - her er jeg veldig ordrett på at bare trykte ord skal brukes. Passasjerpram har blitt attraktiv fordi det dreier seg om en båt med passasjerfasiliteter under slep. Og ordet passasjerlekter brukes av og til sammen med slepepram/slepeferge. NB dekker ikke all norskspråklig publikasjon i veldig grell kontrast til praksis i Sverige for eksempel, og mye er i tillegg utilgjengelig uansett om det var før år 2000 eller ikke. Det er for tidlig om «passasjerpram» kan brukes, men det er av stor interesse, spesielt ettersom de store passasjerlektene fra 1800-tallet tars med (det var stor frykt for dampeksplosjoner, så passasjerene kom om bord på en lekter/pram som trekkes etter hjuldamperen). Varulv2468 (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 01:55 (CEST)[svar]
Støtter Varulv2468s omtale i NB.NOs forskjellige digitaliseringer av skriftlige publikasjoner før 2000-tallet som mangelfulle selv om mange er digitalisert og publisert på NB.NOs nettsider. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 5. jun. 2022 kl. 02:20 (CEST)[svar]
Et par tips om Nasjonalbiblioteket, sjøl om det ikke er sikkert det hjelper i den aktuelle saken til Varulv2468. 1) De har laga en ny søketjeneste basert på kunstig intelligens: https://www.nb.no/maken/. 2) Om du har en god grunn, kan du få korttids hjemmetilgang (åtte timer av gangen) til bøker som ellers bare kan vises på bibliotek: https://sporbiblioteket.nb.no/faq/191278. 3) Dersom det er ting de har (sjekk katalog), men som ikke er digitalisert ennå, kan en melde inn behov. Jeg har hørt at det skal være ganske effektivt, men har ikke prøvd det sjøl. Hilsen GAD (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 09:14 (CEST)[svar]
På norsk har vi begrepene trekkbåt og trekkferje om båter som hales tvers over elver/fjordstrekninger/sund langs et trekktau (brukt blant annet på ruter for fotturister). Sitat: DnT har en trekkbåt over Lågen ved Sandhaug. Kilde: Norsk Riksmålsordbok. Lokalt har vi i en årrekke hatt en trekkferjefestival. 91 (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 09:47 (CEST)[svar]
Se også: http://www.sogneguiden.no/norsk.asp?txt=trekkferje. Alternativ betegnelse: kabelferje. 91 (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 09:52 (CEST)[svar]

Takk for svar fra Migrant og GAD, det er riktig at NB.no har til dels skrikende mangler i digitalisering og tilgjengelighet av norskspråklige publikasjoner som slett ikke inkludere alt som magasiner og tidsskrifter. Dermed er ikke NB.no fullstendig pålitelig for å finne fram terminologi uten omfattende arbeid blant titusener på titusener av verk. Trekkbåt/trekkferge er omtalt i wikipedia som tauferge, ettersom man hale disse med trekktau ved å bli stående på båten, men også på stranden og hester var noen ganger benyttet. Disse avløses av kabelferger da tauet erstattes med metallkabler. Passasjerbåtene var derimot trukket langs elveløp av mennesker eller hester på pramdragsveger, og denne metoden for transport i stiltevatn eller vann med svak føring har eksistert helt siden antikken. Pramdragertransport fortjener en egne artikkel i fremtiden. Alle disse passasjerbåtene var flatbunnet, så begrepet «passasjerpram» styrkes. Inntil videre; andre kommende artikler har nå forrang. Varulv2468 (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 16:24 (CEST)[svar]

Passasjerpram har blitt valgt. Det var veldige store passasjerprammer kalt «excursion barges» fra slutten på 1800-tallet under slep av dampbåter, som var hyppig sett i Hudsonfloden ved New York og Mississippivassdraget, de største kunne ta over tusen passasjerer om bord. Disse kalles også «hay barges», så det gir en ny mening i uttrykket om å hoppe i høyet. Artikkelen vil komme i løpet av sommeren. Varulv2468 (diskusjon) 20. jun. 2022 kl. 01:02 (CEST)[svar]

Administratornominasjon – 90sveped[rediger kilde]

90sveped (diskusjon · bidrag) er nå nominert til administrator. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/90sveped

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

- Jon Harald Søby (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 09:18 (CEST)[svar]

To nye maler innen kjemi.[rediger kilde]

Jeg har lagd to nye maler innen kjemi. Disse malene er Pubchem og Chemidplus. Begge er tenkt å brukes som referanse til de to sidene, som er nærmest et kartotek over kjemiske stoffer. Etter det jeg ser, så skulle de virke tilfredsstillende. Men jeg har ikke prøvd noen av dem skikkelig på en side enda, og jeg har tilnærmet nada erfaring innen koding, iallfall Java(skript). Så jeg håper da noen med kunnskap innen Java m.m. kunne ha sett over dem, og sjekket om de er ok. På forhånd takk! Alf-Marius diskusjon 4. jun. 2022 kl. 20:01 (CEST)[svar]

Wikipedia-opplæring i Trondheim 6.august[rediger kilde]

Hei alle sammen!

Er det noen som kan tenke seg til å bidra med opplæring i å redigere Wikipedia i Trondheim 6.august ca klokka 10.30?


Norske Kunsthåndverkere og Kunsthall Trondheim skal arrangere  «Art + Feminism» Wikipedia edit-a-thon den 6. og 7. august 2022. Art+Feminism er en internasjonal kampanje som ble lansert i 2011 for å synligjøre kunstnere som har vært underrepresentert i Wikipedia (https://artandfeminism.org/). De som arrangerer har lite erfaring i Wikipediaredigering, og setter veldig stor pris på om noen har mulighet til å komme o gi de opplæring. De har mulighet til å gi et honorar for arbeidet.


Ta kontakt med meg så formidler jeg videre!

Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 8. jun. 2022 kl. 15:55 (CEST)[svar]

Bra tiltak, men jeg ville foretrekke å få vite hvem som eventuelt kan tenke seg å bidra, m.a.o.: Skriv det her på Torget, ikke bare i mail til Mali. Jeg er i byen (les: Trondheim) 6. august, men jeg vil ikke binde meg til å være «lærer» før jeg vet om noen andre (også) bidrar. Også viktig – for meg – Hvor skal det foregå? Jeg hadde et slags kurs i Work Work. Håpløst lokale! Kjersti L. (diskusjon) 8. jun. 2022 kl. 17:42 (CEST)[svar]
Ja, så klart - skriv det gjerne her - jeg tenkte ikke på det!
Jeg antar det er på Kunsthall Trondheim i og med at de er arrangører og de ikke har spesifisert et annet sted. Jeg gjetter at de kommer til å få endel spørsmål når de begynner å skrive selv, så om flere har lyst til å være med så er det kjempefint. De er også fleksible på tidspunkt, i og med at arrangementet skal gå over to dager. Det kan godt hende at jeg er i Trondheim på den tida jeg også, så jeg har veldig lyst til å ta turen i alle fall. Men å holde kurs er det veldig fint at noen med litt mer erfaring gjør! Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 9. jun. 2022 kl. 13:15 (CEST)[svar]
Jeg har grublet og tenkt og vurdert, fordi jeg synes det er viktig å lære opp flere. De to trøndelagswikipedianerne jeg tidligere har holdt kurs sammen med, er begge opptatt/«bortreist på dagen». Jeg synes redigering er blitt såpass innfløkt med årene, t.o.m. VE, så jeg vil ikke påta meg å kurse alene. Hvis noen andre påtar jeg jobben, foreslår jeg en liten oversikt og redigeringtrening dag 1 – og, dag 2: innlegging av bilder & oppfølging av dag 1. Sett maks antall deltagere (10? 12?), og be arrangør sørge for godt nett og gode arbeidsforhold for kursholder og -deltagere. Kjersti L. (diskusjon) 19. jun. 2022 kl. 09:46 (CEST)[svar]
I går fikk jeg dessverre beskjed om at arrangementet blir utsatt, så det blir ikke før til våren en gang! Jeg sier i fra når vi får nye datoer, så får vi se om det blir en dato som passer bedre! Takk for gode råd med tanke på opplegg! Det høres ut som en god plan! Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 08:53 (CEST)[svar]
Det var lurt av dem. Dette er jo midt i folks ferie, for dem som driver med denslags. Hilsen pensjonisten … --Kjersti L. (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 16:24 (CEST)[svar]

To nye kandidatartikler: Eurovision Song Contest 2011 og Mestersangerne fra Nürnberg[rediger kilde]

Artikkelen Eurovision Song Contest 2011 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2011.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. jun. 2022 kl. 22:31 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Artikkelen Mestersangerne fra Nürnberg er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Mestersangerne fra Nürnberg.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. jun. 2022 kl. 22:31 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Fotografer søkes[rediger kilde]

Houens fonds diplom omfatter etter hvert en lang rekke prisbelønte eksempler på norsk arkitektur. Det er dessverre fortsatt endel anlegg i listen som mangler foto. Kanskje noen kan tenke seg å ta med kamera eller smarttelefon og knipse noen bilder, hvis de er innom – eller bor på – et av disse stedene (jeg tar ikke med arkitektnavn el. annet, det kan man se i artikkelen): Asker (Nesøya). Bygning: «V-house» – Villa Varner. Bergen: Militært treningsanlegg, Haakonsvern; Loddefjord skole, Elvetun 27. Dale i Sogn: Nordisk kunstnarsenter Dalsåsen. Oslo: Terje Moes eget hus på Bygdøy, Mellbyedalen 9 b; Villa Furulund, Furulundsveien 10 a & b. Sarpsborg: A/S Borregaards nyanlegg (dvs nytt i 1960/1961), foto av Ulf Larsen. Stavanger: Våningshus Dalaker/Galta. Stord: Fylkessjukehuset. Kjersti L. (diskusjon) 13. jun. 2022 kl. 17:15 (CEST)[svar]

Stryk gjerne over dem/den du vil fotografere (i oppramsingen ovenfor), og skriv inn ditt navn, så ser vi hvilke som er dekket. Kjersti L. (diskusjon) 13. jun. 2022 kl. 17:17 (CEST)[svar]
Ingen? Ingen med en kjekk & grei smarttelefon som kan knipse i Bergen, Asker, Oslo, Sarpsborg eller Stord? Norgesferie!! Ja!!! Kjersti L. (diskusjon) 21. jun. 2022 kl. 20:45 (CEST)[svar]
Jeg er ingen særlig god fotograf, og har ikke all verdens kamera, så foreløpig begrenser jeg meg til Borregaards anlegg, men om ikke andre melder seg så kan jeg også ta flere av de andre i løpet av sommeren. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 21. jun. 2022 kl. 21:07 (CEST)[svar]
Supert, Ulf! Vi får satse på at noen andre også kan ta noen bilder! Kjersti L. (diskusjon) 21. jun. 2022 kl. 23:50 (CEST)[svar]
Skal prøve å få knipset et bilde av sykehuset på Stord imorgen. Men militært treningsanlegg på Haakonsvern ligger inne på militært område og er underlagt fotoforbud.Znuddel (diskusjon) 22. jun. 2022 kl. 23:54 (CEST)[svar]

Kanskje vi skulle ha spurt fotografen som har tatt bilder av det militære treningsanlegget på Haakonsvern om vi kan få lov til å bruke noen av bildene hans her på Wikipedia? Mvh. 90sveped (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 00:28 (CEST)[svar]

Til Kjersti L. (og andre interesserte): Har kontakt med Borregaard, men kan ta noe tid før jeg får ordnet noe bilde. Melder tilbake så snart jeg vet noe mer. Ulflarsen (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 15:23 (CEST)[svar]
Til Kjersti L. (og andre interesserte): Saken avklart, prisen ble gitt for nyanlegg, og skal vi ordne bilde så må det være et historisk. Den beste å kontakte er pensjonert byarkitekt i Sarpsborg, oversender e-post om saken til Kjersti L. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 30. jun. 2022 kl. 20:01 (CEST)[svar]

«Vi fant ikke objektet du lette etter»[rediger kilde]

Noen som vet noe om nb.no/«bokhylla»s ustadighet p.t.? «Vi fant ikke objektet du lette etter», enten jeg ser etter en bok (som jeg har åpnet tidligere) eller avisartikkel (som jeg også har sett tidligere). Kjersti L. (diskusjon) 13. jun. 2022 kl. 17:27 (CEST)[svar]

Kan det være at du sitter med et søkeresultat som URL, som https://www.nb.no/items/3a039c8b580505163a3790727d50fd6f?page=0? tror den type søkeresulteter lever en stund, og så blir de borte.
Lenker som https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070300023 til samme "boken" viser til (tror jeg) NB sin scan-dato år 2007, måned 07, dag 03. og dette er nb's 00023'de scan den dagen. Det tallet lenker direkte til dokumentet, og URL-en skal vare en stund.
Ved å hente en wikipedia-refereanse når det sees på boken -
{{ Kilde bok | forfatter = Bing, Jon | utgivelsesår = 1971 | tittel = Sesam 71 | isbn = 8205003890 | utgivelsessted = no# | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070300023 | side = }}
- så får du det magiske tallet 2007070300023. En annen bok vil gi et annet tall. Det tallet kan brukes til å lage en direkte URL som vist over.
Var det noe sånnt? Andrez1 (diskusjon) 13. jun. 2022 kl. 22:15 (CEST)[svar]
Takk for grundig forklaring, men: Nei, jeg søkte rett og slett på boktittelen i nb.no. Det gjaldt et trebindsverk, og alle tre bindene kom opp som resultat av søket, men bare det første bindet lot seg åpne. I dag er alt i orden igjen. Hurra! Kjersti L. (diskusjon) 14. jun. 2022 kl. 12:39 (CEST)[svar]
Selv takk for grundigere problembeskrivelse, en god feilmelding kan ofte være mer enn halve løsningen. Hurra! selv for den.
Noen av oss er skrudd sammen på det viset at det å skru ifra hverandre ting og fenomener for gleden av å se hvordan de ser ut på innsiden; er dagenes hipp og hurra og drivkraft.
En kjapp whois på nb.no ga "IP Address 158.39.129.53 - 18 other sites hosted on this server" "IP Location - Sor-trondelag - Trondheim - Uninett As". Det domenet har de hatt siden 1993. Dengang HTML-sider ble håndskrevet og levert av 1 webserver knyttet til f.eks nb.no adressen. (Om web-serveren idag holder til nord for Dombås eller ikke er også litt åpent.)
Sånn er det ikke lenger.
Et mer rimelig scenario er at det er en web-server som sluttbruker henvender seg til. Og får den f.eks et spørsmål om "bok" av "Bing, Jon", så sender den spørsmålet (f.eks) til en database på en annen maskin. Hvorpå databasen lister opp det den har på søkekriteriet til webserveren på nb.no. Nb.no lager så en side med funnene, og må ha noen forsider å vise fram. Og henter disse forsiden (f.eks) fra nok en maskin, en fil-server av noe slag.
Sålangt alt vel i forhold til det du beskriver.
Når sluttbruker så har funnet et dokument av interesse; så kan web-serveren enten vise rake veien til det, eller sluse dokumentet fra der det befinner seg, igjennom no.nb, og fram til sluttbruker. For det dokumentet ligger på nok en annen (eller flere andre!) maskiner. Maskiner som kan være en meter unna nb.no's webserver, eller befinne seg i det indre av India.
Her var det et objekt (maskin, dokument, ressurs,..) nb.no's webserver ikke klarte å få kontakt med. Av noen grunn. Uklart hvilken.
Uten å hvite noe om hva nb.no kjører på av maskinvare; De 600.000 titlene nb.no tilbyr på et ufiltrert søk på bok; koblet med noen tall jeg tar utav luften;
Om hver bok har 1000byte (=1000 tegn for den som holder seg til 8-bit) knyttet til seg i databasen; så blir den på 600MB som skal gjennomleses på et blunk for å gi et raskt svar.
Om hver forside er representert av et 3MB stort bilde, så må den nære filserveren ha 1.8TB fordelt utover 600.000 filer; som må leveres der og da.
Om hver bok er i snitt på 150 sider med 3MB pr side; så kommer jeg til 270TB. Det er litt plass. Og så tar det litt båndbredde å spre budskapet. Det som ligger lagret skal sikres og dobles og migreres til nye maskiner og disker når tiden går og/eller noe går galt.
Noe kan ha gått galt den dagen nb.no ikke fant "objektet du lette etter". Andrez1 (diskusjon) 16. jun. 2022 kl. 23:11 (CEST)[svar]
Himmel & hav! nb.no er tilgitt for at jeg ikke fikk opp boka! Dette var heftig. Det er utrolig sjelden at «noe» går galt. Det er adskillig mer irriterende at det er så mange titler som ikke er tilgjengelige. (Det fryktelige øyet med skråstrek over minner meg bare om Dali/Buñuels surrealistiske film fra 1929: «Den andalusiske hund». Det eneste jeg husker fra filmklubbvisning for ca 50 år siden, var at noen skar gjennom et øye …) Kjersti L. (diskusjon) 17. jun. 2022 kl. 14:45 (CEST)[svar]
Du skal bare rundt 1 minutt og 40 sekunder uti for et gjensyn: https://www.youtube.com/watch?v=cB7gd_t6WMQ. Hilsen GAD (diskusjon) 17. jun. 2022 kl. 23:50 (CEST)[svar]
Takk, GAD. Tror jeg står over! Kjersti L. (diskusjon) 18. jun. 2022 kl. 11:45 (CEST)[svar]
Og ikje nåkk med det Kjersti L., Nationalbibliotheket har tatt seg brydderiet med maskinellt å lese igjennom de avfotograferte verkene, lagre teksten og legge den som et eget lag over bøkenes bokstaver. Og da får bøkene den søkefunksjonen som har manglet i papirutgavene. Den tekstmengden tror jeg kan være lagret og gjort søkbar fra nok en maskin. (hvor mange av de 600000 som popper opp som er scannet og lest x (antall sider i snitt) x (ca 1000? tegn x 16bit) = søkbar tekstmengde. (Det er en år 2000 grense i forhold til hva som blir scannet, det før 2000 tror jeg det går an å påskynne scanning ved å låne boken. From venting på at nåden skal komme ufortjent betaler seg ikke.)
Om dette vidunderlige gjør deg nesegrus himmelfallen, nesten så du tilter, eller blir starstruck som det heter på norsk, så ville det ha vært grusomt å etterlate deg i den tilstanden. Litt kaldt vann i blodet, eller å Curb Your Enthusiasm som det heter. "Mannen med boken er bare en mann med en bok" som The Aller Værste! klokt formulerte det. Store tall er bare store tall, ingen grunn til å bli fortumlet i møte med stjernehimmelen og universets uforståelige uendelighet.
Er dette bøkenes og bibliotekenes sømløse overgang til det digitale hvor de opprinnelige funksjonenen videreføres på en ny plattform? Eller utrykk for et regime som bygger monumentalt ved sin begynnelse og slutt. Kontinuitet eller brudd. Eller begge deler. Fugl Føniks eller Svanesang? Statskanalen melder idag: "Maskinenes kreative revolusjon" Kommentar Skrevet av Eirik Solheim om programvare som lirer av seg visuelle verk. (Eller er det verk uten ånd se kommentarfeltet). AI er en reell mulighet, store datamengder og maskinkraft peker til problemstillinger som AI filmen er innom. Filmens "Ludditter" er morsomme når de angriper med "Den som er uten simm kan kaste den første sten!" (morsomt for de som kjenner koden.)
Metamorphosis of Narcissus by Salvador Dali (nahh.. noens spinoff av en detalj i denne)
Trist at Den andalusiske hund har satt slike spor i deg. At du er istand til å snakke om det kan jo bety at det verste er over. (Og at nb.no slipper å trå til med Trigger Warning i forlengelsen av hva de mangler. Hvor sikker en Safe Space må være i møte med alles erfaringer kan bli noe veldig uforenelig med å være et bibliotek.)
Der satt de frøken, for 50 år siden trygg i mørket, i stolen, i deres filmklubb; troskyldig, åpen, tilgjengelig. Med en aktiv innlevelse i det som ble servert på lerretet. Og så kommer to spanske fusentaster og forgriper seg på deres troskyldighet. Intet mindre.
Ikke noe forsøk på sarkasme herifra; de scenene i filmen kommer snikende, det er hint til hva som kan skje. Og så gjør de det, helt faktisk på film. Og det framkaller en fysisk reaksjon hos de som er normalt skrudd sammen. Det er en alvorlig fysisk integritetskrenkelse av den film-seeren (antagelig) identifiserer seg med, og vil bli forstått som en tilsvarende overskridelse utført mot den som sitter og ser filmen. Kanskje ikke enhver seer, men de som er normalt utstyrt med Speilnevroner. (Stemmer denslags teori er det mulige unntak for noen i autisme-spekteret.)
Jeg forstår at scenen kan oppfattes som såpass ubehagelig at den har satt varige spor. Er det sånn så er det sånn.
Og så tror jeg det er mer å hente, ikke nødvendigvis ved å tvinge seg til å se den filmen. Men til surrealismens omstokking av realitetene. Den Salvador Dalí som i denne filmen lar presteskapet få sitt ender opp som dedikert katolikk. narsissten Dalí mener det bærer frukter. Den franske (og amerikanske Man Ray) tapningen av surrealisme har jeg nok hatt mer sans for.
(!spoiler alert!) Ved å nærkikke på hva som skjer i de omtalte scenene; den som faktisk får øyet skåret over er buskete i brynene, en død sau. Det er seeren som hopper til den konklusjonen at det er hun i stolen (på begge sider av lerretet) som får øyet mutilert.
At det er ett hopp fusentastene aktivt legger opp til. En historiefortelling som utgjør en del av filmens opprinnelige historie (som er uten sau). Joda. Andrez1 (diskusjon) 18. jun. 2022 kl. 23:11 (CEST)[svar]
Andrez1, jeg takker for din tid og innsats og ditt vidd! :D Hvorfor er du rød, forresten? Er du egentlig rød? Er det selvvalgt, eller avglemt eller eller … foretrekker du å ha en ubesudlet brukerside? Kjersti L. (diskusjon) 19. jun. 2022 kl. 09:08 (CEST)[svar]
Gleden er på min side Kjersti L.. Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig . . . han og hun har faktisk fattet begge deler like dårlig. (Eller hva nå Piet Hein engang ytret.) Ikke er de syk og behandlingstrengende, ikke er de på min benk. Men problemstillingen opptar meg; hvordan et utsagn (som omtalte øye) har en avsenderside som koder budskapet. Som så blir formidlet via et medie (film). Og ender opp med å bli dekodet og konsumert på mottagersiden. (Eller spyttet ut som uspiselig, i Deres tilfelle). På slutten av 70-tallet var Transaksjonsanalyse en ting i tiden. (Uten at jeg har gravd meg ned i det). Hvem sier hva med hvilket utgangspunkt, og når det fram? - type problem. (En problemstilling som jeg også er innom ettpar hakk opp i dette fora under "Se også - for mye av det gode?" -tittelen.) WP gir ikke folk sannheten. I høyden noens påstander som så blir mediert og så avlest. (Mitt personangrep var ikke så personlig, godt det endte vel.)
Wittgenstein Eidsvatnet (Luster)
Ludvig Wittgensteins hus. photo Karl Ragnar Gjertsen
Til den andre delen av Deres spørsmål. Her spør De vanskelig. Det etablerte svaret på den type spørsmål er 42. Som man roper i skogen får man svar. Vet De hvilken skog De nå roper i? Engelsk har utrykket be careful what you wish for med det implisitte usagte , you may get it.
Først skal jeg sprelle litt på kroken. Hvem er den "du" som "er" "egentlig" "rød".
Hvem "er" "jeg" "egentlig". Hva vil det si å være, er det en bakenforliggende fast konstant, løkens kjerne som Per Gynt aldri fant, hel ved som en essensialistisk idé? Eller trå til med 70-talls-lingoen jeg er OK - du er OK ( = "vi har det så bra som vi kan.") Nå slang jeg med noen bilder av et sted Ludwig Wittgenstein har bodd i norge. Som romantisk ruin og som gjenoppført ideal.
Mannen selv hadde sin første og andre dreining. Siste omgangs (fra hukommelsen) ordene betyr det man blir enige om kan leses som at ord, og språk, ikke har noen bakenforliggende sann essens, men er utrykk for en etablert sosial praksis. (som endres over tid og kryper bortover som en Jordstengel (en:WP Rhizome (philosophy) mer til poenget.)
Når bygdafolket så finner det for godt at her skal hytta restaureres tilbake til sin opprinnelige tilstand.(så godt som mulig med den sanne planken tilbake på den sanne tomta.) Medfører det et skuldertrekk, en hoderysting eller roterer mannen vilt i graven?
(Jeg kan på kort varsel produsere en denotativ framstilling av en andalusisk hund observert og avfotografert i Sevilla for 10 år siden av den jeg da var.) Siden har både jeg og hunden sklidd til nye konnotative posisjoner. Hvem "Jeg" "er" er ikke upåvirket av interaksjonen med omverdenen. "Jeg" sklir bortover, langs tidsaksen, sammen med de andre. "Egentlig" er for meg en tapt sak på linje med "naturlig".
I den rent beskrivende fargeopplevelsen knyttet til mitt brukernavn; det lyser rødt i alt det blå. Det røde kan også være et rent estetisk valg herifra. Det var ikke det du spurte om? Nå finnes det en variasjon av konnotative forståelser av rød. Hvilken av de du peker på kan jeg forsøke å gjette meg fram til.
I en verden av Hun, Han, Hen; har H*n blitt etablert som et dont ask - dont tell. Nå er også variantene Den, Det, Dem; tilgjengelige eller tenkelige. Skulle jeg ha etablert en brukerside ville jeg ha blitt fristet over evne til å be om å bli omtalt som "***". (Rang av oberst?)
(som Beppe Grillo's Femstjernersbevegelsen forholder seg til Lean's 5S)
Hovmod (ppride) illustrert i et engelsk manuskript fra 1400-tallet. Forfengelighet og stolthet er framstilt som en ung adelsmann i motetøy som endrer den kroppsfiguren Gud har gitt. Han bærer høy hatt, blå vams med puffermer og snørt midje, røde hoser, lange snabelsko og sverd. Mannen blir pint av to djevler.
Om spørsmålet var rettet til h*n's (min) farge, i hvilken betydning? Er det Elsa Beskow's univers - med "Tant Grön, tant Brun och tant Gredelin" og "Farbror Blås nya båt" - som da ville ha gjort meg til en onkel eller tante rød? (Med mansen og mensen og det styret.) Ikke dit du ville?
Var det politisk farge du fisket etter? Der har jeg nok spist av hele buffeen, fra høyre til venstre, er jeg redd. Skulle jeg lande på en Marx måtte det bli alle fem Brødrene Marx.
"Er det selvvalgt, eller avglemt eller eller … foretrekker du å ha en ubesudlet brukerside?" - spurte hun.
Å opprette en brukerside er et aktivt valg. Å ikke ta det valget innebærer å gjøre ingenting. Mitt valg har da vært å gjøre ingenting oppimot noe som ikke er noen plikt eller nødvendighet. Har tenkt tanken og valgt å la ting være som de er. Og det er ingen form for Fetisjisering av brukersidens jomfruelighet.
Nå var jeg kort innom å være litt nyskjerrighetsdreven. På diskusjonsiden "min" en samtale med Bjørn som tegner hvor "jeg er ikke så vanity-styrt". Legg på den litt introvert med sans for det litt kontemplative hvor hodet får gjort sitt.
Det å opprette og vedlikeholde en offentlig personae (eller jålebukk om en vil) gir lite og vil være unødig støy i forhold til hvem jeg sånn sett "er". (Dette er også en form for jåleri.) Jeg kan forstå andres behov for knagger eller "hjemme hos" - reportasjer hvor "jeg" forteller om "den vonde tiden" eller egen fortreffelighet.. Det som framgår av historikk og diskusjonsider er hvem jeg er her. Det får være "Godt nok for de *****" (Merk Dem antallet stjerner.)--Andrez1 (diskusjon) 19. jun. 2022 kl. 16:11 (CEST)[svar]

Friidrett, øvelse og resultater følger ikke hverandre[rediger kilde]

Regner med at problematikken er greit nok beskrevet på Diskusjon:Pål Haugen Lillefosse. Innlegget er ubesvart. Kronny (diskusjon) 15. jun. 2022 kl. 19:46 (CEST)[svar]

En bruker har forsøkt, men fremdeles er ikke problemet løst. Kronny (diskusjon) 18. jun. 2022 kl. 23:06 (CEST)[svar]
Samme problematikk på siden Julio Jiménez. Laget Ford France-Gemiani går over to linjer på mitt nettbrett. Her står "Ford France-" på en linje og "Gemiani" på linjen under, men årene følger lagene under. Kronny (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 16:14 (CEST)[svar]

ny kandidatartikkel: Eurovision Song Contest 2010[rediger kilde]

Artikkelen Eurovision Song Contest 2010 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2010.

Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2022 kl. 23:33 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Ønske om flytting 10. juni 2022[rediger kilde]

Siden Høegvarde ønskes flyttet til Høgevarde

Begrunnelse: Jeg skrev feil bokstav.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Hcgulsvik (diskusjon) 20. jun. 2022 kl. 16:27 (CEST)[svar]

@Hcgulsvik: Flyttet. Tholme (diskusjon) 20. jun. 2022 kl. 16:34 (CEST)[svar]
@Tholme: Nå ble det rot. Artikkelen Høgevarde hadde vi fra før og den omhandlet turisthytten Høgevarde. Artikkelen ble opprettet i 2005 og det er nå slettet 27 revisjoner av den.--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 20. jun. 2022 kl. 17:08 (CEST)[svar]
@Anne-Sophie Ofrim: Takk! Her hadde jeg virkelig rotet det til ja... Jeg trodde jeg huket av for å slette omdirigeringen, og ikke at jeg skulle slette eksisterende artikkel... Har gjenopprettet artikkelen og flyttet den andre artikkelen til Høgevarde (Flå). @Hcgulsvik: du bør fikse referansene som du har prøvd å legge inn i artikkelen, slik den står nå har den vell tvilsom relevans. Tholme (diskusjon) 20. jun. 2022 kl. 17:21 (CEST)[svar]

Fotograf på NM i friidrett?[rediger kilde]

NM i friidrett arrangeres i Stjørdal 24.–26. juni, er det noen wiki-fotografer som har anledning til å knipse noen bilder der? Ssu (diskusjon) 20. jun. 2022 kl. 22:59 (CEST)[svar]

Jeg skal prøve å dra dit og ta bilder. Jeg er akkreditert som fotograf. Slangore (diskusjon) 21. jun. 2022 kl. 20:38 (CEST)[svar]
71 bilder på Commons:Category:Norwegian Athletics Championships 2022, bra jobbet! Ssu (diskusjon) 28. jun. 2022 kl. 07:55 (CEST)[svar]

nye kandidatartikler: Eurovision Song Contest 2009, Parsifal (opera) og Witold Pilecki[rediger kilde]

Artikkelen Eurovision Song Contest 2009 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2009.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 23:04 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Artikkelen Parsifal (opera) er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Parsifal (opera).

Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 23:04 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Artikkelen Witold Pilecki er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Witold Pilecki.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 23:04 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Postnummer i infoboks[rediger kilde]

Hei. Noen som ser hvorfor postnummeret dukker opp 2 ganger i Kolnes? Jeg har ikke klart å fikse det selv. Takk. 12u (diskusjon) 24. jun. 2022 kl. 13:25 (CEST)[svar]

Fikset, med tom parameter i infoboks. Feilen ligger kanskje i Mal:Infoboks norsk tettsted, eller noe rart på Wikidata. Kanskje noen vet? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 24. jun. 2022 kl. 14:30 (CEST)[svar]
Fikset i Mal:Infoboks norsk tettsted og Mal:Infoboks geografi grunnmal Tholme (diskusjon) 24. jun. 2022 kl. 14:50 (CEST)[svar]
@Vasmar1, Tholme: Takk for hjelpen :) 12u (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 03:32 (CEST)[svar]

Russlands invasjon av Ukraina 2022[rediger kilde]

Russlands invasjon av Ukraina 2022 - tid for å splitte? Artikkelen er nå på 300.000 bytes og har 500 referanser. Forslag til hvordan stoffet eventuelt kan sorteres på flere artikler? Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2022 kl. 15:17 (CEST)[svar]

Kan jo lage én del om Ukraina og én om Russland... Spøk til side, jeg tror ikke det er mulig å splitte denne artikkelen. Dersom den skal reduseres i størrelse er det neppe annen vei å gå enn en blanding av å løfte deler av stoffet over i andre eksisterende artikler (eventuelt også opprette nye), samtidig som man sammenfatter en god del av det stoffet som er i artikkelen. Ulflarsen (diskusjon) 24. jun. 2022 kl. 19:39 (CEST)[svar]
Henger meg på Ulflarsens poeng her, uten å ha lest artikkelen: Den åpenbare strategien er å arbeide innenfor artikkelens struktur, ved å ta enkeltkapitler over i egne artikler om deres snevrere temaer, for så å skrive en kortere sammenfatning som kapittel, med henvisning til den fyldigere artikkelen. På denne måten vil moderartikkelen bestå som en oversiktsartikkel, hvor man så kan finne detaljene i tilsvarende underartikler. Noen annen måte finnes egentlig ikke på noe som er en såpass stor, sammenhengende enhet... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 18:00 (CEST)[svar]
Jeg er sterk tilhenger av å dele kjempetema opp i mindre deler. Jeg tror det vil øke hvor mye av stoffet som blir lest. Et førsteutkast til en enkel mulighet - lag en mavigasjonsmal med hovedkapitlene nedover, underkapitlene bortover. Hver av disse som egen artikkel. Ikke så farlig om enkelte blir korte. En artikkel fx. Militær bistand til Ukraina under Russlands angrep i 2022 vil selvsagt trenge en kort ingress, men forsvarer absolutt sin plass i et leksikon. Vi har større frihet til å forme stoffet og få leserne til å hoppe fra sted til sted enn en bok har. Dette mener jeg bør utnyttes. Jeg skal på ingen måte påstå det er lett, men tror det er verd å tenke gjennom.
(Bare mine umiddelbare tanker om det. Når jeg tar en titt i den tyske artikkelen finner jeg at de har en de:Liste der Auslandshilfen für die Ukraine seit 2014 om temaet jeg trakk frem over.) --Haros (diskusjon) 24. jun. 2022 kl. 21:18 (CEST)[svar]
Enig i dette.
Måten artikkelen ble til har bidratt til både størrelsen og strukturen. En militær hendelse handler om når og hvor det smeller. Det fokuset var nok artikkelens opprinnlige innretning. Krigen har utviklet seg og noen har ment noe eller deltatt direkte eller indirekte. Det er innenfor opprinnelig fokus.
Wikipedia på norsk skrives i forlengelsen av et norsk språksamfunn som tildels er overlappende med staten Norge, medlem i NATO, osv.. det kan virke inn på wikipedias valg og dekning av konflikten. Artikkelen er "Låst for nye og uregistrerte brukere" med begrunnelsen "artikkel med stor risiko for konflikter". Det finner jeg problematisk. (Satt på spissen utrykker dette en konflikskyhet på linje med den russiske bruken av «экстремизм» (extremism). Som kan brukes til å legimere sanksjoner imot alt som kan true en ideell sosial orden.)
Jeg har forståelse av at det er en reell fare for påvirkningsaksjoner. Det som har latt seg observere i artikkelrommet kommer ikke fra russisk side av konflikten. (Det var en ubesvart henvendelse på torget fra en russer.) Om NO:WP samlet har klart å opprettholde sin nøytralitet blir da et åpent spørsmål.
Carl von Clausewitz's utsagn om at krigen er en fortsettelse av politikken med andre midler. (Omtrent deromkring) leder til spørsmålene: Hvilken politikk er denne krigen en fortsettelse av? Hvilken historie er det som her spiller seg ut?
Og da ble emnet mye større. Det er mye bakgrunn og mange som har noe på hjertet i krigens anledning. 114000 bytes pr nå.
(Jeg bidro noe i begynnelsen, hvorfor noen skyter interesserer meg mer enn at noen skyter. Deler av den "bakgrunn"en redigert ut og slengt utover artikkelrommet.)
Artikkelen har klart å etablere et skille imellom sak og kommentar. Det synes jeg er bra.
(deler av) Pressen har ideelt et skille imellom sak og kommentar. Hvor saksforhold framstilles som det. Og har journalisten noen meninger på hjertet så er det plass for dette som kommentarer. Den ventilen har ikke WP, og faren for at redaktørenes kommentarer når sak-teksten; er stor. Om et slikt bias når teksten i form av redaktørens kommentarer, eller valg av hva som er relevant, eller annet; er ikke så viktig. Andrez1 (diskusjon) 26. jun. 2022 kl. 21:24 (CEST)[svar]
Dersom vi skal holde oss til hva som gir mest for leserne, så antar jeg (med basis i at de fleste kun leser ingressen) at vi bør glemme artikkelens lengde og kun arbeide med ingressen. Den er dårlig, for å si det forsiktig... Ulflarsen (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 17:52 (CEST)[svar]
Til Andrez1: Låsing av artikkelen er fjernet. Ulflarsen (diskusjon) 26. jun. 2022 kl. 21:33 (CEST)[svar]

NRK og bruk av innhold fra Wikipedia[rediger kilde]

La merke til noen velkjente setninger om Skien på NRK i dag. Blir kanskje pirking men, strengt tatt er vel selv et par enkeltforumeringer fra Wikipedia under en Attribution og ShareAlike-lisens?  Ved havet 🌊 (diskusjon 24. jun. 2022 kl. 18:35 (CEST)[svar]

Dette synes kopiert fra Wikipedia. Med NRKs egne strenge lisensregler av både video, lyd, bilder og tekst burde de visst bedre. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 15:36 (CEST)[svar]

Omdirigeringer til SK Brann Kvinner[rediger kilde]

Heisann! Oppdaget da jeg skulle oppdatere SK Brann Kvinners wikisider at det var noen omdirigeringer som ikke gir helt mening. Idrettslaget Sandviken, IL Sandviken og Sandviken IL, alle disse omdirigeres rett til SK Brann Kvinner. Skjønner hvorfor det er blitt gjort, men det blir helt feil. Idrettslaget Sandviken er fortsatt en egen klubb i Bergen. Eneste delen av IL Sandviken som ble en del av SK Brann, var IL Sandvikens elitelag i fotball for kvinner. Mvh. 90sveped (diskusjon) 24. jun. 2022 kl. 23:21 (CEST)[svar]

Jeg er enig. Det som burde skje er at man flytter artikkelen tilbake til IL Sandviken, lager ny artikkel om SK Brann Kvinner og lenker denne opp med en:SK Brann Kvinner. Ja, artikkelen slik den står nå handler mest om kvinnesatsningen i IL Sandviken, men Brann har ikke overtatt historien til Sandviken. Syns det dermed også er feil at en artikkelen om SK Brann Kvinner skal inneholde historien til IL Sandviken. --- Løken (diskusjon) 24. jun. 2022 kl. 23:31 (CEST)[svar]
Ja, jeg er enig med deg. Skal se hva jeg klarer å få til. Mvh. --90sveped (diskusjon) 24. jun. 2022 kl. 23:43 (CEST)[svar]

Fødested: Gulskogen, Drammen, Drammen, Skoger[rediger kilde]

Christian Fredrik Arbo har nå oppgitt "Gulskogen, Drammen, Drammen, Skoger" som fødested i infoboksen sin. På Wikidata er Skoger satt som foretrukket rang, men det plukker ikke infoboksen opp. Noen som kan fikse koden som infoboksen vår bruker, slik at bare én vises? Det kunne selvsagt være fristende å fjerne tre av fire fra Wikidata, men ingen av dem er vel direkte feil pga. skiftende kommunegrenser og tettstedsdefinisjoner, så det er helt greit at man beholder dem. Og infoboksen hos oss må jo uansett takle et slikt scenario. Mvh. Kjetil_r 25. jun. 2022 kl. 09:32 (CEST)[svar]

Jeg ser på det. Må bare teste løsningen grundigere først. --Haros (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 10:08 (CEST)[svar]
Dette er IMO et eksempel på hva som skjer når man/vi/noen putter data inn WD uten å gjøre realitetsvurderinger av hvordan man skal vekte mellom supplerende/konkurrerende opplysninger. Mange av oss kan oppgi både tettsted, sogn, tidligere kommune, nåværende kommune og fylke som hjemsted. Og alle er riktige, men alle trenger ikke å oppgis. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 10:14 (CEST)[svar]
Jeg har nå endret dette til å bruke foretrukket rang på stedet. Tidligere ble det hentet alle som ikke var avskrevet. Hvis det er en mange med normal rang men ingen med foretrukket skal fortsatt hele listen hentes. Jeg tror at det vil bli hentet flere hvis det er flere med foretrukket rang, men det har jeg ikke klart teste.
Dette er endring i kode som har vært brukt lenge, og brukes mange steder, så det kan ha bivirkninger som jeg ikke har oppdaget. Gjør gjerne tilbakestilling av min forrige redigering om så skjer, men gi meg varsel også. Jeg får ikke fulgt med på dette i dag. Det vil ta lang tid for alt er oppdatert i artikler ettersom det er svært mange det gjelder. --Haros (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 10:33 (CEST)[svar]

Mal:Infoboks terroristangrep[rediger kilde]

Er det mulig å legge til kart? Slik som den engelske versjonen har. Takk. 12u (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 13:39 (CEST)[svar]

Ja, og nå er det bare å legge inn zoom verdi i bruken av infoboksen. Jeg har lagt default verdi til 14. Koordinater hentes fra Wikidata for artikkelen. Haros (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 23:59 (CEST)[svar]

Mal for infoboks til Melodi Grand Prix[rediger kilde]

Hei, jeg håper noen kan hjelpe meg å rette/justere på infoboksen til Melodi Grand Prix. I desktop-versjon vises infoboksen riktig, men på mobil (iPhone) blir infoboksen seende smal og rar ut. Jeg har prøvd å komme til bunns i hvorfor, men min tekniske kompentanse strekker ikke til. Er det noen som kan bistå og fikse den slik at infoboksen fyller hele bredden av mobilskjermen? Pdstud1975 (diskusjon) 26. jun. 2022 kl. 16:35 (CEST)[svar]

Hei! Kan det hende det er fordi malen bruker fast bredde? Jeg tror malen lett kunne bli "oversatt" til et nyere format, som burde samsvare med andre infobokser, men jeg er usikker på hvorvidt fargene forblir. :S EdoAug (diskusjon) 26. jun. 2022 kl. 16:43 (CEST)[svar]
Har du tid og mulighet, så gjør det gjerne for meg. Eller gi meg gjerne tips til hvordan jeg får laget den i et nyere format. Alle tips mottas med takk! Pdstud1975 (diskusjon) 26. jun. 2022 kl. 17:07 (CEST)[svar]

Terrorangrepet mot Oslo Pride[rediger kilde]

Bra at det har kommet opp en artikkel ifm skytingen i Oslo i natt. Men jeg stusser litt over navnet, Terrorangrepet mot Oslo Pride. Det er vel ennå ikke bekreftet om det er et terrorangrep – og at det er rettet direkte mot Oslo Pride. Bør vi endre tittel, feks til Skytingen i Oslo 2022 (slik som engelsk WP kaller artikkelen?) Pdstud1975 (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 11:41 (CEST)[svar]

Enig, prematur tittel. "Terror" er et vanskelig og ladet begrep. Vi bør vente til kildene er entydige. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jun. 2022 kl. 12:41 (CEST)[svar]
Enig, og jeg ser også at det navnevalget stikker seg ut fra det vi har lagt oss på nesten stålkonsekvent, uansett hvor innlysende eller sannsynlig et motiv kan ha vært og uansett å ha gransket psykiaterkonsensus som avskriver målvalg som irrelevant eller sekundært til sinnstilstands. Vi flagger rett og slett ikke slikt i overskriften. I artikkelen kan det imidlertid bli fremså så klinkende klart som innhentede fakta måtte tilsi.
Modellen er : (Hendelsestype) + (geografi) + (dag/tidsangivelse). Eventuelle intuitive oppslag redirigeres dit.
Eksempel: Terrorangrepet i Mumbai juli 2006. Dette er ikke å være skvetten, det er å være wikipedia.
For å dobbeltsjekke det jeg hevder om innarbeidet praksis - klikk gjennom for eksempel disse sidene:
Metode 1) https://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Alle_sider og skriv Terrora i feltet Vis sider fra og med:, og Terrorå i feltet Vis sider som slutter på:
Metode 2) Romster rundt under https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Terroraksjoner_etter_%C3%A5r -- fordi ikke alle relevante artikler begynner med bokstavene terror
Denne metoden er selvsagt blekere enn bjelle-på-katten-navn. Men den sparer oss for anklager om ditten og datten, og reduserer risikoen for at diskusjonssidene blir uendelige kranglesider.
Så vidt jeg begriper, er den (antagelig både modne og dyktige) artikkelstarter og hovedbidragsyter en relativ nybegynner. Grepen (helt naturlig) av aktualiteten og dramatikken. Jeg tror at det må være mulig å bare forklare hvorfor en navneendring, uten å risikere endeløsheter av krangler fra vedkommende.Ctande (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 14:49 (CEST)[svar]
For ordens skyld - jeg forstår forsåvidt også reservasjonene mot ordet "terrorangrep" uttrykt av Pdstud1975 og Erik d.y., og er enig med dem, men synes egenlig at det er resten av overskriften som er det som er prinsipielt viktigst å ta fatt i. Her kommer det for meg inn en språkkjensle (unngå inflasjon av de sterkeste ord, prøve å gi leverom for distinksjoner), og en forestilling om at terrorangrep i regelen utgår fra en måloppnåelsesorientert infrastruktur, en organisasjon/plangruppe. At politiet ikke sitter og filosoferer over dette når de velger hva slags etterforskningsressureser de setter inn i tidlig fase, er en annen sak. Ctande (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 15:10 (CEST)[svar]
Noen har endret tittelen, den nye tittelen er: "Skytedramaet i Oslo i juni 2022"
Tiden vil vise hva folk synes om dette... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 15:34 (CEST)[svar]
Han er siktet for terror, men jeg er enig i at vi ikke skal konkludere. En forsiktig innvending mot ordet drama. Ikke fordi dette ikke er dramatisk, men det er jo egentlig verre enn det. Ord som drama er passende i litteraturen. Dette er forferdelig, men slike ord faller det ikke naturlig å bruke en overskrift. Vi har i slike saker brukt ordet masseskyting, som for eksempel i Masseskytingen på Las Vegas Strip 2017. Det er et litt vanskelig ord dette masseskyting, men jeg antar det dreier seg om skyting mot en masse, slik som her. Mitt forslag vil derfor være Masseskytingen i Oslo 2022, uten å kvalifisere hendelsen ut over det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 17:04 (CEST)[svar]
Enig i at "drama" ikke passer i deskriptiv overskrift, men jeg er heller ikke bekvem med "masseskyting". Synes altså ikke at "masse-" passer her, bruker dette mest i sammensetninger som "massedrap" (som dette heldigvis ikke endte opp som). Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jun. 2022 kl. 21:03 (CEST)[svar]

Bør ikke dette flyttes til Torget, det er vel ingen prinsipiell diskusjon? Ulflarsen (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 18:03 (CEST)[svar]

Strengt tatt er jeg enig. Det gjelder et forholdsvis viktig poeng (vår nøytralitet), men er strengt tatt en diskusjon om nivå, ikke prinsipp. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 18:10 (CEST)[svar]

Vedlikehold - botfører?[rediger kilde]

Wikipedia:Underprosjekter/Vedlikehold og oppussing/Ukategorisert er ikke oppdatert siden mai. Hva kan gjøres? Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jun. 2022 kl. 21:56 (CEST)[svar]

@Danmichaelo Står bak CatWatchBot som utfører oppgaven – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 27. jun. 2022 kl. 07:35 (CEST)[svar]

Wikimedia Foundation-indsamlingskampagne i Norge[rediger kilde]

Diagram over finansiell utvikling for WMF i US dollar 2003-2021. Sort søyle er verdier ved utgangen av året (unntatt Wikimedia Endowment), grønt er inntekter (minus donasjoner til Wikimedia Endowment) og rødt er utgifter.

Slik blir overskriften (et slags dansk-norsk, med Google translate) når man kun har 500+ ansatte, hvorav 40+ arbeider med innsamling av midler, i følge artikkelen "Wikipedia is swimming in money—why is it begging people to donate?" (hvor ble forresten norske anførselstegn av i knapperaden?).

I tillegg er dagens nyhet at Wikimedia Foundation (WMF) nå har en avtale med Google, "Google agrees to pay for beefed-up Wikipedia service". Se også "Wikimedia Enterprise announces Google and Internet Archive as its first customers; allows new customers to self sign-up for free trials" (igjen, hvor ble forresten norske anførselstegn av i knapperaden?).

At WMF har penger og et oljefond (WMF har satt av midler til et fond, Wikimedia Endowment, med mål at det skal være på 100 millioner dollar) er selvfølgelig bra. At de har et effektivt maskineri for å samle inn penger kan ingen heller være mot - med mindre man driver kampanje for reklame på Wikipedia, og der er IKKE jeg. Så hva er problemet? På den ene siden at man fremhever at Wikipedia ikke har reklame. På den andre siden påstås at om man ikke gir, så har Wikipedia problemer. Det er feil, Wikipedia går rundt på 10 millioner dollar i året i følge Erik Möller i artikkelen, når man da drar inn over 100 millioner i året, med påstand om at Wikipedia kan forsvinne, så gir det et dårlig inntrykk, for å si det forsiktig. Legg til at hver redigering, igjen i følge artikkelen, anslås å gi WMF 4,3 cent, mange av oss har følgelig bidratt med hundretusener av kroner til WMF.

Igjen, det trengs penger; til servere, til advokater, til programmerere. Følgelig er valget innsamling eller reklame. Men en viss edruelighet i teksten bør etterstrebes. Wikipedias kjerne er kunnskap, når man sier at det er krise, mens man svømmer i penger, da er det ikke kunnskap lenger, men desinformasjon. Ulflarsen (diskusjon) 26. jun. 2022 kl. 23:54 (CEST)[svar]

Her er en artikkel fra The Signpost i engelskspråklig Wikipedia, ""Wikipedia's independence" or "Wikimedia's pile of dosh"?" (igjen, hvor ble forresten norske anførselstegn av i knapperaden?). Essensen er i sitatet under:

Laquote.svgTogether with this year's increase in the value of the Endowment and the Foundation's as yet unreported fourth-quarter revenue, this means that the WMF will now have a very comfortable cushion of about $400 million. Almost all of this is in cash and investments.Raquote.svg

400 millioner US dollar er om lag 4 milliarder norske kroner, i disponible midler, om jeg forstår det rett. Det er selvfølgelig bra, en må anta at såpass store summer kan gi gode bidrag både til å understøtte bidragsyterne direkte, og indirekte, men samtidig understreker artikkelen mitt poeng i innlegget over. Ulflarsen (diskusjon) 27. jun. 2022 kl. 00:57 (CEST)[svar]

Nok en artikkel i The Signpost forklarer hvor pengene går, «WMF inks new rules on government-ordered takedowns, blasts Russian feds' censor demands, spends big bucks», kort oppsummert: til USA. Av om lag 159 millioner dollar inn ble om lag 112 millioner dollar brukt (resten synes å bli satt på konto), og av de 112 millionene brukt ble det meste - 92 millioner dollar - brukt i USA. Kun 20 millioner dollar ble brukt utenfor USA.

For ordens skyld så gir vel det et noe skjevt bilde, da utgifter til servere, advokater, programmere osv. godt kan være betalt i USA, men komme alle land/prosjekter til nytte. Samtidig synes ikke bildet særlig vakkert overfor «det globale sør» (definert som Midtøsten, Afrika, Sør-Asia, Sør-Amerika, Sentral-Amerika og Karibia), som kun fikk rundt 4 millioner dollar. Det blir (igjen i følge artikkelen) 2,4 % av totale inntekter, eller 3,4 % av globale utgifter. Ulflarsen (diskusjon) 27. jun. 2022 kl. 16:30 (CEST)[svar]

Ny kandidatartikkel: Arthur B. Langlie[rediger kilde]

Artikkelen Arthur B. Langlie er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Arthur B. Langlie.

Erik F. 27. jun. 2022 kl. 10:55 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Interessant video om Wikipedia fra Deutsche Welle[rediger kilde]

Sjekk ut denne videoen, "Wikipedia - The pros and cons of the online encyclopedia | DW Documentary" (nok en gang, hvor ble forresten norske anførselstegn av i knapperaden?), videoen er produsert av Deutsche Welle. Ulflarsen (diskusjon) 27. jun. 2022 kl. 15:58 (CEST)[svar]

Filmen tar vel ikke opp så mange pros and cons slik tittelen varsler om, men om hvilke risikoer Wikipedia står overfor, og det er jo like interessant. De temaene som drøftes er svært mange og ingen av dem drøftes særlig grundig. Jeg deler imidlertid Pavel Ricters syn på at kunstig intelligens (bot) ikke bør brukes til å lage artikler. Det er riktignok slik at det alltid står et menneske bak, slik en botfører forsvarer seg med. Men dersom en bot former artiklene, vil det være på bare en, bestemt måte. Jeg tror det vil være lettere å rekruttere nye bidragsytere til Wikipedia dersom man kan se at det er mennesker som har laget artikkelen. At man kan si at det der kan jeg også klare! Man øver dessuten for stor påvirkning, og det må antas å ligge en risiko for misbruk i det, dersom det er mulig å lage fem millioner av artikler med en bot. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 10:08 (CEST)[svar]
Et lite sidespor til Trygves kommentar om bot-er og automatisering: Nå blir også kildene våre botgenerert ... Kimsaka (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 10:19 (CEST)[svar]
Jeg vet ikke hva jeg skal mene om det du kaller botgenererte kildehenvisninger, for jeg vet ikke hva som da skjer. Det jeg er opptatt av er at tekstene er valgt og formet av mennesker. Automatisk formede opplysninger bør også holdes utenfor løpende tekst. Kanskje er det greit at en bot slår fast at resultatet ble Norge-Sverige 4-0, men dersom det dreier seg om å redegjøre for kampforløpet, bør et menneske inn. Det beste er om man bruker tid. NTB får gjøre hva de vil for meg. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 11:58 (CEST)[svar]
Jo, langt på veg enig med du, men Verden tar nok ikke så mye hensyn til hva Trygve eller Kimsaka syns... I framtida vil nok hva vi leser i stor grad bli styrt av algoritmer, det vi leser i stor grad være generert av AI og boter. Welcome to The Brave New World ! Kimsaka (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 12:23 (CEST)[svar]
Det å sitte og se på maling tørke må jo være den rene sommerkriminalen, sammenliknet med å se på når en bot jobber! Dersom arbeidet vi gjør skal overlates til boter, vil engasjementet forsvinne, brukerne utebli og Wikipedia oppkjøpt av Google og Amazon. I filmen forteller en tysk dame at de på et tidlig stadie ble tilbudt oppkjøp, men det var styret i WMF ikke interessert i. Om 20 år, gitt en million boter og antallet bidragsytere redusert til 50 på global basis, kan det være at oppkjøperne vil melde seg igjen - og få napp! Det er mennesker som avgjør hvordan verden skal se ut. Teknokratene vil ha boter, demokratene ikke like meget. Derfor tror jeg vi skal ta oss tid til å tenke oss nøye om, hver gang det foreslås noe vi ikke trives med. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jun. 2022 kl. 09:55 (CEST)[svar]
(Jeg så videoen for snart en måned siden, så deres inntrykk av den er ferskere enn mitt.)
Boter kan brukes til noe, men jeg er også skeptisk til at det skal brukes til for mye. Noe gjøres alt i dag i realiteten på bot-vis. Når det lages nye artikler med nesten likt innhold i stort tempo, er det grunn til å tro at her har det vært en del automatisering i sving. Det er ikke sikkert det bare er galt, men det skaper vedlikeholdsproblemer. Kanskje er det bedre om vi har en artikkel om et lite sted i langtvekkistan som har en setning pluss infoboks, alt hentet fra database og oppdatert enn at vi har noe en eller annen entusiast en gang skrev men som ikke er vedlikeholdt siden. Det er grøfter på begge sider av veien, vi bør navigere slik at vi ikke kjører i noen av dem. --Haros (diskusjon) 30. jun. 2022 kl. 10:57 (CEST)[svar]

Har du lyst til å dra på festival i sommer? For eksempel Riddu Riddu eller Márkumeannu?[rediger kilde]

Husk at du kan søke om støtte fra Wikimedia Norge om du drar på disse to festivalene for å ta bilder til Commons. Ta kontakt for mer informasjon!

Márkumeannu foregår 28.-30 juli

Riddu Riddu avholdes 13.-17. juli

Kan forresten skrive under videoanbefalingen fra @Ulflarsen , veldig interessant!!


Forøvrig tar vi i administrasjonen ferie nå framover, og ønsker med det riktig god sommer til dere alle sammen!

~~~~ Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 28. jun. 2022 kl. 20:16 (CEST)[svar]

Markedsføring av Wikipedia[rediger kilde]

Vi snakker ofte om at det trengs nye bidragsytere. Det finnes mange kanaler det kunne være hensiktsmessig å opplyse om at det er mulig å bidra med artikkelskriving og foto på Wikipedia. Grupper med en felles interesse på Facebook, fotogrupper, faktasider m.m. (Selvsagt med tillatelse på forhånd). Wikipedia skal ikke inneholde reklame, men det skulle vel være mulig å markedsføre Wikipedia litt? Kunne en gått sammen for å lage kult "reklamemateriell" i ulike format for å eksempelvis kunne publisere på Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat o.l, eller bryter dette helt med Wikipedias verdier? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 13:17 (CEST)[svar]

Jeg støtter i utgangspunktet de fleste tiltak for å få flere bidragsytere, og Facebook m.m. må gjerne benyttes. Når det er skrevet, så tror jeg vi har en del å hente ved å begynne her, rettere sagt forsiden. Det har vært forsøkt før, ved å rydde den for så godt som alt annet, og bruke den for rekruttering, i et begrenset tidsrom. Dessverre ble det stoppet, men jeg mener det bør forsøkes igjen.
Så igjen, jeg tror det er mye å hente i å forsøke å få med flere, og antar at vi med noe innsats gjennom gratis kanaler minst kan doble antall bidragsytere, og kanskje få betydelig flere. Skal det nås må noen av oss frivillige arbeide målbevisst med det, og jeg er villig til å bidra (både med tid og penger), noe jeg også har gjort i en årrekke (gjennom kurs, foredrag, og videoer som denne: «Kritisk syn på Wikipedia». Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 15:42 (CEST)[svar]
Det finnes Facebook-grupper, men de trenger vedlikehold. Nå ligger de nede. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jun. 2022 kl. 14:30 (CEST)[svar]

Commons-hjelp (Lisensiering)[rediger kilde]

Hei. Jeg lastet nylig opp et bilde av Zaniar Matapour på Commons. Dette er et bilde politiet har offentliggjort i håp om grunnlag for nye tips i saken om masseskytingen i Oslo 2022. Jeg sliter forøvrig med å finne riktig lisens, men jeg er nokså sikker på at bilde er tillat til bruk på Wikipedia.

Lenke til Commons-filen. 12u (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 20:14 (CEST)[svar]

Dessverre er "ganske sikker" ikke tilstrekkelig, "helt sikker" og med bevis for det hvis det ikke er ditt bilde er nivået. Så vi må finne kilden til bildet hos politiet og undersøke hvilke opphavsrettsregler bildet kommer under. Det siste er jeg usikker på, men det finnes hjelpemidler på commons for dette. Jeg ser fx at bildene av ABB som var tatt av politiet ikke er på Commons nå. (Tror de var der i 2011 en stund, men er ikke sikker). Jeg tror vi trenger finne det hos politiet, og undersøke derfra. --Haros (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 20:39 (CEST)[svar]
Dette er den type myndighetsautøvelse jeg mener ligger innenfor ÅVL§14 og med det PD-NorwayGov. Alle vil nok ikke være enige idet. (bildet er fra et overvåkningskamera, lite tyder på åndsverk derifra) --Andrez1 (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 21:51 (CEST)[svar]
Det ville være fint om vi kunne påvise det. --Haros (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 22:02 (CEST)[svar]
Politiets publisering av bildet faller greit innenfor "uttalelser og lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet,". Grunnlovens §100 er hva som garanterer ÅVL§14. "Ytringsfrihet bør finne sted. Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap" osv.. Andrez1 (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 22:26 (CEST)[svar]
Det er langt fra opplagt at bildet ikke har opphavsrettslig vern. ÅVL §14 første ledd beskriver tekster som lover, forskrifter, rettsavgjørelser, samt forslag, utredninger, uttalelser og lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse. Den sier ikke noe spesifikt om bilder, annet enn at dersom noen av de nevnte dokumentene inneholder åndsverk som ikke er skapt særskilt for formålet, omfattes ikke disse av denne bestemmelsen. Det kan f.eks. være kart eller arkivbilder i en rapport. - 4ing (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 23:00 (CEST)[svar]
Enig i at også den lille skriften må leses. Å hevde at ÅVL§14 kun omhandler tekster er å ha et for snevert dokument-begrep. De bildene (overvåknings-kamera-bildene) som følger denne teksten er ikke noe mindre dokument enn teksten som følger. De bildene, Matapour.png ett av de; er ikke åndsverk, er ikke skapt som åndsverk; men er selvstendige dokumenter politiet framlegger for offentligheten som en del av sin myndighetsutøvelse. Jeg kan ha tvil rundt frimerker og ÅVL§14. Dette bildet virker mer rett fram brukbart under PD-NorwayGov. Andrez1 (diskusjon) 30. jun. 2022 kl. 21:22 (CEST)[svar]
Andrez1 mener at bildet ikke er et åndsverk, ettersom det kommer fra et overvåkingskamera. Det er nok rett, men lovens § 23 sier at § 14 også gjelder for fotografiske bilder. Det er derfor sannsynlig at bildet dekkes av unntaket i § 14 annet ledd og dermed ikke er fritt nok for lagring på Commons. Hilsen GAD (diskusjon) 30. jun. 2022 kl. 22:50 (CEST)[svar]
Det relevante i ÅVL §23 er kanskje "§ 23.Eneretten til fotografiske bilder
Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Med fotografisk bilde menes bilde som er frembrakt ved bruk av kamera eller ved annen teknikk som kan likestilles med fotografering."
- Og denne eneretten til eksemplarfremstilling er knyttet opp til -
"Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende.
Vernetiden for fotografisk bilde med ukjent fotograf varer i 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget. Dersom fotografen i dette tidsrommet blir navngitt eller identifisert på annen måte, bestemmes vernetiden etter andre ledd."
- Den som evt har denne eneretten vil være en ukjent fotograf som ikke finnes; dette er stillbilder fra et overvåkningskamera. Overvåkningskameraet er ingen fotograf. (Og politiets arbeid med å hente det ut/avfotografere det gir de ikke enerett.) Unntakene i §23 -
"Bestemmelsene i §§ 3 første og andre ledd, 4, 5, 8 til 10, 14, 25 til 38, 40, 43 til 58, 62 til 70, 72 til 75, 77 og 105 gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk."
- Gir ikke mening for fotografiske bilder uten fotograf. ÅVL §14 annet ledd lyder -
"Åndsverk som ikke er skapt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelsen. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk."
- Ikke er det et åndsverk og ikke er det et kunstverk eller likestillt med det. Det er et Dokument. Andrez1 (diskusjon) 30. jun. 2022 kl. 23:36 (CEST)[svar]

Dette er utvilsomt juridisk flisespikkeri, men noen av oss har jo interesse for slikt. Jeg er personlig tilhenger av en større rett til fri bruk av åndsverk, men det hjelper jo ikke når loven er som den er. Bildet av ZM er utvilsomt det åndverkloven betegner som et «fotografisk bilde», og det har derfor vern etter reglene i lovens § 23 (og de andre paragrafene som ramses opp i § 23). Det framgår på Commons at bildet er tatt på en restaurant (formodentlig av et overvåkingskamera), og at det er offentliggjort av politiet på en pressekonferanse. Det er vanskelig å si om en pressekonferanse i seg sjøl inngår i det lovens § 14 betegner som «offentlig myndighetsutøvelse», men uansett vil dette bildet nok komme inn under unntaket i andre ledd: «Åndsverk <inkludert fotografiske bilder> som ikke er skapt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd ...». Bildet har dermed opphavsrettslig vern.

Så er det slik, som Andrez1 skriver, at i dette tilfellet er det ikke en person som har tatt bildet, men et automatisk kamera. Det betyr likevel ikke at bildet er uten vern. Den gamle fotografiloven hadde en egen bestemmelse om bilder tatt av juridisk person. Da fotografiloven blei inkorporert i åndsverkloven, fulgte ikke denne regelen med, men forarbeidene sa at det ikke var meninga å endre rettstilstanden. Jf. denne artikkelen. Ut fra dette vil jeg anta at rettighetene til dette bildet ligger hos den som har satt opp kameratet (restauranteieren eller huseieren).

Om vi skal gå et hakk videre i det spissfindige, og hvorfor ikke når vi først er i gang. Overvåkningskameraer i dag tar vel vanligvis opp film, og for film finnes det ingen tilsvarende «redusert» kategori som «fotografiske bilder» i forhold til «fotografiske verk». All film er muligens derfor åndsverk, og det virker urimelig at et enkelt stillbilde fra filmen skal ha dårligere vern enn filmen i seg sjøl. Paragraf 29 i loven sier: «Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.» Dette kunne løse vårt problem – vi publiserer bildet som et sitat fra filmen. Aberet er at filmen, så vidt jeg veit, ikke er «offentliggjort», slik loven krever. Akk ja. Hilsen GAD (diskusjon) 1. jul. 2022 kl. 12:08 (CEST)[svar]

Når politiet bruker dette som ledd i sin virksomhet (som er offentlig myndighetsutøvelse) og hensikten er at bildet skal brukes for å få opplyst saken, kan vi kanskje tøye strikken å si PD-NorwayGov. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jul. 2022 kl. 13:31 (CEST)[svar]
Bildet er intet åndsverk etter åndsverkloven § 2, da det ikke er resultat av en original og individuell skapende åndsinnsats (har verkshøyde). Men i § 2 siste ledd henvises det til at fotografier som ikke er åndsverk skal behandles etter § 23. Bestemmelsen er behørig sitert ovenfor. Eieren av overvåkningskameraet må sies å ha laget bildet, jf teksten i § 23, for hvem ellers skulle det være. Det kan slik ikke være noen forskjell på Sverre M. Fjelstad og den naturfotografen som sin i latskap plasserer et automatisk kamera ute i granskauen. (Bortsett fra at Fjeldstad nok klarer å skape et ekte åndsverk, med verkshøyde). § 14 første ledd gjelder tekster. Det som finnes av andre åndsverk i slike tekster, for eksempel en NOU, går ikke under fritaket i første ledd, jf andre ledd, med mindre de er skapt særskilt for dokumentet. Man kan altså ikke gå inn i en NOU og kopiere et bilde departementet har hentet inn for sitt formål, og poste det på commons. Det aktuelle bildet er etter min oppfatning ikke skapt særskilt for et offentlig dokument, det er skapt før politidokumentene ble til. Sitatretten er nevnt, men det er jo ikke så enkelt å sitere et bilde uten å vise det hele. Da er sitatretten overtrådt. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jul. 2022 kl. 13:54 (CEST)[svar]

Fotballklubben Jerv[rediger kilde]

Spiller vel ikke den utsatte kampen mot Molde i 11. runde og cupkampen mot Odd samme dag? Eliteserien i fotball for menn 2022 og Norgesmesterskapet i fotball for menn 2022-23 skriver 6. juli på begge. 84.208.164.242 1. jul. 2022 kl. 23:12 (CEST)[svar]

Nye kandidatartikler: Eurovision Song Contest 2008, Anton Bruckner og Ole Snefjellå[rediger kilde]

Artikkelen Eurovision Song Contest 2008 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2008.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 07:43 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Artikkelen Anton Bruckner er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Anton Bruckner.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 07:43 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Artikkelen Ole Snefjellå er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Ole Snefjellå.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 07:43 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
[svar]

Opphavsrett - foto fra digitaltmuseum/regionalt museum[rediger kilde]

Dette: Kong Haakon sammen med Svend Snefjellå og hans fire sønner, krigsheltene Tore, Ole, Benjamin og Bjørn. - Helgeland Museum / DigitaltMuseum har muligens utgått opphavsrett. Hva er muligheten/fremgangsmåte for å få dette klarerert til bruk på WP? Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jul. 2022 kl. 13:36 (CEST)[svar]